Randi Søgnen 19.09.13: Evaluering av politiske reformer – Forskningsrådets rolle

1. Evaluering av politiske reformer –
Forskningsrådets rolle
Randi Søgnen
Dir., adm. dir. stab

2. Forskningsrådet som evalueringsaktør
Utviklingslinjer i evaluering av forskning
 Internvitenskapelig evaluering (« … til alle
tider»)
 Ekstern evaluering
 Evaluering av programmer (1980-tallet …
 Institusjons/instituttevalueringer (1990-talet …
 Fagområdeevalueringer (1990-tallet …
 Metaevalueringer (1990-tallet …
 Systemevalueringer (2000-tallet - primært …
 Effektevalueringer …
 Ex ante evalueringer

3. Forskningsrådet som evalueringsaktør – forts.
 Omfang av og type evalueringer
 Fagevalueringer (29)
 Virkemiddelevalueringer (32)
 Institusjonsevalueringer (21)
 Reformevalueringer (12)
 Egenevalueringer
 Andre (6)

4. Ny evalueringspolicy (2013)
Fire mål
 Styrke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og
innovasjonspolitisk rådgivning
 Styrke virkemidlenes effektivitet og treffsikkerhet
 Synliggjøre resultater og effekter av investering i
forskning, utvikling og innovasjon
 Bidra til læring og organisasjonsutvikling

5. Ny evalueringspolicy (2013) – forts.
Tre arbeidsprinsipper
 Økt systematikk – prosesshjul for
evalueringsvirksomheten
 Mer strategisk - langsiktig og målrettet initiering
og oppfølging av evalueringer
 Økt fornyelse– i evalueringsformer og
evalueringsobjekter

6. Evaluering av politiske reformer
Innhold
 Typer reformevaluering
 Fellestrekk ved reformevalueringene
 Formål og organisering
 Praktisk tilnærming
 Forskningsbasert evaluering vs. anvendt samfunnsforskning
 Betingelser for en vellykket evaluering
 Reformevalueringenes verdi for Forskningsrådet

7. Reformevalueringer gjennom Forskningsrådet
Reformevalueringer - utdanning:
 Evaluering av reform 97 (1999)
 Evaluering høyskolereformen (1999)
 Evaluering av kvalitetsreformen (2007)
 Evaluering av doktorgradsutdanningen (2011)
 Evaluering av norsk forskerutdanning (2002)
… ikke gjennom Forskningsrådet:
 Evaluering av reform 94
 Evaluering av Kunnskapsløftet (2006)

8. Reformevalueringer gjennom Forskningsrådet -
forts.
Reformevalueringer - helse/velferd
 Evaluering av kontantstøtten (1998)
 Evaluering av opptrappingsplanen av psykisk helse (2000)
 Evaluering av fastlegereformen (2006)
 Evaluering av sykehusreformen (2007)
 Evaluering av Mammografiprogrammet (2007)
 Evaluering av pensjonsreformen (2010)
 Evaluering av samhandlingsreformen (2011)
 Evaluering av NAV-reformen (2006)

9. Noen kjennetegn ved reformevalueringer
 Komplekse evalueringsobjekt
 Mange interessenter – mange forventninger
 Fordrer sammensatt kompetanse – metodemangfold, bred
empiri
 Beslektet med:
 … formativ evaluering
 … følgeevaluering
 … systemevaluering
 … handlingsrettet samfunnsforskning

10. Formål og organisering
 Formålet med reformevalueringer
 Merverdi gjennom Forskningsrådet
 Organisering av reformevaluering – hovedlinjer
 Departement/direktorat som oppdragsgiver
 Sekretariat i Forskningsrådet
 Styringsgruppe oppnevnt av Forskningsrådet

11. Praktisk tilnærming
 Planlegging: Mål- og rammedokument
 Utlysning av prosjektmidler
 Fokus på implementering, årsaksforhold, effekter,
anbefalinger)
 Søknadsbehandling
 Hele utlysningstemaer, deltemaer
 Ekspertpanel
 Dialog med departementet/oppdragsgiver
 Rapportering
 Delrapporter, sluttrapporter, synteser
 Årlige/el. halvårlige seminarer og konferanser

12. Forskningsbasert evaluering vs. anvendt
samfunnsforskning
Fellestrekk
 Tema- og metodelikhet
 Publikasjonslikhet
MEN i forskningsbasert evaluering:
 … forske på, forske for og forske med
 Forventning om dialog/samhandling med oppdragsgiver
 … både forsker, veileder og endringsagent
 Strammere tidsplan/milepæler
 Erfarne forskere (ikke stipendiater)
Og innenfor langsiktig reformevaluering:
 … også rom for virkemiddel-/systemkritiske tilnærminger

13. Betingelser for en vellykket
reformevaluering ….
 Tar dialog/brobygging mellom forskere –
oppdragsgiver/interessenter på alvor
 Men samtidig: Ivareta distanse
 Sammensetning av styringsgruppen essensiell
 Tett kobling mellom styringsgruppe og forskere
 Trekke på erfaringer og kompetanse fra de handlingsretta
programmene
 Trøkk på evalueringselementene

14. Forskningsrådets rolle i
reformevalueringer
 Riktig og viktig …. (ref. kvalitet, legitimitet, langsiktighet)
 Forskningsrådets rolle i reformevaluering i kontinuerlig i
utvikling
 Bidrar til Rådets ansvar for både politikk for forskning og
forskning for politikk
 Læringsarena for øvrig evaluering