Utvikling av webløsning ved hjelp av fri programvare og cloud computing, bjør...
Dette må du kunne om universell utforming
1. Dette må du kunne,
og litt til
Aud Marie Hauge, ekspert brukervennlighet og
universell utforming
1
2. Dagens tekst
• Kva er uu?
• Kven treng uu?
• Korleis uu?
• Lovverket
• Kvalitet i alle ledd i webprosjektet
• Skjema med utgangspunkt i lovverket
• Sjekklister
• Kode brukarvenlege og universelt utforma skjema
2
3. Aud Marie
• Master i informatikk
• Praktisk pedagogisk utdanning
• HiSF, Gazette,
• Epinova
• HTML, CSS, uu, leiar for ux
3
4. Kvifor interesse for universell utforming?
• Mastergrad om universell utforming
• Erfaringer frå brukertester
• Vanskeleg å få tak i personer med nedsatte
funksjonsevner
• 6 blinde informanter
• Ofte samme utfordring
• … men treng meir tid
4
5. Kva er universell utforming?
Deltasenteret (2005):
”Begrepet universell utforming blir ofte brukt synonymt
med tilgjengelighet for alle, planlegging for alle og
design for alle. Universell utforming vil si å utforme
produkter og omgivelser på en slik måte at de kan
benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som
mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell
utforming”
5
8. Det viktigaste er ta innover seg at:
- universell utforming er VIKTIG;
- uu er det samme som kvalitet
8
9. Misforståelser
- «Me har ingen blinde brukere»
- «Skal nettstaden vera universelt utforma????»
- «universell utforming kan me fikse på slutten»
- «Nettstaden treng ikkje vera universelt utforma»
9
10. Kva vil du med din nettstad?
• At brukaren skal finne det han/ho leiter etter
• Minst mogeleg mas --> sjølvbetjening
10
11. Bli kjent med dine brukere
… også dei med nedsatte funksjonsevner
•Kven skal finne informasjon på din
nettstad?
•Personas kan vera eit nyttig verkemiddel
for alle å bli kjent med brukarane for
involverte i eit webprosjekt
12. Samme tankegang, samme utfordring
• Uavhengig av funksjonsnedsetting
– Men for personer med nedsatt
funksjonsevne blir utfordringa med dårlege
nettsider endå større
13. Kven treng tilgjengelege nettsider?
• Eldre
• Personar med nedsatte funksjonsevner
• Kongnitive utfordringer, nedsatt syn, hørsel
• Framandspråklege
• Undervegs
• …..
• ALLE
Tid er knapp ressurs
13
14. Korleis lage universelt utforma nettsider?
- Bli kjent med dine brukere/målgruppe
- Føl standarder (HTML og CSS)
- WCAG, Kvalitet på nett (Difi), WAI-ARIA
- Validering og manuell testing
- Brukertesting
14
15. Korleis lage universelt utforma nettsider?
- Nye vs. eksisterande løysingar
- Tverrfagleg samarbeid
- Gode team, kjemi
- Kompetanse i alle disiplin
15
18. Alle må med
- Alle i webprosjektet må kunne uu innan sitt fagfelt for
å lukkast
18
19. Eit typisk web-prosjekt består av
- Sal
- Prosjekteigar
- Prosjektleiar
- Interaksjonsdesigner
- Designer
- Frontend og backend -utvikler
- Innhaldsprodusent/webredaktør
- Ansvarsområder: http://
www.w3.org/community/wai-engage/wiki/Accessibility_Responsibility_Breakdow
19
23. Interaksjonsdesigner
- Joker’n som kan snu alt
- Gjenkjennbar navigasjon
- Retningslinje 3.2.3, AA
- Global meny
- Logisk tabulatorrekkefølgje
- Retningslinje 2.4.3, A
- Audio
- Retningslinje 1.4.2, A
- må kunne skrus av
- Tastatur
- Retningslinje 2.1.1, A
23
24. Interaksjonsdesigner
- Ikkje endre innhald på focus
- Retningslinje 3.2.1,3.3.3, A
- vente til brukaren gjer eit val
- Feilmelding
- Retningslinje 3.3.1, A
- presenter feilen i tekstleg form i rett kontekst
- Bevegelse
- Retningslinje 2.2.2, A
- Mogeleg å stoppe bevegelse, kan forstyrre hjelpemiddel
- Unngå tidsbegrensing
- Retningslinje 2.2.1, A
24
25. Designer
- Farge
- Retningslinje 1.4.1, A
- lenke
- Fargekontrast
- Retningslinje 1.4.3, AA
- 4,5:1
- Fokusstil
- Retningslinje 2.4.7, AA
- Input
25
26. Designer
- Tekststorleik
- Retningslinje 1.4.4, AA
- Skal kunne zoome teksten 200%
- Konsistent
- Retningslinje 3.2.4, AA
- Ikon
- Anfall
- Retningslinje 2.3.1, A
26
27. Designer
- Skjema
- Retningslinje 3.3.2, A
- Henvisning
- Retningslinje 3.3.2, A
- Klikk nedanfor, klikk i kolonna til høgre
- http://uleselig.no
27
28. Frontendutvikler
- Språk
- Retningslinje 3.1.1, Level A
- <html lang="en">
- Title
- Retningslinje 2.4.2, Level A
- <title>
- SEMANTIKK
- Bruk mest mogeleg HTML (HTML5)
- WAI-ARIA
28
29. Innhaldsprodusent/webredaktør
- Skriv for brukaren
- Alternativ tekst
- Retningslinje 1.1.1, Level A
- Overskrifter med meiningsbærande innhald
- Retningslinje 2.4.6, Level AA
- Skildrande tekst på lenkjer (unngå «Les meir», «Klikk
her», «meir»
- Retningslinje 2.4.4, Level A
29
32. Skjema
- Her syndes det mykje
- Ein god kjerne i botn
- Progressive enhancement
- Utvid med funksjonalitet som til dømes autocomplete,
og bruk gjerne WAI-ARIA
- Ikkje lag mindre funksjonalitet fordi det skal vera uu
32
34. Case: Skjema og SAS
- 14,6 mill innlandsreiser i året
- 5 mill innbyggere i Noreg
- 3 reiser per person
- 1 reise kostar i snitt 1 000
- 1 000 blinde personer i Noreg
- Potensielt minimums-tap: 3 000 000 NOK
34
36. Interaksjonsdesigneren
- Set opp skjema på ein logisk og intuitiv måte
- Forklarande tekst framfor input
- Grupperer element som naturleg høyrer saman
- Feilmeldingar i rett kontekst i tekstleg form
- Alle felt må fylles ut?
- Send inn skjema- knapp
36
37. Designeren
- God kontrast
- Tydeleg merking av feilmeldingar
- Fokusstil
- Design som hjelp til med å gruppere innhald
37
38. Frontender
- <label> framfor input-felt, der «for» matcher «id» til
<input />
- <fieldset> og <legend>
- Submit-knapp som sender inn skjema
- Mest mogeleg HTML
- WAI-ARIA på interaktive element
38
42. Kvalitet og frontend
• Hvorfor?
– Levere kode som lett kan videreutvikles
– Finne felles måter å lage kode på slik at et prosjekt lett kan
tas over av andre kodere internt og eksternt
– Lettere for nye ansatte å sette seg inn i hvordan vi ønsker det
gjort
– Unngå offentleg lynsjing
– Ikke mål å finne vinnere og tapere, men motivere til kvalitet
– Brukes også på kode levert av eksterne frontendere for å
oppdage evt mangler før implementering i EPiServer
43. Sjekkliste for kvalitet i Epinova
- Bransjestandard og allerede kjente retningslinjer ,
ingen mystiske retningslinjer
43
44. Kvalitet og frontend
• Hvordan?
– Verktøy underveis, ikke noe som skal bli introdusert til slutt i
et prosjekt
– Alltid under oppdatering
– Laga saman
– Alle kan utføre QA på et prosjekt, men ingen utfører QA på sitt
eget arbeid
• Læring
45. Kvalitet og frontend, sjekkliste
• Sjekkliste på 32 punkt
• Rett, feil eller ikkje aktuelt
– Prosjekt
– Kodekvalitet
– Universell utforming
– Semantikk
– Redaktørvennlighet
– Andre funn og sammendrag
50. Konklusjon
• Dersom nettstaden din er universelt utforma er
den OGSÅ brukarvennleg, har godt innhald og
er søkemotoroptimalisert
• Målgruppe
• Brukertesting
51. Konklusjon
• Lovlige nettsider: WCAG 2.0 AA
• Bruk WCAG 2.0 som eit verktøy for
brukarvennlege nettsider for alle
• Lag eigne retningslinjer
Når Frank, som skal snakke litt seinare i dag, og eg studerte master i informatikk testa me ut Læringssystem, LMS. Det kan vera Blackboard, Fronter, Its learning og så vidare. Når me testa ut dette på blinde personer, så me at nokre sleit skikkeleg med å bruke systema, nokre greide det faktisk ikkje. Då snakker me elever ned i barneskulen som blir ekskludert frå utdanning! Det er ille!
Og så såg me at det ikkje var så mykje som skulle til, litt kode her og der så var det i boks!
Brukaren uavhenigig av hendikap
Brukaren uavhenigig av hendikap
- Hadde eit kurs der me skulle sjå på classfronter, eller fronter som det heiter no. såg at personar med nedsatt funksjonsevne
6 blinde informanter
Ei løysing som fungerer for alle. Internett er slikt eit unikt medium der dette er mogeleg.
Ønskjer minst mogeleg tilpassing til enkelt-individ: det vil ikkje du og eg og det er heller ikkje veldig funksjonelt.
Bruk borna dine som døme: har du lyst at dei i skulegården skal få leike saman med dei andre barna eller vil du at dei skal sjå på at dei andre borna leiker?
Snakka med ein rullestolbruker: han vil delta, han vil bidra!
Mest mogeleg deltaking, minst mogeleg spesialtilpassingar
Litt ulike tal på kor mange som blir rekna som funksjonshemma, men ein Ansler ca 20&% i Norge.
Universell utforming handlar om kvalitet i alle ledd. Skal ikkje gjera noko odde for at det skal blir bra for til dømes blinde, betre for alle!
Dette kan eg, dette er enkelt, dette har eg høyrt før
Handlar om kvalitet; kvalitet på kode, kvalitet på design, kvalitet på interaksjonsdesign
Litt ulike tal på kor mange som blir rekna som funksjonshemma, men ein Ansler ca 20&% i Norge.
Universell utforming handlar om kvalitet i alle ledd. Skal ikkje gjera noko odde for at det skal blir bra for til dømes blinde, betre for alle!
Me ønskjer ikkje andre nettsider fordi det skal tilpassast personar med nedsatte funksjonsevner
Når eg snakkar om kven som treng universelt utforma nettsider, rynker mange på nasen. Alle veit jo kven som treng det. Men like ofte sit eg i kundemøter med personar som seier, me har ingen blinde brukere, me har ingen som ikkje forstår kva me driv med…
Nedsatt funksjonsevne: Motoriske utfordringer, personer med nedsatt hørsel, kognitive utfordringer, synshemming
Hovudregelen er at personar med nedsatte funksjonsevner brukar mykje lenger tid enn ein person utan nedsatte funksjonsevner
Brukaren uavhenigig av hendikap
Ingen mystiske retningslinjer
Tre nivå.
A- må
AA – bør
AAA- kan
Til sammen litt over 60 retningslinjer
Må få inn uu som fokus!
Den som eig siten
Må få inn uu som fokus!
Joker
- Labels plassert korrekt i forhold til svaksynte
Kontraster hjelper oss med å fokusere, skille objekter fra hverandre og oppfatte dybdeavstand, en avgjørende faktor for at vi skal kunne lese. Lesehastighet og mulighet til avstandslesning har sterk sammenheng med fargekontraster.
Fontstørrelse
- Standard fontstørrelse bør være 11-12 punkt.
- Fontstørelser 14 eller større er vanskelig lesbart i mengdetekst.
- For hver fontstørrelse man går ned fra punkt 10 mister du lesere.
- Fonttykkelse
- Velg fonter med middels tyngde, og unngå lys type med tynne strøk.
- Når du skal vektlegge et ord eller et avsnitt, bruk en fet eller tung font.
- Marger og kolonner
- Skill gjerne teksten i kolonner for bedre lesbarhet.
- Bruk helst rett venstremarg.
- Linjer
- Linjeavstand er avstanden mellom linjer med tekst og bør være minst 25 til 30 prosent av punktstørrelsen. Dette fører til at leserne beveger seg lettere til neste tekstlinje.
- En god linjeavstand i Word vil være 1,15 til 1,3.
- Fetere skrifttyper krever større linjeavstand.
- Bokstaver
- Ikke knip teksten, hold god avstand mellom bokstavene.
- Ikke spre teksten på linjen slik at bokstavene står for langt fra hverandre.
- Velg en font med fast tegnavstand.
- Kursiv eller store bokstaver er ikke å anbefale for større tekstmengder.
Kontraster hjelper oss med å fokusere, skille objekter fra hverandre og oppfatte dybdeavstand, en avgjørende faktor for at vi skal kunne lese. Lesehastighet og mulighet til avstandslesning har sterk sammenheng med fargekontraster.
Fontstørrelse
- Standard fontstørrelse bør være 11-12 punkt.
- Fontstørelser 14 eller større er vanskelig lesbart i mengdetekst.
- For hver fontstørrelse man går ned fra punkt 10 mister du lesere.
- Fonttykkelse
- Velg fonter med middels tyngde, og unngå lys type med tynne strøk.
- Når du skal vektlegge et ord eller et avsnitt, bruk en fet eller tung font.
- Marger og kolonner
- Skill gjerne teksten i kolonner for bedre lesbarhet.
- Bruk helst rett venstremarg.
- Linjer
- Linjeavstand er avstanden mellom linjer med tekst og bør være minst 25 til 30 prosent av punktstørrelsen. Dette fører til at leserne beveger seg lettere til neste tekstlinje.
- En god linjeavstand i Word vil være 1,15 til 1,3.
- Fetere skrifttyper krever større linjeavstand.
- Bokstaver
- Ikke knip teksten, hold god avstand mellom bokstavene.
- Ikke spre teksten på linjen slik at bokstavene står for langt fra hverandre.
- Velg en font med fast tegnavstand.
- Kursiv eller store bokstaver er ikke å anbefale for større tekstmengder.
Kontraster hjelper oss med å fokusere, skille objekter fra hverandre og oppfatte dybdeavstand, en avgjørende faktor for at vi skal kunne lese. Lesehastighet og mulighet til avstandslesning har sterk sammenheng med fargekontraster.
Fontstørrelse
- Standard fontstørrelse bør være 11-12 punkt.
- Fontstørelser 14 eller større er vanskelig lesbart i mengdetekst.
- For hver fontstørrelse man går ned fra punkt 10 mister du lesere.
- Fonttykkelse
- Velg fonter med middels tyngde, og unngå lys type med tynne strøk.
- Når du skal vektlegge et ord eller et avsnitt, bruk en fet eller tung font.
- Marger og kolonner
- Skill gjerne teksten i kolonner for bedre lesbarhet.
- Bruk helst rett venstremarg.
- Linjer
- Linjeavstand er avstanden mellom linjer med tekst og bør være minst 25 til 30 prosent av punktstørrelsen. Dette fører til at leserne beveger seg lettere til neste tekstlinje.
- En god linjeavstand i Word vil være 1,15 til 1,3.
- Fetere skrifttyper krever større linjeavstand.
- Bokstaver
- Ikke knip teksten, hold god avstand mellom bokstavene.
- Ikke spre teksten på linjen slik at bokstavene står for langt fra hverandre.
- Velg en font med fast tegnavstand.
- Kursiv eller store bokstaver er ikke å anbefale for større tekstmengder.
Brukaren uavhenigig av hendikap
Brukaren uavhenigig av hendikap
Informasjon henta frå ein artikkel i Aftenposten i fjor, dvs 2012
Brukaren uavhenigig av hendikap
Brukaren uavhenigig av hendikap
Litt om korleis me jobbar saman
Punkta går på element som er oppfatta som kvalitet generelt I bransjen, men også på til dømes ryddig kode slik at det skal vera lettare å ta over kvarandre sin kode
Felles måte å løyse ting på blir viktigare og viktigare til større eit firma er
Punkta går på element som er oppfatta som kvalitet generelt I bransjen, men også på til dømes ryddig kode slik at det skal vera lettare å ta over kvarandre sin kode
Nokre punkt går på ting ein frontendkoder ikkje så lett kan påvirke