Tobakk og snus og khat

1. Tobakk
Tobbak er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skåren blader fra
tobakksplanet. Tobakk brukes ofte til røyking i from av sigarer sigaretter eller i
en tobakkspipe. Tobakk brukes også skråtobakk og snus. I tillegg kan det brukes
som et organisk middel mot skadedyr, og noen stoffer benyttes også i
medisiner. Tobakk har lenge vært i bruk som et enteogen i Amerika.
Tobakk er sammensatt av en utrolig stor blanding av kjemiske stoffer. Det er
identifisert nærmere 4000 ulike stoffer i tobakksrøyken, og som vi vet, kan
mange av disse gi helseskader. Nikotinen er det stoffet som påvirker
sentralnervesystemet og som gjør at brukere blir avhengig. Håndrullede
sigaretter (rullings) inneholder ofte dobbelt så mye nikotin og tjære som
ferdigsigaretter, det er også gjort undersøkelser som viser at det er minst like
helseskadelig, sannsynligvis mer, å røyke rullings enn ferdigsigaretter
Hvordan virker tobakk?
Tobakksrøyk påvirker sentralnervesystemet og gir en følelse av avslappethet.
Kroppen derimot har et svare strev med å motta alle giftstoffene, samt prøve å
kvitte seg med dem. Flimmerhårene i luftveiene skades og den normale
transporten av slim opp av luftveiene reduseres. Hos dagligrøykeren kan
flimmerhårene forsvinne helt i enkelte områder, det kan også lett høres på
personer som har problemer med å få opp slim fra luftveiene. (Røykehoste).
Røykeren får ofte nedsatt motstandskraft og er derfor oftere utsatt for
luftveisinfeksjoner, forkjølelse og influensa.
Kreft og andre skader ved røyking

2. Av de 4000 stoffene som er identifisert i tobakksrøyken, kjenner vi til 40
kreftfremkallende stoffer. Som vi vet har røykerne stor sjangse for å utvikle
lungekreft, men dette er ikke den eneste måten å reagere på røykingen.
Røykere har faktisk større sjangse for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og det
er altså dette som er den største årsaken til sykdom og død hos røykerne.
Lungekreft og hjerte-karsykdommer må ansees for å være de mest alvorlige
virkninger av røyking. Det finnes i tillegg en mengde andre sykdommer og
helseskader som skyldes sigarettrøyk. Her kan nevnes; økt risiko for
beinskjørhet, tidligere overgangsalder, utvikling av en mer mannlig kroppsform,
magesår, urininkontinens, grå stær, giftstruma, godartede brystlidelser hos
kvinner, psoriasis, kroniske tarmlidelser. Virkningen av det kvinnelige
kjønnshormonet østrogen reduseres og røykingen virker dermed inn på
regelmessigheten av menstruasjonen. Røyking fører også til unaturlig mange
graviditeter utenfor livmoren, og det er dette som er den største dødsårsak
blant gravide i i-landene.
Også passiv røyking kan medføre samme helseskader som de aktivt røykende
utsetter seg for. Det finnes enorme mengder kreftfremkallende stoffer både i
sidestømsrøyken (den røyken som siver ut av sigaretten, og fremdeles i
hovedrøyken (den røyken som er blitt innhalert og som kommer ut igjen). Det
er derfor naturlig å komme inn på de restriksjoner som regjeringen har gjort de
senere år for å begrensene skadene av tobakksrøyk.
Snus
Snus er fuktig til halvfuktig tobakkpulver som klemmes sammen i små klumper
og legges under over eller undersleppen. Snus lages av finmalte tobakksplanter
som tilsettes ulike stoffer. Det finnes flere ulike typer snus i verden.

3. Innhold i snus
Snus er tobakk tilsatt vann, salter, smakstilsetninger og stoffer som skal bevare
fuktigheten.
Snus inneholder mer enn 2500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin. 31 stoffer i
snus er identifisert som kreftfremkallende.
Tobakksspesifikke nitrosaminer er av størst betydning av de kreftfremkallende
stoffene. Snusen som selges i Norge er enten løssnus eller porsjonssnus.
Kreftfremkallende stoffer i snus
Snus inneholder mer enn 30 kreftfremkallende stoffer. Stoffene som er
forbundet med kreftrisiko er først og fremst nitrosaminer (TSNA), polysykliske
hydrokarboner (PHA) og tungmetaller.
Både Verdens helseorganisasjon og EU og har klassifisert snus som
kreftfremkallende. Snusen som brukes i Norden øker risiko for kreft i
bukspyttkjertel og spiserør. Når det gjelder andre kreftformer er det ikke
avklart om snus øker risikoen.
Plager med tenner og tannkjøtt
Bruk av snus gir omfattende forandringer i tannkjøttet, og flere ulike skader kan
oppstå. Tannkjøttet i området der snusen plasseres kan trekke seg tilbake og gi
lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen den
vedvarer selv om man slutter å snuse.