1. 2011/7587/-40 Side1av 6
ARENDAL KOMMUNE
Saksfremlegg
Referanse: 2011/7587 / 40
Ordningsverdi: 143
Vår saksbehandler
Kristin Fløystad, tlf 37013094
Saksgang:
Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato
Kommuneplanutvalget
Arendal byplan 2023- Byutviklingsstrategi - offentlig ettersyn
Rådmannens forslag til vedtak:
I medhold av plan-og bygningslovens § 11-14 vedtar kommuneplanutvalget at forslag til Byplanstrategi,
datert 11.11.2014 legges ut til offentlig ettersyn, minimum lovens krav om 6 uker.
Vedlegg
1) Byplanstrategien, datert 11.11.2014
2) Planprogram Byplan Arendal 2023, datert 15. aug 2012
3) Byromsanalyse
4) Transportanalyse
5) Kulturhistorisk stedsanalyse
6) Boliganalyse
7) Handels- service- og næringsanalyse
8) Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel 2013-2023
9) Statlige planretningslinjer for Bolig - Areal- og Transportplanlegging (BATP)
Bakgrunn for saken
I kommuneplanens samfunnsdel 2011-2021, kap.12 og Handlingsprogram, kap. 6.8 vedtok bystyret at
det skulle utarbeides en områdeplan for sentrum. En områdeplan er en reguleringsplan som legger
rammer for en gitt arealbruk, gjennom et arealbrukskart og tilhørende bestemmelser.
I 2012 ble det laget et forslag til planprogram for å følge dette opp, se vedlegg. I dette planprogrammet
ble det foreslått at det i stedet for en områdeplan skulle utarbeides 5 analyser som bakgrunn for en
politisk strategi, som skulle behandles som en tematisk kommunedelplan. Det ble også foreslått at
planprosessen skulle avklare behovet for om det i tillegg skulle lages en områdereguleringsplan.
En ”tematisk kommunedelplan ”kan oversettes med et politisk styringsdokument for et mer eller mindre
avgrenset samfunnsområde, (avgrenset del av kommuneplanens samfunnsdel) og er på mange måter
en sektorplan. Kommunedelplaner sikrer åpne planprosesser og medvirkning i tråd med plan- og
bygningslovens bestemmelser.
Arendal bystyre vedtok Planprogram, datert 15. august 2012 for - Byplan Arendal 2023 –, som et
styringsverktøy for videre planarbeid, der ovennevnte forslag ble stadfestet.
Her følger en illustrasjon, hentet fra vedtatt planprogram:
2. Handels- Boliganalyse
service - og
nærings -
analyse
Transport-analyse
Kulturhistorisk
stedsanalyse
(DIVE)
Byrom
Grønn og blå
struktur
Barn og unge og UU –universell utforming skal ha særskilt fokus.
Analysene skal gi oss kunnskap om ulike forhold, men også gi anbefalinger om hvilke føringer
de skal ha for byutviklingen.
Helhetlig
Strategier – mål BYUTVIKLINGSSTRATEGI
for de 5
analysene
Utredninger/
analyser
OMRÅDEREGULERINGS-PLAN
+
HANDLINGSPLANER
Et konkret resultatmål i planprogrammet var å få fram følgende dokumenter:
2011/7587/-40 Side2av 6
Analyserapporter
Strategidokument og handlingsplan
Arealplankart og bestemmelser
Det som nå legges fram er:
5 analyserapporter som tidligere er sendt ut og lagt fram for Kommuneplanutvalget, og delvis
behandlet. En av dem, Byromsanalysen, ble også behandlet i bystyret med vedtak i juni 2012.
Et nytt strategidokumentet/forslag til byutviklingsstrategi.
Arealplankart og bestemmelser er ikke utarbeidet. Dette redegjøres det for i det videre saksframlegget.
Kommuneplanutvalget inviteres til å legge ut forslag til byplanstrategi til offentlig ettersyn.
Om prosessen:
Byplanarbeidet har vært mer prosess enn å skrive et plandokument. Prosessen har vært bred og favnet
mange. Det har vært mange møter med ulike interessegrupper, investorer, planleggere, grunneiere og
ikke minst har det vært bred dekning i media. I tillegg til møter med enkeltpersoner og utviklere har det
vært avholdt åpne folkemøter og såkalte byplankafeer med ulike tema. Alle analysetemaene har vært
lagt fram og diskutert på disse byplankafeene. Underveis har det vært avholdt statusrapport og politiske
diskusjoner, både i kommuneplanutvalget og i komiteer, samt ungdommens bystyre.
I andre planprosesser, som Myrene - Strømsbu, Agderparken, Saltrød , m.fl. har tankene omkring de
strategiene som her framlegges vært sentrale i diskusjonene og virket som katalysator for videre
planarbeid.
Prosessen har tatt lengre tid enn antydet i planprogrammet, delvis grunnet lengre tids sykefravær.
3. Hver av de 5 analyserapportene har hatt egne planprosesser, med ulike medvirkningsaktører. Det har
vært nedsatt arbeidsgrupper med interesser og tilknytning til de ulike analysetemaene og det har vært
avholdt møter, både med sektorinteresser og andre i åpne møter.
Nærmere beskrivelse av prosessene omkring analysene framgår av vedleggene.
Utfordringer og anbefalinger – 5 analyser
Som forutsatt i planprogrammet skulle det foreligge mer kunnskap som bakgrunn for byplanstrategien.
De 5 analysene har i korte trekk følgende anbefalinger/beskrivelser:
(Det vises til vedlegg for grundigere innføring.)
Transportanalyse:
Ansvarlig: Klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer
• Bærekraftig arealplanlegging og transportsystem: Fremtidig arealbruk endres fra utbygging i uberørte områder
til transformasjon/ ombruk/ rehabilitering av bygninger og allerede bebygde områder.
• Styrking av sentrum, knutepunkter/ bydelssentra. Disse bør ha funksjoner som, butikker, kultur, service,
møteplasser, boliger, skoler og barnehager. Da klarer vi å få synergi gjennom kort gangavstand mellom de
ulike tilbud, kunder og brukere.
• Bedre rutetilbud/frekvens for kollektivtransport på ferger, buss og taxi. 4 busser i timene på sentrale ruter.
• Ferjene må inn i kollektivtransportsystemet og få felles billettsystem med buss.
• Økt sykkelbruk og sykkelparkering. Årlig plan med budsjett for utbygging av sykkelveinett.
• Økt antall p-plasser for sykkel og MC i sentrum.
• Park & ride for bil, sykkel/MC ved sentrale busslinjer og fergeleier.
• Framtidig p-hus bør legges i forlengelse av eksisterende p-hus på Tyholmen, med adkomst fra Vestervegen
2011/7587/-40 Side3av 6
ved Karl. S. Hansens bygg.
• Antall p-plasser for bil på gateplan i sentrum Arendal bør reduseres. Gjøres om flere til kortidsparkering 30 min
-1 time.
Kulturhistorisk stedsanalyse:
Ansvarlig: Overarkitekt Nora Moberg Lillegård
• De viktigste kulturhistoriske identitetsbærerne i analyseområdet er trehusmiljøet på Tyholmen, gjenværende
bygninger etter brannene, kvadraturen fra Arendals glansperiode, som innebar en karakterendring, samt et
utvalg enkeltbygninger som har hatt stor samfunnsmessig betydning i alle de ulike tidsperiodene. Silhuetten og
bebyggelsen på heiene danner rammen rundt bygryta og er også viktig for helhetsinntrykket.
• Variasjonen og mangfoldet i bygninger fra ulike tidsepoker er et viktig hovedtrekk i Arendal sentrum. Hele vår
historie er lesbar. Rundt Torvet kommer dette særlig godt til sin rett.
• Dette gir muligheter for at nye uttrykk i fremtiden kan innpasses i helheten. Reguleringsplanen av 1868 ligger
til grunn for dagens by, og hvis hovedprinsippene i den får danne rammene ved videreutvikling, kan vi unngå å
utfordre det som er knytta til vår kulturhistoriske identitet. Der det ikke er kvadratur, må eksisterende struktur
være retningsgivende for nybygg.
• Forståelsen av hovedtrekkene i området, landskap og bebyggelse, må føres videre i nye byggeprosjekter. Dvs
at nybygg må bygge videre på de hovedtrekkene som har karakterisert byutviklingen igjennom de ulike
historiske fasene. Bare da kan de ressursene vi allerede har, benyttes positivt i videreutviklingen.
• Fremtidige planer må sikre bevaring av de viktigste kulturhistoriske identitetsbærerne som fremkommer av
analysen.
• Reguleringsplanen av 1868 som er lagt tilgrunn for kvadraturen i dagens by, må legges til grunn i fremtidige
arealplaner for å sikre at viktige karaktertrekk ikke går tapt.
• Det anbefales også at det utarbeides en formidlingsstrategi tilknyttet de historiske verdiene, slik at innbyggerne
blir bedre kjent med vår felles arv, opparbeider stolthet og styrker identitetsfølelsen.
Byromsanalyse:
Ansvarlig: Overarkitekt Kristin J. Fløystad
• Holde fast ved premisser, funksjons- og rollefordeling som basis for formgivning på de tre store plassene i
byen, jf. bystyrevedtak av 21.06. 2012.
4. • Bestille prosjektplaner i henhold til ovenstående når finansierings-muligheter byr seg. Samarbeid m /brukere.
2011/7587/-40 Side4av 6
Planer for Torvet og Kanalplasen må ses i nøye sammenheng
• Forbedre sammenhenger mellom byrom og bynære rekreasjonsområder gjennom :
a) Prosjekt ”Byløypa” – Den grønne ringen
b) Skilte/merke resten av ”Beinveier” og boliggater som leder fra byen til sjø og mark
c) Videreutvikling –sentrumsnære Strandpromenader
d) Opprette 2 Prosjekt: 1) Historiske ferdselsveier og 2) Barnetråkk
• Faste årlige budsjettposter til oppgradering, nyetablering og vedlikehold av byrommene, i tråd med
anbefalingene i byromsanalysen
• Vedtak og oppfølging av krav til kvalitet og funksjon for utomhusanlegg (Veileder Utomhus- kommer til
behandling)
• Fondsavsetting lekeplasser som finansiering av oppgradering av byrom ved nye utbyggingsprosjekt
• Omregulere/regulere Pollen,Langbrygga, Syrdalens hjørne, Inng p-hus Pollen, Torvet, Kanalplassen, mfl. Se
anbefalinger i vedlegg i rapporten.
• Universell utforming: Videreutvikle tidligere registreringer og nylig utarbeidet ”minuttgangkart” for sentrum, der
universell utforming er et av kriteriene.
Boliganalyse
Ansvarlig: Byplanlegger/sjefsarkitekt Mike Fuller Gee
• 80 % av boligveksten må være prisgunstige leiligheter i alle størrelser innenfor en gang- og
sykkelavstandsradius av 0,5 - 1 km fra Arendal sentrum og 0,5 km rundt knutepunkter/bydelssentra.
• Mange eldre vil etterspørre nye universelt utformete og lettstelte leiligheter. Det vil dermed gi nærhet
”rullatoravstand” til møteplasser, butikker og service. De eldre vil være i stand til å bo hjemme lengre uten å
flytte på institusjon. Eldreomsorg kan dermed ytes mer rasjonelt.
• Utvikling av bokollektiver som gjør det lettere å bo og mer sosialt for eldre, mennesker med nedsatt
funksjonsevner samt andre som bor alene, eller er alene med barn.
• Økte krav til at nye leilighetsbygg inneholder større leiligheter for å dekke behov til barnefamilier som ønsker å
bo urbant.
• Bygging av leiligheter vil frigjøre eksisterende eneboliger som er attraktive for småbarnsfamilier
• Mer fokus på en boligsosial byutvikling i områder med de største levekårsutfordringene
• Nye kommunale boliger må bygges i alle bydeler for å øke mangfold når det gjelder
befolkningssammensetning, alder, yrkesgrupper og bakgrunn.
Handel,- service- og næringsanalyse
Ansvarlige: Turistsjef Monica Lunøe Rand/Daglig leder i Arendal By; Hanne Gulbrandsen
Uten en god rolleavklaring mellom bysentrum, bydelsentra og regionale handelsparker er det fare for å få en
uheldig handelsspredning som kan utarme et attraktivt og levende bysentrum. Kommunen bør avklare hvilken
rolle disse lokalsentraene/bydelssentra skal ha sett i forhold til bysentrum og regional handelspark (Stoa).
Bysentrum bør utvikles som hovedarena for detaljhandel, vinmonopol, servering, opplevelser, kultur,
tjenestenæring. Bysentrum bør i tillegg fortettes og transformeres for å gi plass til flere boliger, arbeidsplasser,
skoler og barnehager. Bysentrum bør fremstå med attraktive uterom og plasser og som er ren og trygg by.
Videregående skole må beholdes i sentrum.
Samarbeid mellom gårdeiere, drivere og kommune for å få til attraktive kvartal med handel og opplevelser.
Rådmannens vurderinger:
Byplanstrategien som er lagt fram og jobbet med over tid er i overensstemmelse med statlige føringer.
Det er nylig vedtatt Statlige planretningslinjer for bolig, areal- og transportplanlegging (BATP) ved
kongelig resolusjon 26.09.201. Disse ligger ved i saken.
Utdrag fra retningslinjene:
Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og
for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til
utnytting i fortettingsområder.
5. 2011/7587/-40 Side5av 6
Utdrag fra retningslinjene:
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.
Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og
næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder,
redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til
klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med
kollektivtransport, sykkel og gange.
Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending.
Nasjonale og internasjonale trender og utviklingstrekk med økende sentralisering, økt utdanningsnivå,
behov for attraktive og urbane sentrumsmiljø, miljø-, demografiske - og bomessige utfordringer er alle
viktige tema som påvirker folkehelse og samfunnsøkonomi.
Planprosessen har forsterket synet på at måten vi har lagt boligområder og arbeidsplasser på til nå ikke
kan fortsette, siden dette medfører store transportkostnader og miljøkonsekvenser. Med en
befolkningsvekst på rundt 6000 nye personer de neste 10 år vil det, etter rådmannens syn, være
nødvendig å dreie mot mer konsentrasjon av nye bolig- og arbeidsplasslokaliseringer rundt
kollektivknutepunkt.
Dette har også vært fokus i kommuneplanens samfunnsdel 2011-2021, jfr. kapittelet om arealpolitikk.
Det som ble forsterket i kommuneplanens arealdel 2013-2023, vedtatt i bystyret 22. mai 2014, er økt
fokus på knutepunktsutvikling, framfor bare kollektivstrenger. Det vises til vedlegg 8. Dette er i samsvar
med fokus i forslag til byutviklingsstrategien.
Gjennom de fem analysene er det framkommet kunnskap og bakgrunnsmateriale, med anbefalinger,
som gjør at kommunen kan agere bedre og riktig ved utvikling av nye prosjekt, både i sentrum og ellers i
kommunen.
Det skal særlig framheves den lærdommen som framkommer i kulturhistorisk stedsanalyse, som vil gi
sterke føringer for hva som kan tillates i det historiske bysentrum.
Arealbasert kommunedelplan fremfor områdereguleringsplan
Kulturhistorisk stedsanalyse anbefaler at det utarbeides reguleringsplan i sentrum på de arealene hvor
det ikke finnes reguleringsplan. Likeledes anbefaler Byromsanalysen regulering på enkeltområder i
sentrum.
Planprosessen har imidlertid medført at byutviklingsstrategien foreslår bruk av en arealbasert
kommunedelplan i stedet for områderegulering. Rådmannen støtter dette synet med bakgrunn i at
prosesser rundt en områdereguleringsplan vil beslaglegge uforholdsmessig mye tid og ressurser og
dessuten gi som resultat et svært stramt og rigid juridisk verktøy med kort levetid før revisjonsbehovet vil
melde seg.
Det anbefales i stedet gjennomført en arealdel tilknyttet denne kommunedelplanen med bestemmelser
som blir retningsgivende for all detaljreguleringsplanlegging i bysentrum. Tanken er å begrense
omfanget av denne til kun de tema som er påkrevet for å styre byutviklingen på et overordnet nivå.
Geografisk omfang
I tråd med planprogrammet startet denne planprosessen med å fokusere på det historiske bysentrum.
De to analyserapportene Byrom og Kulturhistorisk stedsanalyse har forholdt seg til dette. Arbeidet med
boligpolitikk, transport, handel og service har imidlertid ført til et utvidet fokus, naturlig nok. Det er ikke
mulig å se på nevnte tema uten å se de i en større sammenheng.
Det er identifisert bydelsentre som ligger på kollektivlinjene. I disse områdene er det et mål å utvikle
service, arbeidsplasser og boliger som kan gi attraksjonskraft og identitet til de ulike oppvekstområdene.
Utviklingen av næring i bydelsentre må tilpasses og balanseres mot næringsutvikling i det historiske
bysentrum. Dette gjøres blant annet gjennom prosesser knyttet til kommunedelplaner, reguleringsplaner
og regional plan for senterstruktur og handel.
6. I utvikling av bydelsentre ligger også større oppmerksomhet rundt estetikk og tilrettelegging for sosiale
møteplasser. Dette er helt i tråd med hva kommunedelplan ”Tidlig innsats” har tatt opp som viktig for
folkehelse og levekår.
Foruten sentrene som ligger på kollektivstrengene er det andre mer lokale sentre, som Kilsund og
lignende. Utviklingen her må følge de samme prinsippene, med styrking av boliger og arbeidsplasser,
men det er først og fremst i kommuneplanen disse vil måtte diskuteres.
Forholdet kommuneplan - byplan
Kommuneplanen er en plan for hele kommunen - både samfunnsdelen og arealdelen. Byplan Arendal
2023 griper sterkt inn i flere av kommuneplanens mål og strategier.
I en byutviklingsstrategi er det et naturlig at visjonen strekker seg i retning av at Arendal med forventet
befolkningsvekst må utvikles mer urbant og fremtidsrettet.
I kommuneplanen er det like naturlig at visjonen også må dreie seg om å ta i bruk kommunens samlede
ressurser. Å finne den riktige balansen mellom en urban utvikling og ivaretakelse av eksisterende
bomiljø, landbruks-, kultur,- og naturmiljø er en naturlig kommuneplanutfordring.
Disse to tingene er ikke motstridende. Framtidens bostedsattraktivitet ligger i å få til begge deler.
Vedtatt arealpolitikk i sist revisjon av kommuneplanens arealdel 2013-2023, se vedlegg 8, har tatt opp i
seg mye av byplanstrategien. Ved neste revisjon av kommuneplanen vil det som blir vedtatt som
byutviklingsstrategi bli tatt opp til politisk diskusjon for å se om samfunnsdelens politikkområder skal
endres. Likeledes vil det tas opp om arealpolitikken skal endres i forhold til behandling av
arealplaninnspill.
I dette skal særlig framheves at byutviklingsstrategien foreslår at 80 % av all ny boligutvikling skal
bygges konsentrert nært bysentrum og bydelssentre/lokalsentre, med vekt på transformasjon. Samtidig
er det gitt rom for at 20 % kan komme andre steder.
En slik spisset arealbruksstrategi er, etter rådmannens vurderinger, en viktig og langsiktig strategi for å
møte framtidens miljø- og levekårsutfordringer. I Arendal bor vi svært spredt, der mange har lang
transportvei til skole, sentra, barnehager og arbeidsplasser. En slik bosettingsform gir dårlig grunnlag for
økt kollektivbruk, sykkel og gange. Det er et nasjonalt mål at persontrafikkveksten skal tas gjennom
kollektivsatsning, sykkel og gange. Da må større andel av oss bo tettere på sentrum og
lokalsentre/bydelssentre.
Dette kan gi:
økt grunnlag for å nå målet om et lavutslippsamfunn
mindre grad av naturinngrep
økonomisk fundament for å gi tilpassede offentlige tjenester
grunnlag for mer sosial kontakt og rom for bedre omgivelser i offentlige uterom *
økt liv og handel til flere av døgnets timer ved satsning på flere boliger i bysentrum
* Som del av byplanarbeidet vil det snarlig bli lagt fram for politisk behandling en utomhusveileder som
gir mål for kvalitetsnivå på våre felles utomhusanlegg. Likeledes vil det bli lagt frem sak rettet mot
lekeplasser og mulig finansiering gjennom fondsavsettinger. Sammen med krav til parkering og
lekeplasser/grønnstruktur i nye kommuneplanbestemmelser vil dette gi kommunen gode
saksbehandlingsverktøy.
Konklusjon
Rådmannen mener at forslag til byutviklingsstrategi er i tråd med kommuneplanen og statlig arealpolitikk.
Strategien imøtekommer mange av de viktigste utfordringene temaanalysene, planprosessen og
parallelle planprosesser har brakt fram. Det vises i særlig grad til fakta og statistikk som har framkommet
rundt levekårsutfordringer tilknyttet prosessen med Kommunedelplan for Tidlig innsats,.
Byutviklingsstrategien anbefales derfor lagt ut til offentlig ettersyn.
Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 12. november 2014.
2011/7587/-40 Side6av 6
7. Saksprotokoll - Kommuneplanutvalget 19.11.2014
Behandling:
Representanten Robert Cornels Nordli, Ap, satte frem følgende tilleggsforslag:
Til transportanalyse
Gjøre om flere til korttidsparkering 1-2 timer.
Robert Cornels Nordli, Ap, satte frem slikt tilleggsforslag som følger saken:
Der Arendal kommune er aktør skal det sikres en andel tomter/boliger til kostpris.
Representanten Einar Krafft Myhren, Sv, fremsatte på vegne av Sv og Ap følgende
tilleggsforslag:
Side 7 i strategiplanen (tilleggsforslaget vist med kursiv):
4. FORSLAG TIL BYUTVIKLINGSSTRATEGI
Pkt. 3. Der det er mulig bør det bygges høyere og mer konsentrert i bydelssentraene. I
bysentrum må dette balanseres opp mot den kulturhistoriske stedsanalysen og
andre hensyn.
Representanten Einar Krafft Myhren, Sv, fremsatte på vegne av Sv og Ap følgende
endringsforslag:
Side 10 i strategiplanen:
Pkt. 5.3 Handel – service og næring i bysentrum.
Opprusting og drift av byens gater og plasser bør organiseres som offentlig-privat
samarbeid (OPS).
”som offentlig-privat samarbeid (OPS)” endres til:
”i samarbeid mellom kommunen, næringslivet og gårdeierne”.
Representanten Einar Krafft Myhren, Sv, satte frem følgende endringsforslag:
Pkt. 4.2 (side 9 i strategiplanen), 2. avsnitt (endring):
Minst 2000 nye boliger bør være lokalisert i 6 bydelssentra innen 2023.
Dette kan for eksempel gjennomføres slik:
Nedenes bydelssenter: 300 leiligheter: Ca 50 leiligheter tilknyttet bydelsenteret
og 250 boliger på Påskedagsheia.
8. His bydelssenter: 300 leiligheter: Ca. 150 leiligheter i bydelsenteret og 500 boliger
i Willumstadområdet.
Saltrød bydelssenter: 200 leiligheter: I og nær bydelsenteret.
Tromøy bydelssenter: 200 leiligheter, ny skole, arealer for næring og forretning
bør etableres langs FV.
Myra bydelssenter: 500 boliger: Fordelt ca. 100 i Romstølen og 400 på
Heidalsplatået.
Krøgenes bydelssenter: 1000 leiligheter: 200 leiligheter i og sørøst for
bydelssenteret og ca. 800 i Vindholmenområdet
Representanten Anne Cathrine Høyesen Hall, V, satte frem slikt tilleggsforslag:
Kulturens verdi bør befestes sterkere, og bør løftes inn i planarbeidet til Byplan 2023.
Muligheten for flerproduksjonshus utredes.
Votering:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Alle de fremsatte tilleggs- og endringsforslagene følger med byutviklingsstrategien ut til
offentlig ettersyn.
Vedtak:
I medhold av plan-og bygningslovens § 11-14 vedtar kommuneplanutvalget at forslag til
Byplanstrategi, datert 11.11.2014 legges ut til offentlig ettersyn, minimum lovens krav om 6
uker.
Alle de fremsatte tilleggs- og endringsforslagene følger med byutviklingsstrategien ut til
offentlig ettersyn.
