3. WHO OG NORSK BISTAND
På den norske agendaen
Bevissthet om mental helse som en global utfordring øker i norske bistandskretser. I utenriks-
komitéens kommentarer til Stortingsmelding nr. 11, Global helse (2012) ble det understreket
at mental helse-problemer utgjør 13 % av den globale sykdomsbyrden og at det sannsynlig-
vis er store mørketall. Flertallet i komitéen påpekte behovet for å løfte mental helse som et
utviklingsområde. Tilsvarende er mental helse inkludert i det norske innspillet til FNs nye
tusenårsmål etter 2015.
WHO resolusjon og handlingsplan (2013 – 2020)
WHO- Verdens Helseorganisasjon- definerer mental helse som “en tilstand av velvære hvor
hvert enkelt individ realiserer sitt potensial, kan håndtere vanlig motgang i livet, kan
arbeide produktivt og er i stand til å bidra til sitt lokalmiljø”. WHO har vedtatt en resolusjon
(2012) og en handlingsplan for mental helse (2013). I denne satsningen inkluderer WHO
psykiske lidelser, nevrologiske sykdommer og rusmisbruk. Det forkortes til MNS; ”Mental,
Neurological and Substance abuse”.
Visjon
En verden der mental helse blir verdsatt, fremmet og beskyttet.
En verden der psykiske lidelser blir forebygget.
En verden der personer som rammes av psykiske lidelser får sikret sine menneskerettigheter.
En verden der disse får tilgang på høy faglig behandling, tilpasset den lokale kulturen.
En verden der disse får tilgang på omsorgstjenester som fremmer rehabilitering.
En verden som sikrer så god helsetilstand for disse som overhodet mulig og gir mulighet til
å få delta i samfunn og arbeidsliv uten å oppleve stigmatisering og diskriminering.
Mål
Fremme god psykisk velvære, forebygge psykiske lidelser, sikre tilgang til behandling og om-
sorg, styrke rehabilitering, fremme menneskerettigheter og redusere dødelighet, sykelighet
og funksjonshemming for mennesker med psykiske lidelser.
Gjennomgående prinsipper
Universell helsedekning - Menneskerettigheter - Evidensbasert praksis
- Livsløpsperspektiv - Tverrfaglighet – Inkludere mennesker med psykiske lidelser
Les mer:
- Mental health Action Plan 2013-2020 (2013).
- WHO mental health. Diverse referanser.
- Meld. St. nr. 11 (2011 – 2012). Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.
- FNs nye tusenårsmål: www.debatt.fn.no/om-post-2015/
3
4. KOSHISH BETYR «Å GJØRE EN INNSATS»
I fjellene i Nepal bodde en ung gutt på femten år. Familien
hans er en helt alminnelig høykastefamilie i Ghurka-distriktet.
Han bor i et jordhus, slik som alle de andre i landsbyen, og
han er glad for at han får skolegang. Utover høsten forandrer
gutten seg. Han trekker seg tilbake fra vennene sine, orker
ikke være sammen med dem. Han er trist, tung til sinns og
mangler energi. Til tross for vanskene, presser han seg til å
fullføre videregående skole. Han blir stadig sykere og funge-
rer dårligere i sosiale sammenhenger. De andre i landsbyen
mener at lidelsene skyldes onde ånder.
Matrika Devkota er i dag 43 år gammel. Han leder den
nepalske organisasjonen “Koshish”. Navnet betyr ”å gjøre en
innsats”. Det er akkurat det Koshish vil gjøre for alle dem som
er rammet av psykisk sykdom i Nepal. Matrika har selv kjent
på kroppen fordommene og stigmatiseringen som psykisk
sykdom medfører. I åtte år levde han i total isolasjon da
problemene hadde tårnet seg opp for ham. Verken han eller moren, som var den eneste han
hadde kontakt med, visste at det fantes behandling for psykisk syke, heller ikke at de hadde
noen rettigheter.
Matrika arbeider iherdig for at mennesker i Nepal med psykiske lidelser skal slippe så uverdi-
ge forhold som han selv har opplevd. Målet til Koshish er å påvirke Nepals myndigheter ved
å vise hvilket potensiale det er i å hjelpe mennesker med psykiske problemer. Dette kaller
Koshish ”Action Based Advocacy”.
- Jeg tenker ofte at fordi jeg selv har en av disse lidelsene kan jeg bedre forstå andre, sier
Matrika. Jeg er frisk så lenge jeg tar medisin.
I oktober 2013 ble Matrika invitert til Delhi for å motta Dr. Guislain’s Award, en pris for hans
utrettelige innsats for å få slutt på diskrimineringen av mennesker med psykiske lidelser. I den
forbindelse sa han:
- Jeg får mye igjen av å arbeide på vegne av pasienter som møter stigmatisering og hindringer
på grunn av sin psykiske sykdom. Gjennom et intenst arbeid begynner vi å se store forand-
ringer i Nepals politikk når det gjelder helsetiltak for psykiske lidelser.
Les mer:
- Koshish’ nettside: www.koshishnepal.org
- Koshish er del av et nettverk for mental helse i Nepal.
www.mhnetworknepal.org
4
5. VERDIGHET OG RETTIGHETER
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Av Atlas-alliansen
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) trådte i
kraft i 2008. Konvensjonen omfatter mennesker som har langvarig fysisk, mental, intellektuell
eller sensorisk funksjonsnedsettelse som, i samspill med ulike barrierer, kan hindre dem i å
delta fullt ut i samfunnet på lik linje med andre. Målet er å fjerne barrierene i samfunnet som
hindrer full deltakelse.
Konvensjonen bruker begrepet mental funksjonsnedsettelse og er tydelig på at samfunnet
rundt må legge til rette for at også mennesker med mentale funksjonsnedsettelser skal få
innfridd sine rettigheter.
Konvensjonen er blant annet tydelig på retten til å ta beslutninger selv. Tvang og overformyn-
deri er ikke alternativer i tråd med konvensjonen. For å få til dette må man imidlertid satse på
omfattende systemutvikling som bygger på samarbeid, tillit og støtte, blant annet i arbeid med
psykisk helse.
Lokale løsninger må benyttes. Lokalbasert rehabilitering (Community Based Rehabilitation,
CBR) er en helhetlig strategi for å sikre rettigheter og tilgang til tjenester for mennesker som
faller utenfor av ulike årsaker. CBR er derfor et godt redskap for implementering av konven-
sjonen i land hvor helsevesenet ikke har ressurser eller kompetanse til å nå ut til alle med
gode tilbud.
Les mer:
- CRPD kan lastes ned hos UN Enable: www.un.org/disabilities/
Han er gal
Hun er jo helt
ubrukelig
Han er farlig
Det er noe iden familiender…
Er hun
besatt?
Han er så lat
Nå må hun
skjerpe seg!
5
6. INGEN HELSE UTEN MENTAL HELSE
Mental helse er ikke en perifer bit av samfunnsutvikling og helse, det er derimot et sentralt
element som påvirker alt annet.
Nedadgående spiral
WHO-rapporten fra 2010 peker på at det er en klar sammenheng mellom fattigdom og men-
tal helse. Å ha en alvorlig psykisk lidelse i et fattig land innebærer å bli utsatt for en enorm
sårbarhet. Stigmatisering gjør at mange ekskluderes fra arbeids- og boligmarkedet. Fattig-
dom i seg selv underbygger sårbarheten, som dermed svekker den psykiske helsen gjennom
fortvilelse, motløshet, frykt for framtiden osv. Har man ikke råd til behandling, kommer man
inn i en ond sirkel. Psykiske symptomer bidrar til å svekke arbeidsevnen, og mangel på inntekt
skaper større fattigdom. Slik fortsetter det i en nedadgående spiral.
Følger av svekket psykisk lidelse på individ- og samfunnsnivå.
• Depresjon har en negativ effekt på forløpet av en rekke somatiske sykdommer, som for
eksempel ved hiv/aids.
• De som rammes av alvorlige psykiske lidelser, opplever diskriminering, direkte brudd på
menneskerettighetene og tidlig død.
• Psykisk syke får ofte ikke fullført skolegang, tatt høyere utdanning og stiller dermed langt
bak i rekken for å få jobb.
• Mennesker med psykiske lidelser blir ofte ikke inkludert i prosjekter for samfunnsutvikling.
• På grunn av stigmatisering blir mange ekskludert fra inntektsbringende aktiviteter.
• Ved fysisk sykdom er det mindre sannsynlig at folk med psykiske lidelser får behandling enn
pasienter som ikke har psykiske lidelser, for eksempel ved hjerte- og karsykdommer.
• Omtrent en million mennesker begår selvmord hvert år, mange av disse er i arbeidsdyktig
alder.
• Stigma oppleves i alle lag av befolkningen.
Les mer:
- The Lancet Series on Global Mental Health 2007 and 2011.
Psykisk lidelse Økt sårbarhet
Svekket økonomisk
utvikling på
samfunnsnivå
Svekket psykisk helse
på individnivå
6
7. EN LØNNSOM INVESTERING
Globalt syndrom
World Economic Forum bidrar med nye perspektiver når de hevder at
mangel på psykisk velvære er et globalt syndrom i det 21. århundre.
De sier det er et resultat av verdens økonomiske systemer, vår livsstil
og hvordan utviklingstrender har utviklet seg over tid. Kostnadene
knyttet til mangel på psykisk velvære er store for myndighetene og
privat sektor. For eksempel utgjør kostnadene forbundet med
psykiske lidelser og ikke-smittsomme sykdommer 5 % av verdens
årlige BNP. Dette knytter seg hovedsakelig til manglende evne til å
arbeide på grunn av dårlig helse.
«Kostnadene forbundet med psykiske lidelser og ikke-smittsomme
sykdommer utgjør 5 % av verdens årlige BNP»
World Economic Forum
Positiv mental helse og velvære bygger derimot opp under en persons
evne til å bidra effektivt og produktivt til samfunnet, samt opplevelse
av personlig livskvalitet.
Undervurdert
Denne «usynlige» epidemien er en undervurdert årsak til fattigdom
og hindrer økonomisk utvikling i mange land. Mangel på psykisk
velvære er ikke et problem for helsesektoren alene. Det er behov for
en tverrfaglig offentlig-privat tilnærming for effektivt å kunne svare på
denne utfordringen.
«Denne usynlige epidemien er en undervurdert årsak til fattigdom
og hindrer økonomisk utvikling i mange land.»
World Economic Forum
Når verden beveger seg mot en ny agenda etter tusenårsmålene, vil
helse og trivsel for folk i økende grad være et felles ansvar for regje-
ringer og alle andre samarbeidspartnere.
Les mer:
- World Economic Forum, Global Agenda Council on
Well being and Mental health www.weforum.org
- Investing in mental health. Evidence for action (2013). WHO
7
8. ET VARMERE SAMFUNN: MENTAL VELVÆRE
Forebygging bør prioriteres
Forebygging av psykiske lidelser handler både om å forhindre at flere blir rammet og å frem-
me befolkningens generelle mentale helse. Innsatsen settes altså inn før folk blir syke eller får
en diagnose. «Det er viktig å huske at helsetjenestene ikke produserer helse, men reparerer
helse.» (Arne Holte). Dette betyr at forebygging må foregå der folk flest er: i skolen, på arbei-
det, i familier osv.
Psykiske lidelser er like vanlig som influensa. De fleste opplever det i en eller annen form i
løpet av livet, men på samme måte som at noen opplever at forkjølelsen går over i en
behandlingstrengende tilstand som lungebetennelse - og i ekstreme tilfeller blir livstruende,
utvikler psykiske lidelser seg forskjellig.
«I motsetning til det man kanskje kan tro, handler ikke forebygging om avanserte teknik-
ker eller noe kun eksperter på psykisk helse kan drive med. Tvert imot handler forebygging
om å skape et samfunn hvor menneskene har mulighet til å utvikle seg og sine evner.»
Arne Holte, ass. dir. Nasjonalt folkeinstitutt
I dag ser man at det både er mulig og kostnadseffektivt å forebygge psykiske lidelser (WHO,
resolusjon 2012). Dette gjelder depresjon, angst og alkoholbruk.
Investere i barna
Skal man investere strategisk, er det i dag sterk støtte for at de første tegn på de fleste psykiske
lidelser kan sees i barndommen eller ungdomsårene. James J. Heckman fikk Nobelprisen i økonomi
for sin forskning som viste høy avkastning av investering i utsatte barn i tidlig førskolealder.
Les mer:
- Arne Holte; Preventing mental disabilities:
Ten suggestions. Presentation 7.3.2012
Heckman, James J. “Skill Formation and the Economics of Investing
in Disadvantaged Children, Science, 312(5893): 1900-1902.
Avkastning av menneskelig kapital investering
Rateofreturntoinvestmentinhumancapital
Arbeidsopplæring
Skolegang
Førskoleprogram
Opportunity
cost of funds
SchoolPreschool Post-school
8
9. MENTAL UHELSE
Psykiske lidelser og rusmisbruk er like viktig som kroppslige sykdommer som årsak til syk-
domsbyrden i verden.
WHO opererer med begrepet DALYs
(Disabilty-Adjusted Life Years). Hensikten med
denne måleenheten er å kvantifisere sykdoms-
byrden i verden. Psykiske lidelser og rusmis-
bruk står for 7,4% av DALYs globalt, og er den
ledende årsaken til år levd med uførhet. Disse
DALYs er igjen fordelt slik: depresjon (40,5%),
angstlidelser (14,6%), rusmisbruk (10, 9) og
alkoholmisbruk (9,6%). Depresjon er altså en
ledende årsak til uførhet i verden. I 2030 er det
anslått at depresjon vil toppe DALY-statistikken.
Hva er psykiske lidelser?
En psykisk lidelse eller et mentalt helseproblem er til stede når utfordringene med tanker, fø-
lelser og atferd går ut over sosiale relasjoner og arbeid eller skolegang. Tidligere har man lurt
på om disse lidelsene er like verden over. Studier tilsier at det er de, selv om noen tilstander
kan ha ulikt uttrykk i forskjellige land.
Forskning og erfaring viser at psykisk sykdom øker risikoen for kroppslige plager, rusproble-
mer, skilsmisser og ustabilitet i arbeidslivet. Forskning i utviklingsland har vist at fødsels-
depresjon hos mødre kan føre til svekket vekst hos barn. Videre vil dårlige levekår, utrygghet
og traumer i oppveksten føre til økt sårbarhet for senere psykiske lidelser.
Et mangfold av sykdommer
Det er vanskelig å snakke generelt om psykiske lidelser og hvilke behov pasienter har for
behandling og oppfølging. Dette skyldes at det finnes det et stort antall sykdommer innen
psykiske helse, som rammer på svært ulike måter. Varigheten av de forskjellige lidelsene vari-
erer også, enkelte lidelser har man med seg mesteparten av livet, mens andre går over i løpet
av en kortere periode.
Alle har mental helse
- Innimellom er alle stresset, slitne, triste osv. Psykiske lidelser skiller seg fra dette i alvorlig-
hetsgrad og varighet.
- Alle kan rammes, ikke bare spesielt ”sårbare” mennesker
- Alle har en mental helse som kan bli utfordret ved kritiske hendelser
Les mer:
- The Global Burden of Disease Study 2010.
- Visualisering av Global Burden of Disease Study.
Alkohol-
misbruk
Andre psykiske lidelser
Rusmisbruk
Depresjon
Angstlidelser
40,5%
14,6%
10,9%
9,6%
24,4%
9
10. DER DET IKKE FINNES PSYKIATERE
OG PSYKOLOGER
Mental helse for alle, av alle
Av Vikram Patel, London School of Hygiene and Tropical Medicine og Sangath Centre, Goa, India
Mental helse-problemer er uten tvil de mest neglisjerte av alle helsetilstander med tanke på res-
sursfordeling og behandlingstilbud. Samfunnets manglende evne til å sette fokus på behovene i
form av helsefremmende og sosiale tjenester har blitt beskrevet som ”menneskehetens svik”.
Det er behov for nytenkende og innovative løsninger. I dag er behandlingen av psykiske
lidelser i mange land sterkt medisinfokusert, høyt spesialisert, og tilbys i dyre institusjo-
ner, der en bruker et språk som virker fremmedgjørende på vanlige folk. Ofte tas ikke
personlige og lokale ressurser i bruk i tilstekkelig grad.
Sentralt i nytenkningen er behovet for å stille spørsmålet om hvem som tilbyr behandling
innen mental helse. I de fleste land er det sånn at den eneste måten mental helse-tjenester
kan tilbys i stor skala er gjennom primærhelsetjenesten, slik man for eksempel ser innen
mødre- og barnehelse.
Nærhet og tilgjengelighet
Personell i primærhelsen vil kunne levere tjenester nærmere pasienten og tilby et bredt
spekter av kontekstuelt tilpassede intervensjoner, skreddersydd for behovene til den
enkelte. Vi ser også en økning av hjelpemidler som har til hensikt å avprofesjonalisere og
å øke tilgangen på tjenester. Eksempler på dette er medvandreromsorg og selvhjelpsinter-
vensjoner som gis gjennom manualer og på internett.
«Helse er ganske enkelt for
viktig til å bli overlatt til
helsepersonell alene, ikke
minst gjelder dette for
psykiske helse-tjenester»
Vikram Patel
Les mer:
- Boken ”Where there is no psychiatrist” av Vikram Patel (2003)
- Organisasjonen Sangath i India har forsket på ulike behandlingsmetoder.
www.sangath.com
- Se TED-talk video med Vikram Patel.
TJENESTER I LOKALMILJØET
SELVHJELP
EKSPERTER
10
11. TVERRFAGLIG GLOBAL SATSNING
Vær varsom-plakat
Av Heidi Westborg Steel, generalsekretær HimalPartner
Menneskers mentale helse knytter seg til det mest private hos oss. Det
har sammenheng med vår oppvekst, kulturen vi lever i og vår tro. Kultur
og tro kan både påvirke oss positivt og negativt, og vi er ikke alltid bevisste
på hvordan dette skjer. Når vi skal bidra med utvikling av mental helse-tje-
nester globalt, må kulturgrensene ikke undervurderes. «Vær varsom»-pla-
katen for de gode intensjoner må ”løftes” høyt.
«Adapt, not adopt»
Våre partnere i Sør gir uttrykk for et ønske om assistanse. Utfordringen for
oss er å samarbeide om tilpassede løsninger definert av dem som kjenner
behovene. Ikke bare har vi vår kultur, tro og oppvekst med oss, men som
fagpersoner preges vi av egne strukturer og systemer. Det å overføre dem
direkte er sjelden svar på utfordringene i andre kontekster.
Uttrykket «adapt, not adopt» henspeiler derfor på at kunnskapen og
de gode idéene må utnyttes, men de må tilpasses de lokale forholdene.
Dette krever lydhørhet, tid og forskning.
Ikke minst er trosdimensjonen en utfordring for et område som mental
helse. Psykiske lidelser blir i store deler av verden tolket som bestettelse
av onde ånder. Man søker hjelp hos medisinmenn og prester. Her må vi
fra «den sekulære verden» bevege oss forsiktig. Det trengs opplysning,
men det trengs også ydmykhet.
Etablering av nettverk
Vi må finne noen nye nøkler. 1) Èn nøkkel er å sikre tverrfaglighet og gi
opplæring til primærhelsetjenesten. 2) En annen er å gi rom for stem-
mene fra mennesker som kjenner utfordringene på egen kropp, enten
fordi de selv har en diagnose eller er pårørende. 3) En tredje nøkkel er å
samkjøre arbeidet. Verden er i ferd med for alvor å innse at utfordringene
knyttet til mental helse vil få økt oppmerksomhet. Det finnes mange små,
lokale aktører, og det er lett å holde kortene for seg selv. Dette var situa-
sjonen i Nepal før National Mental Health Network – Nepal ble dannet.
Les mer:
- Norge: Nettverk for Global mental helse i Norge.
Tilknyttet Norsk Helsenettverk for Utvikling (NHU). Bli med.
- Internasjonalt: Movement for Global mental health.
Bli medlem. www.globalmentalhealth.org
- Nepal: National Mental Health Network - Nepal. www.mhnetworknepal.org
11
12. Varmere samfunn
• Som fremmer mental helse
• Som forebygger psykiske lidelser
• Som inkluderer mennesker med
psykiske lidelser
Mental helse i bistandsarbeid
• Stortingsmelding nr. 11 om Global
helse
• WHOs Handlingsplan for mental helse
2013-2020
Har de fattige råd?
• Behandlingstilbud for mennesker
med psykiske lidelser er fraværende i
utviklingsland.
• Behandlingen må bli billigere og lettere
tilgjengelig for alle samfunnslag.
• Behandlingen må gis i nærmiljøet av
primærhelsetjenesten.
Har samfunnet råd til å la være?
• Kostnader knyttet til mental helse
utgjør 5 % av verdens årlige BNP.
• Psykiske lidelser er en undervurdert
årsak til fattigdom og hindrer
økonomisk utvikling i mange land.
• Det er derfor lønnsomt å investere i
mental helse.
Nettverk for Global mental helse
i Norge er en løst sammensatt
gruppe fagfolk knyttet til Norsk
Helsenettverk for utvikling (NHU).
Vi jobber for å få mental helse
på agendaen i utviklingsarbeidet.
HimalPartner står som sekretariat,
og sender ut jevnlige nyhetsmailer
og inviterer til samlinger.
Påmelding: post@himalpartner.no
HimalPartner er en liten misjons-
organisasjon med 75 års erfaring i
å jobbe i Himalaya-området. Våre
utsendinger kjenner språk, kultur
og kontekst godt. Vi støtter lokale
samarbeidspartnere. HimalPartner
er også kjent for vannkraftutbygging
i Nepal. www.himalpartner.no
Digni er paraplyorganisasjon for
det langsiktige utviklingsarbei-
det til 19 misjonsorganisasjoner
og kirkesamfunn i Norge. Dignis
viktigste oppgave er å forvalte
og kvalitetssikre Norads støtte til
medlemsorganisasjonenes
prosjekter. Digni støtter mental
helse arbeid gjennom fagutvikling
og prosjektstøtte. www.digni.no
Redaktør: Ingunn Dreyer Ødegaard
Fotos: Pål Brenna
