Transportforum 2013: Leger tiden alle sår? Intervju med familier som har mistet ungdom i trafikken.

1. Leger tiden alle sår?
Studie ved SINTEF 2010-2012 for GjensidigeStiftelsen:
Intervju med 15 familier som
mistet ungdom i trafikken
Transportforum 10. januar 2013
Liv Øvstedal, SINTEF Transportforskning
Liv.Ovstedal@sintef.no
1

3. Nullvisjonen: Utvidet etisk prinsipp?
Ungdom har høy risiko i trafikken, for
hvert tall i statistikken:
Hvor mange pårørende berøres sterkt?
Gir nullvisjonen transportsektoren ansvar
for å minimalisere virkninger
for skadde og pårørende?
Post-crash response:
₋1 av 5 satsingsområder i
Global Action Plan for the Decade of Action for
Road Safety 2011 – 2020 (WHO/FN)
₋Støtte skadde og pårørende, minimalisere
fysisk og psykologisk traume
₋Gransking og rettferdig rettslig behandling
3

4. De første dagene
og begravelsen
Ulykkesdagen De første årene
Tiden før ulykken Situasjonen nå
Oppveksten Intervju- og Leger tiden alle sår?
samtaleguide
15 ulykker fra 1978 til 2010
Personskadeforbundet LTN
4

5. Når ulykken skjer Oppfølging
Samlivs-
Ulykken - hva Kognitive
problemer
Sosial problemer Avhengig av:
har skjedd? tilbaketrekning
Jobb
Informasjon,
Konsekvenser -tilknytning
når, hvordan? Emosjonelle for utdanning,
problemer jobb og helse Erfaring med
Får man ta
helsevesen
farvel? Søsken:
Livskvalitet familie Skolevansker,
Kontakter i
Media PTSD mobbing,
ensomhet politi/
Kriseteam, vegvesen
prest,
begravelsesbyrå Erkjenne
Mening med Depresjoner
døden angst
døden
Konsekvenser
6 5

6. Råd til andre:
Andre pårørende: Snakk om det, ta imot hjelp, ikke isoler deg eller dyrk sorgen, ta del i livet
Informasjon til pårørende raskt:
– Om ulykken
– Om hva som skjer og mulige valg – sykehus, gravferd
– Om vanlige sorgreaksjoner
Rutiner hos politi og vegvesen:
– Rutiner for informasjon slik at berørte får info om ulykken og etterforskningen
– Rutiner for håndtering av personlige eiendeler
Helsevesen:
– Rutiner for oppfølging av pårørende: Plan, nye samtaler etter måneder, år, lang nok
sykemelding. De må ta kontakt, en person i sorg er ikke i stand til å skaffe seg hjelp.
– Informasjon om sorgreaksjoner, rettigheter, hvor man kan få hjelp.
Tidlig informasjon forebygger konsekvenser.
– Se alle berørte, konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken
6

7. Konklusjon:
Å bli møtt med informasjon og empati
gjør det lettere å fortsette livet.
Sorgen forsvinner aldri, men man
lærer å leve med den.
Bør nullvisjonen omfatte pårørende?
7

8. 8

9. Prosjekt 2010-2012 ved
SINTEF Transportforskning for
GjensidigeStiftelsen
Leger tiden alle sår?
SINTEF rapport A22074 på:
www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Transportforskning/
E-post: Liv.Ovstedal@sintef.no
9

10. Leger tiden alle sår?
Mer om studien
10

11. Leger tiden alle sår?
Prosjekt ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen 2010-2012
•Kvalitativ studie med temabasert analyse: Leger tiden alle sår?
Opplever pårørende at livskvaliteten blir bedre over tid?
•Intervju med 15 familier:
– Begge eller en av foreldrene, to søstre
– Fra by og distrikt i Midt-Norge og Østlandet
– Fra nesten 1 til 33 år siden ulykken
– De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter:
Bilførere, passasjerer, lett mc, syklist og fotgjengere.
•Kontakt med deltakere direkte og gjennom Personskadeforbundet LTN
•Intervjuguide basert på litteraturstudie: Oppvekst, ulykkesdagen,
begravelsen, det første året etter ulykken, de neste årene og livet nå.
11

12. Intervjuguide:
Fase 1 Oppvekst:
Personlighet, interesser, hobbyer, skole, familiesituasjon, venner.
Fase 2 Ulykkesdagen:
Kjøreturen, ulykken, andre involverte, varsling, sykehus-ambulanse-prest-kriseteam.
Fase 3 Begravelsen:
Begravelsesbyrå, forberedelser, å ta farvel, venner, besøk, minnesamvær, begravelse.
Fase 4 Det første året etter ulykken:
Situasjonen i familien, hverdag, arbeid, venner, profesjonell støtte, skyldfølelse – hva
kunne vi gjort annerledes?
Fase 5 Hvordan er livet nå?
Livssituasjon, livskvalitet, kan ulykken og savnet glemmes?, hva med framtida?, hvilke
råd vil dere gi andre?
12

13. Erfaringer & kvalitetssikring
Intervjusituasjon
• Samtale hjemme hos dem eller avtalt sted
• God tid, ofte nye momenter etter alle spørsmålene
• Ble invitert til å se bilder og rom
Oppfølging
• Telefon etter noen dager + spørreskjema ved prosjektslutt
• Avtale med psykolog (ikke benyttet)
• Deltakerne har hatt anledning til å korrigere utsagn
13

14. Ulykkesdagen
Merkelig opplevelse: Observerer at livet går videre
Flere forhold har betydning senere:
•Hva har skjedd? Hvor raskt er man på stedet /sjukehuset? Bør skjermes
for inntrykk, oppgaver og fremmede.
•Informasjon: Hvor raskt får man vite hva som har skjedd og hvor alvorlig
det er? Hvordan formidles det, av hvem? Hvem får ikke info? Må også
forholde seg til andres reaksjoner. Noen kjører sjøl til ulykkesstedet og
sjukehuset.
•Å ta farvel: Noen ønsker å se den døde (alene), andre ikke. Noen
aksepterer, andre fornekter.
•Andre aktører – prest, politi, kriseteam –
fungerer godt for noen og oppleves som ekstra belastning for mange .
14

15. Ukene etter ulykken
Jeg måtte se henne minst hver dag, så lenge jeg kunne
• Forferdelig: I ørska, alt gikk i ett, rolig og helt fra seg om hverandre
• Mye å ta stilling til: Masse folk hele tida, forberede begravelse,
prest/byrå, skjema & papirer, ta vare på personlige eiendeler, bil, rydde
rom/leilighet
• Å ta farvel: Viktig å kunne se den døde og påvirke hvordan begravelsen
blir
• Profesjonelle: Kriseteam kokte kaffe og lagde måltider, noen fikk hjelp
hos fastlegen.
• Hvordan kunne det skje: Ønsker mest mulig kunnskap om ulykken.
Skyldfølelse, tilfeldigheter
15

16. Det første året – forholdet til andre
Druknet i blomster, totalt isolert
• En naturlig reaksjon er at man blir ukonsentrert, trenger tid til å tenke, og trekker
seg unna andre. Dette kan bli starten på isolasjon – og mye av ansvaret for
kontakt må ligge hos andre.
• Mange opplever at de hører lyder, ser, drømmer og føler uvirkelige ting, de har
hyppige besøk på gravstedet eller på rommet som beholdes akkurat som før – og
bekymrer seg for at dette er unormalt. God informasjon om normale reaksjoner
vil redusere bekymringer.
• Noen får hjelp av venner og gjennom sorggruppe. Mange sier at de vurderer hvem
som er de virkelige venner på en ny måte, og bruker ikke energi på aktiviteter som
tapper energi.
• Få kontakter andre involverte i ulykken, og mange opplever at de andre ikke vil
fortelle.
16

17. Det første året - støtte
De profesjonelle aktørene:
• Mange kunne tenke seg hjelp fra kriseteamet når alvoret begynner å gå
opp for dem – med ulik tidshorisont.
• Forskjellige svar hos fastleger, psykologer og hos NAV. Det kan se ut som
at de som allerede har kontakter i helsevesenet lettere får den hjelpa de
opplever at de trenger.
• Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være viktig for å vende tilbake, og
det er vanskeligere å fortsette utdanning/jobb når det er sammen med
ungdom.
• Gode kontakter hos politi eller vegvesen gir informasjon om ulykken.
Noen har dårlige erfaringer med hvordan personlige gjenstander tas vare
på og overleveres.
• Noen opplever media som pågående og kyniske.
17

18. Livskvalitet nå?
Forbasket urettferdig at ett sekund i livet er så avgjørende!
• Sorgen har to dimensjoner:
– Ungdommen mistet framtida si
– De pårørende mistet den glade hverdagen og positive opplevelser i framtida (merkedager,
venner, svigerbarn og barnebarn …) og opplever mer ansvar
• Det er stor forskjell over tid: De synlige tegnene på sorg reduseres, færre
bilder og lys står framme, besøkene på gravstedet blir sjeldnere, og rommene
ryddes etter hvert. Noen pårørende går videre i livet, andre er fast i bunnløs
sorg.
• Sorgen går i bølger – det er mange påminnere. Merkedager er vanskelige og
noen ”rømmer”. Alle i familien er berørt.
• Andres reaksjoner: ”Nå må det være over”
• Hvordan kunne det skje? – Engasjement i trafikksikkerhetsarbeid gir mening
for noen
18

19. Mer kunnskap
 Diskutere funn med aktører for å identifisere og forbedre
rutiner for informasjon til og oppfølging av pårørende.
 Konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken
 Livskvalitet for bilfører involvert i dødsulykke
 Fra kriseteam til kunnskapsteam: Lokal forebygging
19