Innlegg for KrFs landskonferanse 2023-01-28.potx
•Descargar como POTX, PDF•
0 recomendaciones•131 vistas
Inspirasjonsinnlegg om ideologisk tenkning og kristendemokratisk idelære for landskonferansen til Kristelig Folkeparti (KrF). En særlig vektlegging av opphavet til det å definere seg som "sentrumsparti" og "folkeparti". To ord for samme tanke: Det å utgjøre et forsonende verdibasert alternativ framfor nok et instrument til splittende interessekamp i politikken.
Recomendados
Recomendados
Más contenido relacionado
Más de David Hansen
Más de David Hansen (20)
Innlegg for KrFs landskonferanse 2023-01-28.potx
- 1. Et samlet lag og et kristendemokratisk sentrumsparti Innlegg av David Hansen, tidligere leder av KrFU og tidligere folkevalgt for KrF
- 2. 2 Hva engasjerer oss? Torhild Johnsen og David Hansen, 10.12.1996, Halden Arbeiderblad
- 3. Hva er kristendemokrati? Sentrumsinnrettet idélære (for alle) om menneskeverdig, forvalteransvarlig og nestekjærlig samfunnsutvikling 3
- 4. 4 Global relevans Oswaldo Payá, kubansk demokratiforkjemper og inner av Sakharovprisen (2002)
- 5. 5 Politikk på alvor 22. juli 2012
- 8. Utfordring: Å forstå og formidle ideer
- 10. Vi trenger et folk som er bevisst sine kulturelle verdier og som vet hva et menneske er verdt. Ronald Fangen
- 11. Følg ikkje i dei gamle sine spor, men søk kva dei søkte. Nils A. Lavik
- 12. Kristendemokratisk tenkning Menneskesyn Samfunnssyn Folkepartitanke
- 13. Fundamentale prinsipper innen kristendemokratisk idélære 13 Kristenhumanistisk menneskesyn Nestekjærlighets- tanken Forvalteransvar (bærekraft) Pluralistisk samfunnssyn Solidaritet Subsidiaritet Personalisme (relasjonell individualisme) og kommunitarisme Forbrødring mellom folkene, føderalisme og flernivådemokrati Forsonende felles verdier og folkepartiforståelsen Politikkens mål: Det felles beste Sosial markedsøkonomi (ordoliberalisme og distributisme)
- 14. Sekularisert til seier? 14 Sekularisering 1.0 •Menneskeheten «greier seg» uten religion. •Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold. •Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet. Sekularisering 2.0 •Religiøs moral transformeres til sekulær etikk. •Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft. •Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser.
- 15. Men jeg vet en bro som er gammel, brun og stygg. På den står et skilt der du leser: «Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg. men svigter om de alle marscherer.» Jeg sier: Hei. kom bli med meg! For vi kan trenge en som deg. Og leende barn skal leke i ditt spenn og slippe små steiner ned i elva. Mens mennesket søker sin fremtid. Siste vers fra visa Far har fortalt av Lillebjørn Nilsen
Notas del editor
- Kilde: "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial – und das macht die CDU aus." - in der ARD-Sendung "Anne Will" am 22.März 2009, sueddeutsche.de Hvilke assosiasjoner har dere til begrepet ‘kristendemokrati’?
- Oswaldo Paya, hjemme Drept i fremprovosert bilulykke, 2012 Kilde: https://www.washingtonpost.com/opinions/angel-carromero-speaks-out-on-cuba-crash-that-killed-oswaldo-paya/2013/03/05/1080077a-85b6-11e2-98a3-b3db6b9ac586_story.html + https://globalvoices.org/2012/07/24/cuba-pro-democracy-leader-oswaldo-paya-dies-in-car-crash/
- Fotokilde: https://color.foto.no/bildekritikk/bilde?id=567612&keywords=lyd&nesteBilde=prev
- Asterix’ styrkedråper fra Mirakulix. Gryta Obleix havnet oppi og derfor senere nektes drikke av …
- Platons huleliknelse (https://no.wikipedia.org/wiki/Platons_hulelignelse) og hva den kan lære oss om utfordringen å forklare eget ideologiske, overbeviste ståsted overfor andre, altså mellom det å selv være blant dem som har «sett lyset» og det å engasjere andre som kun har erfart vage skyggebilder av det du forsøker å formidle. Vi kan også gjennom denne liknelsen ane betydningen av språkbruken i politiske debatter. Snakker vi forsonende og forenende framfor provoserende og splittende? Hva blir gjerne utfallet om den politiske retorikken preges av budskap om «vi» og «de andre» istedenfor budskap som bringer «alle sammen, sammen»?
- Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Red_pill_and_blue_pill Hva serveres vi (folk flest) og hva serverer kristendemokrater til folk som er sultne på “løsninger med stor L”? Utfordingen vår når alt og alle diskuterer “rødt eller blått”? Farlige utopia …
- Sitat av Ronald Fangen
- Sitat Nils A. Lavik
- Disse 11 momentene for å beskrive kristendemokratisk tekning er ikke en uttømmende liste. Her har jeg imidlertid forsøkt å trekke fram de faktorer jeg mener er essensielle for å forstå den kristendemokratiske ideologien eller idélæren. Utgangspunktet – det kristne menneskesynet – er som en lyskaster på alt annet i denne opplistingen. Uten forståelse for dette menneskesynet blir alt annet som tomme tønner: Nestekjærlighetstanken, det å elske din neste som deg selv – som din likemann/likeverdige er illustrerende. Hvordan forstå dette dersom ikke alle mennesker anses likeverdige, unike og dermed også når de danner fellesskap hvordan dette uvegerlig også må skape mangfold – pluralisme. Noe mer grunnleggende menneskelig enn et fargerikt fellesskap, der ingen tvinges til å være like – men alle gis anledning til samme frihet og verdighet. Sammen med forståelsen av ansvaret for å forvalte natur, kultur og ressurser bærekraftig, setter disse tre første omtalte verdiene selve grunntonen i den kristendemokratiske tenkningen. Derfor henger menneskesyn og samfunnssyn sammen. Og slik finner vi hele utgangspunktet for solidaritetstekning over eller bortenfor systemiske grenser, så som landegrenser og nasjonstilhørighet eller for den saks skyld også klassetilhørighet/identitet. Dette tegner også et universelt eller verdensomspennende perspektiv. Tilsvarende setter læren om subsidiaritet klare grenser for hva politikken kan gripe inn i, uten å miste legitimitet. Svært mye av den kristendemokratiske politikk utspiller seg i en balansering av de to såkalte tvillingprinsippene, solidaritet og subsidiaritet. Personalismen utdyper den kristendemokratiske tilnærmingen til forholdet mellom den enkelte person og de mange fellesskap som vi inngår i – noen fellesskap er naturlige og frivillige for oss, atter andre fellesskap er mer konstruerte og kanskje endatil påtvungne. Personalisme er i seg selv en direkte forlengelse av menneskesynet, og det illustrerer hvordan kristendemokrater legger til grunn hva jeg vil kalle for en «relasjonell individualisme»: Vi realiserer oss selv som enkeltmennesker i samfunn med andre, fra familiefellesskap til statsfellesskap. En variant av denne tenkningen har utviklet seg til kommunitarisme, som jeg ikke mener å definere (bare) innunder rubrikken kristendemokrati. Også mye annen «tredje vei-tenkning» (sml. også begrepet «sentrum») er preget av kommunitaristiske trekk. Avhengig av hvor man setter foten ned i dette tankelandskapet, vil man kunne befinne seg nært eller mer fjernt fra hovedstrømmen av kristendemokratisk tenkning. Helt avgjørende for kristendemokrater er imidlertid å ikke låse forståelsen av forpliktende fellesskap til de helt nære relasjoner. Helt fra starten av har kristendemokrater kjent seg frie og samtidig forpliktet til å tenke internasjonal forbrødring, freds- og samfunnsbygging også på det internasjonale plan. Tredje vei-tenkningen har jeg så vidt vært inne på allerede. Dette handler om noe langt mer enn spekulativ utnyttelse av et slags parlamentarisk rom mellom maktblokkene i politikken. Sentrum eller den tredje vei, handler IKKE om å forfine et strategisk spill for å maksimere særinteressenes mulighet til å forme samfunnsutviklingen. Det sentrale er snarere å ta på alvor det forsonende potensiale som ligger i verdier man har felles, og basert på disse forsøke og bevege politikken bortenfor kampen mellom f. eks. arbeid og kapital. Dette var som kjent et av de helt sentrale konfliktene i brytningstiden som dannet utgangspunktet for den politiske idéretningen som kristendemokratisk lære er. Dette gjorde og gjør kristendemokrater ved å aktivisere verdifellesskapet som tross alt eksisterer mellom alle mennesker av god vilje, enten de er jord- og kapitaleier eller lønnsarbeider. Sagt på en annen måte. Når verdiene som danner noe av utgangspunktet for vår forståelse av fornuft er felles, så som det kristne eller om man vil humanistiske menneskesyn, da burde også grunnlaget for forsoning og fredelige løsninger på konflikter være innen rekkevidde. Her må også legges til at helt fra antikken har man tatt med seg forståelsen for hva som er politikkens (legitime) formål: Det felles beste. Og slik ender det ganske naturlig for kristendemokrater å utvikle sin variant av liberal økonomisk tekning, ofte betegnet med (det opprinnelig tyske) uttrykket sosial markedsøkonomi. Vi finner også mye av dette i ordoliberalismen, som variant av den østerrikske skolen innen økonomi (Ludvig von Mises m.fl.). En sentral økonom innen ordoliberalismen er Wilhelm Röpke, omsatt politisk særlig av den tyske kristeligdemokraten Ludwig Erhard, mangeårig vest-tysk finansminister i etterkrigstiden (1949-63) og deretter kansler etter Konrad Adenauer (1963-66). Innen kristendemokratisk tenkning har det også vokst fram en forståelse av at det er viktig at kapitalismen tillempes slik at man får eierskap til produksjonsmidler, kapital og eiendom, spredd på mange hender – ikke bare noen få. Denne frasen fra den britiske forfatteren G.K. Chesterton er i så måte illustrerende: Too much capitalism does not mean too many capitalists, but too few capitalists. Vi ser i distributismen en sterk skepsis mot maktkonsentrasjon, være seg om eierskapet ensidig ligger hos staten såvel som hos noen få enkeltpersoner eller hos noen få gigantiske selskaper (the corporations). Her ser vi i den kristendemokratiske tenkningen en grunnleggende tro på privat eierskap, men ikke sentralisert på noen få hender. Målet må være eierskap på mange myndige og likeverdige enkeltmenneskers hender. Dette er en levelistisk (jf. “level playing field”), liberal tenkning som rotfester kristendemokratiet i den borgerlige (europeisk liberale) idétradisjonen. Kristendemokratiet er et politisk alternativ orientert etter verdier framfor systemtro og interessekamp.
- Se mer drøftelse og henvisninger hos Kees van Kersbergen, Secularisation, adaptation and the dynamics of the Christian Democratic alternative, s. 42 – 45 i Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, Pinter 1994, edited by David Hanley. Sekularisering 1.0 Tendensen til at menneskeheten greier seg uten religion. Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold. Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet. Sekularisering 2.0 Religiøs moral transformeres til sekulær etikk. Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft. Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser.
- Kilde: https://www.lillebjorn.no/tilbake/ og Åmot bru – lokalhistoriewiki.no