1.
1
uib.no
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
Klasseledelse i den digitale skolen
/ enhet»
e:
nyen «Sett inn»
o og klokkeslett
n på avdeling eller
ltet «Bunntekst»
uk på alle"
IT-Forum Sogn og Fjordane
Professor Rune Johan Krumsvik, UiB
Professor II,HSH
Velkommen!
Aktuelle bøker og nettsider

2.
2
Aktiv deltagelse med “klikkere”
Digital Learning Communities (DLC)
•Formål
• Få flere «stemmer» fram under foredraget
•Mer interaktivitet
•Benytte «summegrupper» omkring spørsmålene
•Benytte statistikken etter foredraget?
•La dere få erfaring med denne type digitale verktøy
•Hvordan bruke klikkere (SRS)?
•Bruk den som en fjernkontroll
•Du har berre ett valg på hvert spørsmål
•Velg det tallalternativet som du mener passer best for
deg
Disposisjon
Klasseledelse – hva vet vi?
2 Digital læring & klasseledelse
3 Digital kompetanse & klasseledelse
4 Flipped Classroom & klasseledelse
Teknologibruk er vanskeleg
• Lærer - medium –
metode…?
• «(…) a special time
in education» (Bill
Gates 2013)

3.
3
”..Ein må rygga eit steg attende og prøva få
perspektiv på føresetnadane for det ein gjer”
(Skjervheim 1972,s. 57)
“(…) Context is not always
everything, but it colors
everything” (Pajares 2006:
342).
Norske 15-åringer i 2012 (OECD 2015):
 73 % har tilgang på bærbar pc på skolen
 90 % har tilgang på internett på skolen
 99 % har tilgang på bærbar pc og internett hjemme
Første og andre digitale skille?
Digital Learning Communities (DLC)

4.
4
Digital ®evolusjon…?
Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du
skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du
den på skjermen?
1. 2. 3. 4.
18%
0%
20%
63%
1. Jeg leser den på skjermen
2. Jeg skriver den ut
3. Det varierer
4. Vet ikke
Digital lesing (N=461)
1. 2. 3. 4.
15%
0%
20%
66%
Case: Når du har en digital versjon
av en svært viktig artikkel som du
skal lese grundig før en eksamen -
skriver du den ut eller leser du
den på skjermen?
1. Jeg leser den på skjermen
2. Jeg skriver den ut
3. Det varierer
4. Vet ikke

5.
5
Det analoge versus det digitale
Digital
lesing
Forstå
Interaktivitet
Hypertekster
Avkode
Multimodalitet
Man vet mer om hvor kunnskapen finnes, en å kunne
denne kunnskapen
Google effekt? (Sparrow et al. 2011)
Norske 15-åringer i 2009 og 2012
(OECD 2012; 2015):
 Norge presterer gjennomsnittlig i
internasjonal sammenheng på den
digitale leseprøven
 Fortsatt store forskjeller mellom
gutter og jenter (Frønes & Narhus 2012, s. 65)
Digitale læringsstrategier
=digitale
læringsstrategier
Lese og søke
1 2 3 4 5 6 7 8
Lokalisere Samstille Forme om og
kontrastere
Refleksjon
og vurdering Kildekritikk
Fortolking og analyse av
digitale sjangre

6.
6
Kunnskapsstyrt
Meningsstyrt
Har vi kunnskapen?
Digital læring og klasseledelse – hvilket kunnskapsgrunnlag
bygger vi dette på?
”Storebror ser deg……”
SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013)
Hovedfunn
“Flipped
classroom”
Digitalt
lederskapFeedback
3 4 5
Digital
kompetanse
Klasseledelse
2

7.
7
Klasseledelse
• There is … a substantial gap between the attitudes
of teachers in the classroom and those of the
professors who prepare them for their careers.
• While virtually all classroom teachers (97 %) claim
that good discipline … is «one of the most important
prerequisites» for a successful school, fewer than 4
in 10 education professors (37 %) consider it
absolutely essential to train «teachers who maintain
discipline and order in the classroom.»
o Only 30 % say that their teacher education program
places a lot of emphasis on teaching prospective
teachers how to handle a rowdy classroom
(Johnson, 2005, s. 3, min understreking).
Digital Learning Communities (DLC)
Klasseledelse
• «Klasseledelse handler om oversikt og god
disponering av tid, om organisering av
læringsarbeidet, utnyttelse av rom og materiell og
bevissthet om variasjon i læringsstrategier for
klassen og den enkelte elev» (Meld. St. 19 (2009–
2010), s. 19).
• Utdanningsdirektoratet ser på klasseledelse som
integrert kompetanse. Læreren må kunne «etablere
gode relasjoner, formidle og håndheve regler og
tilrettelegge undervisningen på en hensiktsmessig
måte» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 5).
Digital Learning Communities (DLC)
Hva mener du er den viktigste av disse faktorene
for klasseledelse i digitale klasseromsmiljø?
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.
26%
18%
15%
18%
0%0%
3%
10%10%
1. Stort lærerengasjement
2. God elevrelasjon
3. Klare klasseregler
4. Grundig planlegging
5. Klare læringsmål
6. Tett på elevene (veiledning)
7. Underveisvurdering
8. Hyppige innleveringer
9. Andre faktorer

8.
8
2579 lærarar vs.17 529 elevar (SMIL-studien)
2579 lærarar vs.17 529 elevar
2579 lærarar vs.17 529 elevar

9.
9
2579 lærarar vs.17 529 elevar
På en skala fra 1 -9 – hvor godt synes du at du som lærer
lykkes med klasseledelse i digitale læringsmiljø?
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.
10%
32%
16%
10%
3%
0%
3%
10%
16%
1. Jeg lykkes svært godt
2. .
3. .
4. .
5. Jeg lykkes middels godt
6. .
7. .
8. .
9. Jeg lykkes lite godt
Klasseledelse og digitalt lederskap (skoleledelse)

10.
10
Digitalt lederskap og kollektiv satsning….
Digital Learning Communities (DLC)
 «Give them an inch and they’ll take a yard» (…)
«Don’t smile until Christmas» (Watson og Battistich,
2006, s. 17) er ofte uttrykk man hører når det blir
snakket om klasseledelse internasjonalt, og spesielt
når en lærer får nye elever og skal sette «standarden»
fra begynnelsen av.
 “The effect on achievement from well-managed
classrooms was d = 0.52” (Hattie 2009, s. 102)
Klasseledelse
"(...) reducing disruptive behaviour
needs to be a core competency of
any successful teacher" (Hattie,
2009, s. 103).

11.
11
Klasseledelse før og nå….
Hva skiller denne lærerens klasseledelse i digitale
læringsmiljø fra klasseledelse i teknologifrie klasserom?
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
11%
19%
14%
19%
0%
8%
3%
0%
6%
19%
1. Ingen forskjell
2. Krever mer struktur
3. Krever høyere læringstrykk
4. Krever en digital kompetanse
5. Krever nøyere planlegging
6. Krever mer disiplin
7. Krever flere tydeligere regler
8. Krever tydeligere læringsmål
9. Krever en vandrende pedagog
10. Andre faktorer
 “(…) In most teachers' minds,
the criteria for successful
learning are the same as the
criteria for successful classroom
management" (Hattie 2009:105).
“(…) the most powerful single
moderator that enhances
achievement is feedback” (Hattie
1992, s. 4).
1.13

12.
12
 Many students "are physically
present but psychologically absent"
(Steinberg, Brown, and Dornbusch
1997, p. 67).
 Øker pga. av digitale distraksjoner
 Tilgang til nettet og andre IKT-
aktiviteter må styres som en del av
ledelsen i klasserommet og arbeidet
med nettvett (KD 2008:74).
 Klasseledelse (digitale distraksjoner)
Summing to og to om videosnutten – hva er den
største utfordringen?
1. 2. 3. 4. 5.
0%
44%
0%
36%
19%
1. Er det elevene som er
utfordringen?
2. Er det klasseledelsen som
er utfordringen?
3. Er det pedagogikken som er
utfordringen?
4. Er det både elevene,
klasseledelsen og
pedagogikken som er
utfordringen?
5. Andre faktorer
Videocase 3 - klasseledelse
Digitale distraksjoner

13.
13
.
Klasseledelse som profesjonell utvikling
Prof.utv.
Klasseledelse
Tiltak 1: Joharis vindu – klasseledelse
Identifiser «blind spots»?
“Blind spots” – hva kan man gjøre for å avdekke
slike i forhold til undervisningen?
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.
3%
44%
3%
0%
3%3%
35%
9%
1. Selvanalyse
2. Videoopptak
3. Elevfeedback (elevsamtale)
4. Elevfeedback (elektronisk survey)
5. Feedback fra kolleger
6. Feedback fra foresatte
7. Feedback fra ledelsen
8. Andre tiltak

14.
14
Klasseledelse
Selvanalyse
Digital samarbeidslæring Digital lærerstyrt
undervisning
Digital læring
(multimedial læring)
Feedback og
underveisvurdering
Forebygge digitale
distraksjoner
Digital veiledning
START
SWOT-analyse – klasseledelse i digitale
klasserom
Pedagogiske styrker Pedagogiske svakheter
Pedagogiske muligheter
Pedagogiske trusler
Klasseledelse
Positivt Negativt
SWOT-analyse – Hva mener du er din pedagogisk
styrke?
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
7%
43%
20%
3%
0%0%0%
7%
17%
3%
1. Faglig sterk
2. God elevrelasjon
3. Stort undervisningsrepertoar
4. God struktur
5. Holder høyt læringstrykk
6. God digital kompetanse
7. Planlegger grundig
8. Har autoritet i klassen
9. Har tydelige klasseregler
10. Annet

15.
15
Tiltak: SWOT: Hvordan heve
klasseledelseskompetansen
Profesjonell utvikling - klasseledelse
Planlegging og prosjektberedskap
Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Fase 6 Fase 7
Forkningsmessig forankring/planlegging
Formålet med prosjektet
Ressurser
Observasjon/videoopptak
Analyse /kollegabasert veiled. 1
Analyse/kollegabasert veiled. 2
Sluttføring
DEFINERTEMÅL
Hva er hensikten
med tiltaket?
KLARGJØR FOKUS
Klasseledelse og
undervisnings-
kvalitet
SMÅ GRUPPER
3-5 lærere på hver
gruppe
Profesjonell utvikling - klasseledelse
Bruk av videoanalyse og kollegabasert veiledning
“BLINDSPOTS”
Joharis vindu og
focus på ubevisste
sider ved
undervisningen
FEEDBACK
Feedback fra
kolleger

16.
16
I Moravec et al. (2010) presterte studentene 21% bedre på
eksamensoppgaver hvor flipped classroom-design var
benyttet. I Day & Foley (2006) fant de at studentene som
benyttet flipped classroom-design scoret signifikant
høyere på alle hjemmeoppgaver, prosjektinnleveringen og
tester
«(...) educational technology in general, is
only as good as the teacher who use it»
(Castells 2001, s. 258)
Bevisst valg av
digitale læremiddel
Feedback
Den vandrende
pedagog
Korte frister
Grundig
planlegging
Novise
Lærer
Klare læringsmål
og markert
læringstrykk
Fellesregler
for PC-bruk
Elev
Lærerengasjement God lærer-elev relasjon
Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse?

17.
17
Oppsummering
1. Klasseledelse
2. Digital kompetanse
3.Formativ og summativ vurdering
4. Profesjonell utvikling
Aktuelle kilder
• Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society.
Oxford: Oxford University Press.
• Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS,
UiO.
• Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America’s schools, and then the
world’s. 29. juni 2013, New York: The Economist
• Hattie, J. (1992). Self-concept. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum
• Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge.
• Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London:
Routledge.
• Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk.
• Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande
opplæring. Bergen: UiB/DLC
Aktuelle kilder
• Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMIL-
studien. Bergen: UiB/KS.
• Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2015). Learning analytics I skolen og høyere utdanning. I
R.J: Krumsvik, Digital læring i skolen og lærerutdanning. Oslo Universitetsforlaget
• Mayer, R. E. (2014a). Cognitive theory of multimedia learning. I R. E. Mayer (Red.), The
Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s. 43-71). New York: Cambridge
University Press.
• Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and
Instruction, 12, 107-119
• Mayer, R. E., & Fiorella, L. (2014). Principles for Reducing Extraneous Processing in
Multimedia Learning: Coherence, Signaling, Redundancy, Spatial Contiguity, and Temporal
Contiguity Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia
Learning(2 ed., s. 279-315). New York: Cambridge University Press.
• Mayer, R. E., & Pilegard, C. (2014). Principles for Managing Essential Processing in
Multimedia Learning: Segmenting, Pre-training, and Modality Principles. I R. E. Mayer (Red.),
The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s. 316-344). New York: Cambridge
University Press.
• Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Statens
Læremiddelsentral
• Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo:
Statens Læremiddelsentral

18.
18
Aktuelle kilder
• Ludvigsen, K., Krumsvik, R., & Furnes, B. (2015). Creating formative feedback spaces in
large lectures. Computers & Education, 88(0), 48-63. doi:
http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2015.04.002
• OECD (2015). PISA 2012. Students, Computers and Learning. Making the connection.
Paris: OECD. doi: 10.1787/9789264239555-en
• Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan
(Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age
Publishing.
• Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers’ Digital
Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy,
9(4), 250-280.
• Skaar, Ø.O. & Krumsvik (2015). A multimedia discrepancy: The impact of multimodal
presentations in plenary lectures as perceived by students. Uniped, 1 (38), 53-73.
• Skjervheim, H. (1972). Det instrumentalistiske mistaket. I N. Mediaas, J. Houge-Thiis, S.
Haga and J. B. Ellingjord (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt?. Oslo:
Gyldendal (s. 45-62.)
• Sparrow, B., Liu, J. & Wegner, D.M. (2011). Google Effects on Memory: Cognitive
Consequences of Having Information at Our Fingertips. Science 6043 (333), 776-778.
Aktuelle kilder
• Torgerson, C.J. & Elbourne, D. (2002). A systematic review and meta-analysis of the
effectiveness of information and communication technology (ICT) on the teaching of
spelling. Journal of Research in Reading. 2 (25), 129–143.
• Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom:
Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and
Schuster.
• Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011).
What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A
Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research,
1(81), 4-28.
• Utdanningsdirektoratet (2012). Klasseledelse. Hentet fra:
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Klasseledelse/
• Utdanningsdirektoratet (2013). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med
klasseledelse på ungdomstrinnet. Hentet fra: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-
laringsmiljo/Klasseledelse/
Aktuelle nettlenker
• Lenker til SMIL-studien:
• http://www.ks.no/smil (
• TV2-innslag frå SMIL-studien:
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-faar-denne-mattelaereren-bedre-
resultater-4060458.html
• Nettressurs om klasseledelse:
• https://facebook.com/klasseledelse
• Rogalandsstudien om klasseledelse:
– http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf
• SMIL-studien:
– http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-
oppvekst/skole/smil/sluttrapport_smil.pdf?id=8412