SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 22
Descargar para leer sin conexión
Spennvidde og muligheter- for alle i
       teknologi og design




 Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i
 opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for
 kunst og kultur i opplæringen
OL – Lillehammer 1994
Fakkelen har sitt utspring
fra idéen om menneskets
beherskelse av ilden

Norske verktøytradisjoner har vært
inspirasjon ved valg av materialer.

Som tollekniven er fakkelen satt
sammen av et skaft av tre og et blad
av metall.

Bjørkeskaftet har solide tradisjoner i
Norge, "bladet" av polert aluminium
trekker tankene til moderne norsk
industri og teknologi.
Norsk design
I fakkelens formgiving har
designerne villet markere
det norske.
Håndfakkelen er
utarbeidet av Paal J Kahrs
Arkitekter AS.

 Fakkelens lengde er 153
cm, og den veier 1200 g
med brensel. Kravet til lav
vekt gjorde det
nødvendig å produsere et
skaft som er hult.
Pyroteknisk del
Design av flammens utforming er
en viktig del av fakkelens helhet.
Skal man følge opp hoved-idéen
med en brennende grein, må
flammen strekkes ut langs den
øvre delen av fakkelen.

Fakkeltoppen består av en støpt,
polert aluminiumsform som
holder omkring den pyrotekniske
delen.
Aluminiumsformen skjermer
flammen for vind.
Form

 Fakkelens lange og spenstige form skal forholde seg til
 fakkelbæreren.
 Fakkelen skal være mer enn en brennende flamme.

 Eleganse og spenst ligger i fakkelens lengde.



 Fakkelens størrelse inngikk også som et sentralt poeng i
 seremonien rundt tenningen av den olympiske ild på
 Lillehammer. Med sin lengde hjalp den fakkelbæreren
 å legge ilden i flammetårnet.
Et produkt hvor teknologi og design smelter sammen til et produkt av
ypperste klasse.
Teknologi
• Brukes som betegnelse på den vitenskap som omhandler de
  fremgangsmåter og hjelpemidler som brukes for å omdanne
  et råstoff til ferdige produkter (Aschehoug, Gyldendal, 1982).

• Teknologi er framgangsmåter menneskene har utviklet for å
  nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre. Teknologi
  gir hjelpemidler for å lage og gjøre ting – dyrke jord, veve
  klær, bygge hus, lege sykdom eller reise til lands, vanns eller i
  luften (LK06, s. 9).

• Man kan si at teknologi er læren, tanken eller talen om
  handlingskunnskap (Voll, 2010).
Teknologi og design
• Et tverrfaglig emne som bygger på tradisjonelle håndverksfag
  (Kunnskapsløftet 06)

• De tradisjonelle håndverksfagene var tidligere svært
  kjønnsdelt og det var stor forskjell på gutter og jenters fagvalg.

• Likestilling mellom kjønnene har derfor vært en del av
  intensjonen med å innføre et obligatorisk allmenndannende
  teknologifag felles for alle elever (Voll, 2010).
Teknologi og design (ToD)
• ToD er et tverrfaglig emne med egne kompetansemål i
  læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06).

• Naturfag og kunst og håndverk er fordypningsfagene mens
  matematikk skal i følge LK06 skal fungere som et verktøyfag.
Hva skjer?
• I ToD skal noe framstilles og lages.

• Hensikten er at elevene skal få innsikt og kunnskap om
  utviklingsprosesser til teknologiske produkter (Innst.S.nr.268).
Rose-prosjektet (1)
• Få ungdommer ser for seg et yrke innenfor teknologi og
  naturvitenskap i følge det internasjonale Rose-prosjektet.

• Resultater fra prosjektet viser at det til dels er store forskjeller
  på hvordan jenter og gutter verdsetter egenskaper ved ulike
  yrker.

• Jentene er blant annet mer opptatt av omsorg og å ha et
  kreativt yrke enn å realisere seg selv.
Motorer og konstruksjoner
 For å kunne tilgodese jenter i et fag som lett kan bli
  ”guttepreget”, er det også viktig at ToD-prosjekter ikke blir for
  smale og for ”guttete”.
 Teknologi er nært knyttet til aktiviteter som å skape, designe
  eller løse problemer og disse aktivitetene har verdi i seg selv
  (Voll og Hansen, 2010).
                                       oppskrift
 Rom for kreativitet
                                      problemløsing
Teknikker og oppskrifter
• Dersom teknikker for å lage gjenstander får mer fokus enn
  designprosessen, krymper mangfoldet i emnet og dermed
  også likestillingsperspektivet.

Avhengig av:
• Fagkunnskap hos lærer
• Metodekunnskap hos lærer
• Ulike arbeidsmåter
• Viktig at elevene er vant med og
  kan arbeide på ulike måter for å lære.
Designprosess
• Arbeidsprosessen i ToD blir
  ofte kalt designprosessen.
• Det dreier seg om å
  planlegge, utvikle og
  framstille produkter.
• Viktig at elever erfarer at de
  har behov for kunnskaper i
  naturfag og kunst og
  håndverk for å kunne løse
  de ulike problemstillingene
  som dukker opp underveis i
  prosessen. Den tverrfaglige
  kunnskapen i en praktisk
  sammenheng.
Mangfold
• Når man utvikler et produkt via en designprosess blir
  langt flere sider ved produktet bearbeidet.



• For å få til et godt produkt er det nødvendig at det
  arbeides med de ulike fasene i en designprosess.



• Den sammensatte og tverrfaglige kunnskapen
  synliggjøres i en praktisk sammenheng.
Hva er en designprosess?
Med utgangspunkt i en oppgave, en ramme, et
materiale, en bruker/mottaker


•   Kildegransking
•   Søke inspirasjon
•   Ide’myldring
•   Problemstilling
•   Ide’utvikling
•   Kravspesifikasjon
•   Modellutprøving
•   Presentasjon
•   Refleksjonsnotat
Hvorfor gjennomføre en designprosess i
  forbindelse med produktutvikling?
  •   Utvikle unike produkter/tjenester
  •   Tilrettelegge for sluttbrukeren
  •   Posisjonere produktet riktig i markedet
  •   Gi bedriften eierskap til løsningen
  •   Ta beslutninger underveis i prosessen
  •   Utforsker løsningsrommet
  •   Øker muligheten for suksess i markedet


NB: Hensikten med ToD er at elevene skal få innsikt og
kunnskap om utviklingsprosesser til teknologiske produkter
(Innst.S.nr.268).
Mangfoldighet


Mangfoldet i ToD-prosjekter støtter
 et likestillingperspektiv.
Prosjekter som utvikler det hele mennesket



• Variasjon i undervisningen motiverer og kan gi et større
  læringspotensiale for alle elever.

• Skaperglede og mestring gjennon ulike faser av
  designprosessen.



       Nyutvikling – en kompetanse for framtida!
Hvorfor likestillingsperspektiv?

”Da det er skjev kjønnsbalanse innenfor realfaglige- og
teknologiske utdanninger, er det behov for å rekruttere fra
begge kjønn til teknologiske yrker. Den teknologiske
utviklingen kunne kanskje ta andre retninger hvis det var en
bedre kjønnsbalanse”(Voll og Hansen ,2010. HiO-rapport 2010 nr 4).
Noen erfaringer og et siktemål:
Er det noe vi kan bruke videre?
Varierte arbeidsmetoder
Åpne prosesser, prosjektbasert og elevstyrte aktiviteter
Fokus på produkter og resultat
Gjenkjennelse gjennom hele opplæringen
Lenker/kilder
• IOCs informasjonsbrosjyre om den olympiske ild og fakkelstafettene
  http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_655.pdf
• Klausen. A.M. OL-fakkelen som forsvant
  http://www.dagbladet.no/kronikker/960121-kro-1.html
• Voll, Liv O. og Kirkeby Hansen, Pål J. (2010): Intensjon og praksis i teknologi
  og design. HiO-rapport 2010 nr 4
• (1) ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide
  for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer
  meningsfull, interessant og relevant for elevene. Et mer relevant naturfag
  for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to
  kjønn.

Más contenido relacionado

Similar a Spennvidde og muligheter i teknologi og design

Presentasjon energi og energikilder, prosjektarbeid
Presentasjon   energi og energikilder, prosjektarbeidPresentasjon   energi og energikilder, prosjektarbeid
Presentasjon energi og energikilder, prosjektarbeidKaoutharOuadih
 
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfaget
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfagetGrunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfaget
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfagetUtdanningsdirektoratet
 
INF5722 - Sluttrapport
INF5722 - SluttrapportINF5722 - Sluttrapport
INF5722 - SluttrapportYaron Okun
 
Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110kirsle
 
GoOpen 2010: Øystein Johannessen
GoOpen 2010: Øystein JohannessenGoOpen 2010: Øystein Johannessen
GoOpen 2010: Øystein JohannessenFriprogsenteret
 
Hege tollerud, oslo edtech
Hege tollerud, oslo edtechHege tollerud, oslo edtech
Hege tollerud, oslo edtechnucleusas
 
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1HaraldBjar
 
Ndla presentasjon ppu UiA 2010
Ndla presentasjon ppu UiA 2010Ndla presentasjon ppu UiA 2010
Ndla presentasjon ppu UiA 2010Reidar Kyllesdal
 
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdf
Fronter brukerkonferanse 28092011   pdfFronter brukerkonferanse 28092011   pdf
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdfOystein Johannessen
 
Fleksibilisering og eCampus
Fleksibilisering og eCampusFleksibilisering og eCampus
Fleksibilisering og eCampusTom Erik Holteng
 
Itec + Den_virtuelle matteskolen Skien
Itec + Den_virtuelle matteskolen SkienItec + Den_virtuelle matteskolen Skien
Itec + Den_virtuelle matteskolen SkienJørund Høie Skaug
 
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210Idéportalen
 
Skjematisk oversikt implementering
Skjematisk oversikt implementeringSkjematisk oversikt implementering
Skjematisk oversikt implementeringEva Bratvold
 
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synesLansering av Monitor 2012: Elever skal synes
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synesJørund Høie Skaug
 
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014Snorre Tørriseng
 

Similar a Spennvidde og muligheter i teknologi og design (20)

Sandvikakonferansen 12102011
Sandvikakonferansen 12102011Sandvikakonferansen 12102011
Sandvikakonferansen 12102011
 
Sdu o johannessen-2011-11-10
Sdu o johannessen-2011-11-10Sdu o johannessen-2011-11-10
Sdu o johannessen-2011-11-10
 
Presentasjon energi og energikilder, prosjektarbeid
Presentasjon   energi og energikilder, prosjektarbeidPresentasjon   energi og energikilder, prosjektarbeid
Presentasjon energi og energikilder, prosjektarbeid
 
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfaget
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfagetGrunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfaget
Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivsfaget
 
INF5722 - Sluttrapport
INF5722 - SluttrapportINF5722 - Sluttrapport
INF5722 - Sluttrapport
 
Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110
 
GoOpen 2010: Øystein Johannessen
GoOpen 2010: Øystein JohannessenGoOpen 2010: Øystein Johannessen
GoOpen 2010: Øystein Johannessen
 
Hege tollerud, oslo edtech
Hege tollerud, oslo edtechHege tollerud, oslo edtech
Hege tollerud, oslo edtech
 
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
 
Dgd2011 25 mar 2011
Dgd2011 25 mar 2011Dgd2011 25 mar 2011
Dgd2011 25 mar 2011
 
Ndla presentasjon ppu UiA 2010
Ndla presentasjon ppu UiA 2010Ndla presentasjon ppu UiA 2010
Ndla presentasjon ppu UiA 2010
 
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdf
Fronter brukerkonferanse 28092011   pdfFronter brukerkonferanse 28092011   pdf
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdf
 
IntraPure - VASKERENNE
IntraPure - VASKERENNEIntraPure - VASKERENNE
IntraPure - VASKERENNE
 
Fleksibilisering og eCampus
Fleksibilisering og eCampusFleksibilisering og eCampus
Fleksibilisering og eCampus
 
Itec + Den_virtuelle matteskolen Skien
Itec + Den_virtuelle matteskolen SkienItec + Den_virtuelle matteskolen Skien
Itec + Den_virtuelle matteskolen Skien
 
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210
Jon Uthus nasj_samling_ideportalen_021210
 
Skjematisk oversikt implementering
Skjematisk oversikt implementeringSkjematisk oversikt implementering
Skjematisk oversikt implementering
 
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synesLansering av Monitor 2012: Elever skal synes
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes
 
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014
Sesjon S4B 08/05 "Dokker + FYR = Sant" ved NKUL 2014
 
NDLA Naturfag
NDLA NaturfagNDLA Naturfag
NDLA Naturfag
 

Spennvidde og muligheter i teknologi og design

  • 1. Spennvidde og muligheter- for alle i teknologi og design Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
  • 2. OL – Lillehammer 1994 Fakkelen har sitt utspring fra idéen om menneskets beherskelse av ilden Norske verktøytradisjoner har vært inspirasjon ved valg av materialer. Som tollekniven er fakkelen satt sammen av et skaft av tre og et blad av metall. Bjørkeskaftet har solide tradisjoner i Norge, "bladet" av polert aluminium trekker tankene til moderne norsk industri og teknologi.
  • 3. Norsk design I fakkelens formgiving har designerne villet markere det norske. Håndfakkelen er utarbeidet av Paal J Kahrs Arkitekter AS. Fakkelens lengde er 153 cm, og den veier 1200 g med brensel. Kravet til lav vekt gjorde det nødvendig å produsere et skaft som er hult.
  • 4. Pyroteknisk del Design av flammens utforming er en viktig del av fakkelens helhet. Skal man følge opp hoved-idéen med en brennende grein, må flammen strekkes ut langs den øvre delen av fakkelen. Fakkeltoppen består av en støpt, polert aluminiumsform som holder omkring den pyrotekniske delen. Aluminiumsformen skjermer flammen for vind.
  • 5. Form Fakkelens lange og spenstige form skal forholde seg til fakkelbæreren. Fakkelen skal være mer enn en brennende flamme. Eleganse og spenst ligger i fakkelens lengde. Fakkelens størrelse inngikk også som et sentralt poeng i seremonien rundt tenningen av den olympiske ild på Lillehammer. Med sin lengde hjalp den fakkelbæreren å legge ilden i flammetårnet.
  • 6. Et produkt hvor teknologi og design smelter sammen til et produkt av ypperste klasse.
  • 7. Teknologi • Brukes som betegnelse på den vitenskap som omhandler de fremgangsmåter og hjelpemidler som brukes for å omdanne et råstoff til ferdige produkter (Aschehoug, Gyldendal, 1982). • Teknologi er framgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre. Teknologi gir hjelpemidler for å lage og gjøre ting – dyrke jord, veve klær, bygge hus, lege sykdom eller reise til lands, vanns eller i luften (LK06, s. 9). • Man kan si at teknologi er læren, tanken eller talen om handlingskunnskap (Voll, 2010).
  • 8. Teknologi og design • Et tverrfaglig emne som bygger på tradisjonelle håndverksfag (Kunnskapsløftet 06) • De tradisjonelle håndverksfagene var tidligere svært kjønnsdelt og det var stor forskjell på gutter og jenters fagvalg. • Likestilling mellom kjønnene har derfor vært en del av intensjonen med å innføre et obligatorisk allmenndannende teknologifag felles for alle elever (Voll, 2010).
  • 9. Teknologi og design (ToD) • ToD er et tverrfaglig emne med egne kompetansemål i læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06). • Naturfag og kunst og håndverk er fordypningsfagene mens matematikk skal i følge LK06 skal fungere som et verktøyfag.
  • 10. Hva skjer? • I ToD skal noe framstilles og lages. • Hensikten er at elevene skal få innsikt og kunnskap om utviklingsprosesser til teknologiske produkter (Innst.S.nr.268).
  • 11. Rose-prosjektet (1) • Få ungdommer ser for seg et yrke innenfor teknologi og naturvitenskap i følge det internasjonale Rose-prosjektet. • Resultater fra prosjektet viser at det til dels er store forskjeller på hvordan jenter og gutter verdsetter egenskaper ved ulike yrker. • Jentene er blant annet mer opptatt av omsorg og å ha et kreativt yrke enn å realisere seg selv.
  • 12. Motorer og konstruksjoner  For å kunne tilgodese jenter i et fag som lett kan bli ”guttepreget”, er det også viktig at ToD-prosjekter ikke blir for smale og for ”guttete”.  Teknologi er nært knyttet til aktiviteter som å skape, designe eller løse problemer og disse aktivitetene har verdi i seg selv (Voll og Hansen, 2010). oppskrift  Rom for kreativitet problemløsing
  • 13. Teknikker og oppskrifter • Dersom teknikker for å lage gjenstander får mer fokus enn designprosessen, krymper mangfoldet i emnet og dermed også likestillingsperspektivet. Avhengig av: • Fagkunnskap hos lærer • Metodekunnskap hos lærer • Ulike arbeidsmåter • Viktig at elevene er vant med og kan arbeide på ulike måter for å lære.
  • 14. Designprosess • Arbeidsprosessen i ToD blir ofte kalt designprosessen. • Det dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter. • Viktig at elever erfarer at de har behov for kunnskaper i naturfag og kunst og håndverk for å kunne løse de ulike problemstillingene som dukker opp underveis i prosessen. Den tverrfaglige kunnskapen i en praktisk sammenheng.
  • 15. Mangfold • Når man utvikler et produkt via en designprosess blir langt flere sider ved produktet bearbeidet. • For å få til et godt produkt er det nødvendig at det arbeides med de ulike fasene i en designprosess. • Den sammensatte og tverrfaglige kunnskapen synliggjøres i en praktisk sammenheng.
  • 16. Hva er en designprosess? Med utgangspunkt i en oppgave, en ramme, et materiale, en bruker/mottaker • Kildegransking • Søke inspirasjon • Ide’myldring • Problemstilling • Ide’utvikling • Kravspesifikasjon • Modellutprøving • Presentasjon • Refleksjonsnotat
  • 17. Hvorfor gjennomføre en designprosess i forbindelse med produktutvikling? • Utvikle unike produkter/tjenester • Tilrettelegge for sluttbrukeren • Posisjonere produktet riktig i markedet • Gi bedriften eierskap til løsningen • Ta beslutninger underveis i prosessen • Utforsker løsningsrommet • Øker muligheten for suksess i markedet NB: Hensikten med ToD er at elevene skal få innsikt og kunnskap om utviklingsprosesser til teknologiske produkter (Innst.S.nr.268).
  • 18. Mangfoldighet Mangfoldet i ToD-prosjekter støtter et likestillingperspektiv.
  • 19. Prosjekter som utvikler det hele mennesket • Variasjon i undervisningen motiverer og kan gi et større læringspotensiale for alle elever. • Skaperglede og mestring gjennon ulike faser av designprosessen. Nyutvikling – en kompetanse for framtida!
  • 20. Hvorfor likestillingsperspektiv? ”Da det er skjev kjønnsbalanse innenfor realfaglige- og teknologiske utdanninger, er det behov for å rekruttere fra begge kjønn til teknologiske yrker. Den teknologiske utviklingen kunne kanskje ta andre retninger hvis det var en bedre kjønnsbalanse”(Voll og Hansen ,2010. HiO-rapport 2010 nr 4).
  • 21. Noen erfaringer og et siktemål: Er det noe vi kan bruke videre? Varierte arbeidsmetoder Åpne prosesser, prosjektbasert og elevstyrte aktiviteter Fokus på produkter og resultat Gjenkjennelse gjennom hele opplæringen
  • 22. Lenker/kilder • IOCs informasjonsbrosjyre om den olympiske ild og fakkelstafettene http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_655.pdf • Klausen. A.M. OL-fakkelen som forsvant http://www.dagbladet.no/kronikker/960121-kro-1.html • Voll, Liv O. og Kirkeby Hansen, Pål J. (2010): Intensjon og praksis i teknologi og design. HiO-rapport 2010 nr 4 • (1) ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene. Et mer relevant naturfag for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to kjønn.