EVENT TOURISM: DEFINITION, EVOLUTION, AND RESEARCH by Donald Getz

1. EVENT TOURISM:
DEFINITION, EVOLUTION, AND
RESEARCH
Donald Getz
Oxana Zhigareva og Mette Eines

2. “Event”-Perspektivet
”Event” – begivenhet
- skjer i rom og tid,
- unikt pga gjensidig påvirkning av omgivelser, mennesker og managmentsystemet
- skapt med et mål, med hensyn
- Først var organisert av kommune eller individ, senere – av profesjonelle og entreprenørere
”Event management”
er et anvendt studiefelt og et profesjonelt praktisk område knyttet til design, produksjon og ledelse av
planlagte begivenheter (festivaler, rekreasjons-, politiske, vienskapelige, idretts-, business m.m.)
1885 – International Association of Fairs and Expositions (IAFE) MESSER
1928 – National Association of Exposition Management UTSTILLINGER/SHOWS
1955 – The International Fastivals and Events Association LOKALE FESTIVALER/FEST
Spesialisering basert på form av begivenhet generell event management
Forskning
Akademisk undervisning
Forskningsmagasiner

3. “Turisme”-Perspektivet
”Event tourism” (1987)– begivenhetsturisme/festivalturisme
Etterspørselside
Hvem reiser?
Hvorfor?
Hvem kommer når på reise?
Fordelaktig image av destivasjon
Stedsmarkedsføring
Co-branding med destibasjon
Tilbudsside
Destinasjonsutvikling
Promosjon av begivenheter:
-tiltrekke turister
-opptre som katalisatorfaktor
-positiv utvikling av destinasjonens bilde
-generell stedsmarkedsføring
-levendesjøre attraksjoner og områder
Konklusjon: begivenhetsturisme er
-ikke et separat forskningsfelt
-ikke et separat yrkesfelt

4. “Destinasjon”-Perspektivet
Portfoliobasert approach over begivenhetsturismens strategiake planlegging og evaluering. (Getz, 2005,2008)
Sporadiske
Mega-
Events
Globalt nivå
Periodiske
Hallmark-Events
Destinasjonsnivå
Regionale Events
Lokale Events
Stedsnivå
Eksisterenge
Nyskapte
Mål, interesser
Høy reiselivsetterspørsel og
høy verdi
Høye reiselivsetterspørsel og
høy verdi
Medium
reiselivsetterspørse
l
Lav
etterspørsel
og verdi

5. Begivenhetsturisme i forskningslitteratur
• Begynneslen (tidlige år) - ”Events” er ikke sett på som attraksjoner.
Festivaler: antropologi, sosiologi, kunst (Greenwood, 1972).
”Hallmark events”: sesongavhengighet av reiselivsetterspørsel (Ritchie&Beliveau, 1974), økonomisk
betydning (Della Bitta,Loudon,Booth and Weeks, 1978; Vaughan, 1979)
• 1980-t
Økonomisk påvirkning av vekst i reiselivsindustri (Gartner&Holecek, 1983), Besøkende, Betydning og
styrke av begivenheter (Mill&Morrison, 1985), Befolkningens oppfatning (Soutar&McLeod, 1993),
Behov for større oppmerksomhet for sosial og kulturell påvirkning av begivenheter (Syme m.a. 1989).
• 1990-t
1990 – Golblatt ”Special Events: the Art and Science of Celebration og andre bøker
1995 – Event management utdanning i Washington. Resielivsdorskning generelt har gitt metode og teori.
Magazinet Festival Management and Event tourisn: motivasjon (Uysal m.a., 1993), betydning av mega-
events i generell reiselivsetterspørsel (Bos, 1994), begivenhetenes økonomiske påvirkning (McKay,
1994)
• Nåtid (2000-t)
Mer balansert forskning: utvikling av skala for lokalbefolkningens syn på events, deres oppfatning av
økonomisk og sosial påvirkning.Mega-events er fortsatt mest populære blant forskere. Andre emner:
påvirking over omgivelser, økonomi, sosiale, kulturelle og politiske forhold, planlegging, business,
ledelse. Turisme skal være en del av forskning.
Kronologisk

6. Begivenhetsturisme i forskningslitteratur
Tematisk (begivenhetenes type)
• Business events og turisme: Møter, utstillinger, konferanser osv.
1896 – 1st Convension Bureau i USA
Weber&Ladkin: tendenser 1) økende regjeringenes forståelse for økonomisk betydning av MICE industriet,
2) forskning av KK-turisme 3) forskning av KK ledelse også i turismeperspektivet.
Motivasjonsfaktorer: nødvendighet av ”å gjøre business”, utvikle kariere, eller følge jobbens oppgaver
• Sports events og turisme
Sport som ”big business” – platform for økonomisk utvikling av byer. Fra 1990 – som tema for forskning.
Mega sports events som attraksjoner, økonomisk betydning, hva er sportsturisme og hvor den befinner seg i
forskningslitteratur, former av sportsaktiviteter som påkrever reisevirksomhet (eks. ski)
• Festivaler og andre kulturelle begivenheter
Stedsmarkedsføring, byurvikling, turisme, sosiale endringer, kulturelle beguvenheter som attraksjoner og
aktiviteter, markedsføringens oreintering (produkt-orientering framfor orientering mot besøkende og
komersielle interesser).
Antropologisk litteratur: turisme reduserer kulturell autentisitet
• OL, Verdensmesser og andre mega-events
Temaer: 1) økonomiske kostnader og effekt; 2) reiselivsmarkedføring; 3) bud; 4) politikk; 5) drastisk
byutvikling; 6) arv; 7) lokalbefolkningens persepsjon; 8) sponsorer; 9) forretningsutvikling osv.
1987 – AIEST – Mega-events generelt (globalisering, urban sosiologisk perspektiv, byutvikling,
verdensmesser og deres turistiske forbindelser)

7. Planlegging og ledelse av event turisme(ET)
• Det foreligger en del tilgjengelig materiale
som omhandler planlegging, utvikling og
markedsføring av ET mens forskningen på
temaet er relativt uoppdaget.
• Det er ikke forsket frem noen spesielle
strategier for utvikling av konkurranse
fordeler, men ET utvikling og
markedstaktikker er et området som blir
studert med ekstra fokus på bla potensialet
innenfor imagebygging av events og
mediedekning.

8. Mønster og prosesser
Spatial:
• Lite undersøkelser innenfor mønstrer ved ET sett i
forhold til beliggenhet/geografi.
• Svensk undersøkelse(Bohlin2000) viser at
veletablerte, gjentagende events har størst
tiltrekningskraft.
• Et grunnlegende og viktig tema innefor ET er
etterspørselen sett i forhold til sesong fordi events
kan være et virkemiddel for å hindre lav etterspørsel
fra turister.

9. Temporal:
• Getz påpeker at det ikke nødvendigvis er selve events
som tiltrekker turister til å oppsøke det og at det derfor
ikke kan betraktes som en fordel for eventet. Dette er et
også en av utfordringene i forhold til vurderingen av
hva som innvirker på et event.
Policy:
• Det er få studier og analyser på området i forhold til en
offentlige politikken innenfor event men det ser ut til at
det er en bredere diskurs på event og turisme generelt i
UK.
Mønster og prosesser

10. Knowledge creation
• Kunnskapsproduksjonen i ET er i stor grad preget av
ad hoc tilnærminger og styrt av særinteresser fra ulike
interessegrupper, og studiene er reflektert av et
utgangspunkt fra ulike etablerte disipliner.
Mønster og prosesser

11. Outcomes and the impact
ET er i hovedsak drevet av mål om økonomisk gevinst
men bør sees i et åpent perspektiv for å kunne
identifisere ”inputs” som feks kostnader, markedsføring
og ”outcomes” for eksempel ønsket og uønsket
innflytetelse, også fra ytre faktorer.
Social, cultural, political:
Etter hvert som turisme utvikler seg og får mer
fremdrift vil også forskningen bli mer spisset og kritisk.

12. Teoretisk og forskningmessig er et viktig tema for
forskningen innen event, på fastboende og deres
innstilling til events.
Enviromental:
• Det er et stort behov for forskning på den miljømessige
delen av event, hvordan spare miljøet i størst mulig
grad og hvordan begrense omfanget av skader i miljøet.
Outcomes and the impact

13. Konklusjon
ET er to delt:
1)Område innenfor etablerte akademiske
kretser, i skjæringspunktet mellom turisme
og event studier.
2)Område for destinasjon og eventledelse.

14. For å sikre at et event får en sterk posisjon samt å
bygge en merkevare ut av det er det viktig at ledelsen i
et event forplikter seg, både i planleggingsprosessen og
i lokalsamfunnets destianasjonsutvikling.
Mange lokale og regionale festivaler og event er for
lite turistorientert og legger for stor vekt på engangs
mega events.
ET studier er på et tidlig forskningsstadium og det er
stor plass for en teoretisk utvikling. Det meste av
forskningen på området er bla innenfor økonomisk
utvikling, sponsoring og event markedsføring.

15. • Den positivistiske standard tilnærmingen til ledelse,
økonomi og annen sosial forskning er viktig men det
vil være nødvendig å legge til både kvalitativ og
kvantitative metoder.
• Den empiriske delen knyttet til det å reise og event
krever en fenomenologisk tilnærming i tillegg til den
hermeneutiske.