4. Sentralbankens rolle
▪ Ny sentralbanklov § 1-2
– (1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å
opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i
det finansielle systemet og et effektivt og sikkert
betalingssystem.
– (2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil
produksjon og sysselsetting.
4
5. Sentralbankens oppgaver
▪ Oppgaver etter ny sentralbanklov §1-3
– (1) Norges Bank skal være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken.
– (2) Norges Bank skal ha utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet.
– (3) Norges Bank skal utstede pengesedler og mynter, legge til rette for det sentrale
oppgjørssystemet og overvåke betalingssystemet.
– (4) Norges Bank kan ta imot innskudd fra og yte kreditt til banker og andre foretak i
finansiell sektor. Banken kan handle i finansmarkedene og utføre alle former for finansielle
tjenester.
– (5) Norges Bank eier landets offisielle valutareserver, og skal sørge for en effektiv og forsvarlig
forvaltning av reservene.
– (6) Norges Bank kan ellers sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en
sentralbank.
▪ Tilsyn med interbanksystemer etter betalingssystemloven
5
6. Hva er penger?
6
Penger er det vi betaler med!
«Krav» til penger
– måleenhet, betalingsmiddel, verdioppbevaring
Mange synspunkter i økonomisk og juridisk teori på hva penger
egentlig er
– Offentligrettslig konstruksjon (offentlig utstedt gjeld som kan brukes til å
betale skatt)
– Byttemiddel som oppstår «spontant» («numeraire»)
– Penger er transformert gjeld
– Informasjonsinsensitive aktiva
– Penger er hukommelse
7. Betalingssystemet
7
Penger har liten verdi uten et fungerende betalingssystem for dem
Betalingssystemer
– Etter sentralbankloven: Alle måter, ordninger og innretninger som kan
benyttes til å utføre eller formidle betalinger
– Betalingssystemloven § 1-1: Med betalingssystem menes systemer for
overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles
regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner.
Krav til et effektivt betalingssystem
– Raskt
– Sikkert
– Kostnadseffektivt og billig for forbrukerne
– I samsvar med brukernes behov
8. Hvilke pengealternativer er tilgengelig for
allmennheten
8
Type penger Digital? %M1 Utstedt av Fordring på Betalingsinstrument
Kontanter ✘ ~2.5% Norges Bank Norges Bank Kontanter
Kontopenger i
private banker
(bankinnskudd)*
✔ ~97.5% Privat bank som gir
lån
Privat bank der
kunden har
konto
Kort, giro,
betalingsapplikasjoner
E-penger ✔ NA E-pengeforetak E-pengeforetak Betalingsapplikasjoner
(Kryptovalutaer/
stablecoins)
✔ NA Salg, validering
osv.
Normalt ingen,
utsteder kan
være «sikret»
Betalingsapplikasjoner
*Banker og enkelte andre finansinstitusjoner har konto i
sentralbanken for oppgjør seg imellom
10. Framtidens penge- og betalingssystem
10
Endring i pengesystemets arkitektur eller bare i teknologien på toppen?
Forbedringer i betalingssystemer basert på kontopenger
– Realtidsbetalinger
– Grensekryssende betalinger
Nye digitale penger/betalingssystemer
– Private penger, som kryptovalutaer/stablecoins
– Bigtech-løsninger
– Digitale sentralbankpenger
Hva bør fremtidens penge- og betalingssystem være, hvordan bør det
reguleres, og hvordan bør sentralbankene tilpasse seg?
12. Hva er digitale sentralbankpenger (DSP)
12
For Norges Bank
– Fordring på Norges Bank i elektronisk form
tilgjengelig for allmennheten
– Banker og noen andre foretak i finansiell
sektor har allerede tilgang til
sentralbankpenger i elektronisk form
gjennom konto i sentralbanken
Noen sentralbanker har vurdert og testet
«wholesale»-DSP
– En token utstedt av Norges-Bank som kan
brukes for direkte oppgjør mellom
finansinstitusjoner i sentralbankpenger
Kilde: CPMI (2018), Central bank digital currencies
13. Mange sentralbanker vurderer DSP
13
Fortsatt ikke implementert i utviklede økonomier
– Prosjekter i mange land
– Sveriges Riksbank planlegger pilot i 2020
– Enkelte mindre økonomier har lansert piloter
– Den kinesiske sentralbanken skal i følge medier lansere snart
Norges Banks DSP-prosjekt
– Intern arbeidsgruppe
– Fase 1 2016-2017
• «High-level»-undersøkelse
• Norges Bank Memo 1/2018
– Fase 2 2018
• “Top-down”-tilnærming
• Norges Bank Memo 2/2019
– Fase 3 2019-2021
• «bottom-up»-tilnærming
14. Hvorfor vurderer mange sentralbanker
DSP?
Trenger vi DSP for et effektivt penge-
og betalingssystem i framtiden og
tillit til pengevesenet?
▪ Ingen «ny» debatt
– Enkelte sentralbanker har
tidligere tilbudt konto til
allmennheten
– Ble også debattert i forbindelse
med fremveksten av
«cryptocash/netcash» på 90-
tallet
– Endring av arbeidsdelingen
mellom offentlig og privat
sektor har så langt ikke vært
ønskelig
Motivasjonen varierer mellom land
▪ Opprettholde kontantegenskaper gjennom
et digitalt komplement/substitutt
– Tilgang til offentlige kredittrisikofrie
penger
– Beredskap
– Konkurranse
▪ Finansiell inkludering
▪ Pengepolitikk
▪ Innovasjonsplattform
▪ Konkurranse fra nye pengealternativer
▪ Teknologiske endringer 14
15. Noen særlige aktuelle formål identifisert av
Norges Banks arbeidsgruppe
15
Behov for DSP for å fremme konkurranse?
Behov for DSP som et elektronisk betalingssystem som er uavhengig
av bankenes systemer ut fra beredskapshensyn?
Behov for DSP ut fra «føre var»-prinsippet?
– Uønsket utvikling av strukturen i betalingssystemet
– Redusert nasjonal styring og kontroll
Ikke endre på private aktørers rolle i kredittformidlingen!
Ikke forsterke effekten av finansielle ubalanser!
16. Egenskaper ved DSP
▪ Fordring på Norges Bank
▪ Par verdi mot bankpenger/kontanter
▪ Kunderettet fokus
▪ Tilstrekkelig friksjon mot bankpenger
▪ Kontrollert av Norges Bank
▪ Kan fungere som tvungent
betalingsmiddel
▪ Samsvar med EØS-forpliktelser
▪ Betalinger umiddelbare og endelige
▪ Samsvar med gode IT-arkitektur-
prinsipper
▪ Tilfredsstiller krav til teknisk
uavhengighet
▪ Kundekommunikasjon og -kontroll
foretas av tredjeparter
▪ Kan gi ønsket grad av personvern
(utover krav iht EØS-forpliktelser)
▪ Mulighet for offline-betalinger
▪ Plattform for tredjepartstilbydere
▪ Verktøy i pengepolitikken
▪ Relevant informasjon i NBs
makroøkonomiske overvåking
▪ DLT-kompatibelt
▪ Attraktiv nisjeløsning
Nødvendige Ønskelige
17. Løsninger vurdert av Norges Banks
arbeidsgruppe
17
Åpen konto-løsning
– «bankkonto-løsningen»
Lukket konto-løsning
– «e-penge-løsningen»
Registerbasert token-løsning
– «kryptovaluta-løsningen»
Lokal lagring på fysisk enhet
– «oppladbart kort-løsningen»
18. Løsninger som det jobbes videre med å
validere
Registerbasert token-løsning
▪ Noen fordeler
– Mulighet for fintilpasning mot
egenskaper
– Robust for framtidige behov
(Smartkontrakter, DLT-kompatibelt,
plattform for innovasjon)
– Komplementær til bankpenger
– Mulighet for offlinebetalinger
(beredskap)
▪ Noen ulemper
– Krever mye utvikling
– Usikkert om tilstrekkelig friksjon mot
bankpenger
Lukket konto-løsning kombinert med
lokal lagring
▪ Noen fordeler
– Klart skille mot vanlige
– bankkontoer
– God kontroll
– Imperfekt substitutt til bankpenger –
kunde må ha bankkonto i tillegg
– Offline-betalinger innebygget
(beredskap)
– Kan utvides til åpen kontoløsning
▪ Noen ulemper
– Høye driftskostnader – det må
opprettes en enhet som driver
kundebehandling
– Leverandøravhengighet
18
19. Hva med blokkjedeteknologi (DLT)?
19
Egenskaper styrer valg av teknologi
– Ikke gitt at DSP skal bruke DLT
Alternative måter DLT kan være aktuelt
– Token-basert system på sentralt register
• Kryptografibasert disponering, smartkontrakter…
– Potensielt/latent DLT
• Designet som DLT med mulighet for operative roller
for andre enn sentralbanken
– DLT-kompatibelt
• For eksempel datakompatibilitet med eksterne DLT-
systemer
Nettverk
Protokoll
validatorer
orakler
brukere
Protokoll
utviklere
Norges Bank
20. Videre arbeid med design og validering
20
Videre undersøkelse av nødvendige og ønskelige egenskaper
– Egenskapene må spesifiseres for validering
Videre undersøkelser av tekniske løsninger
– Mer kunnskap er nødvendig for validering
Validering av tekniske løsninger mot egenskaper
21. Valideringsmetoder
21
Intern kvalitativ analyse
– Utnytte og utvikle in-house kompetanse
Utnyttelse av ekstern ekspertise/kunnskap
– Andre myndigheter
– Andre sentralbanker
– Teknologiaktører
– Finanssektoren
– Brukere og brukerrepresentanter
– Akademia
Modellering og simulering
– Teste tekniske løsninger (kryptografi, kapasitet, skalerbarhet…)
Deltakelse på konferanser og seminarer