Avdeling for kunnskapsstøtte er hele Sykehuset Innlandets avdeling og betjener alle 8000 ansatte ved sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Reinsvoll, Tynset, Elverum, Kongsvinger og Sanderud. Vi bistår også alle DPSer, DMSer og andre mindre enheter. Avdelingen yter bibliotektjenester, og bistår i utvikling og implementering av kunnskapsbaserte behandlingslinjer, fagprosedyrer, behandlingsplaner og informasjon til pasienter. Vi arbeider for bedre pasientdokumentasjon og gir tilgang til et vidt spekter av kunnskapsressurser. Avdelingen har ansvaret for et prosjekt som skal samordne alle faglige prosedyrer i foretaket. Flere innovasjons- og forskningsprosjekter er knyttet til avdelingens virksomhet.
Implementering av kliniske prosedyrer Øystein Eiring SI. April 2007.
Avdeling for kunnskapsstøtte
1. I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T:
Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten
Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet
iStockphoto
Per juni 2012
2. Kjære deg som arbeider i SI og er engasjert i
pasienter og i faget ditt
I Er du av og til i tvil om god behandling og pleie for en Hva byr vi på?
pasient?
I denne brosjyren kan du lese om:
I Har du et faglig spørsmål du trenger svar på?
Side 4: Avdeling for kunnskapsstøtte
I Har du lyst til å rette opp faglige mangler? Hvem, hva, hvor og hvorfor
I Ser du noe du vil forbedre, i oppfølging, koordinering Side 5: Bibliotektjenesten
og rehabilitering? Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i
I Skulle du gjerne gjort pasientens vei i SI mer smidig? en ledig stund
I Vil du være sikker på at du gjør det som er best for Side 6: Pasientdokumentasjon
pasienten? Slik gjør du observasjonene dine til gull
I Har du fått et oppdrag du er usikker på hvordan du Side 7: Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer
skal løse? Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene
Denne brosjyren viser hva Avdeling for kunnskapsstøtte Side 8: FUNN-prosjektet
kan bidra med når du har behov for pålitelig og relevant Praksis som tåler nettets lys
kunnskap til møtet med pasienten. Side 9: Behandlingslinjer
Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem
Vi skal bidra til at:
I Alle ansatte i SI har grunnleggende ferdigheter i Side 10: Fagressurser og retningslinjer
kunnskapsbasert praksis Lete internasjonalt – bruke lokalt
I Faglig praksis i divisjonene er kunnskapsbasert og felles Side 11: EviCare
så langt mulig Pasientjournal med nogo attåt
I Alle pasienter kan delta i beslutninger om egen helse Side 12: Kunnskapsegget
og sykdom etter eget ønske Når toppen teller
Side 13: Kunnskapsbasert praksis i SI
Møt utfordringene med en trekløver
Vi vet at hverdagen er svært travel – kanskje kan vi gjøre
noe av den litt enklere for deg. Side 15: Månedens kunnskapsblomst
Direktørenes honnør
Vennlig hilsen
Øystein Eiring
Spesialist i psykiatri
Avd. sjef, Avd. for kunnskapsstøtte
Stab helse, Sykehuset Innlandet
2
3. Gi meg noen eksempler! «Behandlingslinjen for sped- og småbarn av gravide med
rusproblemer har ført til at alle kommunene i Nord-Gud-
I SI kan vi være stolte over hvordan vi i nasjonal sammen-
brandsdal, tre kommuner i Vest-Oppland, og BUP Lille-
heng har gått først i å utvikle kunnskapsbasert praksis. Vi
hammer nå går gjennom hvilke typer kompetanse de har
har mange gode eksempler å vise til! Her er noen få:
til sammen, og hvilke de ikke har, slik at de målrettet kan
«Ved et litteratursøk knyttet til undervisning i kunnskaps- skaffe seg kunnskapene de trenger for å gi pasientene
basert praksis fant vi at ved akutt pankreatitt er parenteral riktig behandling».
ernæring det vi ofte bruker i praksis, mens kvalitetsvurdert
«Vi skulle lage en prosedyre for mottak av nyfødte
forskning viser at enteral ernæring og ernæringssonde er
premature barn, og barn med abstinens. I stedet for å
bedre. Nå innfører vi ny og bedre praksis!»
lage en ren sykepleieprosedyre ble det naturlig å lage en
«I SIs divisjoner har den vanlige oppfatningen vært at barn tverrfaglig prosedyre. Prosedyren blir støttet med gode
som har operert mandlene skal ha kalde drikker postope- verktøy for observasjoner og vil bli delt med alle nyfødt-
rativt. Som følge av kravene om at de veiledende behand- intensiv-avdelinger i Norge».
lingsplanene skal være kunnskapsbaserte innhentet
bibliotektjenesten forskning til oss. Det vi fant ut var at
kalde drikker ikke var nødvendig. Den nyeste behand-
lingsplanen anbefaler derfor romtemperert drikke post-
operativt. Planen sørger for at den nye praksisen settes ut
i livet i hele SI».
z
3
4. Om Avdeling for kunnskapsstøtte
Hvorfor en egen avdeling? Hva er målet?
Avdelingen ble opprettet i august 2010 da bibliotek- Arbeidet til avdelingen er forankret i hva som er etterspurt
tjenesten, EDS og andre tiltak presentert i denne brosjyren blant de ansatte, i SI og Helse Sør-Øst sine styringsdoku-
ble slått sammen i én avdeling. Utgangspunktet var at alle menter, i SIs ledergruppe, i lovverk og i nasjonale føringer.
divisjoner skulle styrke kunnskapsbasert praksis, et fokus- Vi er alle divisjoners og alle ansattes avdeling. Målet er
område for SI siden 2005. Arbeidet er fortsatt i start- felles: Enda bedre faglig praksis.
gropa! Avdelingen skal støtte de ansatte ved å bidra til
kvalitetsarbeid som kommer alle divisjoner til gode. Hva kommer?
Bibliotektjenesten, EDS og Prosjekt sykepleiefaglige prose-
Hva er rollen i SI?
dyrer vil være robuste satsninger også i 2013. Vi bygger
Avdelingens ansatte skal bidra til at faglig praksis i SI er trolig ned tidsskriftstilbudet fra 2013.
samordnet og holder høy faglig kvalitet. Forskjellig praksis
Vi ønsker å styrke samarbeidet med høgskolene. Høsten
kan være godt begrunnet, men ofte er ulikheten et signal
2012 skal SIs divisjoner utvikle en felles Strategi- og hand-
om at kvaliteten kunne vært bedre. De ansatte i avdelin-
lingsplan for å styrke kunnskapsbasert praksis.
gen koordinerer ulike faglige initiativer i divisjonene for at
de skal komme alle ansatte til gode. Vi har erfart at fag-
Hva trenger du mest?
miljøene i SIs divisjoner både vil og kan bygge gode
faglige fellesskap. Vi har også erfart at det er mulig både Skal vi gjøre noe med informasjonen vi deler ut til
å sette i gang og fremskynde slike fellesskap gjennom pasientene, anskaffe tilgang til flere kunnskapskilder, eller
samarbeid om konkrete fagprosjekter. I divisjonene har styrke det vi allerede har? Har du en gode ideer for
ansatte initiativ og gode ideer til arbeid som kan komme hvordan vi kan komme videre?
alle divisjoner til gode. Slike initiativer vil vi gjerne støtte. Avdelingssjef Øystein Eiring hører gjerne dine tanker og
innspill: oystein.eiring@sykehuset-innlandet.no
Hvem arbeider i avdelingen?
5 av de 20 ansatte har hele stillinger. De resterende 15
har mellom 20 og 70 prosents stillinger. Avdelingen teller
seks bibliotekarer, en vernepleier, elleve sykepleiere, to
leger og én brukerrepresentant. Mange arbeider klinisk
eller har andre arbeidsoppgaver ute i divisjonene. Halv-
parten av de ansatte har eller er i ferd med å ta master-
grad eller PhD. Samtlige er grundig skolert i verktøy Ønsker du mer informasjon?
innenfor kunnskapsbasert praksis. I gjennomsnitt har I Gå inn på www.sykehuset-innlandet.no og klikk på
hvert sykehus i SI 1,5 årsverk fra Avdeling for kunnskaps- «Fagressursportalen» i venstremargen!
støtte. Bidrar vi der vi bør i din divisjon?
Hva med de SI samarbeider med?
Avdelingen skal bidra til at alle 8000 ansatte i divisjonene
arbeider kunnskapsbasert i pasientmøtet. Vi er pådrivere
for større åpenhet om egen praksis både i SI og nasjonalt.
Vi er for mer deling av kunnskapsverktøy mellom fore-
takene, med befolkning og kommuner, og har sammen
med OUS opprettet et nasjonalt nettverk for å dele mer.
Foto: iStockPhoto
4
5. Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet
eller fordyp deg i en ledig stund
Hva er SIs bibliotektjeneste?
Hvem kan jeg henvende meg til?
Bibliotektjenesten er for alle ansatte i SI. Bibliotekarene
Hovedbibliotekar (Sanderud):
tilbyr deg sin kompetanse, og SIs samlinger av bøker,
I Elin Opheim, telefon 48 26 96 13
tidsskrifter og databaser. Kanskje trenger du kunnskap å
I bibliotek.sanderud@
bruke i pasientarbeidet, eller hjelp til å finne artikler du
sykehuset-innlandet.no
skal bruke i forskning, etter- og videreutdanning?
På nettsidene våre finner du tidsskrifter og andre kunn- Gjøvik:
skapsressurser vi har kjøpt tilgang til – fra forlagene I Elin Undeli, telefon 611 57246
Elsevier, Springer, Wiley og Sage. Mer informasjon om I gjovik.bibliotek@sykehuset-innlandet.no
ressursene finner du på bibliotektjenestens sider på
intra- og internett. Hamar:
Du kan be oss om undervisning – vi kommer gjerne til I Liv-Elin Hansen, telefon 625 37012
din avdeling for å presentere bibliotektjenesten og vise I bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no
hvordan du finner tidsskrifter og andre ressurser i full-
tekst. Spør oss om hvilke kurs vi tilbyr! Vi forsøker å til- Lillehammer:
passe kursene slik at du som deltar lærer nettopp det du I Telefon 612 72837
trenger. SIs bibliotektjeneste er kjent for sin kompetanse i I biblioteket.lillehammer@
kunnskapsbasert praksis. sykehuset-innlandet.no
Bibliotekarene i SI bemanner følgende sykehus minst to
Elverum:
dager i uken: Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Reins-
I Endre Aas, telefon 624 38012
voll og Sanderud. Ansatte på enheter uten bibliotekar er
I bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no
like velkomne. Du kan kontakte oss på telefon og e-post,
eller bruk kontaktskjemaet på internettsidene våre.
Alle divisjoner:
I Monica Stolt Pedersen, tlf. 625 81 799
Hva kan du få hjelp til? I monica.stolt.pedersen@
I Få et skreddersydd kunnskapsgrunnlag sykehuset-innlandet.no
I Bestille artikler
Reinsvoll:
I Søke etter artikler, bøker og annen litteratur I Tone Haugom, telefon 611 47651
I Referansehåndtering I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no
I Kurs og opplæring til fagfolk og ledere
• Kunnskapsbasert praksis
• Kunnskapsegget
• Litteratursøk
• Elektroniske tidsskrifter
• Skreddersydde opplegg etter ønske
I Systematiske søk til bruk i
• kunnskapsbaserte fagprosedyrer
• behandlingslinjer
• veiledende behandlingsplaner
Kunnskap er makt – men stadig mer av den
blir elektronisk (Foto:iStockphoto)
5
6. Pasientdokumentasjon (EDS)
Slik gjør du observasjonene dine til gull
Hva er EDS? I Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplaner
og kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsyke-
Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvali-
pleiere.
teten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er
å registrere observasjoner og funn når vi behandler og I Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter
pleier pasienter. EDS står for elektronisk dokumentasjon I Opplæring i hvordan du kan bruke EDS og behandlings-
av sykepleien og angår alle sykepleiere, hjelpepleiere og planer i lokalt kvalitetsarbeid
miljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjour- I Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDS-
nal, DIPS. forum og e-læringskurs
Sykepleiere i SI lager generelle, veiledende behandlings-
planer av høy kvalitet, som er felles for alle divisjoner. De
generelle planene skal gjøre det enklere å lage skredder- Hvem kan jeg henvende meg til?
sydde planer for enkeltpasienter, og gi dem individuell
Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling:
sykepleie som er målrettet, forutsigbar og kontinuerlig.
Det er hovedsakelig sykepleiere lokalt i divisjonene som Konstituert fagleder for EDS:
utvikler planene, veiledet av lokale rådgivere. Andre fag- I Helene Sundmoen Bjerkestrand
grupper deltar også når det er hensiktsmessig. De ferdige I helene.bjerkestrand@
planene gjelder alle SIs divisjoner. På sikt er målet mer sykehuset-innlandet.no
tverrfaglig dokumentasjon! Vi planlegger en pilot for
felles lege- og sykepleiedokumentasjon høsten 2012. I Elverum og Hamar:
Helse Sør-Øst er SIs EDS-arbeid kjent for å prioritere høy I Eivind Stormo, telefon 414 70 624
kvalitet på de veiledende behandlingsplanene. I eivind.stormo@sykehuset-innlandet.no
Hvorfor?
Gjøvik:
Da ledergruppa i SI i 2007 vedtok å starte opp EDS, var
I Jan Lorentzen, telefon 974 10 380
det for å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleien.
I jan.lorentzen@sykehuset-innlandet.no
Men det er flere formål:
I Forenkle arbeidet med pasientdokumentasjon Kongsvinger:
I Få til sikker og trygg informasjonsflyt mellom ulike I Anne Marit Hagen, telefon 908 53 110
yrkesgrupper I anne.marit.hagen@sykehuset-innlandet.no
I Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for samme
mål Lillehammer (til 17. september):
I Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap I Hilde Skøien, telefon 911 53 441
I Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiske I hilde.skoien@sykehuset-innlandet.no
krav
Sanderud:
I Sørge for at pleien pasienten får er skreddersydd og
I Anite Ovre Dobloug, telefon 911 28 889
sammenhengende
I anita.ovre.dobloug@
Hva kan jeg få hjelp til? sykehuset-innlandet.no
I Hjelp til å vurdere om faglige mangler og forbedringer
kan møtes med veiledende behandlingsplaner Tynset:
I Veiledning til alle som lager og oppdaterer veiledende I Hilde Brandsnes, telefon 959 65 195
behandlingsplaner slik at de holder høy kvalitet I hilde.brandsnes@sykehuset-innlandet.no
I Hjelp til å vurdere kvaliteten på eksisterende
pasientdokumentasjon Reinsvoll:
I Opplæring i kunnskapsbasert praksis gjennom praktisk I En stilling står for øyeblikket ubesatt.
arbeid med de veiledende behandlingsplanene
6
7. Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer (PSP)
Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene
Hva er PSP? Hva gjør dere for meg?
Har du ønsket deg enkel tilgang til fagprosedyrer du kan En liten prosjektgruppe skal bistå divisjonene i arbeidet.
stole på? Ledergruppa i SI har vedtatt at sykepleieprose- Gruppa har ansvar for å:
dyrer i SI skal være felles og opprettet Prosjekt sykepleie-
I Planlegge og organisere ryddeprosessen for fagprose-
faglige prosedyrer. Prosjektet begynner høsten 2012 og
dyrene
skal gå over to år. Målet er en felles, brukervennlig sam-
ling av sykepleiefaglige prosedyrer med høy kvalitet. I Utrede om SI skal kjøpe et nettbasert oppslagsverk for å
Arbeidet skal forbedre teknologi, arbeidsflyt og kvalitets- støtte ryddeprosessen
sikring og på sikt gi forbedringer for alle fagprosedyrer i I Bistå divisjonene i å utvikle felles sykepleieprosedyrer
SI. som holder høy kvalitet
I Bistå ansatte i å oppdatere kunnskapsbaserte fag-
Hvorfor et prosjekt? prosedyrer etter at prosjektet er over
I dag har divisjonene flere tusen faglige prosedyrer som er I Bidra til og hente inn fritt tilgjengelige kunnskapsbaser-
uoversiktlige, ofte vanskelige å finne, og av varierende te fagprosedyrer fra det nasjonale prosedyrenettverket –
kvalitet. Mange er ikke oppdatert på flere år. PSP-prosjek- du finner de i høyremargen på helsebiblioteket.no.
tet skal bistå divisjonene i å rydde i sakene, og sørge for
at prosedyrene er tilgjengelige i Kunnskapsegget, på alle I Utvikle og innføre ny elektronisk løsning for fagprose-
datamaskiner og i DIPS. I fremtiden kan prosedyrene også dyrer i SI, sammen med Avd. e-helse og IKT, og andre
være tilgjengelige for kommunehelsetjenesten, og for gode krefter.
pasienter og pårørende. I Etablere en nettside for ansatte i alle divisjoner med
Ved å ha felles, oppdaterte sykepleiefaglige prosedyrer informasjon om prosjektet
kan vi sammen:
I Sikre at pasientene får behandling og pleie som holder Hvem kan jeg henvende meg til?
høy kvalitet
Konst. prosjektleder
I Legge bedre til rette for samhandling I Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42
I Gjøre det lettere for sykehusene å samarbeide I jette.foss@sykehuset-innlandet.no
I Være åpne om vår praksis
Prosjektmedarbeider
I Birgit Hovde, telefon 93 64 22 75
I birgit.hovde@sykehuset-innlandet.no
Prosjektmedarbeider
I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06
I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no
Det ble mye oppmerksomhet da prosedyre-kaoset ble kjent
7
8. FUNN-prosjektet
Praksis som tåler nettets lys
Hva er FUNN? Hva kan FUNN bidra med?
FUNN står for felles, kunnskapsbaserte fagprosedyrer på I Du får oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god
internett. I FUNN-prosjektet lager engasjerte fagmiljøer i behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap
divisjonene kunnskapsbaserte, faglige prosedyrer som er I Likeverdige tjenester på tvers av divisjonene
felles for alle divisjoner. Til forskjell fra PSP-prosjektet, som
I Økt pasientsikkerhet
kun gjelder sykepleiefaget, omhandler FUNN fagprose-
dyrer fra alle fagområder, også tverrfaglige. Gruppene får I Enklere å dokumentere at du har gitt god behandling
støtte fra prosjektleder i 40 prosent stilling i Avdeling for
Hva kan du få hjelp til?
kunnskapsstøtte. En av bibliotekarene henter inn kunn-
skapen som trengs. I Innføring i hvordan du kan lage kunnskapsbaserte
prosedyrer
Prosedyrene ansatte i SI lager i FUNN deler vi med hele
I Bestilling og gjennomgang av litteratursøk
landet, i et forpliktende nasjonalt nettverk som SI sammen
med OUS tok initiativ til. Andre foretak har sluttet seg til i I Veiledning i kritisk granskning av forskning
rekordtempo! I nettverket SI er med i får vi nå prosedyrer I Veiledning underveis i arbeidsprosessen
av høy kvalitet fra en rekke andre foretak. Rundt 35
prosedyrer er utviklet innenfor nettverket og mange flere I Hjelp til å lage pasientinformasjon som skal ledsage
kommer! Når prosedyrene ligger på internett gir vi fast- prosedyren
leger, kommunehelsetjenesten, pasienter og pårørende
innsyn.
Hvem kan jeg henvende meg til?
SI-prosedyrene finner du her: Prosjektleder
http://demo.datakvalitet.no/egg/ I Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42
I jette.foss@sykehuset-innlandet.no
Alle prosedyrene i nettverket finner du her:
http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Fagprosedyrer/
Prosjektbibliotekar alle satsninger
Fagprosedyrer
I Hanne Elise Rustlie
Ç SI og OUS tok initiativet til deling av fagprosedyrer nasjonalt og opprettet et I hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no
nettverk. Helsebiblioteket publiserer kvalitetssikrede prosedyrer utviklet innenfor
nettverket.
8
9. Behandlingslinjer
Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem
Hva er behandlingslinjer? Hva slags nytte kan jeg ha av behandlingslinjer?
Har du opplevd at pasientens reise gjennom helse- I Være trygg på at jeg følger beste praksis som er
tjenesten ble lite effektiv? Behandlingslinjer er nettbaserte bestemt for alle divisjoner
verktøy du kan bruke når du vil sørge for bedre pasientflyt I Linjene gir rask tilgang til pålitelig og dokumentert
og samhandling. Linjene beskriver hva som er god praksis, informasjon
og hva divisjonene forventer av de som er involvert i
I Linjene inkluderer prosedyrer og behandlingsplaner slik
pasienten. Behandlingslinjer (BHL) er en stor satsning som
at alt henger godt sammen
involverer alle foretak i hele Helse Sør-Øst. Høgskoler,
kommuner og fylkesmenn er involvert. SI-linjene finner du Hva kan jeg få hjelp til?
under en egen knapp på sykehuset-innlandet.no. I Helse I Støtte i hele prosessen fra idé til ferdig linje
Sør-Øst er SI kjent for å lage kunnskapsbaserte behand-
lingslinjer og for at vi prioriterer å involvere kommunene. I Litteratursøk fra bibliotektjenesten
I Bistand til å utvikle prosedyrer og veiledende behand-
Hvilke linjer fins?
lingsplaner inkludert i linja
SIs divisjoner har nå felles linjer for
I Hjelp til å få med brukerrepresentanter og kommuner
I kols
I ADHD hos barn og unge I Støtte til implementering og evaluering
I strabisme (skjeling) hos barn og unge Divisjonene deler i dag på 0,9 årsverk satt av til å bistå
I ECT grupper som utvikler og oppdaterer behandlingslinjer. Ta
kontakt med det relevante fagrådet dersom du ønsker å
I akutt delirium hos eldre
bidra til en behandlingslinje.
I demens
I sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer eller
psykiske vansker, og gravide med rusproblemer eller
psykiske vansker
I helse- og sosialtjenestelovens kapittel 9 (bruk av tvang
overfor psykisk utviklingshemmede).
Flere fagmiljøer utvikler nye behandlingslinjer.
Hvorfor behandlingslinjer?
I Tydeliggjør roller og oppgaver for alle involverte i hele
Du kan laste ned behandlingslinjer som app på mobilen eller iPaden.
pasientforløpet
I Gjør det enklere å samhandle og være koordinerte på
Hvem kan jeg henvende meg til?
tvers av yrker og helsenivåer
Prosessleder
I Kvalitetssikrer arbeidet
I Grethe Hvithammer, telefon 958 50 099
I Gir mer effektiv bruk av ressurser I grethe.hvithammer@
I Forbedrer rutinene for henvisning sykehuset-innlandet.no
I Reduserer tiden fra henvisning til undersøkelse Prosessveileder
I Gir færre strykninger fra operasjonsprogram I Ingeborg Granlund Klundby,
telefon 995 24 679
I Kan bidra til dedikerte operasjonsdager
I ingeborg.klundby@
I Utgangspunkt for å kartlegge, planlegge og heve sykehuset-innlandet.no
kompetanse
9
10. Fagressurser og retningslinjer
Lete internasjonalt – bruke lokalt
Hva er Fagressursportalen? Hvorfor bruke nasjonale retningslinjer?
I venstremargen på www.sykehuset-innlandet.no ligger Av og til varierer praksis på et område mye, andre ganger
Fagressursportalen, som er Sykehuset Innlandets faglige er det store mangler i tilbudet på tross av at vi har kunn-
nettside for helsepersonell i Hedmark og Oppland. skap om bedre praksis. Pasienter som har sjeldne tilstan-
der eller som ikke har vært prioritert kan få bedre hjelp,
Hva får jeg? når vi tar i bruk gode anbefalinger. Helse Sør-Øst har bedt
På nettsiden får du råd og veiledning i å finne og bruke SI og andre foretak om å ta i bruk de nasjonale retnings-
oppdatert kunnskap. Nettsidene viser hva SI gjør på linjene.
fokusområdet kunnskapsbasert praksis, og hvordan du
Hvordan kan du og dine få hjelp til å bruke
kan få hjelp.
retningslinjene?
I Du kan be oss finne ut om det fins retningslinjer som
Hvem kan jeg henvende meg til? svarer på et faglig spørsmål
Bibliotekar I Du kan få hjelp til å finne nasjonale, skandinaviske eller
I Hanne Elise Rustlie engelskspråklige retningslinjer
I hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no
I Fagressursportalen på SIs internettsider inneholder en
enkel håndbok i implementering
Hvem kan jeg henvende meg til?
Retningslinjer
I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06
Hva er en retningslinje? I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no
Har du vært usikker på hva som er den beste behand-
lingen for en pasient? Retningslinjer er systematisk ut-
viklede anbefalinger. De skal støtte både helsepersonell
og pasienter i behandling og pleie av den enkelte. Det er
Helsedirektoratet som har ansvaret for nasjonale retnings-
Mini-HTA
linjer.
Hva er mini-HTA?
Har du vært i tvil om en ny behandlingsform er verdt
prisen, eller om den passer lokalt? Mini-HTA er en forkort-
else for health technology assessment, en metode som
skal gjøre det lettere å ta gode beslutninger når vi lurer på
om en ny behandlingsmetode skal innføres. Verktøyet
gjør det mulig systematisk å vurdere effekten, sikkerheten
og kostnadene – før divisjonene innfører tiltaket.
Mini-HTA innføres etter planen i Helse Sør-Øst høsten
2012.
Meld aktuelle temaer for mini-HTA til:
I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06
I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no
Retningslinjer og mini-HTA gjør det lettere å ta gode valg. (Foto:iStockphoto)
10
11. EviCare Pasientjournal med nogo attåt
Hva er EviCare? Hvorfor?
Har du noen gang ønsket deg kunnskapsstøtte direkte i For å ta gode beslutninger sammen med pasienten, må
pasientjournalen? EviCare er et forsknings- og innova- vi ha pålitelig kunnskap. Men det er ikke nok at den er
sjonsprosjekt som skal gi kunnskapsbaserte anbefalinger pålitelig, i tillegg må kunnskapen være der når vi trenger
som hjelper deg som tar beslutninger, i pasientmøtet. den, der hvor vi trenger den, og slik at den passer med
enkeltpasienten. Det betyr at kunnskapen må finnes i
Forkortelsen står for «Evidence-based guidelines as deci-
pasientjournalen, og i en enklere fasong enn vitenskape-
sion support at the point of care». SI ved administrerende
lige artikler eller retningslinjer.
direktør eier programmet. Det skal gi nyttige, elektroniske
verktøy, fem doktorgrader og en bunke vitenskapelige
publikasjoner. De praktiske verktøyene er viktigst! Hva gjør dere for meg?
I tillegg til SI deltar NTNU, DIPS og Nasjonalt kunnskaps- SI deltar i EviCare med doktorgradsstipendiat og veileder.
senter. Prosjektet får økonomisk støtte fra Norges De skal finne ut hvordan vi best mulig kan presentere
forskningsråd og er et av landets største forskningspro- kunnskapsbaserte, faglige anbefalinger, sammen med
grammer innenfor klinisk beslutningsstøtte. informasjon om den enkelte pasient, inne i pasientjour-
nalen. Målet er å sette helsepersonell i stand til å ta kunn-
skapsbaserte beslutninger i pasientmøtet. Våren 2013 skal
prosjektet etter planen sørge for at den nye beslutnings-
støtten er tilgjengelig i norske sykehus og kan testes ut.
Hva kan jeg få?
I Nye hjelpemidler for å hjelpe enkeltpasienter, når
prosjektet er ferdig
I Ny kunnskap om beslutningsstøtte
I Mulighet til å delta i utprøving av dette og andre
verktøy som SI utvikler
Hvem kan jeg henvende meg til?
Gjøvik / alle divisjoner
I Per Olav Vandvik
I per.olav.vandvik@sykehuset-innlandet.no
PhD-stipendiat er Linn Brandt på Gjøvik.
Målet for EviCare-prosjektet er å bringe frisk kunnskap helt frem til pasientmøtet
(Foto: iStockphoto)
11
12. Kunnskapsegget Når toppen teller
Hva er Kunnskapsegget? Hva får jeg?
Vil du slippe å lete på mange ulike nettsider etter kunn- I Mulighet til å finne svar på spørsmål
skap? Kunnskapsegget er en søkemotor som samler
I Du kan bruke Kunnskapsegget.no når du vil, hvor du
mange kunnskapskilder på ett sted. På øverste nivå i
vil, på hvilken måte du vil!
Egget ligger fagprosedyrer og behandlingslinjer som er
felles for alle divisjoner i SI. Foreløpig er det et beskjedent I Mulighet til å gi respons om hva vi bør forbedre
antall, men flere kommer. På neste nivå i Egget finner du I Du kan tipse oss om andre kunnskapskilder du vil ha
kunnskapsbaserte oppslagsverk. På hylle tre og fire ligger med i Egget
oppsummeringer av forskning, veiledere og retningslinjer.
I Du kan melde deg som utprøver
Nederst i Egget ligger vitenskapelige artikler som ikke er
kvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget – desto mer lett-
lest, pålitelig og relevant!
Hvem kan jeg henvende meg til?
Hvorfor et Egg?
Nettredaktør i SI,
Kunnskapen du trenger for å gjøre en god jobb ligger i
Kommunikasjonsavdelingen
stadig større grad på nettet. På sykehusets intranett,
I Geir Kristian Lund
Helsebiblioteket, eller på SIs nettsider. Ideen bak Egget er
I geir.kristian.lund@sykehuset-innlandet.no
å samle alt, og sørge for at det mest relevante, pålitelige
og lettleste ligger øverst. Finner du ikke svar på øverste
Bibliotekar på Elverum
nivå, prøver du nivået under.
I Endre Aas
Egget er populært og har fått innovasjonsmidler fra Helse I endre.aas@sykehuset-innlandet.no
Sør-Øst. Målet er å ta Egget i bruk i hele regionen.
Utviklerne lager nå fjerde versjon av Kunnskapsegget.
Nyeste versjon av Egget finner du på www.kunnskapsegget.no. Kunnskapsegget bygger på den såkalte 6S-modellen (Haynes RB, 2009 – norsk
oversettelse Eiring Ø, 2009)
12
13. Om kunnskapsbasert praksis i SIs divisjoner
Kunnskapsbasert praksis starter med faglig tvil, faglige sammen med pasienten. Og det er å benytte sine egne
mangler og faglige spørsmål. Du kan melde tvil, mangler erfaringer, evne til å skape en god relasjon, og sin
og spørsmål direkte til de ansatte som er nevnt i denne menneskekunnskap.
brosjyren.
De aller fleste er enige i at kunnskap fra de tre kildene er
Kunnskapsbasert praksis er ulike former for kvalitetsarbeid viktige, men hva betyr det konkret? I alle divisjoner viser
som alle benytter den samme grunnleggende modellen. ildsjeler hva kunnskapsbasert praksis kan være. Flere av
Trekløveret har vært et mål for pasientarbeidet i divisjon- tilnærmingene de bruker er internasjonale, andre har vi i
ene siden 2005 og er godt kjent av mange: SI utviklet selv. Mange ansatte har lært seg å bruke
“sirkelen”.
Sirkel-metoden kan være krevende, dersom hver enkelt
skal finne og evaluere all kunnskapen selv. Ansatte i
Avdeling for kunnskapsstøtte har derfor utviklet ulike
«snarveier». Du slipper både å lete og kritisk vurdere når
du benytter SIs
I Kunnskapsbaserte fagprosedyrer
I Kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner
I Kunnskapsbaserte behandlingslinjer
I Kunnskapsegget, som presenterer de «raskeste»
kunnskapskildene øverst
I Raske litteratursøk fra bibliotektjenesten
Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra tre
Men å reflektere er fortsatt nødvendig! For å bruke snar-
likeverdige kilder: Pasienten du har foran deg, din egen
veiene på en god måte trengs grunnleggende kunnskaper
erfaring og internasjonal forskningskunnskap. Målet er
om kunnskapsbasert praksis.
bedre faglig praksis!
Internasjonalt fins det nyttige virkemidler som ingen i SIs
Å jobbe kunnskapsbasert er å velge de beste blant
divisjoner har tatt i bruk enda. Et eksempel er beslut-
millioner av forskningsartikler fra hele verden som sitt
ningsverktøy for pasienter. Slike verktøy hjelper helse-
kunnskapsgrunnlag. Det er å være lydhør overfor pasien-
personell og pasienter til å ta gode valg sammen, ved
tens kunnskaper og preferanser, og ta gode beslutninger
systematisk å sammenligne alle alternativer etter samme
kriterier. De kriteriene som er viktigst for pasienten, teller
mest. Hva blir resultatet? En praksis som ikke bare handler
om kunnskap, men i like stor grad pasientens preferanser.
Avdeling for kunnskapsstøtte kan gi tips til ansatte som
ønsker å prøve ut nye tilnærminger for å forbedre praksis.
Sirkel-modellen er viktig å kjenne til.
13
14. Spørsmål og svar
Er kunnskapsbasert praksis vanskelig? Hva er forskjellen på kunnskapsbasert praksis og
Noe er lett, og noe er mer utfordrende. Nesten ingen forskning?
av oss lærte ferdighetene i utdanningen, men den gode Både mål og midler er forskjellige. Mens kunnskapsbasert
nyheten er at alt kan læres. Har du et faglig spørsmål, tvil praksis har bedre helsehjelp til pasientene som mål, har
eller en mangel du vil gripe fatt i, så kan vi hjelpe deg forskning som mål å finne ny kunnskap. Mens kunnskaps-
med fortsettelsen. basert praksis benytter ulike rammeverk for å finne og
bruke kunnskap, bruker forskning vitenskapelig metode.
Verktøy for kunnskapsbasert praksis, hva er det?
Kunnskapsbasert praksis er et eget fagfelt.
De viktigste praktiske verktøyene for ansatte er kunn-
skapsbaserte prosedyrer, behandlingsplaner og behand- Er forskning særlig viktig i kunnskapsbasert praksis?
lingslinjer. «Sirkelen» er en metode helsepersonell kan Tidligere mente noen at forskning skulle dominere i kunn-
benytte for å jobbe kunnskapsbasert. Du kan også be- skapsbasert praksis. Modellen vi jobber etter i SIs divisjon-
nytte hjelpemidler for implementering. Et sentralt hjelpe- er er ikke slik! Her er pasientens kunnskap likeverdig, og
middel for ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte er det er pasientens preferanser som bør være avgjørende i
AGREE-verktøyet, som er en internasjonal metode for å valgsituasjoner.
lage gode faglige anbefalinger. Vi benytter 6S-modellen
Hvilken plass har faglig erfaring?
for å finne kortfattet, relevant og pålitelig kunnskap.
GRADE hjelper oss å vurdere forskning og lage anbefal- SI har kloke og varme fagfolk med erfaring og kompe-
inger. tanse vi har stor respekt for. Mange ansatte i Avdeling for
kunnskapsstøtte har direkte pasientarbeid og kjenner
Hva er sammenhengen mellom Avdeling for travelheten i sengeposter og poliklinikker jevnlig på krop-
kunnskapsstøtte og Stab helse? pen. Vi vet at ingenting kan erstatte erfaring og vår rolle
Avdeling for kunnskapsstøtte er en av fire avdelinger i er å støtte opp under det gode arbeidet du gjør.
Stab helse, som ledes av fagdirektør. Vi ønsker et tettere
Hvilken plass har pasientene?
og bedre samarbeid i staben og inviterer nå systematisk
andre for å samordne. Fra tidligere har vi et godt og Pasientene er årsaken til at avdelingen eksisterer. Vi skal
produktivt samarbeid med Avdeling for eHelse og IKT og bidra til bedre faglig praksis gjennom å legge til rette for
andre i stabene. Avdelingen har ikke hovedansvar for om- og støtte de ansatte i divisjonene. Avdelingen har god
råder som samhandling og pasientsikkerhet i divisjonene, kontakt med Lærings- og mestringssenteret i SI, og med
men bidrar også her. brukerrepresentanter i ulike sammenhenger. Vi tok initia-
tiv til og bidrar i prosjektet Helseinfo via folkebibliotek.
Hvordan henger kunnskapsbasert praksis sammen Høsten 2012 vil vi gjøre divisjonenes satsning på kunn-
med andre tiltak som skal gi bedre kvalitet? skapsbasert praksis kjent i brukerorganisasjonene.
Nasjonal helse- og omsorgsplan oppsummerer virkemidler
for en mer kunnskapsbasert praksis: «Utdanning, kompe-
tanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsopp-
summeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og
ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert
helse- og omsorgstjeneste». Helse Sør-Øst har også klare
forventninger: kunnskapsbasert praksis, samhandling,
kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, tilgang til
kunnskapskilder, måling av kliniske resultater og behand-
lingslinjer må henge godt sammen, og ha samme mål:
Reell forbedring av klinisk praksis.
14
15. Månedens kunnskapsblomst
Direktørenes honnør
Hver måned deles Månedens kunnskapsblomst ut i en av SIs divisjoner. Blomsten går til ansatte som har utmerket
seg innenfor kunnskapsbasert praksis. Prisen er innstiftet av adm. dir. Morten Lang-Ree. Det er divisjonsdirektørene
som velger mellom gode kandidater og som deler ut prisen.
Noen divisjoner markerer med egen kunnskapskake. Månedens kunnskapsblomst på Kongsvinger.
Månedens kunnskapsblomst i Divisjon hab/rehab. Tar kunnskap på alvor: Fra et vaktrom på Tynset.
Månedens kunnskapsblomst på Tynset. Lokalpressen sikrer seg et blinkskudd.
15
16. Sykehuset Innlandet – vi er der når du trenger oss.
Sykehuset Innlandet HF har ansvar for å tilby
spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark
og Oppland med ca. 390.000 innbyggere i 48
kommuner. Foretaket har også ansvar for Nes
kommune i Akershus og delvis for området Røros/
Holtålen i Sør-Trøndelag. SI har om lag 600.000
pasientkontakter pr år og er daglig i kontakt med
primærhelsetjenesten i de 48 kommunene i
Hedmark og Oppland.
Føtrykk: Sykehuset Innlandet. Trykk: Wittusen & Jensen
Pb. 104, 2381 Brumunddal
Telefon 06200 • www.sykehuset-innlandet.no