Talemål
•Descargar como PPT, PDF•
0 recomendaciones•1,122 vistas
Undervisningsfoiler talemål, påbygg, vgs
Recomendados
Más contenido relacionado
La actualidad más candente
Destacado
Destacado (20)
Talemål
- 2. Identitet skapes i samspillet mellom individ og fellesskap er foranderlig med en stabil og konstant kjerne Språk vårt viktigste kommunikasjonsmiddel har en viktig symbolfunksjon ved at det synliggjør • hvem du er (kjønn, alder og bakgrunn) • hva du står for (interesser, verdier og holdninger) • hvor du hører til (geografisk og sosialt) Språkbruk og identitet er derfor nært knyttet sammen
- 3. Inkluderende eller ekskluderende språkbruk • For å skape identifikasjon og nærhet • For å markere forskjeller og kanskje undertrykke Ordvalg er verdivalg Massemediene påvirker holdninger gjennom ordvalg Inkluderende eller ekskluderende skriftspråk • Dreier seg om grad av forståelse hos leser • Enkelt og greit språk vs. kompliserte setninger med mange faguttrykk/ lite brukte uttrykk/ fremmedord
- 4. Viktig i det moderne samfunnet, f.eks. pga. Internett Offisielle skriftspråk i Norge: Bokmål Nynorsk Valgfrihet i skriftform påvirkes av tekster vi leser, mottaker og eget/andres talemål Konservativ form er gamle/ tradisjonelle former Radikal form har skrivemåter som ligger nær hverandre eller har samme form på nynorsk og bokmål Moderate former er de formene flest bruker, som er verken spesielt tradisjonelle eller nye Konservativ nynorsk Moderat nynorsk Radikal nynorsk Radikal bokmål Moderat bokmål Konservativ bokmål
- 5. Talemålsvarianter (dialekter) Standardtalemål = mest skriftnært Andre talemålsformer = normbaserte Talemålsvariant: Én bestemt geografisk, sosial eller etnisk variant av talemål Spontan og preget av gjentakelser, småord, pauser og feilkonstruerte setninger Påvirkes av geografisk, sosial og etnisk tilhørighet, situasjon og samtalepartner Ingen offisiell talemålsnorm i Norge Muntlig språk er primært
- 6. Standardtalemål påvirker talemålsvariantene Utviklingen går fra lokale til regionale talemål Målmerker • Beskriver enkeltlyder, bøyningsformer eller trykkforhold i talemålet (altså dialektens særtrekk) • Syv målmerker • Målmerkene er sjelden absolutte, men endres stadig noe
- 7. Infinitiv Uttalen av l Palatalisering Apokope Eg – je – jæi - i Den ”blaude kyststribe” Skarre-r
- 15. Andersen, Øyvind m.fl. (2008): Signatur 3 – Studiebok, Samlaget Andersen, Øyvind m.fl. (2013): Signatur 3 – Studiebok, Fagbokforlaget
Notas del editor
- Begreper: Identitet = To egenskaper som virker sammen: det som gjør hver og en av oss unik – og det som gjør oss lik andre. Identiteten er altså både noe foranderlig og variabelt, men med en stabil og kontant kjerne. Språk: Skille mellom muntlig og skriftlig form, samt grad av spontanitet og situasjonsavhengighet (mottaker, respons, kroppsspråk, grammatikk m.m.). Symbolfunksjon = at noe står for noe bestemt, her at språket avslører hvem du er, hva du står for og hvor du tilhører.
- Begreper: Ekskludere = å stenge ute Stigmatisere = merke/ «stemple»/ henge ut
- Skriftlig språk er planlagt, ofte mer beskrivende/ forklarende enn muntlig språk, tilpasses mottaker (brev til arbeidsgiver vs. chatt), grammatikk m.m. Offisielle skriftspråk i Norge Konservativ Radikal Moderat form
- Begreper: Primært = først, grunnleggende, viktigst Talemål Talemålsvarianter Geolekt = Talemålsvarianter innenfor geografisk avgrensede områder (dialekter) Soiolekt = Sosiale grupperinger som snakker sin egen språkvariant ut fra bestemte faktorer, som alder, kjønn, yrke, utdanning eller interesser (ungdomsgrupper, østkantdialekten i Oslo) Etnolekt = Mer et blandingsspråk enn dialekt (kebabnorsk, rinkebysvensk) Kebabnorsk = blanding av innvandrerungdoms morsmål og norsk Rinkebysvensk = svensk blandet med pakistansk, og etter hvert også andre innvandrerspråk Standardtalemål = talt form av skriftspråket bokmål eller nynorsk, uten verken lokal eller regional tilknytning, som ofte brukes i formelle situasjoner og gis høy prestisje Prestisje = Status, innflytelse, anseelse Normalisere = Å legge om fra et lokalt farget talemål til et skriftmålsnært talemål En normal versus en norm = nedskrevne og vedtatte regler versus uskrevne regler som folk flest kjenner eller følger
- Begreper: Målmerke = språklig særtrekk, som brukes til å sortere og skille mellom de ulike talemålsvariantene Heimfeste = plassere talemålsvariant geografisk, sosialt eller etnisk
- Begreper: Infinitiv Infinitiv på –e: I såkalte e-mål ender infinitiven alltid på -e: å vere, å sove, å skrive, å finne. E-mål finner vi blant annet på Sørlandet, på Nordvestlandet, i området rundt Bergen og i Troms og Finnmark. Også i standardtalemålet ender infinitiven på -e. Infinitiv på –a: I noen dialekter ender alle infinitivene på -a: å vera, å vita, å skriva, å finna. Disse dialektene kaller vi også for a-mål. Vi finner dem på Vestlandet fra og med Indre Sogn og sørover til Kvinesdal/Lista i Vest-Agder. Infinitiv uten ending: I mesteparten av Nordland fylke har alle infinitivene apokope, det vil si at endingen har falt bort. Her heter det å skriv, å læs, å lik, å kast, å bær, å vær. Kløyvd infinitiv: I de fleste dialektene på Østlandet får éi gruppe verb -a i infinitiv, den andre får -e. Det heter for eksempel å væra, å leva, å veta, men å skrive, å finne, å kaste. Vi sier derfor at dialekten har kløyvd (todelt) infinitiv. Kløyvd infinitiv og apokope: I Trøndelag har vi også et system med kløyvd infinitiv. Her får den ene verbgruppa -a eller -å: å værra, å levva, å vetta; å vårrå, å låvvå, å våttå. Den andre gruppa får apokope: å skriv, å finn, å kast. Typer l = tykk og vanlig Palatalisering = lyden som kommer når vi presser oversiden av tungen mot ganen i slutten av ordet (uttales mann som ”manj” eller ”mæinn” Apokope = endingsvokalen faller bort (”forskrekkels” eller ”begravels” istedenfor forskrekkelse/ begravelse) Den ”blaude kyststribe” = holder på b, d, g istedenfor p, t, k (”blaudkage”, ”fodball” istedenfor bløtkake/ fotball)