Forskningsrådets IKT-konferanse 2014

1. Da VERDIKT starta i 2005 var:
• Facebook fortsatt et internt nettverk for noen Harvard-studenter
• Smarttelefonen var ikke særlig smart (husker dere stavemåten T9?)
• Ingen hadde nettbrett.
Men - det var store forventninger til framtida og betydninga av IKT – og VERDIKT var
NFRs svar.
Som et stort program skulle VERDIKT integrere:
- Virkemidler på tvers av sektorer – fra grunnforskning til innovasjonsprosjekter.
- Prosjekter på tvers av fag – fra teknologitunge fag til samfunnsfag og humaniora
VERDIKT skulle være én sterk motor i et område i sterk endring. Det fantes andre
motorer også – og VERDIKT har forvalta omtrent 20-25% av NFRs innsats på IKT-feltet
– men VERDIKT var altså det store samla grepet NFR tok.
Jeg skal si noe om er hvordan VERDIKT har bidratt til norsk forskning, norsk næringsliv
og norsk offentlig sektor.
1

2. VERDIKT har delt ut til sammen en og en kvart milliard kroner.
De sterke bidragsyterne har vært Næringsdepartementet og
Samferdselsdepartementet.Men Kunnskapsdepartementet har også bidratt mye, og
Fornyingsdepartementet (kommunal- og moderniseringsdepartementet) kom inn de
siste årene.
VERDIKTs portefølje er imidlertid ennå mer verdifull. Hvis vi legger til ca 600 mill som
næringslivet har lagt inn som egenandel i prosjektene nærmer vi oss investeringer på
1,9 milliarder.
Hva har så disse pengene blitt brukt til? Jeg skal først gi dere noen skjematiske
oversikter – og så noen eksempler.
2

3. VERDIKT har hatt fire fagsøyler. Disse har vært stabile gjennom hele perioden og er
- Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi
- Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur
- Sikkerhet, personvern og sårbarhet
- Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter.
Men IKT-landskapet har endra seg mye i løpet av perioden, og 2014 er ganske
annerledes enn det var i 2005.
For VERDIKT har det derfor vært viktig å tenke nytt og ta strategiske grep underveis
for å på best mulig måte. I 2010 ble derfor fremtidens internett valgt som tematisk
satsingsområde, med vekt på sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes internett.
Dette avløste de fire temaene frem til da: sømløse infrastrukturer, multimodale
systemer og rike medier, digitale omgivelser, og kommuniserende organisasjoner.
3

4. Ser vi hvordan prosjektene har fordelt seg på temaene i den siste fasen ser vi at
sosiale nettverk blitt det klart største forskningsområdet.
Temaets samfunnsrelevans favner bredt og har bidratt til forskningsresultater innen
alt fra demokratisering og læring til velferd og samhandling i offentlig sektor.
Sammen med mobilt internett og tingenes internett representerer dette et sterkt
satsingsområde for IKT-feltet også internasjonalt det siste tiåret.
4

5. Faglig sett har det også vært en utvikling mellom fagsøylene.
En økende andel av budsjettet har gått til fagsøylen «Samfunnsmessige, økonomiske
og kulturelle utfordringer og muligheter»- det er her samfunnsfag og humaniora
finnes.
I tråd med hele samfunnstrenden har VERDIKTs investering dreid mot stadig mer
samfunnsnær tematikk.
Men – dette er fortsatt en liten andel av budsjettet – i toppårene lå årlig budsjett på
ca. 160 mill kroner – så vi ligger fortsatt på under 20%.
Noe om kontrovers?
5

6. I tråd med målsettinga for programmet har VERDIKT hatt en sammensetting av
Forskerprosjekter, Innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter.
Samtidig har VERDIKT forsøkt å være innovative på støtteformer.
Fire av de 59 forskerprosjektene er storIKT-prosjekter – store forskerprosjekter der vi
krevde samarbeid med næringslivet.
Vi har også støtta ressursnettverk – disse har typisk vært mellom forskere og
næringsliv og/eller offentlig sektor. De har bidratt til å skape arenaer for utveksling av
erfaringer og utvikling av konstellasjoner som vi ellers ikke ville hatt.
Et viktig moment å merke seg fra evalueringa av verdikt er at det ikke er en klar
sammenheng mellom støtteform og resultater. Det har kommet mye innovasjon ut av
forskerprosjektene og mye forskning ut av innovasjonsprosjektene.
6

7. Norsk IKT-forskning har fått et kvalitetsløft i VERDIKTs tiårsperiode.
Totalt har VERDIKT utdannet 147 doktorgradsstipendiater og 79 postdoktorer – de
fleste menn.
I takt med kvalifiseringsstipender har antall vitenskapelige publiseringer har økt og
flere miljøer er nå helt i front internasjonalt.
De seinere årene har det blitt færre doktorgradsstillinger – samtidig som
etterspørselen er høy. Det er derfor viktig at ei ny satsing kommer i gang raskt.
7

8. Evalueringa av VERDIKT ble gjennomført i fjor.
Den går grundig gjennom publiseringer og kandidater. Den la særlig vekt på om
VERDIKT har lykkes med sitt mål om å frambringe IKT-kompetanse og verdiskaping i
verdensklasse.
Rapporten slår blant annet fast at:
• VERDIKT har delvis lykkes i å bygge IKT-kompetanse i verdensklasse
• VERDIKT har lagt stor vekt på kvalitet innen et bredt spekter av områder, men i
mindre grad konsentrert innsatsen om spesifikke tema eller samfunnsutfordringer
8

9. Noe av motivasjonen med VERDIKT har vært å forene ulike typer prosjekter, ulike
aktører og ulike fag i en felles innsats i et felles program.
Noe av dette har lyktes godt.
Vi har fått til en interaksjon mellom forskning og innovasjon i den grad at
prosjektenes resultater går på tvers av støtteform – innovasjonsprosjekt eller
forskerprosjekt.
Forskere og næringsliv – og offentlig sektor – har samarbeida.
Og vi har tilrettelagt for tverrfaglig forskning – mellom teknologifag, samfunnsfag og
humaniora, medisinske fag osv.
Da vi starta med dette var det banebrytende. Nå kommer EU etter. Denne typer
tilnærminger er nettopp det som nå EU går for gjennom H2020. Norske miljøer bør
derfor være godt rusta til prosjekter i H2020.
9

10. Jeg vil gjerne avslutte med noen eksempler som viser noe av det VERDIKT har lyktes
med – nettopp med utgangspunkt i samarbeid på tvers av sektor, på tvers av fag, på
tvers av type virkemidler.
10

11. Dette er et annet helseprosjekt der de bygger et informasjonssystem for helsedata
basert på mobilen som verktøy.
Systemet er prisbelønt og er innført i over 30 utviklingsland
For noen uker sia ble forskerne i prosjektet kontakta av Liberiske myndigheter som ba
om hjelp til å få kontroll over ebola-utbruddet.
11

12. En femtedel av prosjektene er relatert til helse
I prosjektet dette bildet er fra er puter, tepper og andre myke ting utstyrt med
sensorer, prosjektorer, lys, mikrofoner, høyttalere og programvare og blitt
musikkinstrumenter
Disse brukes i samspill med barn med omfattende funksjonsnedsettinger – slik at
barna er med på å skape musikk.
Dette reduserer isolasjon og passivitet og har klare helseeffekter.
12

13. Et stadig mer aktuelt tema at vi gir fra oss stadig mer informasjon om oss selv. Om vi
leser nyheter eller handler på nett lagres det data om oss.
Et prosjekt utvikler en ny metode for risikoanalyse ved å ta for seg de menneskelige
sider av risiko. Ved å modellere dataflyt kan risiko minimeres.
13

14. Digital teknologi gir også muligheter for nye uttrykksformer og sjangre.
Dette bildet er fra et prosjekt som viser fram usynlig infrastruktur. Bylivet er prega av
store digitale infrastrukturer som vi tar for gitt – men vi ser dem ikke. I dette
prosjektet er infrastrukturen visualisert. Dette bildet er henta fra en video de har laga
hvor de visualiserer wifi i Oslo.
Et mål er å berike forståelsen for hva det betyr å leve og bevege seg i en by i dag.
14

15. --- og --- vi får mange flere eksempler seinere i dag.
VERDIKT har gitt resultater i seg selv – og VERDIKT har gitt norsk forsknings og
innovasjonsmiljøer et godt utgangspunkt for videre arbeid – både i EU og nasjonalt.
Det er lagt et godt utgangspunkt.
Det gjelder å ikke miste momentum. Vi må få i gang flere phd-kandidater – komme i
gang med nye gode prosjekter.
For - på samme måten forventningene var store i 2005, så har ikke forventningene
blitt mindre selv om vi har fått økt kunnskap.
• Det er nær sagt umulig å se for seg et samfunnsområde hvor IKT ikke er eller vil bli
sentralt.
• IKT-næringen er Norges nest største næring målt i omsetning og dermed svært
viktig for verdiskapingen.
Nasjonal IKT-kompetanse er derfor av avgjørende betydning for Norge i uoverskuelig
fremtid.
15

16. Det er derfor veldig bra at det kommer ei ny satsing! Den ser vi fram til.
16

17. Det er derfor veldig bra at det kommer ei ny satsing! Den ser vi fram til.
17