Se ha denunciado esta presentación.
Utilizamos tu perfil de LinkedIn y tus datos de actividad para personalizar los anuncios y mostrarte publicidad más relevante. Puedes cambiar tus preferencias de publicidad en cualquier momento.

Session 64 liv øvstedal

328 visualizaciones

Publicado el

Transportforum 2013: Leger tiden alle sår? Intervju med familier som har mistet ungdom i trafikken.

  • Sé el primero en comentar

  • Sé el primero en recomendar esto

Session 64 liv øvstedal

  1. 1. Leger tiden alle sår?Studie ved SINTEF 2010-2012 for GjensidigeStiftelsen:Intervju med 15 familier sommistet ungdom i trafikken Transportforum 10. januar 2013 Liv Øvstedal, SINTEF TransportforskningLiv.Ovstedal@sintef.no 1
  2. 2. Nullvisjonen: Utvidet etisk prinsipp?Ungdom har høy risiko i trafikken, forhvert tall i statistikken:Hvor mange pårørende berøres sterkt?Gir nullvisjonen transportsektoren ansvarfor å minimalisere virkningerfor skadde og pårørende?Post-crash response:₋1 av 5 satsingsområder iGlobal Action Plan for the Decade of Action forRoad Safety 2011 – 2020 (WHO/FN)₋Støtte skadde og pårørende, minimaliserefysisk og psykologisk traume₋Gransking og rettferdig rettslig behandling 3
  3. 3. De første dagene og begravelsen Ulykkesdagen De første åreneTiden før ulykken Situasjonen nå Oppveksten Intervju- og Leger tiden alle sår? samtaleguide 15 ulykker fra 1978 til 2010 Personskadeforbundet LTN 4
  4. 4. Når ulykken skjer Oppfølging Samlivs-Ulykken - hva Kognitive problemer Sosial problemer Avhengig av:har skjedd? tilbaketrekning JobbInformasjon, Konsekvenser -tilknytningnår, hvordan? Emosjonelle for utdanning, problemer jobb og helse Erfaring medFår man ta helsevesenfarvel? Søsken: Livskvalitet familie Skolevansker, Kontakter iMedia PTSD mobbing, ensomhet politi/Kriseteam, vegvesenprest,begravelsesbyrå Erkjenne Mening med Depresjoner døden angst døden Konsekvenser 6 5
  5. 5. Råd til andre:Andre pårørende: Snakk om det, ta imot hjelp, ikke isoler deg eller dyrk sorgen, ta del i livetInformasjon til pårørende raskt: – Om ulykken – Om hva som skjer og mulige valg – sykehus, gravferd – Om vanlige sorgreaksjoner Rutiner hos politi og vegvesen: – Rutiner for informasjon slik at berørte får info om ulykken og etterforskningen – Rutiner for håndtering av personlige eiendeler Helsevesen: – Rutiner for oppfølging av pårørende: Plan, nye samtaler etter måneder, år, lang nok sykemelding. De må ta kontakt, en person i sorg er ikke i stand til å skaffe seg hjelp. – Informasjon om sorgreaksjoner, rettigheter, hvor man kan få hjelp. Tidlig informasjon forebygger konsekvenser. – Se alle berørte, konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken 6
  6. 6. Konklusjon:Å bli møtt med informasjon og empati gjør det lettere å fortsette livet. Sorgen forsvinner aldri, men man lærer å leve med den.Bør nullvisjonen omfatte pårørende? 7
  7. 7. 8
  8. 8. Prosjekt 2010-2012 vedSINTEF Transportforskning forGjensidigeStiftelsenLeger tiden alle sår?SINTEF rapport A22074 på:www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Transportforskning/E-post: Liv.Ovstedal@sintef.no 9
  9. 9. Leger tiden alle sår? Mer om studien 10
  10. 10. Leger tiden alle sår?Prosjekt ved SINTEF Transportforskning for GjensidigeStiftelsen 2010-2012•Kvalitativ studie med temabasert analyse: Leger tiden alle sår?Opplever pårørende at livskvaliteten blir bedre over tid?•Intervju med 15 familier: – Begge eller en av foreldrene, to søstre – Fra by og distrikt i Midt-Norge og Østlandet – Fra nesten 1 til 33 år siden ulykken – De drepte var ungdom 11 – 22 år, 7 jenter og 10 gutter: Bilførere, passasjerer, lett mc, syklist og fotgjengere.•Kontakt med deltakere direkte og gjennom Personskadeforbundet LTN•Intervjuguide basert på litteraturstudie: Oppvekst, ulykkesdagen,begravelsen, det første året etter ulykken, de neste årene og livet nå. 11
  11. 11. Intervjuguide:Fase 1 Oppvekst: Personlighet, interesser, hobbyer, skole, familiesituasjon, venner.Fase 2 Ulykkesdagen: Kjøreturen, ulykken, andre involverte, varsling, sykehus-ambulanse-prest-kriseteam.Fase 3 Begravelsen: Begravelsesbyrå, forberedelser, å ta farvel, venner, besøk, minnesamvær, begravelse.Fase 4 Det første året etter ulykken: Situasjonen i familien, hverdag, arbeid, venner, profesjonell støtte, skyldfølelse – hva kunne vi gjort annerledes?Fase 5 Hvordan er livet nå? Livssituasjon, livskvalitet, kan ulykken og savnet glemmes?, hva med framtida?, hvilke råd vil dere gi andre? 12
  12. 12. Erfaringer & kvalitetssikringIntervjusituasjon• Samtale hjemme hos dem eller avtalt sted• God tid, ofte nye momenter etter alle spørsmålene• Ble invitert til å se bilder og romOppfølging• Telefon etter noen dager + spørreskjema ved prosjektslutt• Avtale med psykolog (ikke benyttet)• Deltakerne har hatt anledning til å korrigere utsagn 13
  13. 13. Ulykkesdagen Merkelig opplevelse: Observerer at livet går videreFlere forhold har betydning senere:•Hva har skjedd? Hvor raskt er man på stedet /sjukehuset? Bør skjermesfor inntrykk, oppgaver og fremmede.•Informasjon: Hvor raskt får man vite hva som har skjedd og hvor alvorligdet er? Hvordan formidles det, av hvem? Hvem får ikke info? Må ogsåforholde seg til andres reaksjoner. Noen kjører sjøl til ulykkesstedet ogsjukehuset.•Å ta farvel: Noen ønsker å se den døde (alene), andre ikke. Noenaksepterer, andre fornekter.•Andre aktører – prest, politi, kriseteam –fungerer godt for noen og oppleves som ekstra belastning for mange . 14
  14. 14. Ukene etter ulykken Jeg måtte se henne minst hver dag, så lenge jeg kunne• Forferdelig: I ørska, alt gikk i ett, rolig og helt fra seg om hverandre• Mye å ta stilling til: Masse folk hele tida, forberede begravelse, prest/byrå, skjema & papirer, ta vare på personlige eiendeler, bil, rydde rom/leilighet• Å ta farvel: Viktig å kunne se den døde og påvirke hvordan begravelsen blir• Profesjonelle: Kriseteam kokte kaffe og lagde måltider, noen fikk hjelp hos fastlegen.• Hvordan kunne det skje: Ønsker mest mulig kunnskap om ulykken. Skyldfølelse, tilfeldigheter 15
  15. 15. Det første året – forholdet til andre Druknet i blomster, totalt isolert• En naturlig reaksjon er at man blir ukonsentrert, trenger tid til å tenke, og trekker seg unna andre. Dette kan bli starten på isolasjon – og mye av ansvaret for kontakt må ligge hos andre.• Mange opplever at de hører lyder, ser, drømmer og føler uvirkelige ting, de har hyppige besøk på gravstedet eller på rommet som beholdes akkurat som før – og bekymrer seg for at dette er unormalt. God informasjon om normale reaksjoner vil redusere bekymringer.• Noen får hjelp av venner og gjennom sorggruppe. Mange sier at de vurderer hvem som er de virkelige venner på en ny måte, og bruker ikke energi på aktiviteter som tapper energi.• Få kontakter andre involverte i ulykken, og mange opplever at de andre ikke vil fortelle. 16
  16. 16. Det første året - støtteDe profesjonelle aktørene:• Mange kunne tenke seg hjelp fra kriseteamet når alvoret begynner å gå opp for dem – med ulik tidshorisont.• Forskjellige svar hos fastleger, psykologer og hos NAV. Det kan se ut som at de som allerede har kontakter i helsevesenet lettere får den hjelpa de opplever at de trenger.• Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være viktig for å vende tilbake, og det er vanskeligere å fortsette utdanning/jobb når det er sammen med ungdom.• Gode kontakter hos politi eller vegvesen gir informasjon om ulykken. Noen har dårlige erfaringer med hvordan personlige gjenstander tas vare på og overleveres.• Noen opplever media som pågående og kyniske. 17
  17. 17. Livskvalitet nå? Forbasket urettferdig at ett sekund i livet er så avgjørende!• Sorgen har to dimensjoner: – Ungdommen mistet framtida si – De pårørende mistet den glade hverdagen og positive opplevelser i framtida (merkedager, venner, svigerbarn og barnebarn …) og opplever mer ansvar• Det er stor forskjell over tid: De synlige tegnene på sorg reduseres, færre bilder og lys står framme, besøkene på gravstedet blir sjeldnere, og rommene ryddes etter hvert. Noen pårørende går videre i livet, andre er fast i bunnløs sorg.• Sorgen går i bølger – det er mange påminnere. Merkedager er vanskelige og noen ”rømmer”. Alle i familien er berørt.• Andres reaksjoner: ”Nå må det være over”• Hvordan kunne det skje? – Engasjement i trafikksikkerhetsarbeid gir mening for noen 18
  18. 18. Mer kunnskap Diskutere funn med aktører for å identifisere og forbedre rutiner for informasjon til og oppfølging av pårørende. Konsekvenser for barn/ungdom som mister søsken Livskvalitet for bilfører involvert i dødsulykke Fra kriseteam til kunnskapsteam: Lokal forebygging 19

×