11. 3. Miljømerkene i reiselivet Internasjonal standard. Vekt på miljøstyring og organisering rundt miljøarbeidet. Kostnad; avhengig av konsulent ISO 14001 Norsk ordning Vekt på stadige miljøforbedringer, miljørapporter og miljøregnskap Kostnad; konsulent + sertifisør + medlemsgebyr til Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn Nordisk ordning. Vekt på produkters miljøegenskaper og -påvirkning, leverandørkjeder Kostnad; søknadsavgift og andel årlig omsetningsavgift. Svanen Norsk ordning, tilknyttet internasjonal økoturisme. Vekt på miljø, vertskap, lokalsamfunn Kostnad; søknadsavgift + årlig gebyr til Norsk Økoturismeforening Norsk Økoturisme
For turisten – ja For reiselivsbedriften – ja For kloden – ja, definitivt Politisk og på alle næringsområder i Norge har en gått for bærekraft – sustainable.
Reiselivet står for over 5% av globale CO2-utslipp – økende. Store klimautfordringer hvor reiselivet er både kilde til klimautslipp – og påvirket av klimaendringer. Da handler det om å sage over grenen….. Alle næringer gjør nå sitt for å bidra innovativt og med nye teknologiske løsninger – og nye tankemåter, for slik å bidra til New Green Deal, den grønne økonomien. Reiselivet blir ofte pekt på som ”versting”, nå må reiselivet vise til at en er bevisst, og handler. Vestlandsforskning har kartlagt at vi innenfor fritidsreiser har 65% av CO2-utslipp på selve transporten, resten på destinasjonen. Lokalt vil reiselivet forbruke fellesgoder, både i natur, lokalmiljø og service og tjenester.
10-09-13 Outbound trips (Scandinavia + Germany, UK, Netherlands, no domestic trips) Hvor mange ble spurt i de ulike markeder – European Trend Survey, 5000 fra Norden, 2000 fra UK, Tyskland og Nederland (outbound). Men på begrunnelse miljøvennlige produkter scoret både Finland og Sverige høyere enn Norge (12% av de spurte sammenlignet med 10% for Norge).
Turistene forventer naturattraksjoner, lokal mat av høy kvalitet, utendørs aktiviteter og opplevelser når de kommer til Norge. Økt bevissthet rundt miljøspørsmål og samfunn rundt oss gjør også at turistene forventer det samme fra oss. Å ha gode avfallssystemer, spare energi etc er kanskje en hygienefaktor for mange, og kanskje spesielt for de større hotellene hvor en forventer et eller annet samfunns- eller miljøprogram. Men langt fra alle tilbydere i Norge er klare for å si at de har et tilfredsstillende miljøtiltak. Og langt fra alle har tenkt igjennom de kvalitetskrav som implisitt ligger i et bærekraftig reiseliv.
Herunder miljøvernet og bruk av historie, tradisjon og kultur til bruk i reiselivsproduktet Lokal påvirkning og eierskap, integrert, sikkerhet og trygghet for gjester, god behandling, arbeidsforhold og opplæring hos ansatte Overskudd, lokaløkonomi, kapasitet ift marked, innovasjon, indirekte økonomiske effekter, risiko mm
Audun – på de neste 3 foilene vil jeg gjerne at eksemplene ute til høyre kommer opp ett og ett..
Å styrke livskvalitet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. Kvalitet på reiselivsjobbene direkte og indirekte, inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold og unngå all form for diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemming eller andre faktorer. Trygge og berikende opplevelser uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. andre måter å formidle bevissthet? (eks informasjon i resepsjon, kobling til lokal mat, bruk av lokale aktivitetstjenester, kultur etc)
Merking av miljøsertifiserte reiselivsbedrifter på www.visitnorway.com Søkbart i kart og lister, forbruker og meetings Pass på at DIN bedrift benytter muligheten! Gresstust…
I tillegg Hviteboka for reisemålsutvikling
Som noen av oss allerede har opplevd og som vi nå har sett så har 2009 på mange måter vært en tøff sesong med utfrodringer på flere kanter. MEN det er i slike tider det er viktig å omstille seg til markedsbehov og forandringer og gjøre langsiktige investeringer for fremtiden….ikke la nedganstider stoppe dere men bruk dette til å finne nye og innovative løsninger