2. Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene
siden og USA på den andre.
Krisen oppsto etter at Sovjet hadde utplassert raketter med atomladninger
på Cuba.
Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president
John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for
avfyring av atomvåpen.
OPPSUMMERING
4. Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske
lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at
USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine
mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia.
Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var
nærmest å utvikle seg til en atomkrig.
5. En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede
invasjonen i Grisebukta (Bahía de Cochinos) 17. til 19. april 1961.
Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro
og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og
langt større angrep.
Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen
BAKGRUNN
8. Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at
Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba.
En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved
at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep på
USA med atomvåpen.
Tidligere ville et slikt motangrep – på grunn av store avstander – vært umulig i
tilfellet USAs angrep på Sovjetunionen fra sine base i nærheten av Sovjetunionen.
Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter.
HENDELSENE
13. Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller
nasjonalisering av den kubanske industrien.
Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at
USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til
karantene.
I tillegg bestemte han seg for å opppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner
(f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til
å begå terror, attentatforsøk på politikere og attentater på sivile cubanere, som
fra dette tidspunktil 2006 har kostet 3478 cubanere livet.
15. Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å
hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje
som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold.
En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en
krigshandling.
En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen.
18. Sovjetunionen nektet imidlertid å stoppe lastebåtene med raketter som
allerede var på vei til Cuba.
Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en
amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt
besvart med sovjetisk gjengjeldelse.
I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk
av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en
forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og
de individuelle medlemslandene.
21. Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og
sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger.
Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de
nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba.
Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i høy beredskap, med
kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge.
24. Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt
gradvis offentliggjort.
En del av avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med å utplassere
mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake
mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia.
