Rapport fra studieturen til Regionrådet i Nord-Gubrandsdalen og NettUpp 10.-14. oktober 2012 om reiselivsutvikling, næringsutvikling og merkevarbygging av regioner/destinasjoner

1. Helhetlig reiselivsutvikling i
Rapport fra studieturen til
Regionrådet i Nord-Gubrandsdalen og NettUpp
10.-14. oktober 2012
1

2. Onsdag 10. oktober – reisen til Sør-Tyrol
Bakgrunn
Hele alpeområdet fra sør for München til Posletta preges av kulturarv, kvalitet,
stolthet, samarbeid og entreprenørskap. Særlig sterkt kanskje i Sør-Tyrol,
området som Østerrike-Ungarn måtte avstå til Italia etter 1. verdenskrig. 34
døler rettet nesen hit for å møte Europas ledende merkevarebygger innen reiseliv
for å suge til oss lærdom og inspirasjon.
Gjestfrihet og landbruk har kjennetegnet regionen i flere århundrer og står
fortsatt sterkt i kulturen. God kvalitet, identitet og egenart er en sikrere vei til
velstand enn ren råvareproduksjon. Her opprettholdes f.eks 10-20 kyrsbruket
eller 3-4 måls eplehager i en småskalastruktur som skaper attraktive landskap
og samfunn. Kontrastene til industrilandbruket er stort. I Sør-Tyrol ser de at uten
en driftsstørrelse som er tilpasset landskapet og topografien, så vil ikke arealene
nyttes og landskapet vil miste sitt særpreg, turismen falme og ringvirkninger bli
borte. Målet for turen var å lære mer om dette.
Hotellet
I Gargazzone i nærheten av Merano tok vi inn på et nybygd økohotell. Theiner’s
garten BIO Vitalhotel er bygd som en forlengelse av familiens 25 år lange
engasjement for økologisk matproduksjon. Trelukten på rommene, bruken av
rene byggevarer tuftet på bærekraft uten bruk av spiker eller lim ga inntrykk av
et gjennomført kvalitetsprodukt.
I ideologien ligger ønsket om autensitet ikke bare i materialene, men også i
omsorg for gjesten, raushet og personlig touch. Her er lenken til hjemmesiden til
Theiner’s garten BIO Vitalhotel (www.theinersgarten.it)
Her er kart over kjøreruten onsdag 11. okt: http://goo.gl/maps/6bteu
Torsdag 11. oktober - Helhetlig merkevarebygging
Speck – spekemat inspirert av to tradisjoner
Målet med torsdagens første besøk var å lære om hvordan de har tatt
utgangspunkt i regionens arvegods når det gjelder spekemat. Speck fra
Südtirol er produsert i henhold til eldgamle tradisjoner fra Sør-Tyrol hvor
beliggenhet og historie i stor grad har bidratt til å forme produktet. Skinken er
både lettsaltet fordi den er påvirket av den italienske skinketradisjonen fra
Parma og San Daniele, og lettrøkt på grunn av impulsen fra røyketradisjonen fra
Tyskland (http://no.wikipedia.org/wiki/Spekeskinke#Italiensk_skinke).
Spekematproduktene er beskyttet av EUs
opprinnelsesmerke PGI.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Geographical_indications_and
_traditional_specialities_(EU)). Geografiske
opprinnelsesbetegnelser er en merkeordning i EU som sikrer
at regionspesifikke matvarer får den beskyttelse og
anerkjennelse de har rett på i henhold til historie og
tradisjon, ikke ulikt vårt Matmerk. Merkeordningen gir
mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser for denne
2

3. type varer hvis de har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller
særpreg. Ordningen ble innført i 1992 som en strategi for lokal og regional
næringsutvikling. Eksempler på beskyttede er
stilton, feta, gorgonzola, kölsch, portvin, champagne, danablu og falukorv.
Denne beskyttelsen er, sammen med den ”gode historien” og den høye
kvaliteten, garantisten for at de skal kunne ta ut en høy pris over tid.
Produsenten vi møtte var Pfitscher
(www.pfitscher.info). De var akkurat ferdige med å
bygge et nytt produksjonslokale. Det var interessant å
se håndverkskvaliteten både på det arkitektoniske og
det produksjonsfaglige.
Pfitscher er en av de 17 pionerene som etablerte
Consorzio Tutela Speck Alto Adige (www.speck.it/en).
Organisasjonen ble etablert i 1992. Den er
organisasjonen for produsenter av Speck i Sør-Tyrol
og skal fremme Speck Alto Adige og representere
interessene til produsentene.
Sjefen sjøl
Consorzio Tutela Speck Alto Adige arrangerer blant annet messer og festivaler i
Speckets tegn. For et par uker siden avsluttet de bl.a Speckfest med 10 000
besøkende. (se her www.speckfest.it). Se video om spekematproduksjon fra
området: http://youtu.be/mjavB5Yyne0
Lunsj ble inntatt på Panorama Hotel Himmelreich (http://himmelreich.it) etter en
kort spasertur i det Sør-Tyrolske kulturlandskapet.
Epler – småskala i stort format
Val Venosta Cooperatives Association (www.vip.coop) er et samvirke som forener
1800 epleprodusenter i Sør-Tyrol. I regionen blir det årlig produsert over 1 mill
tonn epler, dvs. hundre ganger den samla norske produksjonen. Produsentene
3

4. og deres organisasjoner er av de ledende i Europa på produksjon, lagring og
markedsføring av epler. Mer om det i videoen her: http://youtu.be/hbueqK-ylxo
Gjennomsnittlig bruksstørrelse er på 30 dekar, det samme som på et middels
fruktbruk på Vestlandet. De naturgitte forholdene for fruktproduksjon er gode
med et solrikt tørt klima med godt tilgang på vatningsvatn. Sandjord og gunstig
klima gjør at produksjonen strekker seg fra 200 meter over havet og opp til 1000
meter.
95% av frukta blir produsert etter IP-regelverk (intellectual property
=immaterielle rettigheter) og får bruke det velkjente marihøne-merket som
symboliserer integrert produksjon med naturlig bekjempelse av skadedyr. I
tillegg produserer de ca. 5% økologisk av den totale produksjonen.
Vi fikk en presentasjon og en omvisning på pakkeriet. Det var imponerende
høyteknologisk og det var tydelig at innovasjon var i fokus. Sør-Tyrol er en av de
fremste innen langtidslagring av eple. Selv om SüdTirol-merket er synlig i
markedet, opererer de i et prispresset marked. Gjennom sin kompetanse kan de
”skalke lukene” på kjølelagra og vente på at prisen går opp i markedet. I inntil
ett år kan de lagre enkelte sorter uten særlig kvalitetsforringing. Den fantastiske
eplelukten på lagret henger fortsatt i. Du kjenner sikkert igjen logoen fra eplene
vi har i våre dagligvarebutikker; www.southtyroleanapple.com. Også eplene fra
Sør-Tyrol har PGI-status fra EUs opprinnelsesmerkeordning.
Å bygge merkevare av et reisemål
Sør Tyrols store reiselivsstrateg, Christoph Engl,
delte, i et engasjerende foredrag, bakgrunnen for
regionens suksess med oss. Det som refereres
under er en sammenstilling av foredraget han
holdt, samt informasjon som kom fram under
middagen på hotellet i etterkant.
Sør-Tyrols sjef over alle sjefer
Südtirol Marketing Gesellschaft (SMG) ble etablert i år 2000 og er
Engls arbeidsgiver. SMG utformer markedsplaner og gjennomfører
markedsarbeidet i tråd med strategien. Arbeidet skjer i samarbeid med
turistkontorene, produktpartnere (de som får lov til å benytte logoen) og
bransjeorganisasjonene. De startet prosessen med å innføre en felles
paraplymerkevare i 2002, og resultatet ble lansert i 2005. SMGs oppgaver er
tredelt; i tillegg til markedsarbeidet har de også ansvar for merkevareledelsen og
destinasjonsutviklingen, se www.smg.bz.it.
Engl startet sitt foredrag med å vise til mange destinasjoner som i all hovedsak
lister opp sine tilbydere i en brosjyre og på internett når de skal markedsføre sin
region. Han sammenlignet dette med et mobilselskap, en bilprodusent eller en
parfymemerke som sender ut en brosjyre med oversikt over alle utsalgsstedene
de har i stedet for å appellere til følelser. Dersom en ikke bygger et begjær, en
følelse for produktet sitt, ender man opp med pris som eneste
konkurransefaktor, eller i verste fall usolgte produkter. Slik jobbet også Sør-Tyrol
tidligere. I 2000 ba provinsens regjering SMG og Engl om å danne en
tverrsektoriell gruppe for å utforme en ny strategi (hva som er rekkefølgen her
4

5. er uklart, men dette er i hvert fall den offisielle versjonen). Engl tok oss med på
reisen de hadde for å bygge verdier inn i regionens produkter med ønske om
også å konkurrere med kvalitet, følelser og den gode historien.
En forankret strategi i bunn
Når Engl startet arbeidet med å legge reiselivsstrategien for SMG i 2002, fikk han
med seg 14 av de største og mest toneangivende bransjeorganisasjonene (epler,
melk, speck, vin osv.) i regionen sammen med 350.000 Euro fra det offentlige.
De forsikret politikerne og byråkratiet at de ville komme med et felles resultat,
en samlende strategi, etter 18 måneder. Politikerne fikk ikke delta i prosessen.
Etter en vurdering av flere markedsstrategibyrå, engasjerte de et av Europas mest
velrenommerte, Metadesign fra Berlin, til å lede prosessen. Les om prosessen ved å
gå inn på lenken her: (www.metadesign.com/clients/south-tyrol). Metadesign har
også gjort tilsvarende oppdrag for bl.a Audi, Nike og Polo Ralph Lauren.
En for alle – alle for en
Fellesnevneren, det som skulle gjennomsyre all kommunikasjon fra regionen,
ligger i følgende setning; ”Südtirol er synergien og brytningen mellom det alpine
og den italienske middelhavskulturen, spontanitet, varme og båndet til natur og
kultur”.
Etter harde meningsutvekslinger mellom de 14 aktørene var det denne
fellesnevneren og en grafisk profil som ble resultatet. Gruppen hadde meislet ut
en felles forståelse om hva de sto for og hvor de skulle, et felles mål.
Deretter forpliktet alle 14 seg i kontrakts form til å rette seg etter innholdet i
strategien og bruke den grafiske profilen. Dette førte til at landbruksprodukter,
fotballklubben, offentlig kommunikasjon osv. markedsføres med samme logo
som benyttes i reiselivssammenheng, dvs. samme merkevare både i
markedsføring av regionen som reisemål og av produktene produsert i regionen.
Regionen gir med andre ord verdi til produktet, og produktet gir verdi
til regionen. Under ser du hvordan ulike produkter og merker bygger opp under
hverandre.
5

6. Et merke som borger for kvalitet
I forbindelse med bruken av den grafiske profilen og logoene over er det knyttet
strenge kvalitetskriterier. De har et eget slagord som sier "når det står Südtirol
på det, må det være Südtirol i det". De har ca. 4-5 bedrifter som daglig
kontakter SMG for å spørre om lov til å ta merket i bruk. Alle som faller innenfor
kriteriene kan søke og de som kommer gjennom nåløyet får sette merket sitt på
produktet og blir produktpartnere hos SMG for et honorar. Det er
provinsforvaltningen som eier logo og grafisk profil. Her er lenke til nettsiden
som forvalter varemerke og design: www.provinz.bz.it/dachmarke/
En merkevare som begeistrer – følelser som trafikkskaper
Produktene våre er ikke hoteller, stier, skiområder, ikke infrastruktur sa Engl.
Følelser er kjernen i merkevarebyggingen av Südtirol. En beslutning om å kjøpe
et bestemt produkt påvirkes mye mer av følelser enn av rasjonelle valg. Følelser
og fokus på folks drømmer er der eneste vi fokuserer på i vår kommunikasjon.
Hvilke fantasi skal kunden sitte igjen med. Hva er den felles drømmen. Følelser
øker lysten til på produktet og prisfølsomheten reduseres. Begjær er altså
avgjørende, høy profil og kvalitet er en forutsetning. Hva kunden ønsker er ikke
avgjørende, det avgjørende er hva kunden drømmer om. En merkevare er energi
og lever av kraften av følelsene den fremkaller.
Attributter er også viktig i kommunikasjonen hvis de kan fremkalle følelser;
verdensarvfjell, regionalmerkebeskyttelse, 1 million epler med logo, 300 dager
med sol, tysk/italiensk speck osv. osv. De gjorde en grundig kartlegging for å
identifisere hva de kunne trekke fram i regionen.
I disse videoene ser vi hvordan de kombinerer attributter, følelser og musikk:
 http://youtu.be/g5V3mJEE6bw  http://youtu.be/uSTwv9dyJwg
 http://youtu.be/xQPICgkEhgs  http://youtu.be/JP2nSdS9YXQ
For å finne flere videoer, gå inn på Südtirols YouTube-kanal:
www.youtube.com/user/suedtirolinfo
Målgruppe - åkken ska en goblunke tel
Det er avgjørende at man tør å være tydelig på hvem man henvender seg til
med kommunikasjonen, det betyr at man også må våge å velge bort. Engl sa at
de f.eks rettet seg mot kulturelt interesserte som kunne betale 150 euro, og Sør-
Tyrol er ikke for party og bråkete ungdom. De kartla kontinuerlig de besøkende
gjennom statistikk, ikke primært for å måle volum, men inntjening pr. kunde og
for å se etter trender og endringer i målgruppen.
Geografiske områder er uklare for kunden. Südtirol selges ikke som et geografisk
område, men som en livsstil, en drøm. De som brander seg sammen med denne
livsstilen, drømmen er en del av produktet. Dette betyr ikke at geografi ikke er
viktig, men at det i seg selv er verdiløst hvis det ikke kan knyttes følelser til det.
Turisten er mindre og mindre interessert i utelukkende turisme-relaterte tilbud
og tiltak, men i økende grad interessert i elementene som gjør en region til et
turistmål: skikker, bakgrunn, historier og personer – hvordan lever de der. De er
ikke opptatt av ”german kaffe” og tilrettelagte opplevelser, de søker det
autentiske, ”de gode historiene”. Røtter er en driver for emosjonalitet. Det er en
økende etterspørsel etter noe som er rotfestet, og derfor forskjellig fra alt annet,
noe autentisk som har lenger holdbarhet enn mote og trender.
6

7. Harde fakta
Sør-Tyrol har 28 millioner gjestedøgn fordelt på ca. 5.5 millioner gjester. 80% er
gjenkjøp, noe som betyr at produktene er av god kvalitet. Fornøyde kunder
kommer tilbake og anbefaler venner og kjente. I SMG har de 11 som jobber med
produktutvikling, av 55 totalt.
70% av markedsføringsbudsjettet benyttes til markedsføring gjennom aktuelle
TV-kanaler. De benytter også det som kan oppfattes som utradisjonelle magasin
i hvert fall i reiselivssammenheng - for å få redaksjonell omtale.
Markedsføringssamarbeid mellom turisme og landbruk/matprodusenter Südtirol
Marketing Gesellschaft (SMG) er 50/50 finansiert offentlig/privat. De har et årlig
markedsføringsbudsjett på 20 millioner Euro. 15 millioner Euro kommer fra lokal
forvaltning mens resterende 5 millioner Euro kommer fra lokale produsenter av
mat/vin m.m.
Verdt å nevne er at SMG jobber tett med EOS (Export Organisation
South Tyrol). De hjelper sydtyrolske bedrifter på deres vei mot nye
kunder og markeder ute i verden. I tillegg til å gi støtte til oppstart av
eksportaktiviteter bidrar EOS til å konsolidere posisjonen for regionens bedrifter
på internasjonale markeder. Et annet viktig mål for EOS er å ytterligere fremme
omdømmet og merkekjennskapen til sydtyrolske kvalitetsprodukter både
hjemme og ute. www.eos-export.org
Internett er viktig, ikke bare som markedsføringskanal, men også for booking.
Her er destinasjonens bookingside: www.bookingsouthtyrol.com. For tiden jobbet
de mye med å utvikle apper som skal forenkle gjestens besøk, f.eks vandreapp,
se denne videoen her: http://youtu.be/MUZVdcRfhZY
Når det gjelder arrangement og festivaler poengterte Engl viktigheten av at dette
måtte springe ut av lokale initiativ. Det var to grunner til dette, både forankringen og
viktigheten av å ha lokale drivkrefter. SMG bidrar i dette arbeidet, men mest TIS i
oppstart (se side 9). SMG engasjerer seg når arrangementene hadde fått en viss
størrelse, kommet over en kritisk masse. Genüssfestival
(www.genussfestival.it/en/home.html) og Jazzfestivalen
(www.suedtiroljazzfestival.com) er eksempler på dette. Her har de samlet flere
mindre mat og vinfestivaler under en paraply og jazzentusiaster lokalt med mål om å
gjøre de attraktive internasjonalt. Arrangement og festivaler var en viktig del av
reiselivsstrategien deres.
Lenker:
For turisten: www.suedtirol.info (legg merke til hvordan de spiller på følelser)
For produktpartnerne: www.smg.bz.it/de/südtirol-marketing/1-0.html
Avgjørelsen om du kommer tilbake eller ikke tar kunden allerede før han reiser
hjem, sa herr Engl. Med Sør-Tyrols 80% gjenkjøp tyder det på at de lykkes med
nettopp det.
Her er kart over kjøreruten torsdag 11. okt: http://goo.gl/maps/BPl9n
7

8. Fredag 12. oktober 2012 - Ordførerprogram
Dagen startet tidlig med Flirt-tog (http://no.wikipedia.org/wiki/Stadler_FLIRT)
fra Meran til Bolzano på Vinschgauerbahn: www.vinschgauerbahn.it/en
Samferdsel
I Bolzano foredro Mr. Chiusa, direktør SAD Rail Department - SAD - Trasporto
Locale SpA / Nahverkehr AG om jernbanesystemet i SüdTirol.
Sør-Tyrol har mange parallelle utfordringer sammenlignet med oss:
Les mer her: http://www.vinschgauerbahn.it/en/bahnhoefe.asp og her (tysk):
http://www.sta.bz.it/10.html?&L=0. Det er en tett kobling mellom reiseliv og
togselskapet, og man kan se at designelementene i reiselivet henger sammen
med de på toget.
Sør Tyrol har som nevnt tidligere en egen autonom regjering. Den legger stor
vekt på å fremme regional og interregional jernbane. Som region har de like
store investeringer som Sveits og Italia. I 2005 gjenåpnet de Vinschgauerbanen
etter at den hadde vært stengt i 15 års. Resultatene har vært så positive at det i
etterkant har vært en kraftig satsing på offentlig transport. Jernbanenettet i Sør-
Tyrol har nå tre hovedlinjer:
- Vinschgauerbana (åpnet 2005)
- Pusterdalbana (åpnet 2008)
- Brennerbana (Eldre)
Jernbanen er ryggraden i transportsystemet med avganger hvert 60 eller 30
minutter langs hovedferdselsårene, samt oftere i rushtiden. Videre har Sør-Tirol
koblet på 99 langdistansebusser, 22 lokalbusser, 19 bybusser og 438
skreddersydde løsninger for skolebarn.
For tiden arbeider de med å vurdere ulike utbyggingsalternativer. Det er bl.a
diskutert å koble Mals, endestasjonen på Venostajernbanen, til det sveitsiske
Rhätischejernbanesystemet. Mer om koblingen mellom Sveits og Sør-Tyrol (på
tysk): HER
Aksen Innsbruck–Verona har historisk betydd mye for forbindelsene med
omverden og utgjør den viktigste transportåra nord-sør i ett alpelandskap med
fjell i retning øst-vest. Brennerpasset, som utgjør grensen mellom Italia
og Østerrike, krysses av en motorveg, en regionveg og en jernbane 1370 moh. I
8

9. Alpene er dette et lavt pass og muliggjør passering også i vinterhalvåret.
Ulempen er stor trafikkbelastning med mye lastebiltrafikk på motorvegen og
godstrafikk på jernbanen. Til tider blokkerer dette transportsystemet. For å
avlaste systemet har de under planlegging en 55 kilometer lang
Brennerpasstunnel rett gjennom fjellkjeden som er beregnet å stå ferdig i år
2025. I den vil det være mulig å kjøre høghastighetstog som ikke forsinkes av
stigning.
Lenker:
www.sad.it
http://de.wikipedia.org/wiki/SAD_Nahverkehr
www.sii.bz.it/en
www.vinschgauerbahn.it/en
Gjøre seg attraktiv for bedrifter som ønsker å etablere seg
Møte med BLS (Business Location Süd Tirol) som er et offentlig kontor
som hjelper bedrifter med å etablere seg og finne egnet sted i Sør-
Tyrol. De arbeider aktivt mot lokale og internasjonale, store eller små,
veletablert eller bedrifter i etableringsfasen og er pådriver for å trekke til seg nye
bedrifter til regionen og hjelpe de til å finne seg til rette. www.bls.info
Lunsj på Restaurant Vögele (www.voegele.it/en)
Innovasjon og entreprenørskap
Møte med TIS (Techno Innovation South Tyrol) som er et servicesenter
for innovative gründere – en innovasjonspark. TIS gir råd og veiledning
til unge gründere som starter egen virksomhet, de hjelper bedrifter med å
etablere nettverk med andre nasjonalt og internasjonalt, og de bygger bro
mellom forskning og næringslivet. www.tis.bz.it
Politiske utfordringer
Sør-Tyrol er den rikeste regionen i Italia og har vært kjent for å ha en
oppadgående konjunktur over lang tid. De har veldig lav arbeidsløshet og har
unngått å havne i økonomisk uføre. Slik er det ikke med moderlandet Italia,
og nå krever de at Sør-Tyrol skal bidra med å hjelpe dem ut av krisen.
Møte med Dr. Arno Kompatscher, ordfører i Völs am Schlern og president i
Südtiroler Gemeindenverband Genossenschaft, Süd Tiroler
Gemeindeverband Genossenschaft, et samarbeid mellom 17 kommuner i Süd
Tirol.
9

10. Fredag 12. oktober 2012 Reiselivsprogram
Pakking av reiselivsopplevelser
Proalps (www.proalps.net) har som
forretningside å være destinasjonens
”concierge”. Definisjonen på en
”concierge” er en hotellansatt som har
ansvaret for å yte ekstra service og
oppfølging av gjestene. På et hotell kan
dette være alt fra å bestille teaterbilletter
til å arrangere turer og events. Denne
rollen tar Proalps og gjør det mulig for
hotellene å ”outsource” denne oppgaven
og forenkle deres arbeidsdag slik at de
kan konsentrere seg om å drive hotell.
Proalps søker å trekke ut vinn-vinn synergier i et nettverk bestående av gjesten,
overnattingsbedriften og opplevelsene som finnes i regionen og snøre dette
sammen til en attraktiv opplevelse for kunden. De forplikter seg til å presentere
dette på en så oversiktlig og tilgjengelig måte som mulig. Proalps leverer et
aktivitetstilbud til en sprekere/tøffere målgruppe enn det SüdTirol generelt
kommuniserer med.
Med seg i arbeidet har de bedrifter og etater som
kan tilføre kunder og kompetanse, som hotellene
(partnerhotell), sportskjeden Sportler
(www.sportler.com), innovasjonsselskapet TIS
(www.tis.bz.it), eksportorganisasjonen EOS
(www.eos-export.org), radioen Südtirol1
(www.suedtirol1.it) etc.)
Partnerhotellene betaler et bidrag på ca. kr. 7000 pr. år for å være assosiert
partner. De har ca. 40 partnerhoteller i porteføljen. Proalps vokser fort og det er
tydelig at det er et stort behov for en slik tjeneste i regionen.
Haflingerhesten, kulturarv og regional identitet.
Haflinger er en hesterase som opprinnelig
stammer fra Sør-Tyrol. Den er oppkalt etter
den lille fjellandsbyen Hafling.
Haflinger blir brukt som familiehest. Med vogn
om søndagen til kirke, som
klassisk dressurhest, som showdyr og som
turisthest i hele Tyrol, men også i resten av
verden har hesten gått sin seiersgang.
I Tyskland er Haflinger den mest populære
fritidshesten. I Danmark ligger den på 5. plass over populære hester. I Norge er
den ikke så utbredt, men har en egen forening. Forskjellige behov har formet
den lille fjellhesten til det den er i dag. Hæren hadde bruk for en sterk trekkhest
som kunne dra våpen og proviant over fjellet, men samtidig en sterk og
utholdende ridehest som var lojal i kampens hete. Bøndene hadde bruk for hjelp
i de bratte dalsidene og konkurranserytteren hadde bruk for en foredlet hest. De
10

11. fleste avler nå avlshingster etter avlsmålene som blir satt av Welt-Haflinger-
Vereinigung.
Siden avlen ble målrettet mot
fritidsmarkedet har bruken av
hesterasen økt sakte men
sikkert og Haflinger har en klar
fremgang mhp hesterasens
popularitet. Rasen har gått fra
nr. 22 i år 2000 til nr. 11 på
listen over mest populære
hesteraser i verden i dag.
Vi besøkte Reiterhof Sulfner
Hafling (www.hotel-
sulfner.com/en/kutschenfahrten-
hafling-meran.php) som var opphavet til Haflinghesten og har hatt den som sin
rase i 300 år. De brukte hesten i sin turistvirksomhet og fikk mye positiv
tilbakemelding på bruken av den stedegne hesterasen.
Arkitektur og filosofi tuftet på Sør-Tyrols egenart og bærekraft
Arkitekten bak Vigilius Mountain Resort (www.vigilius.it) er Matteo Thun
(www.matteothun.com). Hans arkitekturfilosofi har fått navnet Eckotecture
philosophy som baserer seg på bærekraft, lokal kultur og egenart. Matteo Thun
hadde en visjon å bygge et bærekraftig hotell som benytter seg av stedegne
ressurser hvor bygg er underlagt landskapet. Vigilius Mountain Resort er et fem
stjerners hotellet med spa og aktiviteter. Anlegget ligger 1500 over havet og kan
kun nåes med taubane. Hotellet er bygget med tre lokale materialer; lerk,
pimpstein og en steinsort til. Bygget er tuftet på stedets byggeskikk, men har
likevel et nytt og moderne uttrykk der det ligger tilpasset landskapet.
Målgruppen er kunder som søker ro og harmoni hvor aktivitetene er fra yoga,
fotturer til spa.
Turen hit var en stor inspirasjon fordi filosofien var så gjennomført, bygget var
av en kvalitet som sammen ga kunden et helhetlig produkt. Enkelhet,
eksklusivitet og ro gjennomsyret hele konseptet. Hotellet er med i kjeden Design
hotels (www.designhotels.com).
11

12. Sykkelutleie og samferdsel som regional ringvirker
Bikemobilcard er en kombibillett både for
sykkelleie og full utnyttelse av Sør-Tyrols
offentlige transportsystem. Kortet gjelder for
1, 3 eller 7 dager. Prisene er rimelige og det
koster henholdsvis 24 €, 30 € og 34 € for de
tre ulike alternativene.
Med Bikemobilcard inkluderer sykkelleie en
valgfri dag med sykkel i løpet av
gyldighetsperioden (bare én gang). Den kan
leies i en av jernbanestasjonene som bærer
"Südtirol Rad - Bici Alto Adige "logo. El-sykler til leie på togstasjonen i Meran
Hos alle sykkelutleiestedene er det mulig å leie og returnere sykler. Det gjør
ingenting om du returnerer sykkelen på et annet sted enn der du opprinnelig
leide den. Flere av utleiestedene leier også ut elektriske sykler. En e-sykkel
koster 6 € ekstra i forhold til en tradisjonell sykkel. Sykkelutleiene har bare nye
sykler og de er veldig godt vedlikeholdt.
Som en kuriositet hadde de utleie av såkalt mountaincart. Produktet hadde slått
godt an. Oppover transporteres kjøretøyet enten med bil, heis eller egen
muskelkraft, ned igjen er det tyngdekraften som rår.
Etter presentasjonen leide vi sykler og testet ut sykkelproduktet. Mange av oss
testet el-sykler. Det var en god følelse å suse forbi de topptrente birkebeinerne
på el-sykkel i 45 km/t.
I dette videoklippet ser dere el-sykkel i bruk: http://youtu.be/ZE0y_Zxbf58.
Lenker til sykkelutleien:
Südtirol Rad: www.suedtirol-rad.com
Jernbanen: www.vinschgauerbahn.it/en/bahn-und-bike.asp
Her er kart over kjøreruten freddag 12. okt: http://goo.gl/maps/bRwKo
12

13. Lørdag 13. oktober 2012
Verdensarv og UNESCO som turistmagnet
Vi besøkte Val Gardena i hjertet av Dolomittene
(http://no.wikipedia.org/wiki/Dolomittene). Fjellområdet har nylig fått
verdensnaturarvstatus. Verdensarven (UNESCOs liste over verdens kultur- og
naturarvsteder) er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning
for menneskeheten. For at et område skal regnes som del av verdensarven må
det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe
om jordens eller menneskenes historie. Verdensarvstedene er svært forskjellige,
fra kulturlandskapet på Vegaøyan i Norge til pyramidene i Giza. Det er gjengs
oppfatning at en slik status er positivt for reiselivet, så verdensarvstatus er
ettertraktet. Mange reiser til verdensarvsteder som man drar til restauranter
med stjerner i Guide Michelin eller nyter mat og drikke som har
opprinnelsesmerke. UNESCOs prestisjetunge liste har imidlertid passert 900
steder i 145 land. Mange frykter at selve ideen bak verdensarvkonvensjonen blir
utvannet og svekket etter hvert som antallet verdensarvsteder vokser. Jo lenger
listen blir, desto mer utvannet blir den.
Vi ble kjørt til parkgrensa og spaserte ca. en halv times tid til Juachytta
(www.juac.it/eng/welcome.htm). Her fikk vi informasjon om historien,
særegenhetene i geologien som kvalifiserte til ”fremragende universell verdi” og
en flott panorama utsikt (også til utforbakken i Val Gardena). Her litt info om en
multisportkonkurranse de arrangerer i området; http://www.ivvsuedtirol.info/en/.
Les mer om verdensarvstatusen her:
www.urbanistica.provincia.tn.it/binary/pat_urbanistica/dolomiti_unesco/Brochure
_Dolomiti_Unesco_ENGL.1306137349.pdf
Lenke til UNESCO Verdensarv: http://whc.unesco.org/en/list/1237
Lunsjen ble inntatt på restaurant Gretl am See (http://gretlamsee.com/de)
Kvalitetsprodukt med ideologi
Besøk hos vinprodusenten Manincor (www.manincor.com) i Caldaro
I videoene under presenterer eieren, grev Michael Goëss-Enzenberg, sin vingård.
- http://youtu.be/P-RLPpraa38
- http://youtu.be/KsdzH9g-dhM
- http://youtu.be/-y_aC7y5D-E
- http://youtu.be/zYIwCZDxAug
Her er kart over kjøreruten lørdag 13. okt: http://goo.gl/maps/bymZP
13

14. Søndag 14. oktober 2012 - Reisen hjem
På bussen hjem ble det reflektert over det vi hadde opplevd, fortalt mange
humoristiske historier samt stoppet på rasteanlegget i Vomp i Østerrike for en
kaffekopp og litt å spise hos restaurantkjeden Rosenberger (http://rosenberger.cc).
Reisegnister AS (www.reisegnister.no) fra Vågå ved Monique Van Dijk Seppola
stod for organiseringen av turen. Dette ble gjort på en imponerende måte.
Her er kart over kjøreruten søndag 14. okt: http://goo.gl/maps/c3tkR
Hva har vi lært:
 Alt sees i sammenheng; reiseliv, landbruk, næringsliv, arkitektur,
forskning, utvikling, eksport osv.
 Viktig med felles strategi for all næringsvirksomhet
 Samarbeid, samarbeid, samarbeid
 Bygge verdier inn i produkter slik at en høyere pris kan tas ut
 Bygge på den regionale kulturarven
 Felles identitet viktig for stolthet
 Attraktivt og lønnsomt å drive pakkesalg og tilrettelagte aktiviteter til en
høyere pris
 Arkitektur og bærekraft tuftet på lokale byggematerialer
 Se på reiselivet som en ringvirkningsaktør som skaper verdier langt utover
egen næring
Det kan være andre oppfatninger om dette. Ta gjerne diskusjonen inn på
NettUpps Facebookside (www.facebook.com/groups/47232238907) og kom med
dine tanker og refleksjoner slik at vi kan bryte meninger om hva vi har lært på
turen.
Dr. Engl sa at gjesten allerede har bestemt seg om han kommer tilbake eller
ikke, før han reiser hjem. Jeg tror mange av oss alt har bestemt oss, vi kommer
tilbake. På gjensyn Südtirol!
Referent:
Ole A. Smidesang
14

15. Deltakerliste Studietur Sør-Tyrol 10.- 14. oktober 2012
Ant. Navn Bedrift Stilling
1 Frøydis Anseth Bjorli-Lesja Næringslag Styreleder
2 Yngve Eek Ottesen Brimiland Salgs- og markedsansvarlig
3 Ole Jan Ellefsrud DNB Distriktsbanksjef
4 Asbjørn Johan Amble Dombås Fjellskole Daglig leder
5 Marit Ingeborg Bentdal Amble Dombås Fjellskole Ledsager
6 Geir Arne Hageland Funkibator Daglig leder
7 Stein Erik Gaustad GoRafting Daglig leder
8 Tor Aamodt Heidal Rafting Daglig leder
9 Anne Stine Hjerkind Ekre Hjerkinn Fjellstue Daglig leder
10 Øyvind Jakobsen Hjerkinnhus Daglig leder
11 Bengt Olle Persson Jotunheimen Reiseliv Reiselivssjef
12 Hallvard Helland Jotunheimen Reiseliv Styreleder
13 Ole Asmund Smidesang Lillehammer Kunnskapspark Prosjektleder
14 Kari Hånsnar Lom & Skjåk adventure Daglig leder
15 Eldrid Rudland Nasjonalparkriket Reiselivssjef
16 Maj-Britt Svastuen Nasjonalparkriket Styreleder
17 Stein Pedersen Nasjonalparkriket Styremedl.
18 Bjørn Aage Jenssen NaturOpplevingar Dagl. leder/ styreleder NettUpp
19 Børre Kind Dervo Norsk institutt for naturforskning Forskningsansv.
20 Mai Bakken Norsk Fjellmuseum Daglig leder
21 Børge Wilhelmsen Næringshagen Nord-Gudbrandsdal Daglig leder
22 Bengt Fasteraune Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Dovre
23 Ole Aasaaren Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Regionsjef
24 Iselin Jonassen Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Vågå
25 Bjarne Eiolf Holø Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Lom
26 Bård Steinar Tronhus Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Lesja
27 Frode Damstuen Lauvstad Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Næringsutvikler
28 Rolv Kristen Øygard Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Skjåk
29 Dag Erik Pryhn Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Sel
30 Oddbjørn Dahl Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Prosjektleder
31 Monique Louise van Dijk Reisegnister AS Daglig leder
32 Anders Steihaug Aasheim Sjoa Rafting Bookingsansvarlig
33 Jo Trygve Lyngved Skjåk Almenning Almenningsbestyrer
34 Per Ivar Kleiven SpareBank 1 Gudbrandsdal Adm. Banksjef
15