2. I Lærerutdanning for Ungdomstrinnet
arbeider vi med:
• Utvikle den faglig kompetente
læreren.
• Utvikle den didaktisk sterke læreren
som er i stand til å tilrettelegge sin
undervisning ut i fra varierte
arbeidsmåter som er tilpasset den
enkelte elev
• Utvikle den sosialt kompetente
læreren som har en grunnleggende
innsikt i norske barn og ungdommers
oppvekstvilkår og som er i stand til å
administrerer en balanse mellom
tydelig lærings/klasseledelse og
inkluderende og motiverende
læringsfellesskap
3. Hva har skjedd på 100 år?
versus
Førstereisgutt, Kari Nordmann
15 år gammel. Ca 2010 ?
CA 1910
4. Det tradisjonelle samfunnet
• Som medlem i det tradisjonelle
samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast
og stabil identitet.
• Du behøvde ikke å være den samme
hele livet, men livsløpet var staket ut
allerede fra fødselen av på forutsigbart
vis.
5. Tradsisjonssamfunnet
• Livets ulike stadier var strengt tilskrevet
bestemte roller, og overgangen mellom
de ulike rollene ble bestemt gjennom
ritualer som gjorde rolleskiftet
meningsfulgt. Slik ble du som individ
koblet til tradisjonen.
• Samfunnet var som et kretsløp hvor
man gjentok forfedrenes liv i et teater
som ble iscenesatt om og om igjen.
• Man strebet etter en ærefull oppfyllelse
av de sosialt tilskrevne rollene og bidro
dermed til å binde individet tett sammen
med samfunnet (Nilsen 2006)
6. Det moderne
• I moderniteten har dette endret seg
radikalt. Menneskene gjennomgår
fortsatt ulike faser i sine livsløp, men
disse fasene er ikke lenger entydig gitt,
med tilskrevne roller basert på
ferdigskrevne manuskripter overlevert
fra tradisjonen.
8. Livsstil
• A. Giddens knytter livsstilsbegrepet
opp mot det å finne og danne sin
egen identitet.
• Etter at individet nå i større grad er
koblet fra tradisjonen og dens
strukturer, forflyttes det
identitetskapende arbeidet mer og
mer til overflaten, til tegnenes og
symbolenes verden, til livsstil og
mote.
9. Livsstil
• Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en
utvendiggjøring av identiteten.
Hvordan man kler seg
hvem er dine venner og hvor møtes dere
hva man gjør, musikken man lytter til
filmene man ser, spillene man spiller,
maten du spiser, hvor du tar ferien osv.
• Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å
kommunisere hvem man vil være.
10. Media og livsstil Fra Gud til Gucci
• Mediene foreslår forskjellige
livsstiler og påvirker vårt syn på • Religion er på hell?
kropp, seksualitet, følelser osv.
• I dette identitetsarbeidet får vi • Forbruk gir
hjelp via konsum. Vi kjøper oss menneske ny
identitet! mening
En livsstil er derfor noe man i større grad
kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige
generasjon.
Konsum blir derfor for mange en
kontinuerlig del av arbeidet med å skape
sin egen identitet.
Identitet er derfor i denne sammenhengen
ikke noe i seg selv som er en fast størrelse,
men noe som hele tiden er i forandring.
11. Offentlig versus det private
• Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det
private
• Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt.
Ingen ting er helt privat mer!
• Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du
tilbys intimitet blir du inkludert
• Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er
intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet!
• Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i
privatsfæren.
• Nå: Det private og intime innvandrer det offentlige rom
12. Hvordan vet jeg at jeg lykkes?
• Vi blir selvopptatte og mangler
ideer som er større en oss selv?
• Vi trer ikke lenger frem som
individer med forskjellig typer
meninger. Det å ha sterke
meninger kan i dag være tabu.
• Spørsmål om politikk, religion,
liv & død osv. erstattes av
spørsmål om livsstil,
individualisme og privatsfærens
banaliteter
13. Hvordan blir jeg vellykket?
• Svaret på om jeg lykkes med
mitt liv søkes i
populærkulturens symbolske
univers.
• Spørsmålet er hva som
symboliserer at jeg er bra nok,
mer en om jeg faktisk selv
opplever at jeg er bra nok.
«Paradise»-Niklas antyder at
han og Tine gjorde mer enn
å bare kysse i første episode
av «Paradise Hotel»...
14. Tydelige voksne
• Gamledager:
Autoritære voksne og kuede barn
Det undertrykkende og underdanige barnet
Lydighet og den sorte pedagogikken
Oppdragelse etter Auschwitz
• Er oppdragelse det samme som dressur?
15. Tydelige voksne
• I redselen for å være autoritære voksne har
vi mistet vår autoritet?
• Hva vil det si å være voksen?
Barne-TV starter kl 18.00 og slutter aldri
• Makt – maktesløshet
• Vi må tørre å være Voksne
16. Selvkontroll
• Hvordan sørge for at barn
utvikler selvkontroll og
autonomi?
• Hvordan forvalte den enorme
friheten og alle valgene i vår
tid uten selvkontroll?
• Marshmallow eksperimentet
Hvem er dagens barn?
“Curlingforeldre gjør alt for å koste Curling skoler &
rent foran sine barn slik at de raskt,
lett og smertefritt skal ta seg fram i servicebarn?
livet. Men prisen er høy: Vi får
foreldre som ikke klarer å sette
grenser og barn som verken viser
respekt for voksne eller andre
barn.”
17. Individualismens lenker.
Oppdragelse til det alminnelige
• Det individuelle versus
det alminnelige
• Hva vil det si å være et
helt (alminnelig)
menneske?
• Finnes det noe som er
større enn en selv?
• Nye fellesskap?
18. Rotløs, egosentrisk og skravlete?
• Beskrivelsen av barn og unge som rotløse kan bunne i
at de i stedet er tvunget til å utføre
kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig
avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de
inngår i.
• Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i
at de stadig må referere til seg selv for å avstemme
seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i.
• Når barn og unge defineres som skravlete kan det
være at de gjennom stadig kommunikasjon kan
korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57).
19. God klasseledelse:
• Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen
lærer–elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.
• Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner.
• Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats,
læringsmål og atferd.
• Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro.
• Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende
dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende.
Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
20. God klasseledelse:
• Læreren legger vekt på å
utvikle elevenes
læringsstrategier.
• Undervisningen har en tydelig
og god struktur.
Læringsaktivitetene har
markert start og avslutning.
Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
21. Gode fremgangsmåter for
effektiv klasseledelse
• God og systematisk undervisningsplanlegging
• Kollektiv formidling i starten av timen
• Entydige faglige mål som formidles til elevene
• Tydelig tilbakemelding til elevene
• Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter
• Klar avslutning og oppsummering
Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
22. Den diskurssive og sosiale
praksisen i klasserommet
Modell fra Mausethagen og Kostøl 09
23. Dagens skole
• Hvordan gjenreise skolen som en samfunnsdannende
institusjon i hyperindividualismens tidsalder?
• Skolen i brytning mellom det verdiskapende og det
verdioppløsende må ta inn over seg denne
virkeligheten men samtidig skape nye fellesskap og
frirom (Slagstad 2000).
25. Kilder:
Bachmann Kari og Haug Peder 2006: Forskning om tilpasset opplæring. Forskingsrapport nr. 62. Høgskulen i Volda Møreforsking Volda
Erling Lars Dale. 2004: Kultur for tilpasning og differensiering. Utdanningsdirektoratet
Hattie, J. (2009). Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.
Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og
matematikk i PISA. Oslo:Universitetsforlaget
Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008
Mausethagen Sølvi og Kostøl Anne. 2009. Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis
Høgskolen i Hedmark, Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap
Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen:
Fagbokforlaget.
Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i
Hedmark.
Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S.(2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole.
Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus.
Overland, T. og Nordahl, T. (2008): Fravær i skolen. Beskrivelse og vurdering av prosjekt skoleskulk. Hamar: BUF-etat.
Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12.
RAPPORT 23/2009 NIFU STEP. Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS)
Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug.
Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2.
http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine.htm
Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: http://www-
lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf
Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra
1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm
Øhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag:
http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc
Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes) . En artikkelsamling
basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004. Notat 2 / 2004. http://www-
bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdf
Øhra, M. 2006. Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og
lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag.
Øhra, M. 2009: Lærerutdanning for ungdomstrinnet : En profesjonalisering av lærerutddanningen I: Lærerutdanning for ungdomstrinnet / Willy
Aagre (red.) Oslo: Gyldendal akademisk .
