2. Svartedauden
• I 1349 kommer svartedauden til Norge fra England.
• 23 av Norges befolkning dør.
• Hele bygder blir forlatt.
• Pesten rammer prester, munker og nonner spesielt
hardt.
3.
4.
5. Folkediktning – folkets eiendom.
• Folkediktningsperioden varer fra 1350 til 1500.
• Alle land har sin folkediktning.
• Vi finner de samme kjennetegnene hos flere folkeslag.
• Folkediktningen følger med folk som vandrer.
• Slik sprer folkediktningen seg.
• Folkediktningen i Norge ligner på folkediktningen i andre
land.
• Folkediktningen har overlevd ved at eventyr har blitt
fortalt fra generasjon til generasjon.
• Folkediktningen er rim, ordtak, viser, gåter, eventyr og
sagn.
• Fortellingene var gamle tiders underholdning.
6. Norge
• 11 – 1200 – tallet var den norrøne storhetstida i Norge.
• Den eldre Edda blir skrevet.
• Snorre skriver kongesagaene.
• Kristendommen gjør sitt inntog i Norge.
• Kongen og kirka får større makt.
• Mange i Norge blir med på korstog og kommer i kontakt
med ridderkulturen i Europa.
7.
8.
9.
10.
11.
12. • Etter svartedauden kommer Norge med i det nordiske
felleskongedømmet.
• Sverige river seg løs.
• Norge blir med i union med Danmark.
• Danskene dominerer Norge.
• Dansk språk dominerer helt fram til midten av 1800-
tallet.
13. Språket
• Fra midten av 1300-tallet skjer det store forandringer
med skriftspråket vårt.
• Gammelnorsken går i oppløsning.
• Mellomnorsk oppstår.
• Svartedauden er en av grunnene til at gammelnorsken
forsvinner.
• Det var bare kirkens menn som kunne skrive.
• Den norrøne litteraturen døde ut på grunn av pesten,
fattigdommen og unionen med Danmark.
14. • Talespråket fjerner seg mer og mer fra skriftspråket.
• Svenske og danske ord kommer inn i norsk språk.
• På 1500-tallet overtar dansk som skriftspråk i Norge.
• Norske ord og uttrykk klarer å overleve.
15. Eventyr
• Eventyr handler om overnaturlige, fantastiske eller
utrolige hendelser.
• De aller fleste eventyrene starter med ” Det var en
gang”.
• Et eventyr er stramt og strukturert oppbygd.
• Eventyrene har som regel en lykkelig slutt.
• Et eventyr slutter som regel med ” Snipp, snapp, snute”.
• Et eventyr har en fast innlednings og avslutningsformel.
• Årsakene til at eventyrene har overlevd er at de er bygd
opp etter fast mønster.
19. Undereventyr
• Undereventyrene er ofte lange.
• Helten eller heltinnen kjemper mot troll og drager.
• De må løse vanskelige oppgaver for å få belønningen
sin.
• Ofte får de hjelp av medhjelpere.
• Ordet under betyr fantastisk hendelse eller mirakel.
23. Eventyr om det dumme trollet.
• Disse eventyrene handler om trollet som blir narret av
mennesker.
• Eventyrene er korte og har et overnaturlig innhold.
• De har bare en episode.
25. Dyreeventyr
• I disse eventyrene oppfører dyrene seg som mennesker.
• Bjørn, rev og ulv er de mest vanlige dyrene å treffe på.
• Besjeling betyr at dyr kan snakke og har menneskelige
trekk.
26.
27. Skjemteventyr
• Disse eventyrene er fylt med humor og skjemt.
• De handler om folk og troll som dummer seg ut.
• Ofte er det øvrigheten som blir gjort til latter.
• I denne gruppen finnes molboer, prester, naboer,
ektepar og mennesker.
28.
29. Kunsteventyr
• Kunsteventyr er skrevet av en person som vi kjenner navnet på.
• H. C. Andersen var en kjent dansk eventyrdikter.
• De mest kjente eventyrene er:
1. Den lille havfruen.
2. Den stygge andungen.
3. Piken med svovelstikkene.
• Regine Normann skrev dikt fra Nordland.
• Astrid Lindgren og Tor Åge Bringsværd er moderne
eventyrdiktere.
30.
31.
32.
33. Sagn
• Et sagn utgir deg for å være sant.
• I sagnet blir det oppgitt tid og sted for handlingen.
• Ofte er det navngitte personer med i handlingen.
34. Folkeviser
• Folkeviser var datidas popmusikk.
• Ofte tar de for seg kjærlighet.
• Innholdet i folkevisene er ofte sørgelig.
• Folkevisene ble brukt til dans.
• Det var ringdanser og kjededanser.
• Ofte var det bare sang og dans.
• Folkevisene var som regel lange fortellende viser.
• Refrenget ble sunget av de dansende.
35.
36. Stev
• Stev er firelinjers strofer eller vers.
• De brukes i folkevisene som refreng.
• Stev inneholder ofte visdom og følelser.
• Stev kom til Norge fra Frankrike på 1000-tallet e.Kr.
37. Gåter
• Gåter er mye eldre enn stev.
• Vi finner gåter i gammel indisk litteratur, greske sagn, i
Det gamle testamente, og i vikingsagaer.
• Gåtene ble brukt til underholdning.
• Gåtene ble brukt til å beskrive enkle ting som folk kunne
kjenne seg igjen i hverdagen med.
• Noen gåter:
• Hva er det som har kam og ikke grer seg? ( Hanen )
• Lapp på lapp, men ingen søm? ( Kålhodet)
38. Ordtak
• Ordtak er språkbilder.
• De brukes mye av folk i dagligtalen.
• Det er lettfattelige setninger som inneholder leveregler
eller et visdomsord.
• Ordtak er ofte praktiske råd eller moralske råd.
• Ordtakene er overlevert muntlig fra generasjon til
generasjon.
• Noen ordtak:
• Tomme tønner ramler mest.
• Den som ler sist, ler best.
39. Asbjørnsen og Moe
• Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen var de første i
Norge som samlet inn eventyr.
• De begynte å samle inn eventyr i årene etter 1814.
• Det var viktig å samle inn det som var særnorsk.
• I 1837 gav de ut sin første eventyrsamling.
• Asbjørnsen samlet inn eventyr på Østlandet, mens Moe
samlet inn eventyr på Vestlandet.
