Naturmangfoldets plass i byplanleggingen

1. Naturmangfoldets plass i
byplanleggingen
Kommentar
Hege Hofstad
CIENS-frokostmøte 14.nov. 2013

2. Fokus
• Hvordan brukes virkemidlene i plan- og
bygningsloven og naturmangfoldloven i
konkrete planprosesser?
• Evner byutviklingen å ta hensyn til verdifulle
naturtyper?
• Hvilket kunnskapsgrunnlag benyttes i
planleggingen?

3. SUSPLAN
• Fortetting/knutepunktsutvikling
– Forener økonomiske, sosiale, klima- og miljømessige hensyn i en og
samme modell
– Uheldige bieffekter: Nedbygging av grønne områder og redusert
bokvalitet
• Prosjektet studerer: Hvordan håndteres motstridende
hensyn i fortettingsprosesser?
– Hvilke hensyn vinner frem?
– Hvordan ivaretas svake hensyn: Biodiversitet/ ”det grønne”, sosial
fordeling av bokvalitet?
– Oppleves planinstrumentene som gode redskap i dette?
– Medvirknings- og kunnskapsaspektet sentralt

4. De viktigste planredskapene for å sikre blågrønn
struktur, biologisk mangfold og sosiale hensyn i
fortettingsprosesser
Kommuneplanens arealdel
83
15,3
Arealformål grønnstruktur
Områdereguleringer
82
68
28
75
Konsekvensutredninger
24
70
Hensynsoner
43
6
94
Kommuneplanens samfunnsdel
27
Kommuneplanens økonomiplan/…
10
88
93
27
7
0
33
33
19
Boligsosial handlingsplan
90
88
9
Folkehelseplan
Blå-grønn struktur
85
68
11
88
96
20
30
40
Biologisk mangfold
50
60
70
80
90
Sosiale hensyn
100

5. Betydningen av kunnskap –
og bruken av den

6. Hvor ble kunnskap om naturmangfold av i
planlegging etter PBL?
Case 1 : Oslo Cancer Cluster Innovation park
– To prosesser for kunnskapsinnhenting om naturmangfold i KU og
naturtypeinventering PÅ SAMME AREAL
Ekspert
Kunnskap
KU
Betalt, bestilt av
utbygger, godkjent av
PBE (program MD)
Landskapsarkitekt/
arborist
Praktisk kunnskap om
trærs overlevelse nær
byggegrop
DN handlingsplan
-naturmangfold og
”second opinion”
Betalt, bestilt av DN/
bymiljøetaten
Biolog
Kartlegging:
kalklindeskog; hule
eiker; 7 rødlistede arter

7. Grøntplan for Oslo
plan vs biologisk kunnskap
• Naturbasen – verktøyet
for planlegging av
naturmangfold ikke
benyttet som
kunnskapsgrunnlag
• I stedet PBEs
kunnskapsbase valgt
som
kunnskapsgrunnlag

8. Betydningen av lokal mobilisering
• Lokale organisasjoner
og grupper bidrar med
naturkunnskap som
kanaliseres inn i
planprosesser
(Falleth og Saglie 2010,
Hofstad 2013)

9. Spinkel institusjonalisering?
• Er det for liten oppmerksomhet om
naturmangfold blant planleggere et generelt
problem?
• Avhengig av lokal mobilisering?
• Regjeringens fokus på planeffektivitet og
færre innsigelser: Fylkesmannens
miljøvernavdeling svekket innflytelse?

10. Takk for meg!