SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 19
Leger tiden alle sår?
Studie ved SINTEF 2010-2012 for GjensidigeStiftelsen:
Intervju med 15 familier som
mistet ungdom i trafikken

            Transportforum 10. januar 2013
            Liv Øvstedal, SINTEF Transportforskning
Liv.Ovstedal@sintef.no

                                                        1
Nullvisjonen: Utvidet etisk prinsipp?
Ungdom har høy risiko i trafikken, for
hvert tall i statistikken:
Hvor mange pårørende berøres sterkt?


Gir nullvisjonen transportsektoren ansvar
for å minimalisere virkninger
for skadde og pårørende?


Post-crash response:
₋1 av 5 satsingsområder i
Global Action Plan for the Decade of Action for
Road Safety 2011 – 2020 (WHO/FN)
₋Støtte skadde og pårørende, minimalisere
fysisk og psykologisk traume
₋Gransking og rettferdig rettslig behandling

                                                  3
De første dagene
                         og begravelsen
      Ulykkesdagen                                  De første årene

Tiden før ulykken                                         Situasjonen nå
   Oppveksten              Intervju- og                Leger tiden alle sår?
                          samtaleguide



                     15 ulykker fra 1978 til 2010
                     Personskadeforbundet LTN




                                                            4
Når ulykken skjer                                                                        Oppfølging
                                                                        Samlivs-
Ulykken - hva                       Kognitive
                                    problemer
                                                        Sosial         problemer                Avhengig av:
har skjedd?                                        tilbaketrekning
                                                                                                Jobb
Informasjon,
                                                                               Konsekvenser     -tilknytning
når, hvordan?         Emosjonelle                                              for utdanning,
                       problemer                                                jobb og helse   Erfaring med
Får man ta
                                                                                                helsevesen
farvel?                                                                           Søsken:
                                                Livskvalitet familie           Skolevansker,
                                                                                                Kontakter i
Media                       PTSD                                                 mobbing,
                                                                                 ensomhet       politi/
Kriseteam,                                                                                      vegvesen
prest,
begravelsesbyrå                     Erkjenne
                                                    Mening med          Depresjoner
                                     døden                                 angst
                                                      døden



                                                Konsekvenser
                  6                                                                                        5
Råd til andre:
Andre pårørende: Snakk om det, ta imot hjelp, ikke isoler deg eller dyrk sorgen, ta del i livet

Informasjon til pårørende raskt:
     – Om ulykken
     – Om hva som skjer og mulige valg – sykehus, gravferd
     – Om vanlige sorgreaksjoner

     Rutiner hos politi og vegvesen:
     – Rutiner for informasjon slik at berørte får info om ulykken og etterforskningen
     – Rutiner for håndtering av personlige eiendeler

     Helsevesen:
     – Rutiner for oppfølging av pårørende: Plan, nye samtaler etter måneder, år, lang nok
        sykemelding. De må ta kontakt, en person i sorg er ikke i stand til å skaffe seg hjelp.
     – Informasjon om sorgreaksjoner, rettigheter, hvor man kan få hjelp.
        Tidlig informasjon forebygger konsekvenser.
     – Se alle berørte, konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken

                                                                                                  6
Konklusjon:
Å bli møtt med informasjon og empati
   gjør det lettere å fortsette livet.
  Sorgen forsvinner aldri, men man
        lærer å leve med den.
Bør nullvisjonen omfatte pårørende?


                                         7
8
Prosjekt 2010-2012 ved
SINTEF Transportforskning for
GjensidigeStiftelsen

Leger tiden alle sår?
SINTEF rapport A22074 på:
www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Transportforskning/


E-post: Liv.Ovstedal@sintef.no




                                                         9
Leger tiden alle sår?
      Mer om studien




                        10
Leger tiden alle sår?
Prosjekt ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen 2010-2012


•Kvalitativ studie med temabasert analyse: Leger tiden alle sår?
Opplever pårørende at livskvaliteten blir bedre over tid?
•Intervju med 15 familier:
    – Begge eller en av foreldrene, to søstre
    – Fra by og distrikt i Midt-Norge og Østlandet
    – Fra nesten 1 til 33 år siden ulykken
    – De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter:
      Bilførere, passasjerer, lett mc, syklist og fotgjengere.

•Kontakt med deltakere direkte og gjennom Personskadeforbundet LTN
•Intervjuguide basert på litteraturstudie: Oppvekst, ulykkesdagen,
begravelsen, det første året etter ulykken, de neste årene og livet nå.

                                                                            11
Intervjuguide:
Fase 1 Oppvekst:
  Personlighet, interesser, hobbyer, skole, familiesituasjon, venner.

Fase 2 Ulykkesdagen:
  Kjøreturen, ulykken, andre involverte, varsling, sykehus-ambulanse-prest-kriseteam.

Fase 3 Begravelsen:
  Begravelsesbyrå, forberedelser, å ta farvel, venner, besøk, minnesamvær, begravelse.

Fase 4 Det første året etter ulykken:
  Situasjonen i familien, hverdag, arbeid, venner, profesjonell støtte, skyldfølelse – hva
  kunne vi gjort annerledes?

Fase 5 Hvordan er livet nå?
  Livssituasjon, livskvalitet, kan ulykken og savnet glemmes?, hva med framtida?, hvilke
  råd vil dere gi andre?


                                                                                             12
Erfaringer & kvalitetssikring
Intervjusituasjon
• Samtale hjemme hos dem eller avtalt sted
• God tid, ofte nye momenter etter alle spørsmålene
• Ble invitert til å se bilder og rom


Oppfølging
• Telefon etter noen dager + spørreskjema ved prosjektslutt
• Avtale med psykolog (ikke benyttet)
• Deltakerne har hatt anledning til å korrigere utsagn

                                                              13
Ulykkesdagen
                Merkelig opplevelse: Observerer at livet går videre

Flere forhold har betydning senere:
•Hva har skjedd? Hvor raskt er man på stedet /sjukehuset? Bør skjermes
for inntrykk, oppgaver og fremmede.
•Informasjon: Hvor raskt får man vite hva som har skjedd og hvor alvorlig
det er? Hvordan formidles det, av hvem? Hvem får ikke info? Må også
forholde seg til andres reaksjoner. Noen kjører sjøl til ulykkesstedet og
sjukehuset.
•Å ta farvel: Noen ønsker å se den døde (alene), andre ikke. Noen
aksepterer, andre fornekter.
•Andre aktører – prest, politi, kriseteam –
fungerer godt for noen og oppleves som ekstra belastning for mange .
                                                                            14
Ukene etter ulykken
               Jeg måtte se henne minst hver dag, så lenge jeg kunne

•   Forferdelig: I ørska, alt gikk i ett, rolig og helt fra seg om hverandre
•   Mye å ta stilling til: Masse folk hele tida, forberede begravelse,
    prest/byrå, skjema & papirer, ta vare på personlige eiendeler, bil, rydde
    rom/leilighet
•   Å ta farvel: Viktig å kunne se den døde og påvirke hvordan begravelsen
    blir
•   Profesjonelle: Kriseteam kokte kaffe og lagde måltider, noen fikk hjelp
    hos fastlegen.
•   Hvordan kunne det skje: Ønsker mest mulig kunnskap om ulykken.
    Skyldfølelse, tilfeldigheter




                                                                                15
Det første året – forholdet til andre
                         Druknet i blomster, totalt isolert

•   En naturlig reaksjon er at man blir ukonsentrert, trenger tid til å tenke, og trekker
    seg unna andre. Dette kan bli starten på isolasjon – og mye av ansvaret for
    kontakt må ligge hos andre.

•   Mange opplever at de hører lyder, ser, drømmer og føler uvirkelige ting, de har
    hyppige besøk på gravstedet eller på rommet som beholdes akkurat som før – og
    bekymrer seg for at dette er unormalt. God informasjon om normale reaksjoner
    vil redusere bekymringer.

•   Noen får hjelp av venner og gjennom sorggruppe. Mange sier at de vurderer hvem
    som er de virkelige venner på en ny måte, og bruker ikke energi på aktiviteter som
    tapper energi.

•   Få kontakter andre involverte i ulykken, og mange opplever at de andre ikke vil
    fortelle.

                                                                                       16
Det første året - støtte
De profesjonelle aktørene:
•   Mange kunne tenke seg hjelp fra kriseteamet når alvoret begynner å gå
    opp for dem – med ulik tidshorisont.
•   Forskjellige svar hos fastleger, psykologer og hos NAV. Det kan se ut som
    at de som allerede har kontakter i helsevesenet lettere får den hjelpa de
    opplever at de trenger.
•   Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være viktig for å vende tilbake, og
    det er vanskeligere å fortsette utdanning/jobb når det er sammen med
    ungdom.
•   Gode kontakter hos politi eller vegvesen gir informasjon om ulykken.
    Noen har dårlige erfaringer med hvordan personlige gjenstander tas vare
    på og overleveres.
•   Noen opplever media som pågående og kyniske.
                                                                                    17
Livskvalitet nå?
               Forbasket urettferdig at ett sekund i livet er så avgjørende!

•   Sorgen har to dimensjoner:
     – Ungdommen mistet framtida si
     – De pårørende mistet den glade hverdagen og positive opplevelser i framtida (merkedager,
       venner, svigerbarn og barnebarn …) og opplever mer ansvar
•   Det er stor forskjell over tid: De synlige tegnene på sorg reduseres, færre
    bilder og lys står framme, besøkene på gravstedet blir sjeldnere, og rommene
    ryddes etter hvert. Noen pårørende går videre i livet, andre er fast i bunnløs
    sorg.
•   Sorgen går i bølger – det er mange påminnere. Merkedager er vanskelige og
    noen ”rømmer”. Alle i familien er berørt.
•   Andres reaksjoner: ”Nå må det være over”
•   Hvordan kunne det skje? – Engasjement i trafikksikkerhetsarbeid gir mening
    for noen


                                                                                                 18
Mer kunnskap
 Diskutere funn med aktører for å identifisere og forbedre
  rutiner for informasjon til og oppfølging av pårørende.
 Konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken
 Livskvalitet for bilfører involvert i dødsulykke
 Fra kriseteam til kunnskapsteam: Lokal forebygging




                                                              19

Más contenido relacionado

Similar a Session 64 liv øvstedal

Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011RVTS Vest
 
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015Roger Wangberg
 
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumUtdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumVoksne for Barn
 
Spiseforstyrrelser og sosiale media
Spiseforstyrrelser og sosiale mediaSpiseforstyrrelser og sosiale media
Spiseforstyrrelser og sosiale mediaSvein Øverland
 
Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenEinar Lunga
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...Svein Øverland
 
Fou!!!!!
Fou!!!!!Fou!!!!!
Fou!!!!!jensct
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseHimalPartner
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010RVTS Vest
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Nina Sletteland
 
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017karibrattegaard
 
Seksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot BarnSeksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot Barnguestbe3aa4
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Helse Midt-Norge RHF
 
Seminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerSeminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerRVTS Vest
 
Ungdommens bystyre Bergen
Ungdommens bystyre BergenUngdommens bystyre Bergen
Ungdommens bystyre BergenBarneombudet
 

Similar a Session 64 liv øvstedal (20)

Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
 
Cyberterapi
CyberterapiCyberterapi
Cyberterapi
 
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015
Alternativ til vold, Trygghetsuka 2015
 
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumUtdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
 
Spiseforstyrrelser og sosiale media
Spiseforstyrrelser og sosiale mediaSpiseforstyrrelser og sosiale media
Spiseforstyrrelser og sosiale media
 
Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggen
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
 
Fou!!!!!
Fou!!!!!Fou!!!!!
Fou!!!!!
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
 
Selvskading hos gutter
Selvskading hos gutterSelvskading hos gutter
Selvskading hos gutter
 
Selvskading hos gutter
Selvskading hos gutterSelvskading hos gutter
Selvskading hos gutter
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015
 
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
 
Seksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot BarnSeksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot Barn
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
 
Seminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerSeminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i Stavanger
 
Psykologisk velstand
Psykologisk velstandPsykologisk velstand
Psykologisk velstand
 
Ungdommens bystyre Bergen
Ungdommens bystyre BergenUngdommens bystyre Bergen
Ungdommens bystyre Bergen
 

Session 64 liv øvstedal

  • 1. Leger tiden alle sår? Studie ved SINTEF 2010-2012 for GjensidigeStiftelsen: Intervju med 15 familier som mistet ungdom i trafikken Transportforum 10. januar 2013 Liv Øvstedal, SINTEF Transportforskning Liv.Ovstedal@sintef.no 1
  • 2.
  • 3. Nullvisjonen: Utvidet etisk prinsipp? Ungdom har høy risiko i trafikken, for hvert tall i statistikken: Hvor mange pårørende berøres sterkt? Gir nullvisjonen transportsektoren ansvar for å minimalisere virkninger for skadde og pårørende? Post-crash response: ₋1 av 5 satsingsområder i Global Action Plan for the Decade of Action for Road Safety 2011 – 2020 (WHO/FN) ₋Støtte skadde og pårørende, minimalisere fysisk og psykologisk traume ₋Gransking og rettferdig rettslig behandling 3
  • 4. De første dagene og begravelsen Ulykkesdagen De første årene Tiden før ulykken Situasjonen nå Oppveksten Intervju- og Leger tiden alle sår? samtaleguide 15 ulykker fra 1978 til 2010 Personskadeforbundet LTN 4
  • 5. Når ulykken skjer Oppfølging Samlivs- Ulykken - hva Kognitive problemer Sosial problemer Avhengig av: har skjedd? tilbaketrekning Jobb Informasjon, Konsekvenser -tilknytning når, hvordan? Emosjonelle for utdanning, problemer jobb og helse Erfaring med Får man ta helsevesen farvel? Søsken: Livskvalitet familie Skolevansker, Kontakter i Media PTSD mobbing, ensomhet politi/ Kriseteam, vegvesen prest, begravelsesbyrå Erkjenne Mening med Depresjoner døden angst døden Konsekvenser 6 5
  • 6. Råd til andre: Andre pårørende: Snakk om det, ta imot hjelp, ikke isoler deg eller dyrk sorgen, ta del i livet Informasjon til pårørende raskt: – Om ulykken – Om hva som skjer og mulige valg – sykehus, gravferd – Om vanlige sorgreaksjoner Rutiner hos politi og vegvesen: – Rutiner for informasjon slik at berørte får info om ulykken og etterforskningen – Rutiner for håndtering av personlige eiendeler Helsevesen: – Rutiner for oppfølging av pårørende: Plan, nye samtaler etter måneder, år, lang nok sykemelding. De må ta kontakt, en person i sorg er ikke i stand til å skaffe seg hjelp. – Informasjon om sorgreaksjoner, rettigheter, hvor man kan få hjelp. Tidlig informasjon forebygger konsekvenser. – Se alle berørte, konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken 6
  • 7. Konklusjon: Å bli møtt med informasjon og empati gjør det lettere å fortsette livet. Sorgen forsvinner aldri, men man lærer å leve med den. Bør nullvisjonen omfatte pårørende? 7
  • 8. 8
  • 9. Prosjekt 2010-2012 ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen Leger tiden alle sår? SINTEF rapport A22074 på: www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Transportforskning/ E-post: Liv.Ovstedal@sintef.no 9
  • 10. Leger tiden alle sår? Mer om studien 10
  • 11. Leger tiden alle sår? Prosjekt ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen 2010-2012 •Kvalitativ studie med temabasert analyse: Leger tiden alle sår? Opplever pårørende at livskvaliteten blir bedre over tid? •Intervju med 15 familier: – Begge eller en av foreldrene, to søstre – Fra by og distrikt i Midt-Norge og Østlandet – Fra nesten 1 til 33 år siden ulykken – De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter: Bilførere, passasjerer, lett mc, syklist og fotgjengere. •Kontakt med deltakere direkte og gjennom Personskadeforbundet LTN •Intervjuguide basert på litteraturstudie: Oppvekst, ulykkesdagen, begravelsen, det første året etter ulykken, de neste årene og livet nå. 11
  • 12. Intervjuguide: Fase 1 Oppvekst: Personlighet, interesser, hobbyer, skole, familiesituasjon, venner. Fase 2 Ulykkesdagen: Kjøreturen, ulykken, andre involverte, varsling, sykehus-ambulanse-prest-kriseteam. Fase 3 Begravelsen: Begravelsesbyrå, forberedelser, å ta farvel, venner, besøk, minnesamvær, begravelse. Fase 4 Det første året etter ulykken: Situasjonen i familien, hverdag, arbeid, venner, profesjonell støtte, skyldfølelse – hva kunne vi gjort annerledes? Fase 5 Hvordan er livet nå? Livssituasjon, livskvalitet, kan ulykken og savnet glemmes?, hva med framtida?, hvilke råd vil dere gi andre? 12
  • 13. Erfaringer & kvalitetssikring Intervjusituasjon • Samtale hjemme hos dem eller avtalt sted • God tid, ofte nye momenter etter alle spørsmålene • Ble invitert til å se bilder og rom Oppfølging • Telefon etter noen dager + spørreskjema ved prosjektslutt • Avtale med psykolog (ikke benyttet) • Deltakerne har hatt anledning til å korrigere utsagn 13
  • 14. Ulykkesdagen Merkelig opplevelse: Observerer at livet går videre Flere forhold har betydning senere: •Hva har skjedd? Hvor raskt er man på stedet /sjukehuset? Bør skjermes for inntrykk, oppgaver og fremmede. •Informasjon: Hvor raskt får man vite hva som har skjedd og hvor alvorlig det er? Hvordan formidles det, av hvem? Hvem får ikke info? Må også forholde seg til andres reaksjoner. Noen kjører sjøl til ulykkesstedet og sjukehuset. •Å ta farvel: Noen ønsker å se den døde (alene), andre ikke. Noen aksepterer, andre fornekter. •Andre aktører – prest, politi, kriseteam – fungerer godt for noen og oppleves som ekstra belastning for mange . 14
  • 15. Ukene etter ulykken Jeg måtte se henne minst hver dag, så lenge jeg kunne • Forferdelig: I ørska, alt gikk i ett, rolig og helt fra seg om hverandre • Mye å ta stilling til: Masse folk hele tida, forberede begravelse, prest/byrå, skjema & papirer, ta vare på personlige eiendeler, bil, rydde rom/leilighet • Å ta farvel: Viktig å kunne se den døde og påvirke hvordan begravelsen blir • Profesjonelle: Kriseteam kokte kaffe og lagde måltider, noen fikk hjelp hos fastlegen. • Hvordan kunne det skje: Ønsker mest mulig kunnskap om ulykken. Skyldfølelse, tilfeldigheter 15
  • 16. Det første året – forholdet til andre Druknet i blomster, totalt isolert • En naturlig reaksjon er at man blir ukonsentrert, trenger tid til å tenke, og trekker seg unna andre. Dette kan bli starten på isolasjon – og mye av ansvaret for kontakt må ligge hos andre. • Mange opplever at de hører lyder, ser, drømmer og føler uvirkelige ting, de har hyppige besøk på gravstedet eller på rommet som beholdes akkurat som før – og bekymrer seg for at dette er unormalt. God informasjon om normale reaksjoner vil redusere bekymringer. • Noen får hjelp av venner og gjennom sorggruppe. Mange sier at de vurderer hvem som er de virkelige venner på en ny måte, og bruker ikke energi på aktiviteter som tapper energi. • Få kontakter andre involverte i ulykken, og mange opplever at de andre ikke vil fortelle. 16
  • 17. Det første året - støtte De profesjonelle aktørene: • Mange kunne tenke seg hjelp fra kriseteamet når alvoret begynner å gå opp for dem – med ulik tidshorisont. • Forskjellige svar hos fastleger, psykologer og hos NAV. Det kan se ut som at de som allerede har kontakter i helsevesenet lettere får den hjelpa de opplever at de trenger. • Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være viktig for å vende tilbake, og det er vanskeligere å fortsette utdanning/jobb når det er sammen med ungdom. • Gode kontakter hos politi eller vegvesen gir informasjon om ulykken. Noen har dårlige erfaringer med hvordan personlige gjenstander tas vare på og overleveres. • Noen opplever media som pågående og kyniske. 17
  • 18. Livskvalitet nå? Forbasket urettferdig at ett sekund i livet er så avgjørende! • Sorgen har to dimensjoner: – Ungdommen mistet framtida si – De pårørende mistet den glade hverdagen og positive opplevelser i framtida (merkedager, venner, svigerbarn og barnebarn …) og opplever mer ansvar • Det er stor forskjell over tid: De synlige tegnene på sorg reduseres, færre bilder og lys står framme, besøkene på gravstedet blir sjeldnere, og rommene ryddes etter hvert. Noen pårørende går videre i livet, andre er fast i bunnløs sorg. • Sorgen går i bølger – det er mange påminnere. Merkedager er vanskelige og noen ”rømmer”. Alle i familien er berørt. • Andres reaksjoner: ”Nå må det være over” • Hvordan kunne det skje? – Engasjement i trafikksikkerhetsarbeid gir mening for noen 18
  • 19. Mer kunnskap  Diskutere funn med aktører for å identifisere og forbedre rutiner for informasjon til og oppfølging av pårørende.  Konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken  Livskvalitet for bilfører involvert i dødsulykke  Fra kriseteam til kunnskapsteam: Lokal forebygging 19

Notas del editor

  1. Studie ved SINTEF Transportforskning 2010-2012 GjensidigeStiftelsen er en stiftelse tilknyttet Gjensidige Forsikring som skal fremme allmennyttige formål innen helse og trygghet.
  2. Trafikksikkerhetsarbeidet fokuserer på det som skjer før og i selve ulykken: kjøretøy, regelverk, vei og fysiske barrierer risikogrupper, sosioøkonomiske faktorer, personlighet, sensation seeking, dopamin, hjernens utvikling, manglende ferdigheter og erfaring, vanskelige kjøreforhold Antall ulykker går ned, også i Norge, også blant ungdom - Forbedrer livreddende arbeid, e-call Men hva skjer etterpå – etter at ulykken har skjedd?
  3. Hvor mange er berørt? Foreldre + et søsken eller andre – 3x 611 = nesten 2000 berørte, 5 x 600 er 3000, 10 berørte gir 6000 Studie med intervju i 15 familier, by og land, gutter og jenter 11 – 22 år, fotgjenger, syklist, lett mc, passasjer, bilfører 5 lines of action: Road safety management, safer roads and mobility, safer vehicles, safer road users, post-crash response.
  4. Hva skjer etter ulykken? Hvor mange er berørt? Hvordan? Når tapet skjer brått – som ved en trafikkulykke – er man uforberedt og tapet er vanskeligere å akseptere (Maciejewski, Zhang, Block og Prigerson 2007). Kvalitativ og eksplorerende studie: Foreldrenes stemme - og hvordan de opplever at profesjonelle aktører bidrar 15 familier i Midt Norge og Østlandet, by og distrikt. De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter – bilfører, passasjer, lett mc, sykkel, fotgjenger 5 ulykker siste 2 år, 5 ulykker 3-12 år, 5 ulykker 13-33 år siden. Maciejewski, Zhang, Block og Prigerson (2007) fant at pårørende som mistet sin kjære på grunn av naturlige årsaker, hadde langt lettere for å akseptere tapet enn de som hadde mistet en nær i en ulykke. Forfatterne argumenterer at forskjellen er at den første gruppen fikk informasjon om det som skulle skje, på forhånd og kunne innstille seg deretter.
  5. Internett – hvordan varsle alle før de ser det selv? Media kan være svært kyniske og pågående Posttraumatisk stress syndrom