3. VANNSKREKK
“Sortland har vokst seg stor, både utover og bortover.
Kvartaler har blitt fylt ut i sjøen, og strandlinja
har blitt forskjøvet med et par hundre meter, slik at
Strandgata i dag fremstår som en innlandsvei. Vekk
er alle hukene som før kunne innby til spennende
oppdagelser, flott natur og lune møteplasser. Borte
er nærheten til vannet. Sortlandsbekken er lagt i rør.
Den blå byen ved sundet har ironisk nok blitt byen
med vannskrekk.
Disse ordene er utgangspunktet og inspirasjonen til
denne oppgaven. Havnepromenaden er Sortlands
møte med sundet, og om man skal kunne påvirke
forholdet til sjøen, er det her mulighetene ligger. Jeg
vil derfor ta for meg havnepromenaden, undersøke
dagens tilstand og se på aktuelle planer for den.
Videre vil jeg se på muligheter for utforming av
promenaden med hensikt i å styrke Sortlands
kontakt med sundet.
Vi sortlendinger har verdens fineste
sund rett utenfor kaikanten. Vi må ta det i bruk, leke
med det, kjæle med det, flørte, inkludere og invitere
det med. Stryker vi det med bølgene, tror jeg det vil
smile stort tilbake.”
Sitat: Sverre Bjørstad Graff
Oppgaven innleder med en sammenstilling av
relevante analyser fra du ulike gruppenes arbeid
i fase 1, samt en visuell gjennomgang av dagens
situasjon i sekvens langs promenaden. Denne
gjennomgangen tar også for seg aktuelle planer og
ser på hvordan promenaden er planlagt i de ulike
prosjektene.
Konklusjonen av disse registreringene og analysene
gir grunnlaget for oppgaven videre, der jeg kommer
med forslag til hvordan promenaden kan uformes
med hensikt å styrke Sortlands forhold til sundet.
Problemstilling: Hvordan kan havnepromenaden
utformes med hensikt å styrke Sortlands forhold til
sundet?
Målet med denne oppgaven er å komme frem til et
forslag på hvordan havnepromenaden kan utformes.
Forslaget vil være et formkonsept som i hovedsak vil
vises som prinsipper og illustrasjoner med fokus på
de formessige og visuelle løsningene. Det vil ikke
bli lagt vekt på å løse detaljer i konstrukjonen pga.
omfanget og antall områder.
Nærheten til vannet er borte
3
4. AVGRENSNING
Jeg har valgt å se på havnepromenaden fra Prestelva
i sør til Selneselva i nord. Jeg mener det er viktig
å se hele denne strekningen i sammenheng med
tanke på Sortlands sentrumsutvikling i et lansiktig
tidsperspektiv. Samtidig kan det være aktuelt i
fremtiden å få til en runde der promenaden fortsetter
opp korridorer langs elvene og videre opp til lysløypa
i marka.
Strekningen er omtrent fire km lang, og det vil derfor Havnepromenaden skal sikres gjennom regulering
være nødvendig å velge ut noen fokusområder samt
av havneområdet, og kravene til promenaden har
utarbeide generelle prinsipper.
blandt annet vært å sette av et tre meter bredt belte
ut mot vannet for offentlig tilgang. Retningslinjer
Kommunen har vedtatt at sjøfronten skal være
for utforming av promenaden er under utarbeidelse,
tilgjengelig for allmennheten, og ønsker en
og jeg vil kommentere det foreløpige forslaget i
strandpromenade der man uhindret skal kunne
konklusjonen av analysene.
bevege seg langs vannet. Dette må nye prosjekter
ta hensyn til når de skal bygge i strandsonen.
Sortlandsbrua
Kystvakta
Prestelva
Naksteinøra
Målestokk: 1:10000
4
Sortland havn
Torget/Sentrum
Selneselva
5. HISTORIEN
Utdrag fra analyse, gruppe 1
LAA 340
Utvikling 1940 - 1975
Høst 2012
Det omstridte havneområdet: Det er ikke tvil om at
Selv om Sortland er en kystkommune, og alltid
Bruken av området nær Gammelhavna har siden
strandlinja og tilknytningen til havet har vært sentral Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget
har vært avhengig av det havet kan gi, finnes det
i utviklingen av Sortland som tettsted opp gjennom
ingen typiske fiskevær der. Derimot var det vanlig
av produksjon og frakt. Etter at deler av fabrikken
Etterkrigstid bodde ute i værene og dreiv vinterfiske.
historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har
at bøndene
brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en
sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære
De relativt store strandflatene på Langøyas østside
tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben
I 1940 er det fremdeles landskapet som omkranser Sortland som får dominere og strandlinjen er uberørt. Fysisk var tettstedet
områdene har tettstedet fikk
fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å
intakt ga gode avlinger, til tider også til. I denne perioden var det flere elementer som bidro til atogså variert med tiden og tettstedets
etter krigen og en vekstperiode tok deretter korn. Kombinasjonen
en sentralfiskei og jordbruk ble tidlig som forutsetning for å
prioriteringer og med det
av plass regionen og utsett til det stedet en skulle representere framtiden i Vesterålen. Infrastrukturen behov - fra fiskeri, via hermetikk,
få bedriften på fote igjen viste seg å være en større
Det omstridte havneområdet
eksisterende veinettet og fergekaia som ble anlagt på tettstedet med den sentrale lokaliseringen i 1948, bidro sterkt til dette.
og nå mot kulturhus.
overleve i Sortland.
utfordring enn forventet, og det hele endte med
Og med denne “Porten til Vesterålen” som ble betjent av en bilferge ble øyriket bundet sammen. Slitasjen på trekaia hadde
Det er ikke tvil om at strandlinja og at firmaet havet har vært sentral Sortland AS blesom rent opp gjennom
tilknytningen til Hermetikken i utviklingen av Sortland et tettsted
vært stor i krigsårene og nå skulle kaien bygges av jernbetongdekke på nedrammede jernbaneskinner og stålrør. Dermed
historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære områdene har også
ble første etappe i Frode Rinnanspåbegynt. Av dette fins det 1957men det er dessverre dårlig med kart og foto ifra for Sortlandmed tiden og tettstedets prioriteringer og behov - fra fiskeri, via i dag kontrollerer arealene
I 1981 ble Generalplanen
Arkitekt utbyggingen av kaia reguleringsplan: I bilder,
eiendomsselskap som hermetikk, og nå mot kulturhus.
variert utarbeidet.
50-årene.
påbegynner arkitekt Rinnan sitt dokument 007, som Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere hvor fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt
I 1981 ble Generalplanen for Sortland utarbeidet. Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere i forhold til Rinnans plan
var en be- og omarbeiding av Pedersens planer. Den i forhold til Rinnans plan og flyttet torget sørover, ved Gammelhavna slik Kulturfabrikken,Pedersens plan. hotellplanen har fått kritikk
kulturhus, det var foreslått plassert i og et nytt Denne i dette
og flyttet torget sørover, ikke
Professor Sverre Pedersens plan
for ta for lite stilling til de eksisterende kvalitetene i byrommene og første møtet men heller planlagt “flater
ikke ved Gammelhavna slik det var åforeslått plassert området, som blir detde nære omgivelser, med Sortland formed
blir i håndboken som ble utarbeidet i forbindelse
plass til fremtiden”, altså hatt fokus
bygges
I Pedersen reguleringsplan 001 ifra 1945 er ikke et hus i ingeniør Viks 1997Pedersens plan. Denne
for
med kommunedelplan for Sortland tettsted sirlige kartleggingi av Sortland videreført. Pedersen planen har fått kritikketableringen avpå det som skullle1985. fra hvilke kvaliteter som burdeitas med videre. Den første store
de som kommer ikke Hurtigrutekaien nord.
utfyllingen kom med
Kystvaktbasen i
er påvirket av beskrevet slik:blant annet hagebyidealet. Han var videre en tilhenger av kvartalene,stilling til de eksisterende kvalitetene
å ta for lite plassene, aksene
2008 tidens strømninger, “På alle måter, med vårt
og monumentenes lokalisering. Inntil dette ble planlagt hadde naturen vært en del av tettstedet men Pedersens plan bryter
Bruken av området nær Gammelhavna har siden Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget av produksjon og frakt.
i byrommene og de nære
men heller
kjennskap sentrale i planen er inntegningen av Vesterålsgata, som
Nye trender innen byutvikling gjør at også
med dette. Det mest til planlegging gjennom tidene, synes i følge håndboka deler Sortland i “en bymessigomgivelser,at deler av fabrikken brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben
Etter
nedredette dokumentetlangs sjøfronten, og en parkmessig øvre del [ ], med et innslag av boliger”. Påmed plass til fremtiden”, altså
del som har vekstretning å være en tragedie”. Rinnan øker
planlagt “flater femtitallet kom
Sortlendingen flytter inn i leiligheter sentrum.
fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å få bedriften på fote igjen viste seg å være enistørre utfordring enn forventet,
Kjøpmannsgata med forretningeruten noen begrunnelseog Vesterålsgata realisert. I Pedersens plan var det også
og deretter ble Rådhuset (1959) som
og det hele hvilke
hatt fokus på det som skullle bygges ikke endte med at firmaet Hermetikken Sortland AS ble et rent eiendomsselskap som i dag kontrollerer arealene hvor
utfyllingsgrensen,
Dette er i seg selv en positiv utvikling for byen,
planlagt sentrale bygninger omsluttet av parkområder av ulik karakter.
fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt kulturhus, Kulturfabrikken, og et nytt hotell i dette området, som blir det første møtet
rettferdiggjør dette. Veiene han tegner blir beskrevet kvaliteter som burde tas med videre. Sortlandførste store fra Hurtigrutekaien i nord.
med Den for de som kommer det er plasseringen av disse leilighetene som byr
Pedersens reguleringsplan 1945. Her ser
som piler ut i landskapet, og vitner sannsynligvis om utfyllingen kom med etableringen av Kystvaktbasen i til diskusjon vi tydelig de planlagte aksene, og funksjonsdeling mellom bolig, næring og offentlig.
om hvorvidt strandsonen og sikt
Nye trender innen byutvikling gjørt at også Sortlendingen flytter inn i leiligheter i sentrum. Dette er i seg selv en positiv utvikling
1985.
en skrivebordsplanlegging. Denne planen har ifølge
mot sundet skal forbeholdes de få som bor i disse
for byen, det er plasseringen av disse leilighetene som byr til diskusjon om hvorvidt strandsonen og sikt mot sundet skal
dette forarbeidet stadig innflytelse i videre utvikling
leilighetene. nevnes leilighetskomplekset sør for torget bygget rundt år 2000
forbeholdes de få som bor i disse leilighetene. Spesielt Spesielt nevnes leilighetskomplekset sør som
har vendt ryggen mot sentrum, og som ikke innbyr bygget for allmennheten selv om kommunenvendt ryggen
av Sortland.
for torget til adgang rundt år 2000 som har har sikret et smalt belte
gangareal rundt husveggene.
mot sentrum, og som ikke innbyr til adgang for
allmennheten selv om kommunen har sikret et smalt
belte gangareal rundt husveggene.
Vesterålsgata
Kjøpmannsgata
Strandgata
Planskisse av bebyggelsen
i sentrum ca. 1950.
Utklipp av sentum fra Generalplanen 1981.
Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling.
Sjøgata
Utklipp av sentum fra Generalplanen 1981. Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling.
5
Planskisse av bebyggelsen i sentrum ca. 1950.
6. 6
Utdrag fra analyse, gruppe 5
Ideen om Blåbyen oppstår en oktobermorgen
1991 i Krakow. Kunstner Bjørn Elvenes, som på
denne tiden er bosatt der, våkner opp i den sterkt
forurensede og grå byen og får ideen; hvor fint
ville det ikke vært å male en hel by? Å skape et
tredimensjonalt kunstverk som kan entres. Han
kommer etter en del prøving frem til en fargepalett
bestående av 18 farger hvorav 11 er blåtoner.
Sentralt i denne prosessen var en bevissthet rundt
lysets påvirkning på fargene. Elvenes tar ut de
sorte pigmentene i fargene, som han mener gir et
”destruktivt” ”Blåbyen” bleiutvidet nordligepilotprosjektetstår nå
uttrykk det da man fant lyset og interessant
”Utstrekningen” av
og anså med vellykket. Det er i Sortland etter hans mening
igjen det som sterke farger som nå en blanding av Elvenes er
opprinnelige fargepalett og en annen type farger, omtalt av enkelte som
ideelle i forhold tilønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på
kommuneblått. Kommunen mørketiden i nord. Blått er den
å bestemme
han eller hennes eiendom skal males i, mens Elvenes
sisteønske hvilken farge forsvinner nårhelhet i uttrykket, der de ulike
har et fargen som
om å lede fargevalget for å sikre en lyset blir borte.
byggene og fargene fungerer godt sammen. Valget omkring hvem som skal styre
fargevalget har derfor vært en kime til uenighet.
Elvenes er skeptisk til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som på en god
måte gjengir blåfargen på byggene og får fargene i seg selv til å lyse. Han er
positiv til at det utvikles en god og helhetlig lysplan for Sortland.
REFLEKSJONER
Det virker som om Sortland kommune og Bjørn Elvenes har noe forskjellige
ønsker i forhold til hva de vil med prosjektet. For Bjørn Elvenes har
prosjektet hele tiden vært et rent kunstprosjekt der selve fargekvaliteten
og virkningen fargene i mellom er sentral; Sortland som et kunstverk som
kan entres. Kommunen på sin side har i større grad sett prosjektet i en
byutviklingssammenheng, der den identitetsskapende effekten står mer sentralt
enn akkurat fargen i seg selv. Men det å se ”Blåbyen” som et kunstprosjekt, og det
å se det som en mulighet ifm. utvikling av Sortland som by og tettsted trenger jo
ikke nødvendigvis å være en motsetning.
Det at begge parter er tydelige på hva de vil med prosjektet allerede fra oppstarten
“Skrift på blå bunn”
vil kunne spare prosessen for mange konflikter og uenigheter underveis. I møtet
mellom to parter vil det selvfølgelig alltid være ulike syn på ting, men det å legge
til rette for en åpen dialog der den ene part alltid vet hvor den andre part står gjør
det ofte enklere å se en sak fra den andres ståsted. Med dette som utgangspunkt er
mulighetene store for å treffe kompromisser som alle kan enes om.
Tilbake i hjembyen Sortland 1998 deltar Elvenes på
et seminar i forbindelse med utvikling av Sortland.
På seminaret sitter Elvenes i temagruppen ”Kunst”
sammen med forfatter Lars Saabye Christensen,
som på denne tiden er bosatt der, og fotograf og
filmskaper Eva Charlotte Nilsen. Her utvikles ideen
om ”Blåbyen Sortland.” Sortland sentrum har en
bygningsmasse bestående av bygg i vidt forskjellige
byggestiler og fra ulike tidsepoker. Byen oppleves
lite helhetlig og tanken med ”Blåbyen” er å samle
FARGEPALETTENE
Sortlands mangfoldige bygningsmasse med maling
og på denne måten løfte miljøet.
a m i l l a B o r g n e s , J e n n y F o l k v o r d H a r t v e i t , O l e G u n n a r S i m e n s e n O l d e r e i d o g H e g e Tv e t e
G R U P P E 5 : K a m i l l a B o r g n e s , J e n n y F o l k v o r d H a r t v e i t , O l e G u n n a r S i m e n s e n O l d e r e i d o g H e g e Tv e t e
BLÅBYEN
Etter seminaret ble ideen om ”Blåbyen” og forslaget
om å male Sortland blå politisk behandlet. Det
ble vedtatt å male et kvartal i sentrum blått som
et pilotprosjekt. Bjørn Elvenes ble utnevnt som
prosjektleder for dette arbeidet og man tok
”Utstrekningen” av ”Blåbyen” ble utvidet da man fant pilotprosjektet interessant
utgangspunkt i Elvenes palett og opprinnelige idé.
og anså det som vellykket. Det er i Sortland nå en blanding av Elvenes
I samarbeid med en annen type farger, omtalt av enkelte som
opprinnelige fargepalett og Lars Saabye Christensen ble det
kommuneblått. Kommunen ønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på
utviklet tekster som skulle påsettes enkelte bygg i
å bestemme hvilken farge han eller hennes eiendom skal males i, mens Elvenes
har et ønske om å lede fargevalget pååen ”tekstworkshop” med
sentrum. Disse ble til for sikre en helhet i uttrykket, der de ulike
byggene og fargene fungerer godt sammen. Valget omkring hvem som skal styre
lokal ungdom, og tiltaket fikk navnet “Tekst på blå
fargevalget har derfor vært en kime til uenighet.
Elvenes er skeptisk til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som på en god
bunn”.
måte gjengir blåfargen på byggene og får fargene i seg selv til å lyse. Han er
”Utstrekningen” av ”Blåbyen” ble utvidet da man
fant pilotprosjektet interessant og anså det som
vellykket. Det er i Sortland nå en blanding av Elvenes
opprinnelige fargepalett og en annen type farger,
omtalt av enkelte som kommuneblått. Kommunen
ønsker at den enkelte gårdeier bør få være med på å
bestemme hvilken farge han eller hennes eiendom
skal males i, mens Elvenes har et ønske om å lede
fargevalget for å sikre en helhet i uttrykket, der de
ulike byggene og fargene fungerer godt sammen.
Valget omkring hvem som skal styre fargevalget har
derfor vært en kime til uenighet. Elvenes er skeptisk
til blå lyssetting og foreslår heller et hvitt lys som
på en god måte gjengir blåfargen på byggene og får
fargene i seg selv til å lyse. Han er positiv til at det
utvikles en god og helhetlig lysplan for Sortland.
FARGEPALETTENE
positiv til at detTIL BJØRN ELVENESog helhetlig lysplan for Sortland.
FARGEPALETTEN utvikles en god
REFLEKSJONER
Det virker som om Sortland kommune og Bjørn Elvenes har noe forskjellige
ønsker i forhold til hva de vil med prosjektet. For Bjørn Elvenes har
prosjektet hele tiden vært et rent kunstprosjekt der selve fargekvaliteten
Fargepaletten fargene i Kommune
FARGEPALETTEN Sortland mellom er sentral; Sortland som et kunstverk som
og virkningentilTIL SORTLAND KOMMUNE
kan entres. Kommunen på sin side har i større grad sett prosjektet i en
byutviklingssammenheng, der den identitetsskapende effekten står mer sentralt
enn akkurat fargen i seg selv. Men det å se ”Blåbyen” som et kunstprosjekt, og det
å se det som en mulighet ifm. utvikling av Sortland som by og tettsted trenger jo
ikke nødvendigvis å være en motsetning.
Det at begge parter er tydelige på hva de vil med prosjektet allerede fra oppstarten
Fargepaletten til Bjørn Elvenes
FARGEPALETTEN TIL BJØRN ELVENES
7. SUN & WIND CONDITIONS, WATER LEVELS
400
400
LOKALKLIMA
353
cm
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
350
347 Høyvann med 500 års gjentaksintervall
Midnattssol: 23. mai til 20. juli
Utdrag fra analyse, gruppe 2
339 Høyvann med 200 års gjentaksintervall
333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall
Mørketid: 3. desember til 9. januar
326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall
317 Høyvann med 20 års gjentaksintervallgjentaksintervall
353 Høyvann med 1000 års
Soltimer i temperaturemånedene:
309
350 Høyvann med 10 års gjentaksintervall
Sortland has an ocean-climate with great impact
• Mean de andre in summer: 8-9°C
347 Høyvann med 500 års gjentaksintervall
301 Høyvann med 5 års gjentaksintervallgjentaksintervall
339 Høyvann med 200 års
300
13:00)
februar: 5,5 - 9,5 timer winter: -1°C
from the Gulfstream, generally cool
• Mean temperature in
333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall
326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall
and wet (coldest day last year -11.6°C in February). mars: 9 - 13 timer
317 Høyvann med 20 års gjentaksintervall
309 Høyvann med 10 års gjentaksintervall
april: Midnattssol: 23. mai til 20. juli
The wettest months occur in the spring (March
• 14 - 18 timer
301 Høyvann tidevann (HAT)
257 Høyeste astronomiskemed 5 års gjentaksintervall
300
13:00)
250
august: 20 - 15 timer
236mm) and autumn (October 294mm).
• Mørketid: 3. desember til 9. januar
• Soltimer i - andre månedene:
september: 15de 11 timer
ane/norge/sortland
220 Middel spring høyvann
Upon occasion fog rises from the ocean, and on hot oktober: 11 - 5,5timertimer
• februar: 6 - 9,5
257 Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
days it stays longer, however generally ocean fog willnovember:96,5 -timer timer
• mars: - 13 11,5
250 Middel høyvann
200
197
r is from the North and in the winter from the South/
× 400 bildepunkter
12.09.12
clear up by 10am. In general, weather can change Solhøyde 14 - 1821:08 punkt mellom 12:00 og 13:00)
• april: (høyeste
timer
ane/norge/sortland
175 Middel nipp Middel spring høyvann
quickly.
• 26 °- 36 220 høyvann
april: august: 20 ° 15 timer
september:
juli:• 44,4 °- 39 °15 - 11 timer
150
200
197 Middel høyvann
r 400 bildepunkter Theand in thewind direction in summer is
is from the North dominant winter from the South/
Wind:
• oktober: 12.09.12 21:08
11
136 Normalnull 1954 (NN1954)
oktober: 18 °- 7 -°6 timer
130 Middelvann (MSL)
from the North and in the winter from the South/ desember: 0 °- 6,5 - °
• november: 0,9 11,5 timer
175 Middel nipp høyvann
South-East.
Kilde: www.timeanddate.no/astronomi/sol-maane/norge/sortland
• Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00)100 150
86 Middel nipp Normalnull 1954 (NN1954)
136 lavvann
• april: 26 °- 36 °
130
Wind: The dominant wind direction in summer 400 bildepunkter Middelvann (MSL) winter from the South/
is from the North and in the
BATCH_ORDER.PORTLET_UTIL.Download_Image_BLob 600 ×
• juli: 44,4 °- 39 °
63 Middel lavvann
South-East. 18 °- 7 °www.eklima.no
• oktober: Kilde:
50
100 Middel spring lavvann
40
• desember: 0 °- 0,9 °
Herdighetssone: 5-7
Kilde: www.timeanddate.no/astronomi/sol-maane/norge/sortland
86
0
-50
0
0
50
-30
-38
-44
-52
-58
0
-64
-70
-76
Laveste astronomiske tidevann (LAT)
63 Middel lavvann
Sjøkartnull
40
Middel spring lavvann
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
Lavvann med 10 års gjentaksintervall
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
Lavvann0med 50 års gjentaksintervall
Laveste astronomiske tidevann (LAT)
Lavvann0med 100 års gjentaksintervall
Sjøkartnull
Lavvann med 200 års gjentaksintervall
Lavvann med 500 års gjentaksintervall
Lavvann med 1000 års gjentaksintervall
-100
-50
Mandag 24. september 2012
-100
Vindrose, Sortland
(http://www.eklima.no)
Middel nipp lavvann
-30
-38
-44
-52
-58
-64
-70
-76
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
Lavvann med 10 års gjentaksintervall
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
Lavvann med 50 års gjentaksintervall
Lavvann med 100 års gjentaksintervall
Lavvann med 200 års gjentaksintervall
Lavvann med 500 års gjentaksintervall
Lavvann med 1000 års gjentaksintervall
Nivåskisse for tidevann i Sortland. Statens Kartverk (http://www.
sevannhoyde.no)
VENSTRE: FIG. 16 - VINDROSE, SORTLAND. http://www.e
Mandag 24. september 2012
OVER: FIG. 17 - NIVÅSKISSE FOR TIDEVANN I SORTLAND. STATENS KARTVERK, http://www.sevannho
7
8. MØTEPLASSER/FUNKSJONER
Utdrag fra analyse, gruppe 4
Det virker ikke som sjøfronten er mye brukt som
møteplass, hverken som ”strandpromenade” eller til
opphold, til tross for gode utsikts- og solforhold. Et
unntak er torget, som er lagt til rette for opphold,
møter og aktiviteter. Dette er et av de få stedene der
det er åpent mot sjøen og mulig å få direkte konakt
med vannet. En kort segment av sjøfronten like
ved torget har en mye brukt og koselig kafé med
uteservering (Ekspedisjonen).
Ellers er sjøfronten i hovedsak preget av utydelige
grenser mellom privat og offentlig, mange brudd
og lite sammenheng, lite tilgjengelighet og få
bruksmuligheter. Solforholdene er gode, med unntak
av skyggesider på parsellbygningene som stikker ut
i sjøfronten. Disse er generelt med på å forsterke de
negative faktorene, og utsikten hindres i stor grad av
bebyggelsen.
Kulturfabrikken og Hutigruta: Kulturfabrikken ligger
ved strandsonen nord for bykjernen, og hurtigruta
har sitt terminalområde like ved. Begge er i en
anleggsfase, og anses som potensielle møteplasser.
Området fremstår i dag som tomt og åpent med mye
asfalt og mange parkeringsplasser. Det er en stor
byggeplass hvor kulturfabrikken i dag bygges. Det er
ingen områder som innbyr til lengre opphold og få
attraktive kvaliteter er å finne.
Funksjoner og møteplasser
langs kystlinjen
Målestokk: 1:5000
“Uberørt” kystlinje
8
Plasskrevende varehandel
Bolig/småbåthavn
Plasskrevende varehandel
Utviklingsområde Bolig/næring
Næring
Utviklingsområde Bolig
9. Det første passasjerene fra Hurtigruta møter, er en
trist grå plass uten skilting til Sortlands attraksjoner.
Det er for eksempel ingen veiviser til minnelunden,
som ligger et steinkast fra kaia. En blå ledelinje
finnes i beleggningen, men denne leder rett ut i veien
og har uklar funksjon. Området har noen få benker
som virker tilfeldig plassert. Det er planlagt hotell
ved kaia, og i sammenheng med kulturfabrikken
har dette stedet stort potensiale til å bli en attraktiv
møteplass. Utsikten er en stor kvalitet, men tilgangen
til strandsonen er udefinert og helt avstengt flere
steder.
Torget preges av mye gjennomgangstrafikk,
men også opphold, spesielt på godværsdager og
i sommerhalvåret. Både voksne og barn bruker
plassen aktivt, men dessverre også bilistene
Soneinndelingen er utydelig, og plassen framstår
åpen samt relativt tom. Midlertidige lekeelementer
fra dugnadsarbeid er satt ut, sammen med
skateramper for ungdommene. Plantekasser rammer
inn benkene på nordsiden, og her er det noe
skjerming for vind. Plassen er flat og tilgjengelig,
og har derfor en nokså god universell utforming.
Oppbevaring av snø begrenser bruken om vinteren.
Flere innbyggere har trukket frem Svolvær som
et forbilde, med tanke på sammenhengen mellom
sjøfronten og bymiljøet deres. Det er lagt til rette for
kontakt med sjøen, men løsningene fungerer dårlig.
Torget: Torget ligger i sentrum av Sortland by
og danner en åpen akse fra sjøen til Strandgata
Historisk har torget alltid vært et viktig møtested og
knutepunkt, og er det fremdeles.
Torget
Blåbrygga
Kulturfabrikken
Hurtigruta
Sortland Havn KF
Kystvakta
Plasskrevende varehandel
“Uberørt” kystlinje
9
10. LANGS SJØFRONTEN
Denne fotosekvensen av kystlinjen i Sortland
viser hva som karakteriserer de ulike områdene
og hvordan de opparbeidede strekningene av
havnepromenaden fremstår. Samtidig vises også
aktuelle planer og hvordan kystpromenaden er
planlagt i de ulike prosjektene.
Prestelva:
Området ved utløpet til Prestelva fremstår som
uberørt kystlinje. Naturlig fjære og vegetasjon
preger området. Fri sikt og nærhet til sundet er
åpenbare kvaliteter ved stedet. Men mangel på
tilgang og tilrettelegging gjør området utilgjengelig
for offentligheten. Dette er et av få områder som
fremstår som natulig fjære.
”Uberørt” fjære ved Prestelvas utløp
Målestokk: 1:10000
10
11. Plasskrevende næring:
Området preges av plasskrevende næring og handel.
De ulike bedriftene bruker fyllingen ut i sundet
som lagringsplass. De asfalterte plassene møter
vannet med en steinrøys av fyllmasse. Det er ikke
tilrettelagt for offentlig ferdsel her, og kystlinjen kan
dermed sees på som utilgjengelig. Mange av disse
lagerplassene har meget gode forhold med tanke på
sol, utsikt og nærhet til sundet. Det er ingen grunn til
at disse områdene langs vannet ikke kan tilrettelegges
for fri ferdsel.
Plasskrevende næring med lagerplass ut mot vannet
Målestokk: 1:10000
11
12. Sørhavna:
Boliger er plassert rett ved vannet i tilknytning
til en småbåthavn. Kjedede leilighetskomplekser
utgjør ca 50 boenheter totalt. Området mellom
bolig og vannet oppleves privat på tross av at det
er relativt bredt. En eventuell tilrettelegging av
havnepromenade her vil kreve omfattende tiltak
for å skille offentlig og privat sone på en god måte.
Utsikt og nærheten til sundet vil muligens begrenses
av småbåthavnen, men samtidig vil en kobling av
havnepromenaden og småbåthavnen indirekte
styrke Sortlands forhold til sundet med tanke på økt
båtrelatert aktivitet.
Boligområde med småbåthavn
Målestokk: 1:10000
12
13. Plasskrevende næring:
Nok et område som preges av plasskrevende næring
og handel. De ulike bedriftene bruker fyllingen ut
i sundet som lagringsplass. De asfalterte plassene
møter vannet med en steinrøys av fyllmasse. Det er
ikke tilrettelagt for offentlig ferdsel her, og kystlinjen
kan dermed kategoriseres som utilgjengelig. Mange
av disse lagerplassene har meget gode forhold med
tanke på sol, utsikt og nærhet til sundet. Det er ingen
grunn til at disse områdene langs vannet ikke kan
tilrettelegges for fri ferdsel.
Plasskrevende næring med lagerplass ut mot vannet
Målestokk: 1:10000
13
14. Naksteinøra:
Området er i hovedsak preget av plasskrevende
næring med lager på fylling ut mot vannet. Enkelte
segmenter fremstår som “uberørt” fjære. Noen
av bedriftene er nedlagt, og arealene ses på som
potensielle transformasjonsområder. Det naturlig
langrunne området ut i vannet skal muligens fylles
ut og reguleres til bolig/næring i den nye byplanen
for Sortland. Området har meget god utsikt og gode
solforhold. Her er det muligheter for å sikre en
god tilrettelegging av havnepromenaden gjennom
regulering av området.
Lagerplass og “uberørt” fjære
Målestokk: 1:10000
14
15. Kjempenhøy:
Her skal det bygges tre leilighetsblokker på fylling
med tilsammen 71 boenheter i følge planbeskivelsen
til prosjektet. Havnepromenaden er planlagt å gå
mellom blokkene på vestsiden inn mot sentrum,
og langs nordsiden av blokkene ut mot sundet. Slik
promenaden fremstår på planen vil den antagelig
resultere i en gangvei som oppleves som privat
atkomst til boligene. Graden av offentlighet påvirkes
av dimensjonen på de ulike rommene som skapes
mellom boligblokkene og bredden av promenaden.
I tillegg vil promenaden ut mot vannet langs
nordsiden av blokkene få ekstremt dårlige solforhold.
Nye boligblokker bygd på fylling
Målestokk: 1:10000
15
16. Næringsområde med opparbeidet promenade:
Området er et av de få der kystpromenaden
er opparbeidet. Her er det fast dekke, benker,
beplantning og belysning. Det er gode forhold med
tanke på sol og utsikt, og strekningen oppleves som
tydelig offentlig. Avstand til bebyggelse gir gode
betingelser for opplevelsen av promenaden. Men
mangel på vedlikehold, ingen nærkontakt med
vannet og fravær av lune oppholdsområder kan være
årsaker til at den ikke fungerer optimalt.
Opparbeidet promenade
Målestokk: 1:10000
16
17. Sjøparken:
Her er det satt i gang bygging av to lameller ut
mot vannet og to leilighetsblokker i bakkant.
Havnepromenaden er planlagt å gå mellom
lamellene og blokkene. Slik promenaden fremstår på
planen vil den antagelig resultere i en gangvei som
oppleves som privat atkomst til boligene. Graden
av offentlighet påvirkes av dimensjonen på de ulike
rommene som skapes mellom boligblokkene og
bredden på promenaden. Her er det ikke planlagt
promenade rundt lamellene ut mot vannet.
Nye boligblokker bygd på fylling
Målestokk: 1:10000
17
18. Frydenlund Strand:
Her er det planlagt bygging av boliger/næring,
kontor, småbåthavn og “signalbygg” ut mot
sundet. Promenaden er her samlet som en bred
trasé på sørsiden av boligbyggene. Dette gir gode
forutsetninger for et godt offentlig møterom, der
det private og det offentlige er tydelig adskilt.
Plasseringen vil også sikre gode sol- og vindforhold
langs promenaden/brygga. Service og næring vil
også bidra til et levende område.
Promenade/møterom med småbåthavn
Målestokk: 1:10000
18
19. Boliger ved torget:
Boliger er oppført på fylling rett ut ved torget.
Bygget består kun av boliger og ingen forretninger.
Fasaden mot sentrum fremstår som lite levende og
innbydende. Det er opparbeidet promenade rundt
hele bygget ut mot vannet. Dimensjoneringen og
nærheten til boligene gjør at den oppleves ganske så
privat. Promenaden er opparbeidet med tredekke,
betongsteindekke, betongmur, tregjerder og
belysning. Variasjonen i materialer gir lite inntrykk
av en helhetlig utforming. Promenaden på sørsiden
av bygget har de beste solforholdene, men det er
samtidig her det oppleves mest privat.
Promenaden oppleves som privat
Målestokk: 1:10000
19
20. Torget:
Torget er en sentral møteplass i Sortland. Området
er relativt stort og åpent, med lite opparbeidet
innhold. Her er det butikker og en god del parkering.
Bryggeanlegget gir offentlig adgang ut til vannet og
kan sees på som en viktig del av havnepromenaden.
Innerst mot torget er det en steintrapp ned i
vannet som forøvrig er eneste stedet i sentrum
hvor man kan få nærkontakt med vannet. Moloen
med skulptur gir meget gode utsiktsforhold, og
torget har generelt gode solforhold. Fokus på lune
oppholdsområder i utformingen mangler. Opphold
over lengre tid begrenser seg av lokalklima og
mangelen på tilrettelagte områder.
Eneste stedet som tilbyr nærkontakt med vannet
Målestokk: 1:10000
20
21. Blåbrygga:
Området nordover fra torget kalles blåbrygga.
Strekningen er offentlig tilgjengelig og oppleves som
en naturlig del av en sentrumsnær havnepromenade.
Her er det et serveringssted som tilbyr utesevering.
Dette gir klare signaler om at området er offentlig
og ikke privat. Potensiale for flere serveringsteder
langs brygga er stort, og skjerming mot vind er
helt nødvendig for få til dette. Attraktive områder
med servering kan være med på å styrke Sortlands
forhold til sundet. Fravær av belysning begrenser
vinterbruken av området.
Servering med nærhet til sundet
Målestokk: 1:10000
21
22. Kulturfabrikken:
Her er det satt igang bygging av Sortlands nye
kulturarena. Prosjektet samler bibliotek, kultursal,
kino, galleri, kulturverksteder og aktivitetslokaler
på ett sted. I tillegg er det planlagt nytt hotell ut
mot vannet. Området blir en viktig møteplass for
Sortland. Dette blir det første området man møter
for de som ankommer Sortland med hutigruta, og
dermed et viktig område med tanke på turisme. Det
er planlagt et stort offentlig bryggeanlegg på sørsiden
av hotellet. Dette sikrer et solrikt og lunt område
med gode forutsetninger for en velfungerende
møteplass. Bryggeanlegget blir en naturlig del av
havnepromenaden, og utformingen bør gjenspeile
de kulturelle verdiene som legges til grunn for
kulturfabrikken.
Samlet kuturarena blir viktig møteplass
Målestokk: 1:10000
22
23. Hurtigruta:
Her ankommer turister Sortland. De nærliggende
områdene er derfor viktig med tanke på
Sortlands førsteinntrykk. Som havnepromenade
er kaia utilgjengelig for offentlig ferdsel pga
sikkerhetsmessige grunner i forhold til lasting og
lossing av båten.
Kaiområde stengt for fri ferdsel
Målestokk: 1:10000
23
24. Sortland havn:
Området er forbeholdt havnevirksomhet. Sortland
havn er en moderne trafikk, fiskeri, stykkgods og
industrihavn som er regionalt viktig. Havna er EUgodkjent som kontrollhavn for fangst fra tredje land
og er godt etablert som transitt- og eksporthavn
for fisk og fiskeprodukter. Som havnepromenade
er kaia utilgjengelig for offentlig ferdsel pga
sikkerhetsmessige grunner i forhold til lasting og
lossing av båter.
Kaiområde stengt for fri ferdsel
Målestokk: 1:10000
24
25. Kystvakta:
I forlengelsen av havneområdet ligger kystvaktas
anlegg. Dette er et militært anlegg, og som
havnepromenade er kaia derfor utilgjengelig for
offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner.
Disse utilgjengelige kaiområdene utgjør et relativt
langt strekk. Det foreligger ingen planer om å åpne
disse for offentligheten. Om en sammenhengende
promenade skal fortsette i nordenden av disse
områdene, må dette komme til utrykk i veien vest
for havna. Oppmerking av et eller annet slag kan
signalisere at promenaden fortsetter i andre enden av
området.
Kaiområde stengt for fri ferdsel
Målestokk: 1:10000
25
26. Mellom havn og bru:
Området mellom kystvakta og Sortlandsbrua
preges av store utendørs lagerplasser og parkering
av lastebiler. En grusvei langs vannet ser ganske
midlertidig ut, men sikrer samtidig tilgang til
sjøkanten. Veien møter vannet med en steinrøys av
fyllmasse. Området er åpent og har gode solforhold.
Utsikten er god og brua danner et sentralt motiv
sammen med den omkringliggende majestetiske
naturen. Stedets kvaliteter gir gode forutsetninger for
en attraktiv havnepromenade her.
Potensielt område for havnepromenade
Målestokk: 1:10000
26
27. Sortlandsbrua:
Fylling under brua lager en odde ut i sundet.
Området står i dag tomt og består av planerte
fyllmasser. På sørsiden av brua er det meget gode
solforhold og brua skjermer noe for nordavinden.
Lenger ut er det mer vind, og opphold over
lengre tid er avhengig av effektive vindskjermer.
Området kan være en potensiell møteplass langs
havnepromenaden med kvaliteter knyttet til
Sortlandsbrua og nærheten til sundet. Det pågår
et prøveprosjekt der Sortlandsbrua blir lyssatt. Om
dette realiseres, vil det berike områdets potensiale
med tanke på brua som fokuspunkt.
Potensiell møteplass langs havnepromenaden
Målestokk: 1:10000
27
28. Plasskrevende næring:
Området preges av plasskrevende næring og handel,
ganske likt tilsvarende områder sør for sentrum. De
ulike bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som
lagringsplass. Det er anlagt vei helt ned mot vannet
som ender i en steinrøys av fyllmasse. Mange av disse
lagerplassene har meget gode forhold med tanke på
sol, utsikt og nærhet til sundet. Områdets kvaliteter
gir godt grunnlag for en havnepromenade her .
Plasskrevende næring med vei langs vannet
Målestokk: 1:10000
28
29. Selneselva:
Bekkens utløp kommer ut under veien som er
bygd som overgang. Området er ikke opparbeidet
og fremstår som “uberørt” fjære. Naturlig fjære
og vegetasjon preger området. Fri sikt og nærhet
til sundet er åpenbare kvaliteter ved stedet. Men
mangel på tilrettelegging og atkomst gjør at området
oppleves som utilgjengelig. For å komme hit må man
krysse fylkesveien, og det er ikke fotgjengerovergang
i nærheten. Dette er et av få områder som fremstår
som natulig fjære.
“Uberørt” fjære ved Selneselvas utløp
Målestokk: 1:10000
29
30. Havnepromenaden i Sortland sentrum
RETNINGSLINJER
FORSLAG 09.02.11
Det er utarbeidet et forslag til retningslinjer for
MÅLSETTING
utformingen av havnepromenaden. Her følger noen
utdrag fra denne:
“For å oppnå en sammenhengende Havnepromenade
der materialbruk og utforming vil variere skal
overgangene ivaretaes spesielt. Der belegg skifter kan
Der sjø og land møtes ernaturlige ledelinjer, kanter el.l være kontinuerlig.
et spennende grenseland, som
“Der sjø og land møtes er etfor ulike hendelser og opplevelser. Havnegir rom spennende grenseland, Informasjonsskilt kan også benyttes.”
som gir rom for ulike hendelser og opplevelser.
promenaden skal være “Havnepromenaden skal ha og utnytte de
Havnepromenaden skal være med å synliggjøre og med å synliggjøre en minimumsbredde
utnytte de kvalitetene som ligger der byen ligger der byen møter sjøen. benker og lignende
på 3 m. Belysning, søppelkasser, Utforming av
kvalitetene som møter
sjøen. Utforming av Strandpromenaden skal bidra til skal legges i en møbleringssone innenfor dette. Denne
Strandpromenaden skal bidra kommegi Sortland et tydelig
til å innenfor Strandpromenadens frie
å gi Sortland et tydelig ansikt mot sundet.
må ikke
ansikt mot sundet.
bredde på 2.5 m.
Havnepromenaden skal gi Sortland sentrum
en ekstra dimensjon, her kan du møte det store
Der Havnepromenaden passerer en privat inngang/
Havnepromenaden
vindu med innsyn skal det etableres ekstra
landsskapsrommet, med sundet og fjellene. Her skal gi Sortland sentrum enen sone, slik
kan du opplevedimensjon, hersom de ulike møte det store landsskapsrommet,
lyset, vinden og lydene kan du
at Havnepromenaden ikke kommer i konflikt med
årstidene gir. Samtidig skal Havnepromenaden føre
med byrommene som småbåthavn, Her kan du oppleve lyset, vinden
sundet og fjellene. private behov.”
deg gjennom de aktive
kulturplassen og torget.
“Langs Havnepromenaden skal man kunne
og lydene som de ulike årstidene gir. Samtidig skal se
stjernehimmelen og
Havnepromenaden føre deg gjennomsamtidig ha et opplyst gaterom.
de aktive
Havnepromenaden skal være en sammenhengende
Belysning skal legges i lav kant som hinder mot
byrommene som småbåthavn, i lave pullerter. Belysningen som plasseres
og tydelig ganglinje langs sundet, som strekker seg fra sjøen eller kulturplassen og torget.
Kulturhuskvartalet i nord, til småbåthavna i sør. Det langs kaikanten vil gi en klar visuell avslutning av
skal være enkelt å forstå hvor Havnepromenaden går kaikanten og vil fungere som sikkerhet.
Havnepromenaden
og trafikksikkerheten skal være godt ivaretatt. skal være en sammenhengende og
Belysningen skal strekker for å fra
tydelig ganglinje langs sundet, som benyttes bevist segskape et
Havnepromenaden skal være sammenhengende men helhetlig ansikt av Blåbyen fra sjøen. Fasadene
Kulturhuskvartalet i nord,bør belyses direkte (Hurtigruta, markedsføring og
til småbåthavna i sør. Det skal
ikke utfomet som en ”ensartet autostrada”. De ulike
Havnepromenaden går og
byrommene og væreden går gjennom, skal gi hvorlignende).”
stedene enkelt å forstå
en variert og spennende opplevelse underveis. For være godt ivaretatt.
trafikksikkerheten skal
Kristine Røiri/09.02.11
å forstå sammenhengen må overgangene være
tydelige.”
30
Havnepromenaden skal være sammenhengende men ikke
utfomet som en ”ensartet autostrada”. De ulike
byrommene og stedene den går gjennom, skal gi en variert
og spennende opplevelse underveis. For å forstå
sammenhengen må overgangene være tydelige.
31. KONKLUSJON
Historien:
For å styrke Sortlands forhold til sjøen, er det
vesentlig å fokusere på havneområdet. Det er her
historien kan fortelle oss om Sortlands opprinnelse
og utvikling gjennom tidene. Sundet og havet gav
grunnlaget for de første bosettingene, og har videre
vært en viktig ressurs for Sortland. Den tidligere
aktive havnevirksomheten er ikke lenger en del
av bybildet. Området har blitt etappevis fylt ut
og bygget ned med hjemmel i tidligere byplaner,
uten særlige krav om å ivareta eksisterende
kvaliteter. Tiltaket fra kommunens side om å sikre
offentlig tilgang til sjøkanten er derfor essensielt
for videreutviklingen av promenaden. Men for å
revitalisere havneområdet, må man i tillegg gi det
nytt innhold og ny mening i form av rekreative og
sosiale opplevelser.
Blåbyen:
Selv om “Blåbyen” er et omdiskutert konsept, er
Sortlands identitet sterkt knyttet til begrepet. All
offentlig diskusjon om hvorvidt det er et godt
kunstprosjekt eller ikke, bidrar inndirekte til at folk
i sterkere grad forbinder Sortland med “Blåbyen”.
Konseptet blir brukt aktivt av kommunen, og
videreføring og videreutvikling er en realitet. Derfor
vil det være hensiktsmessig om promenadens
utforming kan relateres til “Blåbyen” for å styrke
prosjektet og Sortlands identitet videre.
Lokalklima:
Utforming av promenaden må ta hensyn til områdets
relativt harde lokalklima. Områder for opphold
må skjermes for vind fra Nord (opphold vinterstid
må skjærmes mot vind fra sør). Lave temperaturer
gjør at solforhold også er viktig i forbindelse med
opphold. Mørketid og periodevis lang skumringstid
gjør at promenaden trenger et gjennomtenkt
belysningsanlegg om man skal tilrettelegge for bruk
vinterstid. Det er 134 cm differanse mellom middel
lavvann og middel høyvann. Dette må det tas hensyn
til i utformingen. Men for å sette fokus på sundet,
bør man utnytte forskjellen og bruke den aktivt i
formgivingen.
Langs sjøfronten:
Denne gjennomgangen viser hvor sammensatt
dagens sjøfront er. Mange ulike områder vil kreve
ulik tilnærming til en eventuell opparbeidelse av
havnepromenade. Mange av områdene har kvaliteter
som kan fremheves, mens noen er helt avsperret for
fri ferdsel. Den planlagte traseén for promenaden
i mange av de nye boligprosjektene vil resultere
i en promenade med privat preg. Prosjektenes
ulike formuttrykk vil understreke utydeligheten
i overgangene og bidra til en fragmentert og
usammenhengende sjøpromenade. Utforming som
tydeliggjør promenades offentlighet og helhet vil
være viktig.
Møteplasser og funksjoner:
Langs dagens havneområde ligger det mange viktige
møteplasser og et mangfold av funksjoner. Sentrum
preges av handel og service, mens områdene langs
sjøen sør for sentrum preges av boligutvikling.
Trappa på torget er eneste sted med muligheter
for fysisk kontakt med vannet. Nord for sentrum
kommer kulturfabrikken og nytt hotell. Kaia ved
hurtigruta, Sortland Havn KF og Kystvakta er
ikke tilgjengelig for offentligheten. Lenger utenfor
sentrum både nord og sør ligger det områder preget
av plasskrevende handel. For å fremheve og styrke
de ulike møteplassene og funkjonene langs kaia bør
utformingen av havnepromenaden og tilhørende
aktiviteter gjenspeile disse bakenforliggende
funksjonene, samt legge til rette for nærkontakt med
vannet.
De utilgjengelige kaiområdene utgjør et relativt
langt strekk og det foreligger ingen planer om å åpne
disse for offentligheten. Om en sammenhengende
promenade skal fortsette i nordenden av disse
områdene, må dette komme til utrykk i veien vest
for havna. Oppmerking av et eller annet slag kan
signalisere at promenaden fortsetter i andre enden av
området.
Retningslinjer
De utarbeidede retningslinjene for
havnepromanaden sier at varierert materialbruk og
formuttrykk i de ulike områdene gjør at overgangene
må ivaretas spesielt. Det kommer frem at helhet og
tydelig sammenheng er et mål, uten at det blir gitt
noen klar definisjon på hva som faktisk skaper denne
helheten.
31
32. Retningslinjene sier også at promenaden skal ha en
minimumsbredde på 3 meter, og at der den kommer
i konflikt med private områder skal det opparbeides
en sone. Den sier ikke mer om hva denne sonen
skal inneholde. Når man ser på hvordan 3 meters
regelen har blitt fulgt i mange av de planlagte
boligprosjektene, ser man at dette blir altfor smalt
og at det her skapes usikkerhet når det gjelder
opplevelse av privat/offentlig.
8
2
2
Fokusområder
Tegnforklaring: se tabell over
Målestokk: 1:10000
32
Kriterer for videre utforming basert på konklusjon av Da oppgaveområdet mitt er såpass stort og
mangfoldig, vil jeg dele inn strekningen i
analysematerialet:
kategorier og velge ut noen av de viktigste basert på
registreringene/analysene. Jeg vil deretter utarbeide
• Tilrettelegging for rekreative og sosiale
noen prinsipperfor disse ulike områdetypene,
opplevelser
presentere noen mulige løsninger og illustrere noen
• Innhold som styrker Sortlands identitet
scenarier. I tillegg vil jeg se på hele strekningen og
• Fokus på Sortlands kvaliteter
komme med forslag til et helhetlig formkonsept som
• Nærkontakt med sjøen
kan skape sammenheng. Følgende områder er valgt:
• Gjennomtenkt belysningsanlegg
• Skjerming mot vind
1. Hele strekningen (helhetlig konsept)
• Opphold med gode solforhold
2. Næringsområder på utfylling
• Formgiving som utnytter og setter fokus på
3. Sentrumsnære boligområder
tidevannsforskjellen
4. Sentrum
• Utforming som kan relateres til “Blåbyen”
5. Kaia ved Kulturfabrikken
• Utforming og innhold som gjenspeiler de ulike
6. Område under Sortlandsbrua
områdenes funksjon og karakter.
• Utforming som skaper en gjennomgående helhet, 7. Utilgjengelig havnefront
8. “Uberørt” fjære
men som samtidig kan ha variert innhold og
funksjon
• Oppmerking av alternativ trasé der kaia er sperret
for ferdsel.
• Utforming som tydeliggjør promenadens
offentlighet
7
3
3
4
1
5
6
2
8
33. NORDLYSET Havnepromenaden i Sortland
Helhetlig formkonsept:
En bølgende, lysende blå tråd, med klare
referanser til nordlyset skaper en visuelt helhetlig
havnepromenade, samtidig som den er med på å
definere nye møterom og funkjoner. “Nordlyset”
styrker Sortlands forhold til sjøen ved å tilrettelegge
for fysisk kontakt med vannet, og ved å legge til rette
for aktiviteter som er knyttet til de ulike funkjonene
langs havneområdet. På denne måten blir ulike
aktiviteter dratt ned og ut mot sundet.
Langs promenaden vil “Nordlyset” ta mange ulike
former, fra enkel oppmerking av trasé, til mer
avanserte former med fokus på flerfunksjonalitet.
Referansen til nordlyset og Blåbyen vil være
gjennomgående elementer som kan være med
å styrke Sortlands identitet. “Nordlyset” vil gi
promenaden et gjennomgående formspråk som kan
tydeliggjøre offentlig tilgang der det er tvil om dette.
“Nordlyset” vil fremheve og tilrettelegge for
opplevelsen av Sortlands kvaliteter og tilbud, samt
sikre at sosiale og rekreative verider blir ivaretatt i et
voksende Sortland.
+
=
“Nordlyset” vil blandt annet ta form i nytt
belysningsanlegg, men også vise seg i andre
former, ofte som en flerfunksjonell konstruksjon.
“Nordlyset” er ikke tenkt som en gjennomgående
struktur fra elv til elv, men heller at den opptrer
der det er hensiktsmessig og der det er behov for
tydeliggjøring av havnepromenaden.
33
34. NORDLYSET Sortlands ansikt mot sundet
“Nordlyset” i form av et belysningsanlegg kan
være med på å skape helhet og tydeliggjøre
havnepromenadens trasé. Slyngende stolper i
varierende høyde med integrert lysarmatur viser vei,
samtidig som de er med på å definere promenadens
uttrykk. Både effekten av belysningen og anleggets
dagidentitet gir assosiasjoner til det slyngende
nordlyset.
For å skape variasjon kan stolpene ha ulik avstand,
Et helhetlig belysningsanlegg åpner for bruk
ulik tykkelse, variere i materiale og farge. Her er det
vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse av
også muligheter for å referere til Blåbyens fargepalett. sundet i mørketiden.
Med dagens teknologi kan man styre og
programmere lysanlegg digitalt. På den måten kan
anlegget gi funksjonelt lys, og samtidig brukes som
effektbelysning ved spesielle anledninger. Refleksjon
LEDflex eller
Deksel av sink
tilsvarende
i sundet vil gi en fin effekt sett fra båt. Dette kan ha
eller tilsvarende
attraksjonsverdi for bl.a. turister som kommer med
Strømtilførsel i
hurtigruta.
midten av stolpe
Tverrsnitt - Stolpe med integrert lysarmatur
Refleksjon fra belysningen i sundet
34
35. NORDLYSET Næringsområder på utfylling
Ved å utnytte fyllmassene i disse områdene kan
man anlegge gangsti ved vannkanten som del av
havnepromenaden. En slyngende sti med belysning
gir visuelle referanser til nordlyset, og bidrar til et
helhetlig formspråk. Belysningen åpner for bruk
vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse av
sundet i mørketiden.
Tidevannsforskjellen kan utnyttes i utformingen til
å skape en variert promenade som skifter karakter
ved høyvann og lavvann. De grove massene kan
formes slik at det ved høyvann tillates at vannet
trenger gjennom grunnen og fyller området mellom
gangsti og fastland. På denne måten vil gangstien ved
høyvann oppleves som frigjort fra fastland, mens ved
lavvann vil den være en del av fjæra.
1:1000
Lavvann
Høyvann
Plan, snitt og illustrasjon til venstre viser hvordan
dette prinsippielt kan løses. Utformingen gir en
variert og stadig skiftende promenade som setter
fokus på tidevannet, og kan være med på å skape
undring og begeistring. I tillegg vil man få gode
muligheter for nærkontakt med vannet for de
som ønsker dette. På denne måten vil man styrke
Sortlands forhold til sundet.
35
36. NORDLYSET Sentrumsnære boligområder
For å tydeliggjøre promenaden i de sentrumsnære
boligområdene, kan slyngende stolper vise
traséens vei. Promenadens uttrykk brukes her som
oppmerking, og på den måten kan man motvirke
den private opplevelsen der traséen går tett på
boligblokkene. Mange av boligprosjektene som er
planlagt har traséen gjennom bebyggelsen, og her
er det overgangene som er de viktigste områdene å
tydeliggjøre.
Konstruksjonen kan tas i bruk på flere måter, f. eks.
som en lekeskulptur eller sitteelement der de bredere
stolpene tillater dette. Belysning kan integreres
om man tar hensyn til lek og annet bruk når man
planlegger armaturene, og sørger for at disse er
konstruert deretter.
Andre tiltak for å hindre at promenaden kommer
i konflikt med boligenes private soner i fremtiden,
kan være å utvide regulert bredde fra de 3 meterne
som er kravet i dag. Spesielt ut mot vannet der
promenaden går langs bebyggelse. Her bør man
definere en privat, og en offentlig sone.
Vekst og utvidelse av Sortland sentrum gir grunnlag
for å regulere service/næring i første etasje i nye
boligprosjekter. På denne måten kan fasadene
aktiviseres, og konflikten med private soner vil ikke
være tilstede. Denne aktiviseringen av fasadene kan
bidra til en variert og levende havnepromenade med
sosiale, rekreative og urbane kvaliteter.
36
37. NORDLYSET Sentrum
I sentrum er det rom for utforming som setter
fokus på kontakten med vannet. Det er her det
er mest aktivitet, og det er her man bør skape en
attraktiv sjøfront med en innholdsrik og variert
havnepromenade. Illustrasjonen under viser et mulig
scenario der sentrum er utformet med fokus på
havnefronten og kontakt med sundet.
Scenario: Sentrum utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet
37
38. NORDLYSET Sentrum
I sentrum er det rom for utforming som setter
fokus på kontakten med vannet. Det er her det
er mest aktivitet, og det er her man bør skape en
attraktiv sjøfront med en innholdsrik og variert
havnepromenade.
For å skape nærkontakt med vannet på en annerledes
måte kan promenaden strekke seg ut i vannet som en
gangbru. Ved å la konstruksjonen flyte kan gulvet i
brua være på et lavere nivå enn vannflaten. På denne
måten vil man oppleve det som om man går i vannet.
Om gangbrua utformes etter prinsippene for
universell utforming, kan man tilby en opplevelse
av nærhet til sjøen for mennesker med begrenset
fremkomlighet og mennesker med andre
begrensninger. Opplevelsen av vannkanten på denne
måten kan vekke begeistring og undring hos unge og
gamle.
Nærkontakt med sundet i nedsunken gangbru
Som en avansert flytebrygge holdes konstruksjonen
oppe av flyteelementer. Illustrasjonen til høyre
viser en mulig løsning der formspråket knytter
seg til promenadens øvrige uttrykk, med integrert
belysning og vindskjerm. Innslaget kan bidra til en
variert havnepromenade, og styrke Sortlands forhold
til sundet.
Prinsippielt snitt som viser flyteelementer
38
39. NORDLYSET Sentrum
Noen utvalgte stolper kan fungere som
undervannskikkerter. Som et omvendt periskop
vil man kunne se hva som rører seg i vannet under
brygga. Utformingen er tilsynelatende lik de øvrige
stolpene slik at oppdagelsen av denne funksjonen
kan bli et overraskelsesmoment.
Det krystallklare vannet i sundet vil gi god sikt, og
hvis man konstruerer “kikkerten” slik at den kan vris
rundt, får man mulighet til å selv velge hvor man vil
se. Dette kan muligens også være aktuelt å bruke i
undervisningssammenheng.
På denne måten kan man styrke Sortlands forhold
til sundet ved å skape nysgjerrighet og begeistring
blandt unge og gamle.
Detalj av undervannskikkert
Undervannskikkert gir nærkontakt
med sundet på en unik måte
39
40. NORDLYSET Sentrum
Benker langs promenaden er et viktig innslag
om man skal tilrettelegge for opphold og sosiale
opplevelser. En slyngende benk gjør at folk kan velge
om de vil sitte sammen med andre (inne i buene),
eller for seg selv (ytterst i buene).
Lokalklima langs havnepromenaden er av slik
natur at all tilrettelegging for opphold må innebære
skjerming av vinden. Illustrasjonen over viser
et forslag til utforming av benk med integrert
vindskjerm av plexiglass mellom stolpene. Den
buede formen, samt mulighetene for å sitte på begge
sider av vindskjermen sikrer lune sitteplasser uansett
vindretning.
40
Benken er en viktig sosial
arena i byrummet
41. NORDLYSET Kulturfabrikken
Havnepromenaden langs kulturfabrikken bør
utformes basert på de kulturelle verdiene som
den nye kulturarenaen i Sortland legger til grunn.
Det mest radikale resultatet vil kanskje være om
havnepromenaden tok form i en utscene, der
opplevelsen av kulturelle innslag kan knyttes
sammen med nærheten til sundet. En scene i vannet
med Sortlands natur som unikt bakteppe vil kunne
gi opplevelser som styrker folks relasjon til sundet.
Illustrasjonen under viser et scenario der scenen er
en forlengelse av den slyngende havnepromenaden.
Scene langs havnepromenaden knytter kulturelle
og sosiale opplevelser med nærheten til sundet
41
42. NORDLYSET Sortlandsbrua
Området under Sortlandsbrua har unike kvaliteter,
og kan utvikles til en møteplass der brua og
nærheten til sundet er naturlige fokuspunkter. En
samlingsplass med rom for større folkemengder kan
være aktuelt i forbindelse med ulike arrangementer
og markeringer.
Her kan det f. eks legges til rette for bålplass, noe
som gjør at området kan brukes vinterstid også.
Vindforholdene på stedet gjør at områder for lengre
opphold må skjermes. Illustrasjonen under viser
et mulig scenario der plassen er tilrettelagt med
bålplass og vindskjerm.
Om prosjektet der brua lyssettes blir realisert,
vil dette gi området et innslag som kan berike
havnepromenaden i den lange mørketida.
Sortlandsbrua kan på denne måten styrkes som
identitetskapende element. Den nye møteplassen vil
bidra til å styrke Sortlands forhold til sundet.
Møteplass under Sortlandsbrua
med nærhet til sundet
42
43. NORDLYSET Utilgjengelig havnefront
Strekningen der havna ikke er tilgjengelig for
offentligheten trenger noe som informerer om
promenadens videre trasé. Her kan det være aktuelt
å bruke skilt som viser vei. Skiltene kan informere
om havnepromenaden og dens innhold, men også
fungere som oppslagstavle der man f. eks. kan finne
informasjon om aktuelle kulturelle arrangementer.
Skiltene kan utformes slik at det visuelle
uttrykket kommuniserer en sammenheng med
havnepromenadens formspråk. I illustrasjonen under
er skiltet buet og i lista på toppen er det felt inn en
stripe med LED-lys. Skiltet blir vasket av lyset fra
toppen og ned på begge sider. På denne måten kan
skiltet oppleves som en lysskulptur fra avstand, men
samtidig ha en informativ funksjon på nært hold.
Skiltet kan også brukes i andre områder langs
havnepromenaden der det er behov.
Topplist
LEDflex skjult inne i topplist
Tverrsnitt av skilt med
integrert belysning
Skilt med info om havnepromenaden
Skilting langs traséen der
havneområdet er avsperret
43
44. NORDLYSET “Uberørt” fjære
Områdene ved Selneselva i nord og Prestelva
i sør har unike kvaliteter som kan berike
havnepromenadens variasjon. Om Sortlands vekst
fortsetter vil den “uberørte” fjæra i fremtiden
muligens bli vurdert som aktuelt utbyggingsområde.
Om man vil bevare disse unike områdene er det
viktig å sikre disse gjennom regulering. Slike
områder vil ha store rekreative verdier i en urban
setting.
Opphøyet gangvei
44
For å gjøre disse områdene mer tilgjengelig, kan en
opphøyet gangvei vekselvis ute i vannet og langs
fjæra, gi folk en opplevelse av disse unike kvalitetene.
Illustrasjonen under viser en mulig løsning der
stolpene fungerer som rekkverk og belysning.
Formspråket kan knyttes til resten av promenaden,
og belysningen vil legge til rette for bruk under den
lange mørketiden.
Om Prestelva og Selneselva utvikles til blågrønne
korridorer fra marka helt ned til sundet, kan
man få til en sammenhengende runde fra
havnepromenaden, opp Selneselva, langs lysløypa i
marka og ned Prestelva til havnepromenaden igjen.
Dette grepet kan bidra til å skape en attraktivt by der
sosiale og rekreative verdier blir ivaretatt.
45. OPPSUMMERING
Mange steder og byer opplever at den lokale og
levende havnevirksomheten ikke lenger er en del av
bybildet. Lokalbefolkningen er i mindre grad enn før
avhengig av ressursene som havneområdet kunne
tilby. Kaiområder vitner om tidligere bruk, men står
igjen som øde og forblåste områder. For å revitalisere
disse områdene må man gi de nytt innhold og ny
mening i form av sosiale og rekreative opplevelser.
Sortlands havneområde vitner også om denne
tidligere levende virksomheten, der havna var
en viktig ressurs og et viktig handelssted for
lokalbefolkningen. Sortlands forhold til sundet var
på denne måten helt avgjørende for livets gang. I dag
foregår handelen stort sett inne på kjøpesentrene, og
havneområdene står tomme. Utfylling og bygging
i strandsonen har ikke tatt med seg eksisterende
kvaliteter videre. Dette har ført til dagens opplevelse
av Sortlands dårlige forhold til sundet.
Tiltaket om å sikre offentlig adgang til sundet
og etablere en havnepromenade er et viktig ledd
i revitaliseringen, og innhold som tilrettelegger
for sosiale og rekreative opplevelser er essensielt.
På denne måten kan man gjenopprette Sortlands
forhold til sundet. Men hvordan skal dette løses og
hvordan kan skal dette utformes?
Det har denne oppgaven prøvd gi et innspill til. Jeg
har presentert et helhetlig grep, i tillegg til ulike
løsninger og prinsipper. Disse løsningene gir folk
kontakt med sundet på ulike måter, og styrker på
den måten Sortlands forhold til sundet. Forslagene
er basert på et langsiktig tidsperspektiv der Sortlands
urbanisering og utvikling i større grad enn nå vil
være avhengig av tilrettelagte rekreasjonsområder.
Forslagene spiller på og fremhever Sortlands
kvaliteter ved å knytte disse til opplevelser langs
havnepromenaden. “Nordlyset” kan vise vei og være
Sortlands ansikt mot sundet....
45
46. KILDER
• Byen med vannskrekk, Sverre Bjørstad Graff, 2012
• Historikk og morfologi i Sortland, Gruppe 1, LAA
340, 2012
• Estetiske romlige kvaliteter, Gruppe 5, LAA 340,
2012
• Sortland - The Natural Foundations, Gruppe 2,
LAA 340, 2012
• Sortlands møteplasser, Gruppe 4, LAA 340, 2012
• Retningslinjer for havnepromenaden i Sortland
sentrum, Kristine Røiri, 09.02.2011
• Generell informasjon: https://www.sortland.
kommune.no/artikkel.aspx?MId1=740&AId=3311
&back=1&MId2=759
• Ortofoto: http://webhotel2.gisline.no/
gislinewebinnsyn_vesteralen/
• Foto s. 10 og 29: http://maps.google.no/
46
