8. Magnus Nohr
• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning
• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT arbeidskrav
for AU/GLU studenter siden 2002
• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk) -> Høgskolelektor i IKT og læring
• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.
• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs
overgang mellom campus- og nettundervisning»
• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)
• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)
• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 500 stud. 13/14&14/15
• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på
www.youtube.com/magnusnohr - 600.000 visninger
12. IKTMOOC – Innføring i IKT IKTPEDMOOC – Pedagogisk bruk av IKT
Modul 1 - Digitale notater Modul 1 - IKT og Læring
Modul 2 – Kontorprogramvare og samskriving Modul 2 - Digital Studieteknikk
Modul 3 – Presentasjon Modul 3 - Sammensatte tekster
Modul 4 - Bildebehandling Modul 4 - Digital Dømmenreaft
Modul 5 – Video og Animasjon Modul 5 - Klasseledelse i teknologirike
Omgivelser
Modul 6 - Digitalt vurderingsarbeid Modul 6 - Vurdering for læring
Modul 7 - Interaktiv tavle Modul 7 - Flipped Classroom
Modul 8 – Webpublisering
Modul 9 – Student respons systemer (SRS)
Modul10 - Digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker, samt opphavsrett
27. Talesyntese
«Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som
simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan
enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit
program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut
frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar
informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei
setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein
busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde:
Wikipedia)
http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU
28. Select and Speak - Text to Speech - Gratis
Talesyntese som tillegg til Chrome nettleser
https://youtu.be/7eDRYokHwOI
29. Engasjerende leser i Online versjonen av
Word og Onenote
https://youtu.be/m9QSue8xyUY
42. fire typer lydbøker - NCC-bøker
og fulltekst-bøker
•1. lydbok – lest inn av et menneske
•2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
•3. lydbok lest inn av et menneske med tekst
•4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
med tekst
http://youtu.be/cohGCVaO3Z8
58. Læringsstiler 58
Visuell
Jeg husker
det jeg ser
Jeg husker
det jeg leser
Jeg liker
å tegne
og male
Jeg
foretrekker
orden og
system
Jeg vil
heller lese
selv enn å
høre på
andre
Jeg
arbeider
raskt
59. Læringsstiler 59
Auditiv Jeg husker
det jeg hører
Jeg liker å
fortelle andre
hva jeg vet
Jeg elsker å
høre læreren
fortelle
Jeg liker å
prate og
diskutere
Noen ganger
er jeg
”zummete”
63. Læringsstiler 63
Kinestetisk og taktil
Jeg synes det
er slitsomt å
sitte stille
Jeg liker å
gjøre noe og
spille teater
Jeg er hendig!
Jeg er
flink til å
bygge og
konstruer
e
Jeg
konsentrerer
meg best når
jeg plukker på
noe
64. Hva er din læringsstil?
Gang sluttsummen med 3
66. http://bit.ly/learingomlearing
Er undervisning det sammen som læring?
https://youtu.be/RVziwi1IhRw
Lærer vi alle på Samme måte? - Læringsstiler
https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c
Fra læringsstiler til læringsstrategier
Metakognisjon og selvregulert læring
https://youtu.be/4TnO_1O6O_g
https://youtu.be/DMw7dzPpqzs
IKTPEDMOOC
Modul 2
Digital studieteknikk
http://bit.ly/iktpedmooc2017
72. Deltagere på Læring på digitale flater Trondheim 2018:
Deltagere på Læring på digitale flater Sandefjord 2018:
Deltagere på Læringsfestivalen 2017:
73. Nyutdannede lærere i grunnskolen i Oslo
Realfagslærere i VGS i Stavanger
Lærere ved Storhamar VGSLærere ved Trysil VGS Lærere ved Nordøsterdal VGS
Deltagere på Læring på digitale flater 2018 :
87. Hvilken Quiz vil dere ha?
A) Lærarens profesjonsfaglege
digitale kompetanse
B) Hovedstader i Europa
C) Spørsmål om Onenote
Klassenotatblokk
Gå til:
https://www.socrative.com/
Velg student - Rom: 456094
88.
89. Det vi ofte glemmer, er at en fore-
lesning, enten den skjer i et klasserom
eller et auditorium, er i sin natur
multitasking. Det å ta notater mens
noen snakker, er multitasking, og
hjerneforskning viser at hjernen vår
ikke er konstruert for dette.
June Breivik s.125
Er tradisjonell undervisning
«multitasking» for eleven?
90. Blant forskere er det uenighet om man bør notere mens man hører på
en forelesning, eller heller skrive ned alt man husker, etterpå (Noonan,
2013). Begrunnelsen for det siste er at notering underveis i en
forelesning forstyrrer refleksjons- og læringsprosessen. Man rekker
ikke å henge informasjonen på det man kan, eller å stille tankemessige
spørsmål til det som blir sagt.
Flere forskere har funnet bevis for at å notere under forelesning gjør at
du mister læringsmuligheten fordi du forstyrrer lyttingen med å skrive,
og du forstyrrer hjernen slik at den ikke får tid til å reflektere og lære.
At man ikke får med seg alt fra en forelesning, er dokumentert av
mange forskere: noen studier antyder til og med at under 10 % av
lærestoffet fra en monologforelesning, fester seg hos studentene.
(Hrepic, Zollmann & Rebello, 2007).s 115 (Hrepic et als, 2007;
Wieman, 2007).
Marianne Hagelia s.72
Skal man ta notater i forelesningen?
111. The Forgetting Curve beskriver hvordan vi beholder eller
glemmer informasjon. Denne teorien baserer seg på
informasjon man får på en forelesning. Om man ikke
repeterer informasjonen man har fått, vil man dagen etter
ha mistet mellom 50 og 80 prosent av informasjonen. En
uke etter forelesningen har man bare 2—3 prosent igjen av
informasjonen. Hjernen «dumper» informasjon som ikke
blir repetert. For å endre dette er det nødvendig å
repetere så fort som mulig, innen 24 timer, fordi man da
flytter informasjonen fra korttids- til langtidsminnet
(Hagelia 2017 s.73).
The Forgetting Curve
Teoretisk modell etter Hermann Ebbinghaus (1885).
112. Forskning på læring innenfor en rekke ulike fagområder og forskjellige
kontekster har demonstrert at studenter lærer bedre når de må forklare
det de studerer for seg selv. I litteraturen refereres dette fenomenet til
som «self-explanation» (Chi, Bassok, Lewis, Reimann & Glaser, 1989:
Fonseca & Chi, 2011).
Når studenter forklarer lærestoff for seg selv, øker sjansen betydelig for
at de prøver å forstå nytt stoff i lys av det de allerede vet, blant annet
gjennom å trekke slutninger og å sammenligne fenomener.
Det er positive indikasjoner fra en relativt stor mengde studier på at slik
«self-explanation» fører til bedre læring, mer effektiv problemløsing og
økt bevissthet om hva man kan og ikke kan.
(Mayer et al., 2009).
114. Intervju med professor Helge I. Strømsø UiO om SRS
https://youtu.be/fKp7Ug4z7wQ
https://youtu.be/Y76hCnA67IY
115.
116. Mathisen, P. (2012). Video
feedback in higher education, -
A contribution to improving the
quality of written
feedback, Nordic Journal of
Digital Literacy, 2, vol. 7, 93-
117.http://www.pmathisen.no/4file/filer/artikler/videofeedback%20in%20h
igher%20education%20petter%20mathisen%202012.pdf
Petter Mathisen Associate Professor Faculty of Humanities
and Education/Pedagogical Development Center-PULS
University of Agder, Norway
117. Intervju med Dosent Petter Mathisen om
Videofeedback
https://youtu.be/5vHC1KlI-Gw
118. Spill inn lyd og video i LMS
https://youtu.be/-9Z8aAF33U0
128. Videoretting er en
veiledningsmetode hvor lærere
bruker skjerm- og lydopptak for
å gi elever tilbakemelding på
innleverte arbeider. Hensikten
med videoretting er å gi hver
enkelt elev en mer utfyllende og
forståelig veiledning enn hva
som er praktisk mulig å gi
skriftlig:
• Grundigere tilbakemeldinger
• Elevene sier at de lærer mye av denne
måten å vurdere på (ser & hører)
• Slipper å skrive et eneste ord: Si det på en
annen måte: Læreren bruker liten tid på å
skrive
• Lett for eleven å se på rettingen i ettertid
• Ikke merarbeid i forhold til tradisjonell
retting
• Fanger opp elever som er borte under
"gjennomgangen"
• Lett å dokumentere at grundig
underveisvurdering er gjennomført
https://youtu.be/6Iv6msz82O4
153. Jeg må bare vise dere Translator fra Microsoft
https://www.microsoft.com/nb-
no/store/p/translator/9wzdncrfj3pg?rtc=1
154. One Minute Paper
Hovedmålet med å ta notater er
refleksjon, som innebærer å dvele et
lite øyeblikk ved hva som er lært, og
hva som er gjort, lest eller hørt. Dette
hjelper som nevnt hjernen i arbeidet
med å flytte ny informasjon fra kortids-
til langtidsminnet. One Minute Paper
er et enkelt refleksjonsskjema over hva
man faktisk har lært. Dette er ikke et
program, men en teknikk. Mange
forbinder dette med memo-skriving
(ikke som memorering, men notater for
å huske). (Hagelia 2017, s78-79)
• Lag en punktliste over hva du har
lært.
• Hva syns du er mest
betydningsfullt?
-Hvorfor?
• Var det noe (temaer/ord) som du
syns var vanskelig eller uklart?
-Hvilke?
-Hva?
• Hva likte du best?
-Hvorfor?
• Hva likte du minst?
-Hvorfor?
• Hva er lurt/smart å ta med videre?
-Hvorfor?
• Hva må jeg undersøke mer?
Charles Schwartz, Fysikk professor ved University of California,
Berkeley, krediteres for metoden fra tidlig 1980- tall.