Recomendados
Recomendados
Más contenido relacionado
Similar a Frokostseminar Tilgjengelighet
Similar a Frokostseminar Tilgjengelighet (20)
Frokostseminar Tilgjengelighet
- 1. Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted Tilgjengelighet: © Creuna Slide 1
- 2. Per august Krämer (36) © Creuna Slide 2 Interaksjonsdesigner - Mastergrad i Informatikk (UiO) med fordypning innen MMI. Har utviklet løsninger for: Stortinget Utdanningsdirektoratet Skatteetaten Klima- og forurensningsdirektoratet
- 3. Tord Heyerdahl (28) © Creuna Slide 3 Interaksjonsdesigner - Mastergrad i Informatikk (NTNU) med fordypning innen MMI. Har utviklet løsninger for: Trafikanten Libris Flust Statkraft Elkjøp
- 4. Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted © Creuna Slide 4 Nettbruk er en utfordring for flere enn vi tror Myndighetene krever at vi skjerper oss: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gjeldene retningslinjer og standarder Økt tilgjengelighet kan oppnås med enkle grep
- 5. Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted © Creuna Slide 5 Nettbruk er en utfordring for flere enn vi tror Myndighetene krever at vi skjerper oss: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gjeldene retningslinjer og standarder Økt tilgjengelighet kan oppnås med enkle grep
- 6. © Creuna Slide 6 Dine 5 millioner norske brukere
- 7. © Creuna Slide 7 1.500.000 Lese- og skrivevansker 1.200.000 Muskel- og skjelettsykdommer 230.000over 80 år 500.000Dyslektikere 600.000hørselshemmede 130.000Synshemmede 250.000fargeblinde Kilde: IKT for alle- hvordan er situasjonen i dag? NR
- 8. © Creuna Slide 8 15.4% Kilde: IKT for alle- hvordan er situasjonen i dag? NR
- 9. © Creuna Slide 9
- 10. © Creuna Slide 10
- 11. © Creuna Slide 11 …Tilgang er ikke det samme som tilgjengelig «Med tilgang mener vi adgang til, eller anledning til å bruke, mens vi med tilgjengelig mener brukbar» Deltasenteret
- 12. © Creuna Slide 12 Tilgang Tilgang Tilgjengelig
- 13. © Creuna Slide 13 Tilgang Tilgjengelig
- 14. Tilgjengelighet er bra for alle © Creuna Slide 14
- 15. © Creuna Slide 15 Tilgjengelighet… Vil gi økt synlighet i søkemotorer Er ikke kostbart er en lov du må følges Gir deg flere brukere Er ikke vanskelig å implementere Er ikke stygt og kjedelig Er god forretningsstrategi Er framtidsrettet
- 16. © Creuna Slide 16 Definisjon «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» §9 – Diskriminerings og tilgjengelighetsloven «[..]Tilgjengelighet handler om å gi alle mulighet til å delta» deltasenteret
- 17. © Creuna Slide 17 Hørselshemminger Motoriske utfordringer Kognitive utfordringer Fremmedspråklige Synshemminger Eldre
- 18. © Creuna Slide 18 Kognitive utfordringer Utfordringer Problemer med mentale oppgaver: Lesing og språklig forståelse Minne og konsentrasjon Problemløsing og mattematikk Visuell forståelse http://www.tracsgame.com/content/science/cognitive_psychology/the_cognitive_psychology.htm
- 19. © Creuna Slide 19 Kilde: Unge og voksne med lese- og skrivevansker, 2008 (Gabrielsen, Heber og Høien)
- 20. © Creuna Slide 20 Motoriske utfordringer Utfordringer Mange grupper som har det i felles at de har ulike bevegelseshemninger, kroniske eller forbigående. http://lifekludger.net/2006/05/26/acer-c200-series-tablet-a-lifekludger-review/
- 21. Typiske problemområder © Creuna Slide 21
- 22. © Creuna Slide 22 Hørselshemming Utfordringer Morsmålet er ofte tegnspråk noe som ikke er det samme som norsk. Leser derfor ikke tekst så godt. http://www.ngoabroad.com/youth.html
- 23. © Creuna Slide 23 Synshemming Definisjon«Sånedsatt syn at det medfører problemer med lesing av tekst og/eller orientering i omgivelsene.»
- 25. Bruker leselister, skjermopplesere og/eller forstørring av tekst
- 26. Navigerer ikke med mus«Loremipsum?»
- 27. © Creuna Slide 25 Forstørring av tekst AAA
- 28. © Creuna Slide 26 Verdens mest aktive nettbruker er blind
- 29. © Creuna Slide 27 Fargeblindhet 8% 0,5-1%
- 30. © Creuna Slide 28 Normal Rødblinde (protanopiske) Grønnblinde(deuteranopiske) Blå-gulblinde (tritanopiske) 83 37 49 56
- 31. © Creuna Slide 29
- 32. © Creuna Slide 30 Eldre Utfordringer Kan ha flere av utfordringene til de andre gruppene: nedsatt syn (spesielt lysstyrke) svekket hørsel svekket motorikk svekket minne eller konsentrasjon
- 33. © Creuna Slide 31 …men dagens eldre er ikke så store nettbrukere som man skulle tro.
- 34. © Creuna Slide 32 99 prosent av den yngste aldersgruppen hadde brukt Internett de siste tre månedene, mot 28 prosent av den eldste aldersgruppen Kilde: IKT i husholdningen 2007, ssb
- 35. © Creuna Slide 33 Fremmedspråklige Kan ha problemer med det norske språk Utfordringer med å lese vårt latinske alfabet Noen leser fra høyre mot venstre eller topp til bunn
- 36. Utfordringer - eksempel © Creuna Slide 34
- 37. Utfordringer - eksempel © Creuna Slide 35
- 38. Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted © Creuna Slide 36 Nettbruk er en utfordring for flere enn vi tror Myndighetene krever at vi skjerper oss: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gjeldene retningslinjer og standarder Økt tilgjengelighet kan oppnås med enkle grep
- 39. © Creuna Slide 37 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL)
- 40. Dette angår deg © Creuna Slide 38 Nye nettsteder skal være universelt utformet fra 1. juli 2012 Eksisterende løsninger fra 1. januar 2021 Loven gjelder både for privat og offentlig virksomhet Aktivitets- og rapporteringsplikt
- 41. © Creuna Slide 39 Omfattende lov §9 - Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) §11 - Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
- 42. © Creuna Slide 40 Formål §1Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.
- 43. © Creuna Slide 41 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder alle samfunnsområder* * Med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter
- 44. © Creuna Slide 42 §9 [..] Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon [..]
- 45. © Creuna Slide 43 Private Offentlige Forretninger og varehus Private tilbydere av bank- og forsikringstjenester Restauranter, kafeer, hoteller og overnattingssteder Private skoler, transportvirksomhet og helseinstitusjoner Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, foreninger og politiske partier Religiøse forsamlinger og livssynsorganisasjoner Offentlige kontorer der publikum kan henvende seg Skoler- og utdanningsinstitusjoner, barnehager og fritidsklubber Kulturinstitusjoner, biblioteker, museer Kirker Virksomheter som tilbyr offentlig persontransport Sykehus, sykehjem og helseinstitusjoner Rundskriv: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 05.07.2010
- 46. Alminnelige funksjon? © Creuna Slide 44 §9 [..] Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon [..] Har du en «fysisk» butikk som selger varer over disk, så skal publikumslokalet følge universell utforming, mens lageret nødvendigvis ikke trenger å gjøre det. har du en nettbutikk som selger varer så må nettstedet ditt følge universell utforming, mens administrasjonsgrensesnittet ikke nødvendigvis trenger å gjøre det.
- 47. Aktivitets- og rapporteringsplikt © Creuna Slide 45 Offentlig myndighet skal fremme lovens formål. …og Privat virksomhet med mer enn 50 ansatte Din årsberetninger skal redegjøre for planlagte og iverksatte tiltak. Offentlig myndighet som ikke leverer årsberetning skal rapportere i årsbudsjettet
- 48. Når? © Creuna Slide 46 1. Jan2021Gjelder også for eksisterende IKT- løsninger 1. Jan 2009Loven trer i kraft 1. Juli* 2011Gjelder for nye IKT-løsninger 1. Juli 2012Standarder og retningslinjer skal foreligge * «DTL trer i kraft frå 1.juli 2011 (mest truleg), men skal liggje eitt år etter dette før ein kan ”sanksjonere”. Det betyr at Kvalitet 2012 er eit viktig år» e-post fradifi
- 49. …men © Creuna Slide 47 «[…] tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer[…]» «[…]En rekke hjemmesider som drives av private virksomheter er også rettet mot allmennheten, og omfattes dermed også av lovens § 9, men med avgrensning mot større tiltak» Rundskriv – Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 05.07.2010
- 50. © Creuna Slide 48 …Skal ikke medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten
- 51. © Creuna Slide 49 Håndheving
- 52. © Creuna Slide 50 §11:
- 53. Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted © Creuna Slide 51 Nettbruk er en utfordring for flere enn vi tror Myndighetene krever at vi skjerper oss: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gjeldene retningslinjer og standarder Økt tilgjengelighet kan oppnås med enkle grep
- 54. © Creuna Slide 52 WCAG Standard Norge Kvalitetsvurderingen
- 55. © Creuna Slide 53 W3C – Wai - WCAG Initiativ som jobber med å øke tilgjengeligheten på nett for personer med funksjonshemminger. Internasjonal organisasjon som utvikler protokoller og standarder for teknologien som brukes på nettet 1999 startet undergruppen «the Web Accessibility Initiative» (WAI) WCAG = Web Content Accessibility Guidelines Gjeldene standard er WCAG 2.0
- 56. © Creuna Slide 54 WCAG 2.0 4 hovedprinsipper Gjenkjennbart Anvendelig Forståelig Robust 12 retningslinjer 61 Suksesskriterier
- 57. I Norge © Creuna Slide 55 Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 AA-gradering vil sannsynligvis være grunnlaget for universell utforming Standard Norge Standard for tilgjengelige nettsteder Standard for tilgengelige dokumenter Standard for utforming av fysiske automater og brukerdialog
- 58. Kvalitetsvurderingen © Creuna Slide 56 Delt inn i tre deler: Tilgjengelighet Brukertilpasning Nyttig innhold 70 kriterier <80% i gjennomsnitt = 6 stjerner. Gjennomføres på høsten hvert år
- 59. © Creuna Slide 57 VS DTL «Kvalitetsvurderinga vil nok ikkje forsvinne sjølv om DTL trer i kraft, me vil prøve å få desse til å passe best mogleg saman. Det er berre del 1 av kriteriesettet som får konsekvensar av DTL og WCAG 2.0 (sett at det er WCAG som blir bestemt, slik det ser ut til). Del 2 (brukartilpassing) og del 3 (nyttig innhald) vil i liten grad ha påverknad av dette.» E-post frå Difi 25.03.2011
- 60. © Creuna Slide 58 Tips Trippelsjekk resultatene! Poengsummen har i flere tilfeller blitt summert feil av difi. Rettinger som er gjort har ikke blitt tatt med i vurderingen Misforståelse av innhold Kriteriesett som burde ha blitt ignorert har blitt vurdert.
- 61. Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted © Creuna Slide 59 Nettbruk er en utfordring for flere enn vi tror Myndighetene krever at vi skjerper oss: Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gjeldene retningslinjer og standarder Økt tilgjengelighet kan oppnås med enkle grep
- 62. Økt tilgjengelighet kan oppnås ved enkle grep Spill sammen med leverandøren. Anvend anerkjente prinsipper for presentasjon og publisering av innhold. 3 ting du kan gjøre selv – nå. © Creuna Slide 60
- 63. © Creuna Slide 61
- 64. Eier Er den som har ansvar for nettstedet. Spesifisere løsningen Hvilket nivå skal den universelle utformingen ligge på Teste løsningen Bør gjøres sammen med utvikler/designer © Creuna Slide 62
- 65. Designer Utarbeide nettstedets layout og struktur. Menystrukturer og navngivning. Definere navigasjon. Grafisk design. ..alt i henhold til muligheter og begrensninger. © Creuna Slide 63
- 66. Utvikler Utvikler den ferdige løsningen. Utvikling basert på webstandarder. Sørge for fallbackløsninger. Legge inn funksjonalitet som forenkler webredaktørens oppgave. © Creuna Slide 64
- 67. Redaktør Den som foretar de daglige oppdateringene og passer på nettstedet. Skrive for web. Legge inn innhold korrekt i løsningen. Sørge for alternativt innhold der hvor det er nødvendig. © Creuna Slide 65
- 68. Skriv for web!
- 69. © Creuna Slide 67 Riktig bruk av overskrifter
- 70. © Creuna Slide 68 Lenker som gir mening
- 71. Alternative tekster på alle bilder
- 74. De forskjellige nivåene på videoinnhold A – Teksting og synstolkning på forhåndsinnspilt video. Alternativt innhold hvis ikke synstolkning er mulig. AA – Teksting på direktesendt video, synstolkning på forhåndsinnspilt video. AAA – Tegnspråk og utvidet synstolkning til forhåndsinnspilt video. © Creuna Slide 72 Skal ikke medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten
- 75. © Creuna Slide 73 Farger kan ikke alene indikere viktig informasjon
- 76. © Creuna Slide 74 Mulighet for tekstforstørring
- 77. © Creuna Slide 75 Eller kanskje enda mer
- 78. © Creuna Slide 76 Tegnspråkversjon av lange tekster
- 79. © Creuna Slide 77 Søkeforslag mens du skriver
- 80. © Creuna Slide 78 Søkeforslag mens du skriver
- 81. © Creuna Slide 79 3 ting du kan gjøre selv.
- 82. 1. Sjekk om koden validerer Er koden din henhold til standarden? Alternative tekster på bilder? Riktig bruk av overskrifter? Tabeller blir brukt riktig? Noen utvalgte verktøy: Den offisielle HTML validatoren http://validator.w3.org/ Html Validator – gratis addon til FireFox https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/html-validator/ © Creuna Slide 80
- 83. © Creuna Slide 81 Verfisert 11. april 2011
- 84. © Creuna Slide 82 Verfisert 11. april 2011
- 85. © Creuna Slide 83 Verfisert 26. april 2011
- 86. © Creuna Slide 84 Verfisert 26. april 2011
- 87. © Creuna Slide 85 Verfisert 26. april 2011
- 88. 2. Undersøk kontraster Er lenkene synlig? Kan informasjon misforstås uten riktige farger? Noen utvalgte verktøy: Windows sine egen innebygde kontrastendrer Shift + Alt + Print Screen Color Oracle – gratisprogram for å teste fargeblindhet http://colororacle.cartography.ch/ ColorChecker – gratis addon til FireFox https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/wcag-contrast-checker/ © Creuna Slide 86
- 89. © Creuna Slide 87 Hva er lenker?
- 90. © Creuna Slide 88 Hva er lenker?
- 91. © Creuna Slide 89 Hva er lenker?
- 93. © Creuna Slide 91
- 94. 3. Benytt kun tastatur i navigasjon Kan all informasjon og funksjonalitet nås og benyttes ved hjelp av tastatur. Tilsvarer den samme måten som en leselist eller skjermleser fungerer. …må du bruke mus har du tapt! © Creuna Slide 92
- 95. © Creuna Slide 93 Tilgjengelighet - Nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted Vil gi økt synlighet i søkemotorer Ikke kostbart Er en lov du må følges Gir økt Return on investment Gir deg flere brukere Er ikke vanskelig å implementere Er ikke stygt og kjedelig Er god forretningsstrategi Er framtidsrettet
- 96. Takk for oss! Denne presentasjonen og andre kan du se igjen på video.creuna.no/ Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.creuna.no © Creuna Slide 94
- 97. © Creuna Slide 95 http://www.norskdesign.no/introduksjon/category8781.html
Notas del editor
- Velkommen til Creuna sitt frokostseminar som i dag skal handle om Tilgjengelighet og hvorfor dette er nøkkelen til økt verdi på ditt nettsted.
- Stortinget ble kåret til årets statlige nettsted under kvalitetsvurderingen i 2010.
- Ditt nettsted: om det er en blogg, et nettsted for en kommuneen e-handelsløsningeller en stor offentlig portalhar potensielt 5 millioner norske brukere
- Av disse 5 millioner potensielle brukerne:er det 1,5 million med lese og skrivevansker1,2 Millioner med muskel- og skjelettsykdommer230.000 over 80 år.500.000 dyslektikere130.000 har synshemming. 250.000 menn og kvinner er fargeblinde.600.000 som har hørselshemmingerSom dere skjønner så er dine 5 millioner potensielle brukerne er en veldig sammensatt gruppe.
- 15.4% av befolkningen i alderen 16-67 har en eller annen form for funksjonshemming. (Disse gruppene er overlappende, altså at personer vil være med i en eller flere av gruppene)
- Men allikevel utformer vi nettstedene våre uten å ta hensyn disse brukerne.Hvorfor det?Hvorfor lager vi utilgjengelige løsninger som ekskludere brukere fra våre nettsteder?
- Det vi ønsker er jo at alle som besøker nettstedet vårt skal kunne nå og bruke den informasjonen vi har valgt å publisere på en optimal måte.
- Det er viktig i denne sammenhengen å skiller mellom tilgang og tilgjengelig.For Tilgang er ikke det samme som tilgjengelig.«med tilgang definererDeltasenteret adgang til eller anledning til å bruke, mens de med tilgjengelig mener brukbar eller brukervennlig»Det er viktig å forstå; At selv om alle kan nå nettsted ditt, så betyr ikke det at nettstedet ditt er tilgjengelig og brukbart for alle.Tilgjengelighet handler om å gi alle mulighet til å delta.
- Ofte møter vi som konsulenter innstillingen hos kunder at detå følge universell utformingpå et nettsted er noe man gjør for en eksklusiv liten gruppe av menneskermens flertallet ikke trenger noen som helst tilpasning for å bruke løsningen din. Dette stemmer ikke.
- For det er nettopp ved å gjøre nettstedet ditt tilgjengelig at du når ut til alle, ikke omvendt.Så istedenfor å se tilgjengelighet som noe som innskrenker nettstedet ditt så se på det som noe som åpner det opp mot alle.
- For tilgjengelighet er i stor grad bra for alle.I en studie som Forrester utførte for Microsoft, konkluderte de med at 60% i aldersgruppen 18-64 år som var i arbeid vil ha nytte av tilgjengelig teknologi. For det er langt flere enn kun de med funksjonshemminger som vil få det bedre med tilgjengelige nettsteder. Mobilbrukere, brukere av gamle eller spesialtilpassede nettlesere, brukere som er slitne eller brukere som er lite vante med internett vil også dra stor nytte av tilgjengelighet på nett.I stor grad så er det generelle brukervennlighetsprinsipper som blir brutt, og disse brudd gjøre nettbruk mer komplisert for vanlige folk og ekstra vanskelig hvis ikke umulig for personer med spesielle behov.
- Vi kommer til å snakke om hvordan og hvorfor tilgjengelighet på nett vil kunne gi deg alt dette.
- Men hva er menes med tilgjengelighet og universell utforming?Disse to begrepene blir ofte brukt som synonymer, og det er for så vidt greit. Universell utforming er en inkluderende utforming av våre omgivelser som skal kunne brukes av alle. I tillegg er Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) innført som en rettslig bindende regel, som både pålegger plikter og utløser sanksjoner ved overtredelse. Denne loven skal vi komme tilbake til litt senere.
- TORDVi nevnte innledningsvis statistikk over personer i Norge med ulike funksjonshemminger generelt. Vi har klassifisert disse inn i 6 grupper og skal se litt nærmere på disse
- Synshemminger.Ca 130.000 i Norge har en eller annen form for synshemming
- Blinde og personer med sterkt nedsatt syn er helt avhengige av tekniske hjelpemidler for å bruke nettet. Og tekst er derfor deres viktigste og ofte eneste kilde til informasjon. Når jeg sier tekst så mener jeg at denne gruppen forholder seg til «kildekode» altså html,en og css’en som nettstedet ditt er bygget opp av. De benytter seg av leselister (braile), skjermopplesere og tekstforstørring for å lese informasjon på en nettside. Men dette forutsetter at det finnes korrekt formaterte tekster og at knapper, bilder og annen visuell informasjon har ledetekster og er tilgjengelige for programmene som de bruker.Navigasjon gjøres ikke med mus men med tastatur eller andre hjelpemidler, noe som også setter føringer til hvordan navigasjon er lagt opp på ditt nettsted. (Ca 1000 helt blinde i Norge)
- Forstørring av tekst er et hjelpemiddel som veldig mange bruker. Og ikke kun de med sterkt nedsatt syn.WCAG 2.0 krever at tekst på nettsteder skal kunne forstørres med opptil 200%.Kvalitetsvurderingen har gått litt lengre og sagt at dette skal være en funksjon som eksplisitt er tilgjengelig på ditt nettsted.Forstørring av tekst over 200% skal håndteres av ekstern «user agents» skjermforstørringsverktøy. Forstørring av tekst forutsetter at man har korrekt kodet css og html slik at verktøyene kan forstørre nettstedet ditt på en korrekt måte.Jeg har opplevd at brukere har måttet forstørre tekst med både 8, 12 og 20 ganger.Og når nettstedet ditt blir forstørret så mye som 20 ganger, er det ofte helt nye utfordringer som dukker opp. http://www.nordea.no/Privat/400004.html
- Jeg nevnte at personer med synshemminger har tekst som sin viktigste kilde til informasjon. Og det er veldig viktig at denne teksten er utformet og presentert på en slik måte at denne kan lese maskinelt. Men det er andre aktører som også krever dette. Og dette er veldig viktige aktører. Google og andre søkemotorer skanner nettstedet ditt på samme måte som en blind bruker.Og innhold som ikke er publisert på en standard og tilgjengelig måte forblir usett ikke bare for de med synshemminger men også av søkemotorene. Så det å følge standarder og følge universell utforming vil øke synligheten din i søkemotorer.
- Fargeblinde er en annen stor gruppe av dine brukere. (ca 250.000 i Norge).Norge ligger noe over snittet på verdensbasis når det gjelder andel menn (7%), samt er høyere når det gjelder kvinneandelen (ca 0.4-0.6%).Fargeblinde er for så vidt et noe misvisende ord siden det ikke har noe med blindhet å gjøre, men går på at visse farger oppfattes annerledes.
- Det finnes mange typer av fargeblindhet, mens de vanligste er disse 3. rødblinde (protanomali, protanopi, daltonisme) - grønnblinde (deuteranomali, deuteranopi). Ca 6% av alle mennblå (tritanomali, tritanopi) og fullstendig fargeblindeRød-grønn fargeblinde (altså de med en blanding av protanopisk og deuteranopisk) blander ikke kun fargene rød og grønn, utfordringen er at de blander sammen farger som har rød og grønn i seg gjennom hele fargespekteret. Kan dere se hvilke tall som står?
- Det er vanskelig å simulere hvordan personer med fargeblindhet ser for oss med korrekt fargesyn, siden vi ikke vil blande sammen fargene og fortsatt greier å skille mellom disse.Luminans kontrast er noe som blir bruker for å avgjøre om f.eks et nettstedet har optimal kontrast. Det er en verdi man kan regne ut og gir en indikator på kontrastforholdet mellom to farger, typisk brukt på bakgrunn og tekstfarge. Tar man ikke høyde for dette, vil f.eks tekst ikke kunne leses, lenker vil bli oversett og så videre. Jeg har en venn som er fargeblind, og ved en tilfeldighet oppdaget jeg at han aldri hadde lagt merke til at en lenke skifter farge etter at den har blitt besøkt. Dette illustrerer et poeng som går på at man ikke kun kan bruke farge for indikere noe viktig men det skal Tord komme tilbake til senere.
- Eldre, som er en økende gruppe i samfunnet har mange av de samme utfordringene som gruppene vi har vært innom tidligere. I Norge vil andelen personer i aldersgruppen over 67 år øke fra dagens 13% til 23% i 2040De kan ha nedsatt syn. Spesielt lysintensitet. Man sier at en 80-åring trenger 5 ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme. I tillegg kan de ha:Svekket hørselSvekket motorikkSvekket minne eller konsentrasjon.
- Selv om befolkningen generelt sett blir eldre, er ikke dagens eldre så store nettbrukere som man skulle tro.
- Sammenlignet med aldersgruppen 16-24 år hvor 99% hadde brukt internett i løpet av de siste 3 måneder, var det kun 28% innen aldersgruppen 65-74 år som hadde gjort det samme. I tillegg er det store kjønnsmessig forskjeller innad i denne gruppen. At disse tallene vil øke over tid tør jeg nesten garantere, Kjenner jeg meg selv rett vil jeg ikke slutte å bruke nett når jeg blir eldre antageligvis tvert imot.Men disse tallene er allikevel en tankevekker når skal utforme nettsteder for dagens brukere, for den eldste generasjonen er ikke like tilstede på nettet nå sammenlignet med den yngre.
- Fremmedspråklige som ikke har norsk som morsmål kan ofte ha problemer både med å lese norsk samt ha utfordringer med vårt latinske alfabet. Det er også viktig å tenke på at en del språk ikke leses fra venstre mot høyre som i Norge.Dette har ikke bare betydning for utforming av tekst men også hvordan man hele layouten til et nettsted utformes.
- Eksempel fra Flyselskapet Emirates. Her i Engelsk utgave
- Her vist på arabisk.Siden er speilet fordi brukerne deres leser fra høyre mot venstre.
- Nå skal vi gå over til å snakke om den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
- Til nå har vi snakket om hvilke utfordringer brukerne dine kan ha når de surfer på nett. Og dette blir ekstra viktig nå.For første gang i Norge finnes det en lov som skal ivareta universell utforming av blant annet nettsteder. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (forkortet DTL)
- Og dette angår deg fordi:Nye nettsteder Skal følge universell utforming fra 1. juli 2012Til nå har private vært «skånet» for å måtte forholde seg til å følge universell utforming, men den nye loven vil gjelde både for privat og offentlig virksomhet.Noen vil også ha aktivitets- og rapporteringsplikt
- Denne loven er omfattende så vi kommer kun til å fokusere på den delen som omhandler IKT.§9 – omhandler universell utforming. Hva er universell utforming, hvem loven gjelder for og om eventuelle sanksjoner§11 – universell utforming av IKT løsninger.
- Lovens formål er å Sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne for alle. I tillegg skal den sikre at det ikke skapes nye barrierer for funksjonshemmede i samfunnet.
- Loven gjelder alle samfunnsområder.
- Det avgjørende kriteriet for om en organisasjon er omfattet av plikten til universell utforming er om organisasjonens virksomhet retter seg mot allmennhetene. Dette gjelder både for offentlig og privat virksomhet.Dreier det seg om et tilbud som over tid må ta imot en variasjon av brukere som skal benytte tilbudet, blir dette regnet som at virksomheten er rettet mot allmenheten. Og må derfor sikre universell utforming. Det gjelder selv om tilbudet retter seg mot en helt spesifikk gruppe, som f.eks en fritidsklubb for ungdom.
- Som dere skjønner vil dette få ganske stor innvirking både for offentlige og private.
- Hva menes med alminnelige funksjon?I rundskrivet fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet kommer de med følgende eksempel:et transportmiddels alminnelige funksjon forutsetter mulighet til av og påstigning, billettkjøp og informasjon om stoppesteder.Hvordan virksomhetens alminnelige funksjon på nett defineres er noe uklart og er heller ikke eksemplifisert i rundskrivet.Men prinsippet skal kunne overføres til nett. Har du en butikk som selger varer over disk så skal butikklokalet ditt være universelt utformet, mens lageret ikke nødvendigvis trenger å være det.Selger du varene på nett så må nettstedet ditt også være universell utformet slik at alle brukere kan handle varer der, mens det bakenforliggende administrasjonsgrensesnittet ikke nødvendigvis behøver dette.Det er sikkert veldig mange spørsmål her, og det vanskelig for Tord og meg å vite hvordan loven vil bli tolket.Så vi må også i denne sammenhengen vente og se hvordan det blir.
- Loven inneholder også en bestemmelse om aktivitets- og rapporteringsplikt. Offentlig myndighet og privat virksomhet med mer enn 50 ansatte skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.Virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetninger skal redegjøre for planlagte og iverksatt tiltakDe som ikke er pliktige til å levere årsberetning skal rapportere dette i årsbudsjettet.
- 1.Januar 2009Det har vært forsinkelser i utviklingen av standarder og retningslinjer som har gjort at dette er blitt utsatt. I korrespondanse med Difi har vi fått disse tilbakemeldingene.
- Hva som ligger i større tiltak er noe som i følge barne- , likestillings og inkluderingsdepartementet vil måtte vurderes individuelt.
- Departementet spesifiserer at det vil foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om universell utforming er en uforholdsmessig byrde for virksomheten.Departementet sier at det ikke er «hensiktsmessig at pliktsubjektet må legge ned sin virksomhet hvis tiltakene blir for dyre». Og det er jo fint. Men det er ikke nok for en bedrift å si at «hvis vi må gjøre nettstedet vårt universelt utformet, så må vi legge ned», det skal kunne dokumenteres.
- Loven med unntak av §10 (som går på universell utforming av bygninger, anlegg mv. ) og §11 håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda. §11 som omhandler IKT vil håndheves av Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT.Det er også Difi som er ansvarlige for å utarbeide standarder og retningslinjer.SanksjonerBrudd på §11 blir kan gi tvangsmulkt hvis rettinger ikke blir gjort innen en tidsfrist. I tillegg vil det også være mulig for Difi å kreve tilgang til IKT løsningen. Ikke mulighet for erstatning.
- Hvilken vei man skal følge kan virke noe vanskelig, men det er det faktis ikke.Hvis dere følger:WcagStandard NorgeOg KvalitetsvurderingenSå skulle dere være sikret.
- W3C utvikler protokoller og standarder for teknologien som brukes på nettet. I 1999 startet W3C en undergruppen «the Web accessibility initiativ» forkortet til WAI som jobber med å øke tilgjengeligheten på nett for personer med funksjonshemminger. Dette har resultert i noen rettingslinjer såkalt WCAG guidelines. 1999 kom Wcag 1.0Desember 2008 kom Wcag 2.0
- De 4 prinsippene som ligger til grunnUnder disse prinsippene ligger det 12 retningslinjer, som definerer målet for de som skal publiserer tilgjengelig innhold. Selve retningslinjene er ikke testbare men inneholder informasjon om rammeverk og overordnet målsetning slik at man skal forstå suksesskriteriene. Det er 61 testbare suksesskriterier fordelt under de 12 retningslinjene og det er disse man skal benytte seg av. Hver av suksesskriteriene har en 3 nivås intern gradering. A – måAA –børAAA - kan
- I Norge så er for nylig de norske oversettelsene av WCAG 2.0 oversendt til W3C for godkjenning. Når disse retningslinjene er godkjente av W3C vil de i følge Difi antageligvis bli retningslinjene som vi skal forholde oss til ved universell utforming.Difi har sagt at man i Norge skal følge AA graderingen til Wcag 2.0 for å oppnå universell utforming. Det er noe usikkerhetsmomenter knyttet til dette, så det beste er å vente og se når alt er på plass. I tillegg jobber standard Norge med å utarbeide 3 standarder knyttet til innføringen av DTL.Jeg har akkurat blitt med i komiteen som skal jobbe med å lage en standard for tilgjengelige nettsteder.
- Den årlige kvalitetsvurderingen av kommunale og statlige nettsteder gjennomføres på høsten. Det ble startet i 2001, hvor 529 offentlige nettsteder ble evaluerte. I 2010 var det ca 700. Kriteriesettet er delt i 3. 1 - Tilgjengelig for alle2 – Går på å presentere informasjon og tjenester på en måte som gjør det enkelt å orientere seg og finne den informasjonen man er ute etter. 3 – Går på hvordan man finner informasjon innen offentlig sektor og hvordan denne er tilrettelagt for brukeren. Til sammen er det 70 kriterier som kan gi deg 100% score. Den høyeste gjennomsnittsscoren var Porsgrunn kommune som i 2010 fikk 95%Difi vurderer sitt eget nettsted og det fikk 79% i 2009 og dermed kun 5 stjerner. Så det er ikke så lett å være best i klassen.
- Hva vil skje med kvalitetsvurderingen nå når Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft?Vi har vært i kontakt med difi og fikk følgende beskjed. (Animasjon)Del 1 av kriteriesettet som omhandler tilgjengelighet vil bli revidert.
- Til dere som jobber med offentlige nettsteder er det noen gode tips når det gjelder kvalitetsvurderingen.Jeg har personlig opplevd at Difi har summert feil i for 3 kunder jeg har jobbet med. Alle disse hadde fått summert opp en for lav poengsum. I det ene tilfellet var differansen mellom 79 og 82 poeng, som faktisk utgjør en hel stjerne. Jeg har også opplevd at endringer som har blitt implementert ikke har blitt tatt hensyn til og heller ikke har gitt full uttelling. Noe innhold har blitt vurdert under feil kriteriesett. I tillegg er det noen av kriteriesettene som gir mulighet til å bli ignorerte hvis nettstedet faller utenfor rammene til kriteriesettet. Allikevel har Difi tatt dette med i vurderingen og gitt lavere poengsum. Det er spesielt i del 3 som går på nyttig innhold at det er viktig å følge med.
- TORD
- TORD
- TORD
- TORD
- TORD
- TORD
- TORD
- Verfisert 11. april 2011
- TORD
- Hva er lenker her? Mulig å se fordi det ikke er noe annet enn overskrifter som nesten må være lenker. Men de to merket blå er faktisk ikke lenker, men overskrifter?
- Denne er verre fordi det er så mange forskjellige elementer.
- Denne er verre fordi det er så mange forskjellige elementer.
- TORD
- Vi sa innledningsvis at tilgjengelighet vil gi deg alt dette.Gir deg flere brukereMed ca 15% av befolkningen mellom 16-67år som lider av en eller annen form for funksjonshemming, sier det seg vel selv at hvis du gjør de grepene som skal til så vil du kunne få flere brukere og brukere som kan gjøre mer på ditt nettsted. Er ikke stygt og kjedelig.Det er en gjengs oppfattelse om at tilgjengelige nettsteder alltid er kjedelige og dølle, men det har jo ingenting med tilgjengelighet å gjøre og er heller knytte til manglende erfaring med å designe tilgjengelige nettsider. Husk at det er ganske få kriterier som direkte er knyttet opp til fargebruk og annet design relatert. Vil gi økt synlighet i søkemotorerKorrekt html vil ikke bare tilfredsstille brukere med verktøy som bruker dette, men vil også gjøre nettstedet ditt mer synlig i søkemotorer. Er god forretningsstrategiEt tilgjengelig nettsted vil kunne øke ditt omdømme. Eller for å si det på en annen måte, et lite tilgjengelig nettsted vi kunne svekke ditt omdømme, med tanke på hvilke signaler det sender ut. Er ikke vanskelig å implementereSå lenge du har en teknisk plattform og kompetanse er det ikke revolusjonerende tekniske utfordringer som vil gi deg et universelt utformet nettsted. Er en lov som må følgesDet har seg også slik at dette faktisk har blitt en lov, som man faktisk må følge. Så hvis nettstedet ditt faller innenfor lovens rammer så er det noe man nå må følge. Framtidsrettede nettstederEn god del av arbeidet med tilgjengelighet gjøres ved å følge standarder og rettingslinjer. Ved gjøre dette vil man også oppnå at nettstedet ditt fungerer på flere systemer/nettleser og at nettstedet vil være enklere å vedlikeholde. Økt return on investmentSummen av alt vi har snakket om nå vil gi dere økt avkastning på de investeringene dere gjør mot mer tilgjengelige nettsteder.
- OnnyEikhaug (Victoria Høysæther) fra Norsk designrådhttp://www.norskdesign.no/introduksjon/category8781.html