1. v i s j o n f o r B Æ R E K R A F T I G L A N D B RU K
ø v r e å s g å r de n

2. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
2
I n n h o ld
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Overordnede føringer for landbruket . . . . . . . . . . . . . 4
Eksisterende forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Dagens situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Inn i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Jordbruksområdenes betydning
som rekreative arealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
FOROR D
Stenersen Gartneri AS, ved Kristin Stenersen og Bjørge
Madsen. har engasjert bar bakke landskapsarkitekter as
for å synliggjøre dagens arealbruk på Øvre Åsgården
og deres visjon for videre utvikling av området i
jordbrukssammenheng.
Arbeidet er utført i nært samarbeid med oppdragsgiver
som har bistått med lokalkunnskap, entusiasme og
faglige innspill.
Arbeidet med rapporten er utført av KjerstiVallevik
Håbjørg og Knut Hallgeir Wik. Rapporten er illustrert
av Daniel Ewald, mens Even Reinsfelt Krogh har vært
medarbeider i utarbeidelsen, alle ansatt i bar bakke
landskapsarkitekter.
Oslo, 20.12.12

3. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
301000
Nåværende Framtidig
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr 1)
Boligbebyggelse Boligbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Sentrumsformål
Kjøpesenter
Forretninger Forretninger
Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting
Fritids- og turistformål
Råstoffutvinning
Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet
Idrettsanlegg Idrettsanlegg
Andre typer bebyggelse og anlegg Andre typer bebyggelse og anlegg
Uteoppholdsareal
Grav- og urnelund Grav- og urnelund
Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL
§ 11-7, nr 2)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg Veg
Havn Havn
Parkeringsplasser Parkeringsplasser
Fjernveg - Tunnel
Fjernveg - På bakken
Hovedveg - Tunnel Hovedveg - Tunnel
Hovedveg - På bakken Hovedveg - På bakken
Samleveg - På bakken Samleveg - På bakken
Adkomstveg - På bakken
Gang/Sykkelveg - På bakken Gang/Sykkelveg - På bakken
Lokalturveg - På bakken Lokalturveg - På bakken
Jernbane - Tunnel Jernbane - Tunnel
Jernbane - På bakken Jernbane - På bakken
Jernbane - Bro
Turvegtrase (for generalisering) Turvegtrase (for generalisering)
Skipsled
GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 3)
Naturområde
TEGNFORKLARING
PBL § 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Nåværende Framtidig
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr 1)
Boligbebyggelse Boligbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Sentrumsformål
Kjøpesenter
Forretninger Forretninger
Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting
Fritids- og turistformål
Råstoffutvinning
Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet
Idrettsanlegg Idrettsanlegg
Andre typer bebyggelse og anlegg Andre typer bebyggelse og anlegg
Uteoppholdsareal
Grav- og urnelund Grav- og urnelund
Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL
§ 11-7, nr 2)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg Veg
Havn Havn
Parkeringsplasser Parkeringsplasser
Fjernveg - Tunnel
Fjernveg - På bakken
Hovedveg - Tunnel Hovedveg - Tunnel
Hovedveg - På bakken Hovedveg - På bakken
Samleveg - På bakken Samleveg - På bakken
Adkomstveg - På bakken
Gang/Sykkelveg - På bakken Gang/Sykkelveg - På bakken
Lokalturveg - På bakken Lokalturveg - På bakken
Jernbane - Tunnel Jernbane - Tunnel
Jernbane - På bakken Jernbane - På bakken
Jernbane - Bro
Turvegtrase (for generalisering) Turvegtrase (for generalisering)
Skipsled
GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 3)
Naturområde
Friområde Friområde
Park
Kombinerte grønnstrukturformål Kombinerte grønnstrukturformål
MILITÆRFORMÅL (PBL § 11-7, nr 4)
Forsvaret
LNFR OMRÅDER (PBL § 11-7, nr 5)
LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE
STRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6)
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Småbåthavn
Naturområde
Friluftsområde Friluftsområde
HENSYNSONER (PBL § 11-8)
TEGNFORKLARING
PBL § 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
I n n led n i n g
Øvre Åsgården er en del av et sammenhengende og
levende jordbrukslandskap som ligger på toppen av raet
langs Oslofjorden. Raet strekker seg helt fra Drammen
og ut til Jomfruland. Gravhaugene på Borre og andre
funn viser at dette området har vært i bruk og bebodd
i lange tider - noe som skyldes både nærheten til sjøen
som ferdselsåre og lettdyrket jord.
Rapporten ønsker å fokusere på at et levende
jordbruk ikke bare har betydning som næring,
matproduksjon og arbeidsplasser, men også
for lokalmiljøet i form av åpne tilgjengelige
rekreative arealer og for dyrelivet.
Rapporten er ferdigstillet i samarbeid med Kristin
Stenersen og Bjørge Madsen og med samtykke fra
parter og naboer.

4. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
4
SPECIAL REPORT OF THE
INTERGOVERNMENTAL PANEL
ON CLIMATE CHANGE
MANAGING THE RISKS OF EXTREME
EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE
CLIMATE CHANGE ADAPTATION
SUMMARY FOR POLICYMAKERS
Ov e r o r d n ede f ø r i n ge r f o r la n db ruket
Klimascenarier
I siste utkast til klimaprognose fra FN’s klimapanel – en
prognose som strekker seg frem til 2050 – blir det
antatt ørkenspredning i deler av middelhavsområdene
opp mot alpene, og økt nedbør i nord. For å holde
matproduksjonen ved like ved tap av sørlige areal,
blir produksjonen i de nordlige regioner desto
viktigere. Panelet anbefaler også en omlegging fra
energikrevende kjøttproduksjon til mer bærekraftig
grønnsaksproduksjon.
Scenariene fra klimapanelet peker på at nedbøren
i nordområdene vil øke. Det er derfor ingen
grunn til å anta at det vil komme restriksjoner
i bruken av grunnvann, i vår del av verden. Ikke
mindre er det viktig at vannet som ressurs
ivaretas, og at det settes inn store krefter
i å behandle avrenning fra jordbruket i et
bærekraftig perspektiv.
Etablering av lokale
rensedammer og åpen
fordrøyning vil være
svært viktig- ref.
St.meld.9, Landbruks og
matpolitikken.
St.meld. 9
-- Beskytte arealressursene
-- Produksjon av miljøgoder
-- Sikre naturmangfoldet
-- Klimautfordringene - landbruket er en del av
løsningen
-- Redusere forurensning fra jordbruket
godene skal reduseres eller forsvinne.
Formålet med landbruks- og matpolitikken er å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål. På noen områder kan
politikken ha forholdsvis stor gjennomslagskraft. Norge skiller seg for eksempel klart fra sammenlignbare
naboland ved å ha landbruk over hele landet, og også langt mot nord. Vi har også utviklet og ivaretatt en
særegent god helsestatus for dyr og planter, som få andre land kan måle seg med.
På andre områder vil landbruks- og matpolitikken være én blant flere faktorer som samlet danner mulighetene for
samfunnsmessig måloppnåelse. Tilgang til teknologi, økonomisk utvikling og nivå, helseutfordringer og
forbrukernes etterspørsel er blant forhold som i stor grad vil være premissdannende for landbruks- og
matpolitikkens mulighetsområde. Videre må ulike hensyn og mål balanseres. Importkonkurranse, utviklingstrekk i
verdikjedene, miljø, klima og dyrevelferd er eksempler på slike hensyn.
For å være best mulig rustet til å møte morgendagens utfordringer, vil landbruket og matproduksjonen fortsatt
endre seg som følge av endringer i marked, teknologi og kunnskap. Store endringer nasjonalt og internasjonalt,
blant annet siste års matkriser og framtidige klimaendringer, kan i årene framover gi norsk landbruk og
matproduksjon nye rammebetingelser. Endringer i priser og produksjonsforhold samt endringer i holdninger til
mat som et grunnleggende gode, kan også gi nye muligheter for norsk matproduksjon. Potensialet for
næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på landbrukets ressurser, må
utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høyt
lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste utfordringene framover.
Regjeringen legger til grunn at utviklingen av en vellykket, offensiv og positiv landbruks- og matpolitikk må ta
utgangspunkt i og hensyn til de nasjonal og globale utviklingstrekk, muligheter og begrensninger som er
beskrevet ovenfor. På bakgrunn av dette legger Regjeringen fram melding til Stortinget om landbruks- og
matpolitikken.
1.2 Overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk
De fire overordnede målene for norsk landbruks- og matpolitikk er Matsikkerhet, Landbruk over hele landet, Økt
verdiskaping og Bærekraftig landbruk, jf. figur 1.1.
Matsikkerhet, i tråd med FN sin definisjon, videreføres som et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.
All mat som omsettes i Norge skal være trygg. Nok og trygg mat skal danne grunnlag for at befolkningen kan
sette sammen et fullgodt kosthold. De tre øvrige overordnede målene bygger alle opp under matsikkerhet. Å ta i
bruk landbrukets ressurser over hele landet, ivareta produksjonsgrunnlaget og legge til rette for
konkurransedyktige verdikjeder er nødvendig for å kunne produsere mat til egen befolkning. Regjeringen legger til
grunn at produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte og at næringen fortsatt skal ha en god
produktivitetsvekst.
Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet, og bidrar til verdiskaping
gjennom produksjon av varer, tjenester og fellesgoder. Landbruk over hele landet er et overordnet mål for norsk
landbruks- og matpolitikk og skal bidra til at landbrukets rolle i distriktene videreføres og videreutvikles. For å øke
produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele
landet. Regjeringen legger vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite.
Innen jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer finnes det i dag et stort antall verdikjeder, som må være
konkurransedyktige for å bidra til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Gjennom innovasjon og
omstilling ligger det store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av attraktive og konkurransedyktige
virksomheter basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Økt verdiskaping er en forutsetning for en
livskraftig landbruks- og matsektor og et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.
I en verden med økende press på naturressursene, befolkningsvekst og klimaendringer er det avgjørende at
ressursene blir brukt på en miljømessig bærekraftig måte, for å sikre at både dagens befolkning og framtidige
generasjoner har tilgang på nok og trygg mat for et fullverdig kosthold, samt andre varer og tjenester. Norsk
landbruk produserer miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, og bidrar til opptak og lagring av
18.12.2012http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-2011...
karbon. Samtidig påvirker norsk landbruk det biologiske mangfoldet i negativ retning og er selv en kilde til
forurensning til luft, jord og vann. Produksjonen må tilpasses de rammene som naturen selv setter, og landbruket
må ta sin del av ansvaret for å redusere forurensning og klimagassutslipp, og for å ivareta det biologiske
mangfoldet. Bærekraftig landbruk er et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.
Figur 1.1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk
1
1
Figur 1.1 illustrerer hva som er de viktigste områdene under hvert overordnet mål. Dette er ikke en uttømmende lister med
alle delmål, tiltak og strategier som blir presentert i meldingen. Alle områdene er nærmere beskrevet videre i kapittel 1.
Områdene som er beskrevet vil i mange tilfeller virke mot flere overordnede mål, som f.eks. konkurransedyktige verdikjeder,
som ikke bare er en forutsetning for verdiskaping, men som også er nødvendig for å kunne produsere mat og for ha
landbruksnæring over hele landet. Plasseringen av områdene i figur 1.1 er gjort med utgangspunkt i en vurdering av hvor
hvert område har sin viktigste funksjon, selv om de har sentrale funksjoner også i forhold til andre overordnede mål.
Målene vil i stor grad virke inn på hverandre, gjennom å være sammenfallende og forsterke hverandre, eller være
motstridende, på kort eller lang sikt. Avveininger mellom mål er nærmere omtalt i kapittel 1.7.
Page 4 of 201 Matproduksjon for framtiden - regjeringen.no
Meld. St. 9
(2011–2012)Melding til Stortinget
Landbruks- og matpolitikkenVelkommen til bordsTilråding fra Landbruks- og matdepartementet 2. desember 2011, godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
Vis detaljert innholdsfortegnelse
Forkortelser
1 Matproduksjon for framtiden2 Utviklingstrekk og rammebetingelser3 Trygg mat og god dyrevelferd4 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for mat
5 Matmangfold og næringsutvikling6 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for skog og tre
7 Reindriftsnæringen
8 Et løft for bygdenæringer9 Miljø og arealressurser i landbruket10 Eiendoms- og bosettingspolitikk11 Rekruttering, kunnskap og innovasjon12 Forenkling og forvaltningTilråding
Innholdsfortegnelse Søk i dokumentet
Page 1 of 1
Meld. St. 9 (2011–2012) - regjeringen.no
18.12.2012
http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-2011...

5. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
5
Eivinn Fjellhammer
Oversikt over
Næringsmiddelindustrien
i Vestfold
L a n d b r u k e t s
Utredningskontor
INTERNNOTAT – 2012
Næringsmiddelproduksjon iVestfold
Drivverdig matjord i Norge får en enda større verdi
sett i lys av klimascenariene fra FN’sklimapanel
- også for et antatt større geografisk
område enn Norge. Betydningen av
matproduksjon lokalt iVestfold underbygges
ytterligere av rapporten om ‘Oversikt over
næringsmiddelindustrien iVestfold’, som er
utarbeidet av Landbrukets Utredningskontor.
Rapporten peker påVestfold sin betydning
i Norge som matprodusent, og at for
næringsmiddelindustrien iVestfold er det helt
nødvendig at den forsynes med lokale råvarer.
18
Næringsmiddelindustri i Vestfold
5 Oppsummering
Det er den store hagebruksnæringen og kornproduksjon som skiller Vestfold fra resten av
landet. Grønnsaksproduksjon krever høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong, og her
er Vestfold i en særstilling. Vestfold er blant annet det nest største potetfylket, etter Hedmark
(SSB 2012a). I kornproduksjon er Vestfold en del av Viken området, som produserer om lag
60 prosent av den samlede kornproduksjonen i Norge. Vestfold omfavner om lag 9 prosent av
det nasjonale kornarealet og 19 prosent av landets matkornareal (SSB 2011).
Sett i sammenheng med at Vestfold er landets nest minste fylke, med 0,6 prosent av Norges
areal, må andelene i tabell 1.1 vurderes som høye, og legger grunnlag for deler av
næringsmiddelindustrien i fylket. 19 prosent av arealet i Vestfold er jordbruksareal, mens
fylket er i omfavner 4 prosent av landets samlede jordbruksareal (SSB 2012c).
Næringsmiddelindustrien i Vestfold er en stor arbeidsgiver i fylket, og bidrar med betydelig
verdiskapning. Over 2600 arbeidsplasser og en omsetning på 13 mrd. kan knyttes til
næringsmiddelindustrien i Vestfold. I tillegg gir næringen ringvirkninger til tilstøtende
næringer som transport mm..
Flere store landsdekkende aktører har etablert større anlegg i fylket, som i vesentlig grad
bidrar til sysselsettingen og omsetningen i næringen. Industri tilknyttet foredling av kjøtt,
meieriprodukter, frukt og grønt, og egg, har lokalisert seg i Vestfold.
 Næringsmiddelindustrien i Vestfold er kjennetegnet ved at både landsdekkende aktører
og vellykkede lokale produsenter har etablert seg, med både volum- og nisjeproduksjon.
 Næringsmiddelindustrien i Vestfold er allerede stor i forhold til mange andre fylker,
både i absolutt størrelse, og i forhold til fylkets areal. Det er det fortsatt rom for vekst i
næringen, da sentrale aktører blant annet mener det er rom for å etablere fjørfeslakteri i
Vestfold.
 Det er avgjørende å ivareta rammevilkårene til den eksisterendenæringsmiddelindustrien, blant annet ved å tilrettelegge mht. samferdsel(kommunikasjon og logistikk), bidra til tilgang på kvalifisert arbeidskraft og muligheter
til å ekspandere virksomhetene.
 En forutsetning for næringsmiddelindustrien i Vestfold er at det er tilførsel av råvarer
fra regionen. Rammebetingelsene til jordbruket er derfor også en avgjørende komponent
i en strategi for næringsmiddelindustrien i Vestfold.

6. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012
6
Stenersen Gartneri
E K SIS T E R E N D E FORHO L D
Viktig jordbruksjord
Øvre Åsgården er en del av et enormt
jordbruksområde som strekker seg på raet langs
Oslofjorden. Den lette, sandholdige morenejorda er
ideell for grønnsaksdyrkning da jorda blir tidlig varm.
Den er naturlig godt drenerende, og er tidlig klar for
dyrkning om våren. Grunnvannspeilet er stabilt og
riktflommende.
Egnethet for matvareproduksjon
I tillegg til de gode jordbunnsforholdene, god
vanntilgang, og det gode klimaet ligger Øvre Åsgårdens
sentralt ved Hortensveien, og i rimelig avstand til
hovedstaden.Transport av varer og tjenester må
optimaliseres, og nærhet til store markeder er ikke
uvesentlig.
v e r d i ka rt la n db ruk
Kilde: http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/

7. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
7
Rike biotoper
Nøkkelbiotop og naturvernområde viser registreringer
av salamandere i Sembsjøen. Salamandere er oppført
som sårbare på den nasjonale rødlista. Ellers viser
viltkartregistreringer at det er godt med klovdyr som
er naturlige å finne i områder som har en blanding av
skog, kratt og åpne jordbruksarealer.
Sembsjøen er en nøkkelbiotop.
Kilde: http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/
n ø kkelb i oto p o g n atu rv e r n o m r å de v i ltka rt

8. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012
8
Stenersen Gartneri
Kilde:http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/
Beite for sau
og en okse
Sembsjøen
Fjugstaddammen
Fugleredeskogen
og tidligere beite
hortensveien Rv 19
Areal for kompostering
Griseinnhegning
Området rundt Øvre Åsgården er både preget av
aktivt jordbruk, og av at mindre enheter ligger brakk og
er i ferd med å gro igjen. Skogsområdene har stort sett
stått urørt men er tildels blitt større ved at tidligere
beitemark er vokst igjen.
Eksisterende gårdsveier og mindre stier er fortsatt i
bruk, og benyttes av lokalbefolkningen for rekreasjon
og som en del av gangveinettet.
Stenersen Gartneri driver i dag en omfattende
grønnsaksproduksjon på egne og leide arealer, både
på Øvre Åsgården og andre lokasjoner i kommunen.
Foredling av grønnsakene skjer på gården. I de mest
Dage n s s i tua s j o n
intensive produksjonsperiodene har driften en stor
produksjon av organisk avfall.
Gartneriet har de siste årene tatt i bruk en
komposteringsmetode som gir hurtig omdanning, og
forbrenning av organisk materiale, samtidig som det gir
minimalt med luktforurensning.Tidligere har lukten fra
råtnende organisk avfall vært problematisk for både
naboer og turgåere. Den nye komposteringsmetoden
åpner opp for at komposteringen kan flyttes
rundt på egne arealer, og brukes som en effektiv
jordforbedringsmetode, da vekstskifte er nødvendig i
grønnsaksproduksjon.
Avrenning fra jordene har delvis vært ført i rør,
og delvis i åpne grøfter frem til Sembsjøen og
Fjugstaddammen. Dette har vært med på å holde
dammene store og stabile og har gitt gode levevilkår
for bl.a. salamandere.
Gartneriet har bestander av høner, gris og sau,
samt en enslig miniokse, som beiter og holder nede
krattvegetasjon for å forhindre gjengroing. Sammen
med komposteringen, har dyrene en tiltenkt rolle
i forbedringen av matjordsjiktet på arealer hvor
forekomster av grus og matjord har blitt tatt ut, og
solgt av tidligere eiere.

9. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen gartneri – desember 2012
9
øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012
9
I n n i f r e m t i de n
En forutsetning for et drivverdig og bærekraftig norsk
landbruk er at de enkelte enhetene drives effektivt og
ressursbesparende. For å oppnå dette er det mange
forutsetninger som må være til stede.
-- Tilgang på arealer som ligger i nærheten av
foredlingsbedriften
-- Inngå i et samarbeid med andre lokale produsenter
om vekseldrift for å unngå utarming av jord
-- Ha systemer for å ivareta eget organisk avfall
-- Ha vannrensesystemer og muligheter for
fordrøyning av vann til bruk i vanningsøyemed
-- Ha korte avstander til innkjøpere eller effektive
måter for transport
I sin visjon for en fremtidig gartneridrift ved Øvre
Åsgården ønsker Kristin og Bjørge å samarbeide
med naboer om istandsetting av nærliggende jorder
for vekselbruk.Ved å tenke strategisk med tanke
på vekseldrift, vil lokal husdyrdrift kunne kvitte seg
med husdyrgjødselen uten større kostnader og
avlingspotensialet forbedres. Effektiv kompostering av
eget avfall flyttes rundt i takt med vekstskifte.
De søker kontinuerlig etter gode, biologiske
dyrkningsmetoder som reduserer behovet for bruk av
sprøytemidler. Overflatevann ønskes samlet i en serie
dammer, koblet sammen med overvannsgrøfter, for
fordrøyning og rensing.
Ved å bruke beitedyr i randsoner og skogsteiger
holdes skogsområdene åpne og de forblir attraktive
for lokalbefolkningen. Stiene holdes ved like og det
bygges mindre klopper og bruer for å gjøre randsonene
tilgjengelige i perioder med mye nedbør.
Nye randsoner og utvidelse av de eksisterende, stanser
jordflukt og styrker det biologisk mangfold. Lysåpne
åkerkanter gir en fremvekst av blomsterende planter
som i tur tiltrekker insekter. Som i sin tur blir en del av
næringskjeden for større byttedyr.
Eksisterende sti justeres
Fulldyrket teig
Oppsamlingsdam
Oppsamlingsdam
Overflatevann renses og
fordrøyes i dammer
Dam samler overvann fra
omkringliggende skogarealer
Ny sti Ny sti

10. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012
10
J o r db ruk s o m r å de n e s bet y d n i n g s o m r ek r eat i v e a r eale r
Jordbruksareal har en dobbel betydning og verdi!
På den ene siden skal driften av arealene sørge for
livsviktig mat for mennesker og dyr. På den andre
siden er det åpne jordbrukslandskapet en særlig viktig
arena for aktivitet av lokalbefolkningen. De åpne
jordene er allment tilgjengelig i hele vinterhalvåret og
driftsveier langs jordekanten og i skogen er en viktig
del av turstinettet i sommerhalvåret, og ofte en del
av løypenettet om vinteren. For at veiene og stiene
skal holdes åpne er de avhengig av at noen sørger
for å drifte de. Et gårdsbruk som ikke lenger innehar
funksjoner vil heller ikke være tjent med å bruke tid og
krefter på å holde slike forbindelser oppe.
Delvis er jordbruksarealene stengt for benyttelse
i vekstsesongen. Etablering av randsoner åpner for
etablering av stisystemer som ikke er i konflikt
med produksjonsarealene og driften. Stisystemer
som svinger forbi beiteareal og vannrensingsanlegg
er ytterligere med på å gi innholdsrike og varierte
opplevelser til små og store turgåere.
Stier og forbindelser

11. øvre åsgården –visjon FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012
11
s a m m e n d r ag
Stenersen Gartneri har frem til i dag hatt en intensiv
drift og stor grønnsaksproduksjon. Dette ønsker de å
fortsette med.
De har iverksatt mange tiltak for å gjøre produksjonen
effektiv. De har utvidet egne teiger for å få større
sammenhengende, drivverdige arealer. De har tatt
i bruk økologiske dyrkningsmetoder for å unngå
unødig sprøyting. Eksisterende grøfter for fremføring
av overflatevann holdes åpne manuelt. De arbeider
aktivt med etablering av nye grøfter, og organisk avfall
komposteres for å unngå luktproblematikk.
I utgangspunktet er dagens intensive jordbruk basert
på stor produksjon av få arter - monokulturer. Ved
intensiv dyrkning vil monokulturer over tid utarme
jorda og gjøre den utsatt for sykdom. Stenersen
praktiserer aktivt vekstskifte av arealer i samarbeid
med andre grønnsaksdyrkere og kornprodusenter.
Dermed motvirkes ulempene ved dyrking av
monokulturer.
I tillegg har de etablert beite på gjengrodde arealer som
ledd i rehabilteringen av matjordsjiktet, gjenåpnet gamle
stier og de renser gårdsdammene for å sikre arealer for
fordrøyning av overflatevannet.
I fremtiden ønsker de å samle alt vann i en serie
dammer for biologisk rensing. Grøftene legges i
ytterkant av jordene og plantes til, for etablering av
randsonevegetasjon.
Randsonen gir ikke bare rom for
overvannshåndteringen, men også plass for stisystemer
som gjør at lokalbefolkningen kan nytte stiene
uavhengig og uten konflikt med driften. Randsonen
fungerer også som viltkorridorer, og ved at de gir
større og mindre skapninger plass for bevegelse og
tilhold.