Se ha denunciado esta presentación.
Utilizamos tu perfil de LinkedIn y tus datos de actividad para personalizar los anuncios y mostrarte publicidad más relevante. Puedes cambiar tus preferencias de publicidad en cualquier momento.

Romantikk og nasjonalromantikk

0 visualizaciones

Publicado el

Om romantikken og nasjonalromantikken i Norge

Publicado en: Educación
  • Sé el primero en comentar

  • Sé el primero en recomendar esto

Romantikk og nasjonalromantikk

  1. 1. ROMANTIKK OG NASJONALROMANTIKK
  2. 2. VIKTIGE SÆRTREKK • Guddommelig helhetsforståelse (panteisme) • Dikteren et geni • Kan vise forbindelsen til oversanselig verden • Naturen i sentrum, naturen lever • Følelser, fantasi, folkeliv • I Norge: Debatt om grunnlov og Norges fremtid
  3. 3. REAKSJON MOT FORNUFT OG KONTROLL • Lei av opplysningstidens ensidige fornuftsdyrking • Følelser, drømmer og fantasi i sentrum • Skille sanseverdenen og verdenen bak det vi ser • Fantasi like viktig som det nyttige • Brøt med tradisjonelle regler i kunst • Fordi dikteren var et geni • Kunne skrive med frie vers bl.a. • Idoliserte bønder, barn og gale • Disse er «ekte» og ikke korrumpert av sivilisasjonen
  4. 4. FLERE SÆRTREKK • 1. Tilværelsen er guddommelig • Gud er i alt og kan ikke forstås av fornuft alene • Verdenssjelen gjennomsyrer alt • 2. Dikteren er et geni • Bare han kan vise oss den skjulte, åndelige verden • 3. Naturen lever og har sjel • Besjeling av natur (Jf. En Vaarnat) av Welhaven
  5. 5. SJANGRE I ROMANTIKKEN • Klart viktigst: lyrikk • Overlegen sjanger for formidling av følelser • Bruk av symboler og bilder viktig • Prosatekster med et tydelig jeg mer i sentrum • Brevromaner, dagboksromaner • Mystiske, gotiske romaner • Interesse for det mystiske, middelalderske • Mary Shelley: Frankenstein
  6. 6. L A G E R K U N S T I G M E N N E S K E A V L I K R E S T E R , M E N M I S T E R K O N T R O L L . H E R S T A R T E R S K R E K K S J A N G E R E N F O R F U L L T ! SKREKKROMAN ELLER SCIENCEFICTION-ROMAN
  7. 7. NORGE ETTER 1814 – VEIEN VIDERE? • Språk • Debatten kom senere • Holde på dansken (Welhaven) • Bruke norske ord? (Wergeland) • Litteratur/kultur • Embedsmennene hadde sterke bånd til Danmark • Hadde mye makt • Skulle bøndene mer med språklig og kulturelt? • (90 % var knyttet til jordbruket)
  8. 8. HENRIK WERGELAND • Opplysningsmann og romantiker (mest) • Opplysningsmann • Ville endre samfunnet til det bedre • Kjempet for å opplyse/utdanne bøndene • Tok parti for undertrykte og småfolk
  9. 9. ROMANTIKEREN WERGELAND • Mange romantiske kjærlighetsdikt • Impulsiv i skrivemåten – blant annet frie vers • Masse følelser og fantasi • Se «Min vivs hjemkomst» • Finner håp i døden i møtet med Gyllenlakken • Skapelsen, Mennesket og Messias • 700 siders epos fra skapelsen til oppstandelsen • Kompliserte bilder • Frie vers og kompliserte bilder var mislikt av Welhaven
  10. 10. WELHAVEN, ROMANTIKER OG KLASSISIST • Mange typiske romantiske trekk • Naturen lever og er ånd (felles med Wergeland) • Konservativ (klassisist) i form (det ytre) • Ville ha klare og tydelige bilder • Ikke frie vers • Her mente han at Wergeland syndet • Opptatt av minner, erindring • Kunstsynet vises i diktet «Digtets Aand» • Faste former og klare bilder • Kunstneren geniet som kan formidle det «uutsigelige»
  11. 11. VENSTRE- OG HØYREROMATIKK Wergeland (venstre) • Frigjøring noe ytre • Positiv til franske revolusjon • Opptatt av å se fremover • Opptatt av politikk Welhaven (høyre) • Frigjøring noe indre • Negativ til franske revolusjon • Tilbakeskuende • Ikke opptatt av politikk
  12. 12. PATRIOTENE OG INTELLIGENSPARTIET • Patriotene: støttet det norske • Wergeland • Ville gradvis kvitte seg med dansk påvirking • Bygge opp en egen norsk kultur • Styrke bondens stilling som bærer av det «norske» • Intelligenspartiet: holde på båndene til Danmark • Welhaven og embedsmennene • Kulturell fordel å holde på bånd til Danmark med rik kultur • Må få impulser utenfra
  13. 13. STUMPEFEIDEN • Intens debatt om dikting og kunstens vesen • Welhaven skjelte ut Wergeland for kaotisk skriving • Welhaven skjelte også ut dumme nordmenn • «Norges Dæmring» (1834) • Mente fornuften skulle styre skrivemåten • Wergeland brøt med dette gjennom frie vers • Wergeland uenig • Mente Welhaven la for stor vekt på det ytre • I dag: forskerne sier at Wergelands bilder ikke var så kaotiske
  14. 14. NASJONALROMANTIKKEN • Romantikken dyrket det det ekte, opprinnelige • Landet, folkelivet, det nasjonale i sentrum • Naturen lovprises • Romantisering av bonden • Det opprinnelige, sambandet til norrøn tid • Interesse for folkets kunst, folkedikting • Herder: «folkeånden» • Denne fantes i de brede lag i folket: bønder • Henger hos oss sammen med 1814 • Behov for nasjonsbygging
  15. 15. INNSAMLING • Eventyr • Asbjørnsen og Moe • Folkeviser • Landstad og Krøger • Folkemelodier • Lindeman • Språk • Aasen
  16. 16. HVA GJØR EN TEKST NASJONALROMANTISK? • Trekk fra folketroen • Motiv fra norsk natur • Gamle sagn trekkes gjerne inn • Aasgardsreien av Welhaven • Trekk fra folkeviser kunne brukes • «Lokkende Toner» (ettersleng fra folkevise brukt) • Sentrale nasjonalromantikere • Welhaven • Jørgen Moe • Wergeland var mer universell romantiker
  17. 17. «ÅSGÅRDSREIEN»
  18. 18. «HØYFJELL»
  19. 19. «BRUDEFERDEN I HARDANGER»
  20. 20. «FRA STALHEIM»
  21. 21. «SLINDEBIRKEN»

×