1. X-faktorer for vekst og
produktivitet i AS Norge
1.november 2011
NyAnalyse as
fakta + kunnskap = verdier

2. Norge 2011 – verdens rikeste land






En kombinasjon av flaks og dyktighet.
Som nasjon har vi vunnet i lotto ved våre olje- og
gassfunn i Nordsjøen og Barentshavet
Dyktige politikere: Spart en stor del av oljeformuen til
beste for kommende generasjoner.
Viktig for konkurranseevnen til næringslivet og
grunnlaget for fremtidig velferdsnivå.
Tjenestesektoren viktigere enn før: Størst del av
verdiskaping og sysselsetting kommer i
tjenestenæringene.
Like viktig som oljen og antall arbeidstimer; å jobbe
smartere – altså høy produktivitetsvekst!

3. Flaks og dyktighet…

4. Høy norsk vekst et ”puzzle” eller mirakel?
”… er den gunstige økonomiske utviklingen i Norge
de siste tjue årene vanskelig å forklare. OECD har
endog kalt den norske utviklingen for et ”puzzle”.
Norge har hatt en vekst i total faktorproduktivitet på
nesten 2 prosent årlig de siste 20 årene. Det er
bortimot den høyeste veksten i hele OECD”.
SSB-rapport 14/2010, ”2000-tallet: Fra optimisme til krise”

5. Viktige historiske drivere for vekst og innovasjon fra
1970 til i dag
Hva nå?
Digitalisering/
Iphone
Kina/
WTO
Outsorcing
Internet
EU/
globalisering
Varehandel
/logistikk
Finansielle
EDB/
Selvbetjening
tjenester
DataMinibanker
Kvinner ut maskinen
i arbeid
Langåpne
”Nordisk modell”
butikker
Utdanningsbølge=>

6. Kvinnebølgen ut i arbeid (1970 => )







Før 1970: Far dro på jobb og hadde lønnsinntekt,
mens mor passet barn og gjorde husarbeidet.
Radikal forandring gjennom 1970- og 1980-årene
I 1970 var kun halvparten av kvinner i aldersgruppen
25-54 år yrkesaktive.
I 1990, 20 år senere, var 8 av 10 kvinner i denne
aldersgruppen i arbeid.
I økonomisk forstand en enorm økning i mulig
produksjonsverdi for samfunnet.
De nordiske land er i toppen på likestilling og
kombinasjon familie og jobb.
Det er en X-faktor ved vekstsuksess i Norge!

7. Kvinnebølgen ut i arbeid
Foto: Gettyimages

8. Utdanningsbølgen (1980 => )





Før 1970: En stor andel av de unge gikk ut i arbeid
etter 9-årig skolegang.
Samfunnet forandret seg raskt: Større behov for
kompetanse; fra primærnæringer til advokater og
kontorjobber, og økt status for høy utdanning.
I 1980 tok 65 prosent av ungdom videregående
skole. I dag starter over 9 av 10 på videregående
utdanning, men langt færre fullfører.
I alderen 25-34 år har nå 42 prosent mer enn 12 års
utdanning. Det er på OECD-toppen!
Utdanningsbølgen er en viktig X-faktor for høy
vekst og produktivitet i Norge.

9. Utdanningsbølge i befolkningen…
Foto: Gettyimages
Foto: BI

10. EDB- og databølgen (1980=> )







Før 1980: Skrivemaskinen et viktig arbeidsverktøy i
offentlig forvaltning og næringsliv.
Ikke tilgang for alle; viktig med pen håndskrift!
På 1980-tallet fikk elektronisk databehandling (EDB) sitt
gjennombrudd i banker, industri og forskningsmiljøer.
På 90-tallet kom tekstbehandling (Word perfect) og
excel, og ”alle” fikk tilgang på data-verktøyet.
Fornyelse av arbeidsmetode ga betydelig høyere
effektivitet i arbeidslivet
EDB og datamaskinen kan være like viktig som de første
bilene innen transport?
At bedrifter og ansatte fikk tilgang på datamaskiner er
en X-faktor bak veksten de siste 20 årene!

11. Fra skrivemaskin til IBM datamaskin, til Ipad – men
hva kommer i fremtiden?
1920-
1970
1970-
1990
2000-2011
Fremtid

12. Selvbetjening og minibanker
(1980-tallet =>)





Før 1985: Lunsjpausen brukt til å hente ut kontanter
eller betale regninger i banken.
Minibank-automatene kom på 1980-tallet og
forenklet hverdagen til millioner av kunder.
Selvbetjening er nå mantra nummer en:
Internettbank og bruk av mobiltelefon.
Færre banker og filialer, og mer stordrift.
Fra skrankebetjening til internett og mobilbank er
en X-faktor bak høyere effektivitet og vekst!

13. Utvidede åpningstider i butikkene
(1980-tallet)=>)






Før 1985: Dagligvarebutikkene stengte kl 17.00 som ga
små marginer til foreldre i full jobb.
Måtte handle på lørdager, men store køer og bortkastet
tid for tusenvis av mennesker
Høyre-regjering: Lukkeloven erstattet av Åpningstidsloven som tillot å holde butikker åpne til kl 20.00.
Forbruksveksten og liberaliseringen ga større enheter
innen varehandelen.
Kom også nye teknologiforbedringer, for eksempel
datastyrt prising, betaling og lagerstyring
Lengre åpningstid, økt tilgjengelighet, ny teknologi og
større varehus ga økt effektivitet – en viktig X-faktor i
norsk økonomi!

14. Globalisering og handel, EU - fri flyt av
kapital og arbeidskraft (1990-tallet =>)






EU og internasjonalisering sentralt for utviklingen av vestlige
økonomier fra 1970 til 2000-tallet
Før 1994: Norge en liten ”sovjetstat” på utsiden av det store
europeiske markedet?
EØS-avtalen ga i 1994 oss mulighet til å konkurrere på like
vilkår i EU (ekskl. fisk og landbruk).
2001: Kina WTO-medlem og globalt verksted i produksjon av
ferdigvarer. Mer outsorcing av produksjon i norske bedrifter.
2004-: EU-utvidelse og stor arbeidsinnvandring til Norge
En viktig driver av økonomisk utvikling og X-faktor bak høy
produktivitetsvekst er handel og spesialisering!
”Få land vinner så mye som Norge – og taper så lite – på
friere handel av tjenester og varer, og på flyt av arbeidskraft
over landegrensene.” Tidl. sentralbanksjef Svein Gjedrem

15. Økt bruk av Internett, e-handel,
og smarttelefoner (2000=> )








Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp
informasjon og sende epost viktigst.
Skjedd revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av
1990-tallet
Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og
film, klær, blomster til datautstyr online.
Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på
flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien.
Ifølge McKinsey er rundt 2 milliarder mennesker på nettet daglig.
Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000
ansatte, Facebook har ca 2.500 og Twitter har kun 300!
Den som lever får se om nettet innfrir forventningene.
Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for
produktivitet og vekst.
”1994 var det året world wide web slo gjennom blant folk flest. De som er født
dette året og senere har ikke opplevd en verden uten Internett. Det er like naturlig
som elektrisitet.” Mike Walsh, digital fremtidsguru

16. ”Kan ikke leve uten nettet”
Nærmere 3.000 studenter og nyutdannende under 30 år fra 13
land er intervjuet om deres internettbruk, og fant følgende:
• Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan
leve uten internett og anser internett som en “integrert del av
livet sitt”.
• Hvis de måtte velge mellom internett og det å eie en bil ville
to av tre valgt internett.
• To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem
enn dating, omgang med venner og musikk.

17. Nordisk modell – en suksess for
effektivitet?
Kjennetegn ved Nordisk modell:
 Stabilt og demokratisk styresett med lavt innslag av korrupsjon.
 Opprettholdt høye fødselsrater kombinert med økende likestilling og
yrkesaktivitet for kvinner
 Politikk: Muligheter for barnefamilier til å delta i arbeidslivet
◦ Ordninger som fødselspermisjon, pappaperm og godt barnehagetilbud




Godt utbygd sikkerhetsnett for ansatte, men utfordringer med
”utenforskapet” og mange på trygd.
Utdanningsnivået har vært stigende gjennom siste tiår, som gjør
omstillingsproblemer mindre?
Gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og de ansatte.
En Nordisk modell med flat struktur, likestilling, høy utdannelse og tillit
mellom leder og ansatt er også en X-faktor for høy produktivitet.

18. Stopper innovasjon og produktivitetsveksten opp mot 2020?
Faresignaler:
 Befolkningen i Europa og USA er langt bedre utdannet enn for
20-30 år tilbake. Eldrebølgen kommer.
 Fordelene ved spesialisering, teknologi og handel kan spille
en mindre rolle fremover
 USA og andre land kutter ned på ressurser over offentlige
budsjetter til FoU pga gjeldsutfordringene
 Vil internett, digitalisering og ny arbeidsdeling i verden, gi den
vekst og produktivitet vi håper på?
 Vil forskningen klare å levere nye resultater innen miljø og
medisin som skaper vekst og jobber?
 Vil verden oppleve en ny vekstperiode eller må vi regne med
en svakere utvikling i fremtiden?

19. Norge kan lykkes – hvis vi velger riktig!
Norge har et godt utgangspunkt for videre vekst og
fremgang.
 Må ikke tro at oljeklyngen og staten alene kan skape
fremtidens jobber.
 For å lykkes må alle gode krefter i nærings- og arbeidslivet
mobiliseres.
 Fra historiene foran ser vi at bidraget til høy produktivitet i
Norge skyldes en mengde X-faktorer.
 Målet i dag er at VIRKEs konferanse løfter kunnskapsnivået til
viktige beslutningstakere innen politikk og næringsliv.
 Hvis vi prioriterer riktig, vil Norge fortsatt være blant verdens
rikeste og mest velfungerende samfunn i 2060!


20. fakta + kunnskap = verdier