Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014

1
TURISTUNDERSØKELSEN
OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2014
INNOVASJON NORGE
RAPPORT
© Øyvind Heen - Visitnorway.com

2
Innhold
1 Sammendrag
Side 5
3 Turistenes forbruk
Side 40
4 Opplevelsen av ferien i Norge
Side 45
5 Aktiviteter i ferien
Side 57
© C.H. - Visitnorway.com
2 Turistene i Norge sommeren 2014
Side 27
6 Forretningsreise
Side 61
7 Metode
Side 68
2 Sammenligning sommeren 2013-2014
Side 10

3
Innledning
I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende
turistundersøkelse. Datainnsamling gjennomføres ved kommersielle
overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede data
gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge.
Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller
feriereise i Norge i sommersesongen 2014 fra mai til og med august.
Rapporten estimerer disse turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket
fordeler seg. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og
turister i forskjellige deler av Norge.
I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet til å få vite mer
om turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien samt hva de foretar seg
mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene i denne
rapporten ønsker å besvare.
Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge.
God leselyst!
© C.H. - Visitnorway.com

4
Forklaring til innholdet
Denne oppsummeringen av sommeren 2014 baserer seg på intervjuer med
norske og utenlandske turister (både ferie- og forretningsreisende), gjennomført
i perioden mai 2014 til og med august 2014. Det ble i alt gjennomført 5 362
intervjuer, hvorav 4 770 med feriereisende og 592 med forretningsreisende.
Datagrunnlaget er samlet inn av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er vektet opp
mot det faktiske antallet overnattinger (ca. 1,4 mill.) i hele perioden (mai til
august). Denne vektingen er benyttet i alle analyser, og turistenes svar er
derfor vektet etter hvor mange overnattinger de representerer.
Det skal innledningsvis nevnes at det er gjort endringer i estimeringsmetodene
fra 2013. Det ble gjennomført relativt få intervjuer med forretningsreisende i
2014. Det er derfor tatt høyde for fordelingen av feriereisende og
forretningsreisende under vektingen. Resultatene for forbruket i 2013 er
korrigert slik at de er sammenlignbare med resultatene fra 2014.
Der hvor det er tilstrekkelig med intervjuer, deles analysene inn de
hovedmarkeder som er meste interessante for Norge. Da det er totalt 592
forretningsreisende, hvorav størsteparten er nordmenn, deles resultatene for
forretningsreisende kun inn i norske og utenlandske turister.
Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse omkring
datagrunnlaget og de anvendte metodene.
© Håvard Myklebust - Visitnorway.com

5
Sammendrag
I dette avsnittet gis en kort sammenfatning av de viktigste resultatene fra
analysen av sommersesongen 2014.

6
Turistene i Norge sommeren 2014
 Det var sommeren 2014 en vekst i antall kommersielle overnattinger på ca.
250 000 sammenlignet med sommeren 2013. Veksten kommer først og
fremst av økningen i antall tyske overnattinger. Samtlige markeder er i vekst,
unntatt Danmark som med 541 overnattinger går marginalt tilbake.
 Når man ser på ferieturister som kommer fra land som ligger langt unna
Norge, har en relativt stor andel kjøpt pakkereiser. Dette er f.eks. tilfellet for om
lag 1 av 2 kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket
indikerer at Norge besøkes som ett av flere land. Dette betyr at selv om de
har kjøpt en dyr pakkereise, legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge.
 Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. De franske turistene er de
yngste ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44,4 år. Blant tyskere og
skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år.
 De tyske ferieturistene kjennetegnes av et relativt lite reisefølge (2,8
personer), men til gjengjeld har de i gjennomsnitt flest overnattinger. Sveits
ligner Tyskland i denne sammenhengen, men har litt mindre reisefølge og litt
færre overnattinger.
 Utenlandske feriegjester overnatter først og fremst på hotell, mens norske
ferieturister i høyere grad overnatter på camping.

7
Turistenes forbruk
 De reisendes totale forbruk i sommersesongen 2014 anslås til omtrent 27 milliarder
kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisendes forbruk. Dette er en
økning på ca. 1,5 milliarder kroner sammenlignet med 2013, og skyldes først og fremst
en økning i antall overnattinger.
 Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er 1 365 kr. For
forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket 3 105 kr.
 Det er først og fremst et markant resultat at den norske turismen er mest
betydningsfull for turistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende
internt i Norge, står disse for mer enn halvparten av det totale forbruket.
 Selv om juli måned har relativt få forretningsreisende, er det verd å merke seg at
disse også i sommerperioden fra mai til august utgjør en vesentlig andel av det totale
forbruket pga. høyt døgnforbruk.
 De tyske ferieturistene er fortsatt det viktigste utenlandske enkeltmarkedet målt i
kroner. Disse bidrar med til sammen 750 mill. kr.
 Det er også ganske interessant at høytforbrukende ferieturister fra f.eks Kina og USA
står for et betydelig forbruk. Selv om en del av forbruket som er registrert på
pakkereise og transport ikke nødvendigvis tilfaller Norge, er også det øvrige forbruket
for disse turistene ganske betydelig. Ser man på den geografiske spredningen i
forbruket, fremgår det at det er et betydelig forbruk i alle regioner i Norge, men at
ferieturismen målt i kroner er klart størst på Østlandet, etterfulgt av Vestlandet.

8
Turistenes opplevelse av ferien i
Norge
 Ferieturistene er totalt sett veldig fornøyd med feriereisen i Norge. Her er det kun
små nasjonale forskjeller. Ferieturistene fra Kina og Tyskland er mest fornøyd, mens
turistene fra Storbritannia og Nederland er minst fornøyd med reisen totalt sett.
 Hvis tilfredsheten deles opp i underliggende faktorer, er de utenlandske gjestene
generelt mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, aktivitetsmuligheter og
servicenivået. De norske ferieturistene er på de fleste områder litt mindre fornøyd.
Unntaket er tilfredshet med overnattingsted, restauranter og spisesteder, samt pris i
forhold til kvalitet. For de to førstnevnte områdene er de norske turistene kun
marginalt mer fornøyd enn de utenlandske.
 De faktorene som rangeres lavest, er «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på WIFI».
De utenlandske ferieturistene er kun mindre fornøyd med «Pris i forhold til kvalitet»,
mens de norske er mindre fornøyd med både «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på
WIFI».
 Ser man på sammenhengen mellom de underliggende faktorene og om man totalt sett
er fornøyd med feriereisen, viser det seg likevel at «Pris i forhold til kvalitet» generelt
ikke har stor betydning for den totale opplevelsen. Dette kan bety at potensielle
ferieturister som tillegger dette stor betydning, velger bort Norge som
feriedestinasjon. Det samme kan sies om «Tilgang på WIFI».
 Den dimensjonen som på tvers av markeder har størst betydning for den totale
tilfredsheten, er «Attraksjoner og severdigheter». For at ferieturistene skal oppleve
ferien totalt sett som god, er det derfor her det er viktig å sikre en høy tilfredshet.

9
Forretningsreisende
 Forretningsreisende i Norge er også i hovedsak fornøyd med reisen, men
sammenlignet med feriegjestene er de noe mindre fornøyd. Mht. oppholdet totalt sett
er de utenlandske forretningsreisende kun marginalt mindre fornøyd enn de norske.
 Ser man på de underliggende faktorene, er de utenlandske forretningsreisende mest
fornøyd med servicenivået mens de norske forretningsreisende er mest fornøyd med
aktivitetsmulighetene.
 «Pris i forhold til kvalitet» er den dimensjonen hvor både norske og utenlandske
forretningsreisende er mest misfornøyd. For de utenlandske ligger gjennomsnittet
helt nede på ca. 5,5 – altså midt på skalaen fra 1 til 10.
 Blant de utenlandske forretningsreisende viser det seg at «Pris i forhold til kvalitet»
har liten betydning for den totale opplevelsen. Betydningen er imidlertid en del større
for de norske turistene.
 Det som har størst betydning for de norske forretningsreisende, er
overnattingsstedet. For de utenlandske forretningsreisende er tilfredshet med
servicenivå, attraksjoner og severdigheter og overnattingssted tilnærmet like viktig.

10
Sammenligning
Turistene i Norge
sommeren 2014 og
2013
I dette avsnittet beskrives og sammenlignes ferieturistene for sommeren
2014, med de som har vært på feriereise i Norge i sommeren 2013.
I tallene fra overnattingsstatistikken på de første sidene inngår også
forretningsreisende.

-
200 000
400 000
600 000
800 000
1000 000
1200 000
2013
2014
 Totalt har antall overnattinger økt fra
ca. 14,7 mill. sommeren 2013 til ca.
15,7 mill. sommeren 2014 – altså en
økning på rundt 1 mill. (totalt for ferie-
og forretningsreisende).
 Antall overnattinger av nordmenn
har fra 2013 til 2014 økt fra 10,2 til
10,8 mill. i sommersesongen.
 I figuren til høyre fremgår de
viktigste utenlandske markeder målt
i antall overnattinger sommeren
2014. Tallene er sammenlignet med
det tilsvarende overnattingstallet for
2013.
 Det fremgår at det er en fremgang
på alle disse markedene utenom
Danmark (-541). Tyskland og USA
går mest frem med henholdsvis 75
000 og 65 000 overnattinger.
 Det er også verdt å merke seg at
USA nå står for flere overnattinger
enn Danmark.
 Kilde: SSBs overnattingsstatistikk.
11
Totalt antall overnattinger sommeren 2014: Økning i antall overnattinger i
alle markeder utenom Danmark (ferie- og forretningsreisende)
Utenlandske overnattinger. Topp 10 2014

-
1000 000
2000 000
3000 000
4000 000
5000 000
6000 000
Hotell og andre
overnattingsbedrifter
Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem
Norsk 2014
Norsk 2013
12
Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde:
SSBs overnattingsstatistikk
SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall norske overnattinger
(ferie- og forretningsreisende)
 Figuren til høyre viser sammensettingen
av overnattingstype på de kommersielle
overnattingstilbudene for norske turister
(totalt for ferie- og forretningsreisende).
 Det fremgår at fordelingen av form for
overnatting stort sett er uendret fra
2013.
 For de norske ferieturistene er hotell og
andre overnattingsbedrifter den klart
mest populære overnattingsformen.
Campingplasser er også populært.
 Det er en tydelig økning i antall
overnattinger på både hotell og andre
overnattingsbedrifter så vel som
overnattinger på campingplasser.

-
1000 000
2000 000
3000 000
4000 000
5000 000
6000 000
Hotell og andre
overnattingsbedrifter
Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem
Utenlandsk
2014
Utenlandsk
2013
13
Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde:
SSBs overnattingsstatistikk
SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall overnattinger blant
utenlandske turister (ferie- og forretningsreisende)
 Figuren til høyre viser sammensettingen
av overnattingstype på de kommersielle
overnattingstilbudene for utenlandske
turister (totalt for ferie- og
forretningsreisende).
 Det fremgår at fordelingen av form for
overnatting stort sett er uendret fra
2013.
 For de utenlandske ferieturistene er
hotell og andre overnattingsbedrifter
den klart mest populære
overnattingsformen. Campingplasser er
også populært.
 Økningen i antall overnattinger er størst
for hotell og andre overnattingsbedrifter.

 Figuren til høyre viser andelen
ferierende med pakkereise for en rekke
hovedmarkeder.
 Andelen ferieturister som har kjøpt en
pakkereise, varierer sterkt mellom
markedene.
 Den generelle sammenhengen er at jo
lenger unna turistens hjemland er, jo
flere velger å kjøpe en pakkereise.
 Andelen er størst i Kina hvor nesten 1
av 2 har kjøpt en pakkereise, mens den
er minst i nærmarkeder som Norge,
Tyskland og Nederland.
 Det er likevel verdt å merke seg at
andelen pakkereise fra de sør-
europeiske landene er relativt høy –
faktisk hakket høyere enn andelen fra
USA.
Andel av ferieturister med pakkereise fordelt på markeder og årstall
N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i 2014. 14
Turister fra Kina er de med høyest andel pakkereiser
10%
20%
19%
35%
40%
76%
12%
16%
19%
35%
36%
46%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Norge (n=1359/1954)
Tyskland (n=571/500)
Nederland (n=311/235)
USA (n=171/119)
Sør-europa (n=291/528)
Kina (n=189/165)
2014 2013

 I figuren til høyre viser de grønne
søylene gjennomsnittsalderen for
voksne turister fra hvert enkelt marked
i 2013 og 2014.
 Den totale gjennomsnittsalderen for
turistene i Norge er 49,6 år.
 Turistene med høyest
gjennomsnittsalder er de amerikanske.
Her har også økningen i alder vært
størst.
 Turistene fra Tyskland og Sør-Europa
er i gjennomsnitt merkbart yngre i 2014
enn i 2013.
 Turistene med den laveste
gjennomsnittsalderen er de kinesiske,
der gjennomsnittsaleren er 45,1 år.
 Det skal nevnes at
gjennomsnittsalderen er beregnet for
turister over 18 år, da barn ikke inngår
som intervjupersoner. Barn som er
med i reisefølget, er derfor ikke med i
beregningen av gjennomsnittet.
Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder og årstall
15
Turistenes gjennomsnittsalder er fortsatt relativt høy. Den er høyest for
ferieturister fra USA, her har også økningen i gjennomsnittsalder vært
størst
44,0
50,5
50,2
47,0
55,5
47,5
45,1
46,5
49,5
50,1
51,4
53,8
0 20 40 60
Kina (n=144/126)
Sør-Europa (n=272/475)
Norge (n=1189/1836)
USA (n=158/111)
2014 2013
N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i 2014.

16
Det er nasjonale forskjeller i størrelsen på reisefølget i 2014
Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på
markeder og årstall
 Reisefølget er definert som de som har felles økonomi
på reisen. Altså typisk enten et par eller en familie
med barn.
 Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall
personer i ferieturistenes reisefølge.
 Som det fremgår, har de norske turistene, med 2,5
personer, det gjennomsnittlig minste reisefølget.
 I den andre enden finner vi turister fra Nederland. I
denne gruppen er økningen i størrelsen på reisefølget
størst.
 Kineserne har et gjennomsnittlig reisefølge som er
langt lavere enn i fjor.
 Med unntak av Kina og Norge har reisefølgets
størrelse økt.
2,8
2,7
2,5
3,4
2,7
2,8
2,7
2,8
2,8
2,9
3,0
3,6
0 1 2 3 4
Norge (n=1359/1954)
Kina (n=189/165)
USA (n=171/119)
2014 2013

 Figuren til høyre viser andelen ferieturister
med barn i reisefølget i de forskjellige
markedene.
 Andelen ferieturister med barn i reisefølget
er stort sett uendret fra 2013 til 2014 i de
flest markedene.
 Det er langt vanligere for kinesere og
nordmenn å ha barn i reisefølget enn for de
andre markedene.
 Norge er det eneste landet med en økning i
andelen barn i reisefølget.
 Det skal bemerkes at det er merkbart færre
som besvarer dette spørsmålet enn de
andre. Dette gir noe mer usikre estimater.
Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder og årstall
Kinesere og nordmenn har oftest barn i reisefølget
25%
20%
21%
26%
37%
51%
19%
19%
20%
22%
42%
46%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
USA (n=162/100)
Sør-europa
(n=267/389)
Norge (n=1177/1677)
Kina (n=151/83)
2014 2013

18
Det er fortsatt stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant
feriegjester fra de forskjellige markedene
 I tillegg til å se på reisefølgets størrelse, er det svært
relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger. Dette
for å få et bilde av hvor stort det totale antallet gjestedøgn
er for turistene i det aktuelle markedet. I dette
parameteret er det store forskjeller markedene imellom.
 Feriesturistene fra Tyskland og Nederland skiller seg ut
med lengst oppholdstid, med 15 overnattinger i
gjennomsnitt.
 Norske ferieturister har i gjennomsnitt ca. en ukes ferie.
Kineserne er her i kortere tid, mens turistene fra Sør-
Europa og USA i gjennomsnitt har ca. 10 overnattinger.
 Kineserne har i gjennomsnitt færrest overnattinger, kun 3
overnattinger i gjennomsnitt. Dette er trolig fordi rundt
halvparten av pakkereisene fra Kina inneholder reiser til
flere land enn bare Norge. Dette understreker at
forbrukstallene for de kinesiske turistene – når det gjelder
pakkereise – må vurderes nøye, da en del av disse
pengene reelt sett går til ferie i andre land.
4,0
6,5
9,8
9,3
15,3
14,3
3,4
7,5
9,9
10,0
14,9
15,3
0 5 10 15 20
Kina (n=189/165)
Norge
(n=1359/1954)
Sør-Europa
(n=291/528)
USA (n=171/119)
Nederland
(n=311/235)
Tyskland
(n=571/500)
2014 2013
Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på
markeder og årstall

19
Andelen turister som reiser til Norge med fly har økt i samtlige markeder
Fordelingen av turistenes primære transportmiddel til Norge (Dataetiketter for
transportmidler med 1% og under er utelatt)
 Figuren til høyre viser fordelingen av
turistenes primære transportmiddel til
Norge for de forskjellige markedene.
 Det er en tydelig økning i andelen
turister som kommer til Norge med fly i
samtlige markeder.
 Dette har først og fremst gått på
bekostning av reiser til Norge med bil og
ferge/cruise.
 Ikke overraskende er det turister med
lang reisevei som i størst grad tar seg
til Norge med fly.
 Turister fra nærmarkeder som Tyskland
og Nederland foretrekker bil med
campingvogn/campingbil, bil og
ferge/cruise fremfor fly.
8%
13%
15%
17%
56%
64%
67%
76%
66%
80%
6%
20%
27%
18%
7%
14%
3%
11%
64%
32%
19%
24%
19%
10%
16%
8%
21%
3%
20%
28%
28%
31%
9%
10%
2%
2%
3%
11%
4%
16%
11%
3%
8%
2%
2%
3%
2%
2%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Nederland (n=304) -
2013
Nederland (n=223) -
2014
Tyskland (n=560) -
2013
Tyskland (n=489) -
2014
Kina (n=173) - 2013
Kina (n=145) - 2014
Sør-europa (n=272) -
2013
Sør-europa (n=491) -
2014
USA (n=166) - 2013
USA (n=109) - 2014
Fly Ferge/Cruise Bil Bil med campingvogn/Campingbil Tog Turbuss/Rutebuss Motersykkel Annet

20
Bil er det foretrukne transportmiddelet på ferien i Norge
Fordelingen av turistenes primære transportmiddel i Norge (Dataetiketter for
transportmidler med 1% og under er utelatt)
 Figuren til høyre viser fordelingen av
turistenes primære transportmiddel i
Norge for de forskjellige markedene.
 Hovedtrekket er at turistene i størst
grad tar seg rundt i Norge med bil under
reisen. Samtidig er det stor variasjon i
fordelingen av primære transportmiddel
landene i mellom.
 Kineserne og søreuropeerne benytter
seg ofte av turbuss/rutebuss
sammenlignet med de andre markedene.
 Amerikanerne er de som oftest benytter
seg av tog som primært transportmiddel
i Norge.
 Tyskere og Nederlendere foretrekker bil
eller bil med campingvogn/campingbil
som transportmiddel i Norge.
2%
28%
3%
5%
9%
11%
10%
3%
13%
2%
5%
9%
2%
2%
8%
4%
16%
79%
46%
47%
36%
23%
27%
66%
68%
38%
31%
48%
36%
14%
39%
30%
39%
19%
13%
8%
12%
5%
3%
15%
36%
5%
9%
9%
5%
12%
2%
5%
16%
10%
20%
7%
5%
3%
26%
23%
40%
23%
2%
2%
10%
4%
2%
2%
2%
10%
4%
3%
4%
2%
2%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Nederland (n=309) - 2013
Nederland (n=230) - 2014
Tyskland (n=560) - 2013
Tyskland (n=493) - 2014
USA (n=168) - 2013
USA (n=113) - 2014
Norge (n=1223) - 2013
Norge (n=1894) - 2014
Sør-europa (n=282) - 2013
Sør-europa (n=502) - 2014
Kina (n=174) - 2013
Kina (n=153) - 2014
Fly Ferge/Cruise Bil
Bil med campingsvogn/Campingbil Tog Turbuss/Rutebuss
Motorsykkel Annet Har ikke benyttet noe transportmiddel

 Turistene har vurdert hvor fornøyd de
totalt sett er med reisen i Norge så
langt. Svarskalaen går fra 1 - Meget
misfornøyd til 10 - Meget fornøyd.
 I figuren til høyre vises gjennomsnittet
av alle besvarelsene innenfor hvert
marked.
 Turistene fra samtlige markeder er
relativt godt fornøyd med oppholdet i
Norge. Gjennomsnittet varierer fra 8,4
til 8,8.
 Kineserne er mest fornøyd, mens
turister fra Nederland har den laveste,
gjennomsnittlige tilfredsheten.
 Samtlige land, utenom USA og
Nederland, har en økning i
tilfredsheten, men det er imidlertid
snakk om små endringer.
Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder og årstall
(1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)
21
Turistene er generelt sett mer fornøyd med feriereisen i Norge i år enn i fjor,
men det er nasjonale forskjeller
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd
8,4
8,3
8,6
9,1
8,6
8,6
8,4
8,5
8,7
8,8
8,8
8,8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
USA (n=163/111)
Norge (n=1154/1684)
Kina (n=137/131)
2014 2013

 Figuren til høyre viser gjennomsnittlig
tilfredshet med feriereisen i Norge
blant førstegangsbesøkende og
gjenbesøkende turister fordelt på
hovedmarkeder og år.
 Det er relativt små endringer i
turistenes tilfredshet fra 2013 til 2014.
 Det skal likevel bemerkes at
amerikanske turister er mindre
tilfredse i 2014 enn i 2013.
 Tyskere og amerikanere som har
besøkt Norge tidligere er de mest
fornøyde turistgruppene.
 Blant de førstegangsbesøkende
turistene er det kineserne som er mest
tilfreds.
 Samtlige turistgrupper kan sies å være
ganske tilfredse med feriereisen i
Norge.
Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge blant førstegangsbesøkende og
gjenbesøkende fordelt på hovedmarkeder og år (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)
22
Gjenbesøkende er mer fornøyd med feriereisen enn førstegangsbesøkende
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd
8,6
8,6
8,9
8,9
9,0
8,9
9,3
9,0
8,9
8,8
8,1
8,0
8,3
8,4
8,1
8,4
8,9
8,7
8,6
8,8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Nederland - 2013 (n=165/123)
Nederland - 2014 (n=112/112)
Sør-europa - 2013 (n=177/66)
Sør-Europa - 2014 (n=343/115)
Tyskland - 2013 (n=249/247)
Tyskland - 2014 (n=212/254)
USA - 2013 (n=116/46)
USA - 2014 (n=85/26)
Kina - 2013 (n=104/26)
Kina - 2014 (n=98/28)
Førstegangsbesøkende
Gjenbesøkende

*Spørsmålet ble ikke stilt I 2013
23
Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner for norske
ferieturister
 I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har
turistene vurdert en rekke underliggende parametere på
en skala fra 1 – Meget misfornøyd til 10 – Meget fornøyd.
I figuren til høyre vises de gjennomsnittlige
vurderingene gjort av norske ferieturister. For å
illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra
5 til 10.
 Som det fremgår, er nordmenn generelt mest fornøyd
med overnattingssted, aktivitetsmuligheter, attraksjoner
og severdigheter.
 Vi ser at nordmenn har blitt mer fornøyd med
attraksjoner og serverdigheter samt pris ift. kvalitet
sammenlignet med 2013.
 Dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden
blant de norske turistene er pris i forhold til kvalitet og
tilgang på WIFI.
 Sammenlignet med utenlandske ferieturister (se neste
side) er nordmenn generelt mer fornøyd med
overnattingssted, restauranter og spisesteder samt pris
i forhold til kvalitet.
 Dimensjonene der det er store forskjeller mellom
tilfredsheten til norske og utenlandske, er servicenivå,
attraksjoner og severdigheter.
De norske ferieturistene har blitt mer fornøyd med attraksjoner og
serverdigheter samt pris ift. kvalitet
6,2
6,9
7,3
7,3
7,6
7,7
8,1
6,6
6,7
7,3
7,3
7,4
8,0
8,0
8,1
5 6 7 8 9 10
Tilgang på gratis WIFI*
Pris i forhold til kvalitet
Informasjon og skilting
Restauranter og
spisesteder
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Aktivitetsmuligheter
Overnattingsstedet
Norsk 2014
(n=1452-1790)
Norsk 2013
(n=939-1141)

*Spørsmålet ble ikke stilt i 2013.
24
Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende for utenlandske
ferieturister
 Figuren til høyre viser gjennomsnittlige vurderinger gjort
av utenlandske ferieturister. For å illustrere forskjellene
vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.
 De utenlandske ferieturistene er mest fornøyd med
hos de utenlandske gjestene er pris i forhold til kvalitet.
 De utenlandske gjestene er mer fornøyd med
servicenivået, attraksjoner og severdigheter,
informasjon og skilting, aktivitetsmuligheter samt
tilgang på gratis WIFI, enn det de norske ferieturistene
er (se forrige side).
 Dimensjonene der det er store forskjeller mellom
tilfredsheten hos de norske og de utenlandske, er
servicenivå, og attraksjoner og severdigheter (se forrige
side).
De utenlandske turistenes vurdering av underliggende dimensjoner er stort
sett uendret fra 2013 til 2014
5,9
7,8
7,2
8,1
8,5
8,3
7,9
7,0
5,9
7,7
7,1
8,1
8,6
8,3
7,9
5 6 7 8 9 10
Tilgang på gratis WIFI*
Restauranter og
spisesteder
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Overnattingsstedet
Utenlandsk 2014
(n=1948-2564)
Utenlandsk 2013
(n=1665-2311)

2%
6%
1%
2%
10%
3%
7%
6%
4%
5%
20%
11%
16%
19%
25%
37%
9%
9%
7%
19%
19%
18%
27%
42%
36%
43%
73%
1%
1%
4%
4%
5%
5%
7%
7%
7%
9%
9%
10%
13%
13%
15%
17%
19%
19%
19%
20%
21%
25%
29%
40%
44%
45%
49%
52%
55%
64%
0% 20% 40% 60% 80%
Trene på treningssenter**
Andre kulturopplevelser**
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger
Oppleve nordlyset*
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester
Besøke nasjonalparker
Teste mine grenser*
Padle kajakk/ kano
Gå toppturer
Oppleve nattelivet
Være med på idrettsarrangement*
Oppleve lokal historie og legender
Oppleve lokal kultur og levemåte
Fiske i ferskvann
Besøke kunstutstillinger /museer
Fiske i saltvann
Oppleve fjordene
Sightseeing
Oppleve fjellene
Sykle
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.)
Gå på konserter/ festivaler
Besøke fornøyelsesparker
Gå turer på over 2 timer
Besøke historiske bygninger / steder
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer
Shoppe
Gå på restaurant
Ha det moro*
Oppleve naturen
Være sammen med andre*
Slappe av
Norske 2014 (n=1797) Norske 2013 (n=1150)
 Ferieturistene ble spurt om hvilke av
aktivitetene i figuren de har deltatt i eller
planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren
viser norske turisters fordeling på disse
aktivitetene.
 Ferieturistene oppgir flere aktiviteter i 2014 enn
i 2013 og er slik sett mer aktive enn tidligere.
 Å slappe av er den aktiviteten som hyppigst
angis blant norske ferieturister.
 Andre populære aktiviteter er: være sammen
med andre, oppleve naturen, ha det moro, gå på
restaurant, shoppe og spise lokal mat og
drikkevarer.
 Det er en markant økning i turister som oppgir
at de skal oppleve naturen, gå på restaurant og
spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer.
Disse aktivitetene har relativt stor betydning
totalt sett.
 Det er en markant nedgang i andelen
ferieturister som oppgir at de skal oppleve
fjellet.
Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**. 25
De norske ferieturistene er mer aktive i 2014 enn i 2013.
Aktiviteter blant norske ferieturister i Norge fordelt på årstall

aktivitetene i figuren de har deltatt i eller
planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren
viser utenlandske turisters fordeling på disse
aktivitetene.
 De utenlandske turistene ønsker å gjøre mer av
det meste.
 I 2014 planlegger flere av turistene aktiviteter i
naturen enn i 2013. De utenlandske turistene vil
også i økende grad oppleve fjellet, fjordene og
gå turer over 2 timer.
 Det er langt færre turister som oppgir at de skal
på sightseeing i 2014 enn i 2013.
 En stor del av turistene skal slappe av på ferien.
Dette gjelder for 6 av 10, både blant norske og
utenlandske ferieturister.
 Blant de utenlandske ferieturistene er det også
relativt mange som skal besøke historiske
bygninger/steder.
 Sammenlignet med de norske turistene (se
forrige side) skal de utenlandske i større grad
på sightseeing, oppleve fjord og fjell, besøke
historiske bygninger, spise lokal mat og drikke
lokale drikkevarer.
26
De utenlandske turistene er mer aktive i 2014 enn i 2013. Den mest
populære aktiviteten er å oppleve naturen
Aktiviteter blant utenlandske ferieturister i Norge fordelt på årstall
4%
6%
1%
7%
9%
7%
5%
7%
12%
15%
9%
10%
15%
22%
24%
39%
35%
36%
35%
64%
41%
46%
41%
53%
57%
64%
75%
2%
2%
5%
5%
6%
7%
8%
8%
9%
10%
15%
15%
16%
19%
21%
22%
28%
33%
34%
36%
43%
46%
49%
52%
55%
56%
65%
65%
70%
84%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%
Trene på treningssenter**
Andre kulturopplevelser**
Være med på idrettsarrangement*
Oppleve nattelivet
Oppleve nordlyset*
Teste mine grenser*
Fiske i ferskvann
Padle kajakk/ kano
Gå toppturer
Sykle
Fiske i saltvann
Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.)
Være sammen med andre*
Shoppe
Gå på restaurant
Ha det moro*
Sightseeing
Oppleve fjellene
Slappe av
Oppleve fjordene
Oppleve naturen
Utenlandske 2014 (n=2571) Utenlandske 2013 (n=2477)
Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**.

27
Turistene i Norge
sommeren 2014
I dette avsnittet beskrives og karakteriseres turistene som har reist på ferie i
Norge i sommeren 2014.
I dette avsnittet er det mulig å dele opp i flere markeder siden det er flere
utenlandske ferieturister i stikkprøven i 2014, sammenlignet med 2013.

 I figuren til høyre er andelen ferierende
med pakkereise fordelt på en rekke
hovedmarkeder. For oversiktens skyld
er noen markeder slått sammen.
 Andelen ferieturister som har kjøpt en
pakkereise, varierer mye fra marked til
marked.
 Den generelle sammenhengen er at jo
lenger unna turistens hjemland er, jo
flere velger å kjøpe en pakkereise.
 Andelen pakkereisr er størst i landene
utenfor Europa (utenom USA), der
nesten 1 av 2 har kjøpt en pakkereise,
mens den er minst i nærmarkeder som
Danmark, Sverige, Tyskland og Sveits.
 Det er også verdt å merke seg at
andelen pakkereisende fra Spania og
Frankrike er relativt høy – faktisk
høyere enn andelen fra USA.
Andel ferieturister med pakkereise
12%
14%
16%
18%
19%
19%
25%
25%
33%
35%
35%
41%
46%
47%
47%
0% 20% 40% 60%
Norge (n=1954)
Danmark (n=113)
Tyskland (n=500)
Sveits (n=135)
Sverige (n=254)
Nederland (n=235)
Storbritannia (n=95)
Øvrige Europa (n=364)
Italia (n=135)
USA (n=119)
Frankrike (n=205)
Spania (n=188)
Kina (n=165)
Øvrige utenfor Europa (n=141)
Øvrige Asia (n=160)
28
De fleste feriegjestene som kommer med pakkereise kommer fra land
utenfor Europa

 I figuren til høyre viser den grønne
søylen gjennomsnittsalderen for de
voksne turistene fra hvert enkelt
marked.
 Den totale gjennomsnittsalderen for
turistene i Norge er 49,6 år.
 Turistene med høyest
gjennomsnittsalder er de tyske, de fra
Asia utenom Kina og de skandinaviske.
 Laveste gjennomsnittsalder har de
franske ferieturistene, med 43,4 år i
gjennomsnitt.
 Det skal nevnes at
gjennomsnittsalderen er beregnet for
for turister over 18 år, siden barn ikke
inngår som intervjupersoner. Barn som
er med i reisefølget, tas derfor ikke
med i beregningen av gjennomsnittet.
Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder
43,4
44,7
45,1
47,8
48,5
49,5
49,5
49,6
50,1
50,9
51,4
53,3
53,8
53,8
53,9
0 20 40 60
Frankrike (n=186)
Kina (n=126)
Sveits (n=130)
Italia (n=125)
Norge (n=1836)
Spania (n=164)
Nederland (n=221)
Sverige (n=244)
Tyskland (n=473)
Danmark (n=107)
USA (n=111)
29
Turistenes gjennomsnittsalder er relativt høy og høyest for ferieturister fra
Tyskland, øvrige Asia samt våre skandinaviske naboland

1%
1%
1%
2%
4%
5%
8%
9%
10%
11%
2%
4%
10%
12%
14%
2%
14%
15%
5%
7%
12%
16%
32%
18%
16%
16%
29%
56%
24%
41%
22%
32%
49%
39%
24%
32%
27%
36%
55%
56%
42%
31%
27%
48%
41%
34%
39%
23%
35%
39%
35%
47%
17%
13%
11%
39%
35%
7%
15%
4%
41%
13%
12%
19%
27%
16%
2%
6%
4%
6%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Sveits (n=119)
Tyskland (n=397)
Spania (n=149)
USA (n=101)
Italia (n=108)
Nederland (n=176)
Frankrike (n=156)
Kina (n=98)
Norge (n=1465)
Danmark (n=82)
Sverige (n=207)
Under 1 uke før Mellom 1 uke og 1 måned før
Mellom 1 måned og 3 måneder før Mellom 3 måneder og et halvt år før
Minst 6 måneder før
 Figuren til høyre viser hvor
lenge før avreisen
ferieturistene booker sin reise
til Norge. Det er store forskjeller
fra land til land.
 Den generelle tendensen er at
turister som må reise langt for
å komme til Norge, booker
reisen lenger tid i forveien enn
de som har kortere reise til
destinasjonen. Turister fra
Norge og Skandinavia bestiller
tettest opptil avreise.
 Det skal imidlertid nevnes at
tyske, sveitsiske og franske
turister booker reisen i god tid
før avreise, faktisk før
amerikanerne.
 Omkring 40% av nordmennene
har booket reisen innen en
måned før avreise, mens det
samme gjelder for 3 av 10
skandinaver og mellom 2% og
24% av de som kommer fra
land lenger unna enn
Skandinavia.
30
Reisen bookes tidligere blant ferieturister som må reise langt for å komme
til Norge
Bookingstidspunkt for feriereisen i Norge, fordelt på markeder (gjennomsnittlig antall dager)
(63,8)
(63,9)
(72,6)
(76,6)
(123,5)
(127,7)
(114,6)
(90,6)
(107,1)
(175,4)
(90,0)
(123,4)
(84,6)
(142,1)
(165,7)
Gjennomsn-
ittlig antall
dager

 Figuren til høyre viser hvor ofte
turistene reiser på ferie til Norge.
Igjen er det relativt store forskjeller
fra land til land.
 Turistene fra nabolandene er naturlig
nok dem som oftest besøker Norge.
Kun 23-24 % er i Norge for første
gang. Det kommer altså relativt få
førstegangsbesøkende turister fra
Sverige og Danmark.
 For mange turister som kommer fra
land utenfor Skandinavia, er besøket
deres første i Norge. Dette gjelder for
rundt 4 av 10 turister fra både
Nederland og Tyskland, land som er
blant våre viktigste nærmarkeder.
 På neste side ser vi nærmere på
gjengangerne og deres
reisehyppighet.
31
Over halvparten av ferieturistene utenfor Nord-Europa er i Norge for første
gang. Det samme gjelder for 23-24 % av de skandinaviske ferieturistene
Andel ferieturister som er førstegangsreisende i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske
turister)
23%
24%
37%
39%
54%
56%
59%
64%
64%
74%
76%
76%
78%
82%
77%
76%
63%
61%
46%
44%
41%
36%
36%
26%
24%
24%
22%
18%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Sverige (n=241)
Danmark (n=105)
Tyskland (n=478)
Nederland (n=225)
Frankrike (n=184)
Sveits (n=131)
Italia (n=125)
Spania (n=166)
USA (n=112)
Kina (n=131)
Førstegangsreisende Gjengangere

82% 78%
76% 76%
74%
64% 64% 59% 56% 54%
39% 36%
24% 23%
2%
15% 15%
5% 10% 26%
14%
12%
11% 18%
17% 21%
27%
41%
16%
7% 8%
19% 16% 11%
22%
29% 33%
27%
44% 43%
49%
35%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Kina (n=131) USA (n=112) Øvrige lande
utenfor
Europa
(n=133)
Spania
(n=166)
Italia (n=125) Øvrige Asia
(n=151)
Sveits (n=131) Frankrike
(n=184)
Øvrige Europa
(n=340)
Storbritannia
(n=91)
Nederland
(n=225)
Tyskland
(n=478)
Danmark
(n=105)
Sverige
(n=241)
Første gang Sjeldnere enn hvert tredje år Minst hvert tredje år
 Figuren over viser hvor ofte turistene reiser på ferie i Norge. Igjen er det relativt store forskjeller fra land til land.
 Turister fra nærmarkeder som Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland har høyest grad av gjenbesøk til Norge.
 Andelen turister som reiser til Norge minst hvert tredje år er størst i Danmark.
 Turister fra Kina, USA og øvrige land utenfor Europa har lavest reisehyppighet til Norge. 8 av 10 kinesiske turister er i Norge for
første gang.
32
Turister fra nærmarkedene reiser oftest til Norge. Reisehyppigheten til
Norge er lavest for turister med lang reisevei
Reisehyppighet blant ferieturister i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske turister)

19% 20%
22% 28% 33% 36% 37% 38% 41% 43%
53% 54%
62%
67%
77%
13%
18%
32% 17%
38%
43%
25%
18%
27% 23%
22%
28%
25%
21%
15%
25%
27%
28%
32%
18% 7%
15%
21%
22% 23%
16% 5%
6%
10% 6%
37%
12%
14%
19%
11%
10%
15% 15%
6% 8% 8%
6%
5%
1% 1%6%
24%
5% 5% 1% 4% 7% 8% 5% 3% 1% 6% 2% 1%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Sveits (n=135) Frankrike
(n=205)
Øvrige utenfor
Europa (n=141)
Nederland
(n=235)
USA (n=119) Italia (n=135) Øvrige Europa
(n=364)
Tyskland
(n=500)
Øvrige Asia
(n=160)
Spania
(n=188)
Danmark
(n=113)
Kina (n=165) Storbritannia
(n=95)
Sverige
(n=254)
Norge
(n=1954)
1 2 3 4 5 til 6
 En indikajson på turistenes mobilitet i Norge får man ved å se på om overnattinger skjer innenfor samme region eller i flere
regioner. I figuren over vises andelen som overnatter i én til seks forskjellige regioner i ferien. Regioner i undersøkelsen: Nord-
Norge (inkl. Svalbard), Midt-Norge (Trøndelag), Fjord Norge (Vest-Norge), Øst-Norge, Sørlandet og Oslo.
 Nesten 80% av de norske turistene overnatter i kun én landsdel på hele ferien, det samme gjelder for omlag 70% av de
svenske.
 Spesielt turister fra Sveits, Frankrike og øvrige land utenfor Europa besøker flere regioner. De asiatiske turistene besøker i
mindre grad mange landsdeler.
33
Sveitsere overnatter i flest regioner. De aller fleste svensker og nordmenn
overnatter kun i én eller to regioner
Antall forskjellige regioner (overnattinger) blant feriereisende, fordelt på markeder

20% 18%
13% 12% 11% 11% 10% 7% 7% 5% 3% 2% 2% 1% 1%
80% 82% 87% 88% 89% 89% 90% 93% 93% 95% 97% 98% 98% 99% 99%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Norge
(n=1915)
USA (n=118) Sverige
(n=251)
Storbritannia
(n=93)
Spania
(n=187)
Sveits
(n=135)
Danmark
(n=112)
Italia (n=135) Øvrige Asia
(n=160)
Øvrige
utenfor
Europa
(n=140)
Nederland
(n=233)
Øvrige
Europa
(n=359)
Tyskland
(n=493)
Frankrike
(n=200)
Kina (n=164)
Besøke venner, kjente, familie Annen ferie- og fritidsreise
 Et annet interessant spørsmål er feriens formål. Figuren over viser dette for de forskjellige hovedmarkedene.
 I alle gruppene er flesteparten på ferie- og fritidsreise, nærmere bestemt mellom 80% og 99%.
 20% av nordmennene er på besøk hos venner, kjente og familie, mens dette kun gjelder 1% til 13% for de øvrige turistgruppene.
Unntaket er turister fra USA, der formålet for nesten 1 av 5 turister er å besøke venner, kjente eller familie. Det er altså en
forholdvis stor andel overnattinger av gjester fra USA som genereres av familiebesøk – antakelig pga. den tidligere
utvandringen fra Norge til USA.
34
De aller fleste turistene er på ferie- og fritidsreise, mens hver femte norske
turist skal besøke venner eller familie
Feriereisens formål, fordelt på markeder

35
Det er ganske stor forskjell på reisefølgets størrelse på tvers av markeder –
fra 2,2 for briter til 4,3 for dansker
2,2
2,3
2,4
2,5
2,5
2,6
2,7
2,8
2,9
3,0
3,0
3,3
3,6
3,6
4,3
0 2 4 6
Sverige (n=254)
Spania (n=188)
Sveits (n=135)
Øvrige utenfor Europa…
Italia (n=135)
Norge (n=1954)
Tyskland (n=500)
Kina (n=165)
USA (n=119)
Frankrike (n=205)
Nederland (n=235)
Danmark (n=113)
Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på
markeder
 Reisefølget er definert som de som har felles økonomi
på reisen. Altså enten et par eller en familie med barn.
 Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall
personer i ferieturistenes reisefølge
 Som det fremgår, har britiske ferieturister det
gjennomsnittlig minste reisefølget, med kun 2,2
personer. Størstedelen av de andre markedene har
også alle under 3 i gjennomsnitt.
 Danskene har det klart største gjennomsnittlige
reisefølget, med 4,3 personer.

36
Kinesiske turister reiser, sammenlignet med de øvrige markedene, oftere
med barn
8%
15%
15%
16%
16%
19%
19%
20%
20%
22%
22%
23%
29%
42%
46%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Spania (n=131)
Øvrige lande utenfor Europa…
Sveits (n=122)
Sverige (n=206)
USA (n=100)
Tyskland (n=422)
Italia (n=99)
Nederland (n=212)
Frankrike (n=159)
Danmark (n=99)
Norge (n=1677)
Kina (n=83)
Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder  Figuren til venstre viser hvor mange turister som har
oppgitt å ha med seg barn i reisefølget. Antall barn er
definert som antall personer under 18 år i reisefølget.
 Turister fra Kina har den største andelen av barn i
reisefølget. 4 av 10 av norske reisefølger består også
av barn.
 For turister fra det øvrige Asia er andelen reisefølger
med barn lavest.
 Det skal bemerkes at det er merkbart færre som
besvarer dette spørsmålet enn de andre. Dette gir noe
mer usikre estimater.

37
Det er stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjester
fra de ulike markedene
3,4
5,8
7,5
7,9
7,9
8,6
9,0
9,5
9,9
10,0
11,0
11,7
13,2
14,9
15,3
0 10 20
Kina (n=165)
Sverige (n=254)
Norge (n=1980)
Spania (n=188)
Danmark (n=113)
Italia (n=135)
USA (n=119)
Øvrige land utenfor Europa (n=141)
Frankrike (n=205)
Sveits (n=135)
Nederland (n=235)
Tyskland (n=500)
Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på
markeder
 I tillegg til reisefølgets størrelse er det naturligvis svært
relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger for å
få et bilde av hvor stort det totale antall gjestedøgn er for
de respektive markedene. I dette parameteret er det store
forskjeller markedene imellom.
 Ferieturistene fra Tyskland, Nederland og Sveits skiller seg
ut med lengst oppholdstid – ca. 15 overnattinger i
gjennomsnitt.
 Kinesiske ferieturister har kun 3,4 overnattinger i snitt.
Dette trolig fordi halvparten av de pakkereisene kinesere
står for, inkluderer enn Norge. Dette understreker at
forbrukstallene for de kinesiske turistene – når det gjelder
pakkereise – må tolkes varsomt, da en del av disse
pengene reelt sett går til ferie i andre land.
 Svenske ferieturister har også relativt få overnattinger.
 Ellers er det typiske antall overnattingsdøgn i Norge
mellom en uke og 10 dager.

38
Størstedelen av norske ferieturisters overnattinger skjer på campingplass,
mens utenlandske overnattinger primært er på hotell
2%
4%
3%
3%
2%
6%
3%
6%
46%
25%
1%
1%
2%
3%
5%
6%
8%
8%
28%
39%
0% 20% 40% 60%
Overnattinger på Hurtigruten?
Overnattinger på vandrerhjem?
Overnattinger på annen type overnatting?
Overnattinger i leid hytte?
Overnattinger i egen eller lånt hytte?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor
campingplass?
Overnattinger hos familie, venner, bekjente?
Overnattinger i campinghytte?
Overnattinger på hotell/pensjonat?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på
campingplass?
Norsk (n=1823) Utenlandsk (n=2682)
Fordelingen av feriegjestenes overnattinger etter overnattingstype I figuren til høyre ser man fordelingen
av feriegjestenes overnattinger etter
overnattingstype. Det fremgår at
campingplasser står for den største
andelen av norske overnattinger, mens
de utenlandske ferieturistene har flest
overnattinger på hotell/pensjonat.
 Det skal nevnes at turistene er
intervjuet ved utvalgte kommersielle
overnattingssteder (hotell,
campingplasser og hyttegrender).
Grafen viser altså fordelingen blant dem
som har benyttet kommersielle
overnattinger i løpet av ferien.
 Når overnattinger på campingplass er
såpass betydningsfullt, har dette
sammenheng med at denne type
opphold oftest er lengre enn
hotellopphold.

39
Over halvparten av både norske og utenlandske ferieturister overnatter
minst én natt på hotell
5%
7%
6%
5%
13%
2%
5%
12%
30%
59%
2%
2%
2%
4%
5%
5%
10%
11%
30%
61%
0% 20% 40% 60% 80%
Overnattinger på annen type overnatting?
Overnattinger på vandrerhjem?
Overnattinger på Hurtigruten?
Overnattinger i leid hytte?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor
campingplass?
Overnattinger i egen eller lånt hytte?
Overnattinger hos familie, venner, bekjente?
Overnattinger i campinghytte på
campingplass?
Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på
campingplass?
Overnattinger på hotell/pensjonat?
Norsk (n=1843) Utenlandsk (n=2703)
Fordelingen av feriegjester etter overnattingstype Figuren til høyre viser feriegjestenes
valg av overnattingstype fordelt på
markeder. Da det er mulig å angi mer
enn én overnattingstype, blir
resultatene over 100%.
 De hyppigst brukte overnattingsstedene
blant turister i Norge er hotell eller
pensjonat. Blant både norske og
utenlandske turister har omtrent 6 av 10
turister minst én overnatting på hotell.
 Omtrent en tredjedel av både norske og
utenlandske turister overnatter på
campingplasser.
 Det skal nevnes at turistene er
intervjuet ved utvalgte kommersielle
overnattingssteder (hotell,
campingplasser og hyttegrender).
Grafen viser altså fordelingen blant dem
som har benyttet kommersielle
overnattinger i løpet av ferien.

40
Turistenes
forbruk
I dette avsnittet presenteres turistenes forbruk i 2014. Forbruket presenteres
for ferie- og forretningsreisende samlet, da det ikke er mulig å skille mellom
dem i overnattingsstatistikkene.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er 1365 kr. For
forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket 3105 kr.
Det er en rekke datamessige begrensninger og usikkerheter, noe som betyr at
forbruksestimatene er forbundet med relativt stor usikkerhet. Det henvises til
rapportens metodeavsnitt for en grundigere gjennomgang.

6,3
5,4
1,6 2,0
3,1
2,6
3,9
3,4
4,9
4,6
2,0
1,9 3,1
3,1
2,2
2,5
0
2
4
6
8
10
12
14
Ferie - uten
pakkereise
(2014)
Ferie - uten
pakkereise
(2013)
Ferie - med
pakkereise
(2014)
Ferie - med
pakkereise
(2013)
Forretning
(2014)
Forretning
(2013)
Pakkereise
Transport
Overnatting
Øvrig
forbruk
41
 Turistene har selv angitt sitt forbruk på pakkereise (såfremt
det er dette de har booket), transport, overnatting. I tillegg
kommer øvrig forbruk, som bl.a. innebærer dagligvarer,
fornøyelser og lokal transport. De spurte turistenes forbruk pr.
overnatting er deretter blitt ganget opp med faktisk antall
overnattinger i Norge.
 Det totale forbruket for sommeren 2014 anslås til ca. 27,1
mrd. kr.
 Turistene legger igjen mer penger i Norge i år enn i fjor. Dette
skyldes først og fremst en økning i øvrig forbruk.
 De to største forbrukspostene på henholdsvis 11 og 8,8 mrd.
kr. er overnattning og øvrig forbruk, noe som bl.a. inkluderer
utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokal transport.
Ytterligere 5,3 mrd. kr. brukes på transport, mens pakkereiser
utgjør den minste posten med 2,1 mrd. kr.
 Det skal nevnes at forbruket på pakkereise ikke nødvendigvis
blir gjort i Norge, da det er utregnet på bakgrunn av den totale
prisen for pakkereisen, og denne kan inneholde besøk i andre
land enn Norge.
 Forbruksestimatene er beregnet på bakgrunn av turistenes
kommersielle overnattinger. Det fremgår at noen av turistene
også har ikke-kommersielle overnattinger. Dersom disse tas
med i beregningen, vil det være 1,7 millioner overnattinger i
tillegg. Hvis vi antar at døgnforbruket er det samme ved ikke-
kommersielle overnattinger, vil det totale forbruket øke med
2,1 milliarder kr. Opplysningene baserer seg kun på turister
med både kommersielle og ikke-kommersielle overnattinger.
De nevnte tallene fanger derfor ikke opp forbruket til turister
med kun ikke-kommersielle overnattinger.
Dette er totalt forbruk for ferieturister og forretningsreisende
Turistene i Norge har et totalt forbruk på omtrent 27 milliarder kr.
n=5362
Estimert totalt forbruk for sommeren 2014 (milliarder kr.)
12,2
3,8
11,1
10,7
4,5
10,3

 Kartet til høyre viser fordelingen av
forbruket mellom regionene i Norge.
Den største delen av forbruket for
både ferie- og forretningsturister
tilfaller Østlandet.
 En stor del av forbruket fra både
ferieturister og forretningsreisende
tilfaller Vestlandet.
 I tillegg er det 461 besvarelser for
segmentet «vintersportssteder» som
ikke kan fastsettes til en region. Disse
oppgir å ha brukt:
Ferie: 975 mill. kr
Forretning: 270 mill. kr
En reisendes forbruk er blitt knyttet til den regionen det aktuelle overnattingsstedet befinner seg i på intervjutidspunktet 42
Den største andelen av forbruket, både for forretningsturister og
ferieturister, tilfaller Østlandet
Estimert forbruk fordelt på regioner
n=5362
Østlandet
Ferie: 6 630 mill. kr.
Forretning: 4 385 mill. kr
Sørlandet
Vestlandet
Forretning: 3 870 mill. kr
Trøndelag
Nord-Norge
Forretning: 1 140 mill. kr.

 I tabellen er de 27,1 mrd. som turistenes forbruk
sommeren 2014 er estimert til, fordelt på hovedmarkeder
for feriereisende, samt på norske og utenlandske
forretningsreisende. Det skal nevnes at usikkerheten i
estimatene øker når de deles opp i mange grupper, men
at tabellen likevel kan gi en indikasjon på hvordan
turistene fra de respektive markedene bidrar til det
totale forbruket. Kolonnene markert i grønt, indikerer at
forbruket tilfaller Norge.
 Det er tydelig at den norske turismen innenfor både
ferie- og forretningsreise er helt sentral, og står for mer
enn halvparten av det totale forbruket.
 Tyskland er det viktigste utenlandske feriemarkedet
også målt i kroner, og det totale tyske ferieforbruket er
nesten 1 mrd. kroner.
 Det er dessuten tydelig at selv om nærmarkedene
Danmark og Sverige står for et stort antall overnattinger,
er det totale forbruket relativt sett lavere enn for mange
andre grupper. Et høyere døgnforbruk for turister fra
eksempelvis USA, Frankrike, Italia og Storbritannia betyr
at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk.
43
Forbruksestimater fordelt på hovedmarkeder og de forskjellige
forbrukstypene
Forbruksestimater
(mill. kr.)
Pakkereise
Med
pakkereise
-
Øvrig
forbruk
Uten
pakkereise
-
Overnatting
Uten
pakkereise
-
Transport
Uten
pakkereise
-
Øvrig
forbruk
Totalt
forbruk
Forbruk ”i
Norge”†
Norge (n=1980) 706 787 2 800 1 296 4 758 10 347 10 347
Tyskland (n=500) 127 101 216 154 302 901 760
Øvrige Europa
(n=363)
145 96 139 118 224 722 590
Øvrige Asia (n=160) 300 109 67 66 79 621 438
Frankrike (n=205) 96 90 61 45 110 402 331
USA (n=119) 111 49 76 48 97 381 301
Sverige (n=254) 43 17 87 50 134 330 284
Kina (n=165) 212** 89 33 37 32 402 278
Øvrige land utenfor
Europa (n=141)
140 89 49 35 45 358 271
Sveits (n=135) 61 16 103 38 84 301 252
Nederland (n=235) 69 31 55 45 104 305 248
Spania (n=188) 74 33 56 41 88 292 235
Storbritannia (n=95) 70 19 80 33 71 274 222
Italia (n=135) 57 30 37 22 39 185 145
Danmark (n=113) 28* 21* 35 18 54 157 134
Utenlandske
ferieturister totalt
(n=2808)
1 533 789 1 094 749 1 464 5 630 4 488
Forretning Norge
(n=384)
3 357 2 279 1 870 7 506 7 506
Forretning utlandet
(n=243)
1 243 814 1 557 3 614 3 207
*Det er kun 26 dansker med i stikkprøven for pakkereiser.
** Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert fordi de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7
netter av pakkereisen i Norge.
*** Dersom turistenes nasjonalitet ikke er kjent, inngår ikke forbruksestimatene i
tabellen. Tallene summerer derfor ikke det faktiske, samlede forbruket.
**** Forbruk ”i Norge” er for utenlandske turister lik summen av overnatting og alt øvrig
forbruk, pluss 50% av forbruket til pakkereise og transport.

 I tabellen er turistenes forbruk sommeren 2014 fordelt på
hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på norske og
utenlandske forretningsreisende. Det skal nevnes at
usikkerheten i estimatene øker når de deles opp i mange
grupper, men at tabellen likevel kan gi en indikasjon på
hvordan turistenes døgnforbruk og totalforbruk ser ut for de
ulike markedene.
 Døgnforbruket er klart størst blant turister fra øvrige Asia.
Turister fra Spania, og forretningsreisende og turister fra
øvrige land utenfor Europa, har også et høyt døgnforbruk.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket for turister fra Norge,
Skandinavia og Tyskland ligger omtrent på samme nivå,
men forskjeller i reiselengden gir utslag i ulikt totalforbruk.
 Det gjennomsnittlige totalforbruket er høyest blant turister
fra øvrige Asia. Øvrige land utenfor Europa, USA og
Frankrike har også et høyt totalforbruk.
 Det gjennomsnittlige forbruket for norske
forretningsreisende er mer enn dobbelt så stort som for
norske feriereisende. Til gjengeld er det gjennomsnittlige
totalforbruket høyere for feriereisende, noe som skyldes at
forretningsreisende ofte har kortere opphold. Også
utenlandske forretningsreisende har et forholdsvis høyt
døgnforbruk og et høyere totalforbruk enn de norske
forretningsreisende.
44
Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk fordelt på hovedmarkeder
Gjennomsnittlig
døgnforbruk pr.
person
(estimat)
Gjennomsnittlig
totalforbruk pr.
ferieophold pr.
person
(estimat*)
Gjennomsnittlig
døgnforbruk pr.
reisefølge
(estimat)
Gjennomsnittlig
totalforbruk pr.
ferieophold pr.
reisefølge
(estimat*)
Norge (n=1980) kr. 1 265 kr. 9 830 kr. 3 385 kr. 26 350
Øvrige Asia (n=160) kr. 3 635 kr. 28 800 kr. 12 995 kr. 102 960
Frankrike (n=205) kr. 2 265 kr. 26 530 kr. 7 370 kr. 86 320
Øvrige land utenfor Europa
(n=141)
kr. 2 745 kr. 30 310 kr. 6 945 kr. 76 750
USA (n=119) kr. 2 475 kr. 24 710 kr. 7 480 kr. 74 760
Spania (n=188) kr. 3 500 kr. 27 610 kr. 8 320 kr. 65 650
Sveits (n=135) kr. 1 560 kr. 22 920 kr. 3 920 kr. 57 560
Italia (n=135) kr. 2 035 kr. 20 240 kr. 5 245 kr. 52 170
Tyskland (n=500) kr. 975 kr. 14 880 kr. 2 720 kr. 41 500
Nederland (n=235) kr. 780 kr. 11 610 kr. 2 765 kr. 41 250
Øvrige Europa (n=363) kr. 1 495 kr. 13 400 kr. 4 550 kr. 40 820
Storbritannia (n=95) kr. 2 050 kr. 17 680 kr. 4 550 kr. 39 270
Danmark (n=113) kr. 960 kr. 9 150 kr. 4 110 kr. 39 090
Kina (n=165) kr. 3 255 kr. 11 120 kr. 9 370 kr. 32 000
Sverige (n=254) kr. 1 230 kr. 6 680 kr. 2 790 kr. 15 150
Utenlandske ferieturister
totalt (n=2808)
kr. 1 600 kr. 15 953 kr. 4 675 kr. 46 535
Forretning utlandet (n=243) kr. 3 110 kr. 13 970 kr. 3 110 kr. 13 970
Forretning Norge (n=384) kr. 3 115 kr. 6 450 kr. 3 115 kr. 6 450* Det skal nevnes at det er forskjeller i oppholdslengde og reisefølgets størrelse, og at hele pakkereisens pris
inngår. Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert for at de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7 netter av deres
pakkereise i Norge.

45
Opplevelsen av
ferien i Norge
I dette avsnittet fokuserer vi på turistene og deres opplevelse av ferien i
Norge. Hvordan bedømmer de ferien i Norge? Hva har betydning for hvordan
de vurderer den?

 Turistene har vurdert i hvor stor grad de vil
anbefale Norge som feriedestinasjon.
Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til
10 - Meget fornøyd.
 I figuren til høyre viser den grønne søylen
gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor
hver kategori.
 Kineserne og Tyskerne vil i størst grad
anbefale Norge som feriedestinasjon.
 Nederst i listen finner vi Storbritannia og
Nederland.
 Det skal likevel nevnes at spredningen er
forholdsvis liten og at samtlige markeder har
en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje.
Gjennomsnittlig anbefaling av Norge som feriedestinasjon fordelt på hovedmarkeder
(1 = i liten grad; 10 = i stor grad)
8,1
8,3
8,4
8,4
8,4
8,4
8,5
8,5
8,6
8,6
8,6
8,6
8,7
8,8
8,8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Nederland (n=221)
Øvrige utenfor Europa…
Frankrike (n=183)
Spania (n=164)
Sveits (n=130)
Norge (n=1811)
Danmark (n=107)
Italia (n=125)
Sverige (n=238)
USA (n=112)
Tyskland (n=476)
Kina (n=134)
46
Turistene vil i høy grad anbefale Norge som feriedestinasjon
I liten grad I stor grad

 Turistene har vurdert hvor fornøyd de totalt
sett er med reisen i Norge så langt.
Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til
10 - Meget fornøyd.
gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor
hver kategori.
 Øverst finner vi Sverige, Kina, USA og Norge.
Her er gjennomsnittet 8,8 av 10.
 Nederst finner vi øvrige Asia, Nederland og
Spania med en gjennomsnittlig
tilfredshetsgrad på henholdsvis 8,3. 8,4 og
8,4.
 Imidlertid viser tallene at spredningen er
forholdsvis liten og at samtlige markeder har
en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje.
 På de følgende sidene ser vi nærmere på
disse tallene, inkludert underdimensjoner i
tilfredsheten med Norge som ferieland.
Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder
(1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)
8,3
8,4
8,4
8,5
8,5
8,6
8,7
8,7
8,7
8,7
8,7
8,8
8,8
8,8
8,8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Spania (n=162)
Nederland (n=226)
Sveits (n=131)
Italia (n=122)
Frankrike (n=183)
Danmark (n=103)
Tyskland (n=471)
USA (n=111)
Norge (n=1684)
Kina (n=131)
Sverige (n=235)
47
Turistene er fornøyd med feriereisen i Norge
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd

48
Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på
norske og utenlandske ferieturister
 I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har
turistene vurdert en rekke underliggende parametere på
en skala mellom 1 – Meget misfornøyd og 10 – Meget
fornøyd. Figuren til høyre viser gjennomsnittlige
vurderinger for henholdsvis norske og utenlandske
turister.
 Som det fremgår, er nordmenn generelt mer fornøyd
med overnattingsstedet, restauranter og spisesteder
samt pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene
er likevel mer fornøyd med servicenivået, attraksjoner
og severdigheter, informasjon og skilting,
aktivitetsmulighetene og tilgang på gratis WIFI.
hos de utenlandske gjestene, er pris i forhold til kvalitet.
De norske turistene er minst fornøyd med pris i forhold
til kvalitet og tilgangen på gratis WIFI.
 Størst forskjell i tilfredshet, mellom de norske og de
utenlandske gjestene, finner man under «Pris i forhold
til kvalitet», «Tilgang på WIFI», servicenivået og
De utenlandske ferieturistene vurderer pris ift. kvalitet lavt, men har
generelt en mer positiv vurdering av ferien enn nordmenn
7,0
5,9
7,1
7,7
8,1
8,6
8,3
7,9
6,6
6,7
7,3
7,3
7,4
8,0
8,0
8,1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Tilgang på gratis WIFI
Restauranter og
spisesteder
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Overnattingsstedet
Norske
reisende
(n=1452-1790)
Utenlandsk
reisende
(n=1948-2564)
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd

49
Norske turister er generelt mindre fornøyd enn øvrige turister. Unntaket
gjelder overnattingsstedet og pris i forhold til kvalitet. Her er de mest
fornøyd av alle
 Figuren viser den gjennomsnittlige vurderingen av de
underordnede parameterne, fordelt på turister fra fem av
de viktigste enkeltmarkedene, målt i antall overnattinger.
 Vurderingen er gjort på en skala fra 1 – Meget misfornøyd
til 10 – Meget fornøyd. For å illustrere forskjellene vises
kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.
 De norske turistene skiller seg ut i forhold til øvrige
markeder. De norske turistene er generelt mindre fornøyd
enn de øvrige turistene. Unntaket er overnattingsstedet og
pris i forhold til kvalitet. Her er de mest fornøyd av alle
 Turister fra land øvrige land i Europa er mest fornøyd.
 De utenlandske turistene er mest fornøyd med
aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter. Pris i
forhold til kvalitet scorer lavest i samtlige markeder.
Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på fem
utvalgte hovedmarkeder
5,3
8,1
8,5
7,2
7,5
8,9
7,8
7,8
5,8
8,1
7,8
7,5
7,7
8,7
8,2
7,7
5,8
6,7
8,7
7,6
8,1
8,8
8,3
8,1
5,8
6,0
7,9
6,7
7,5
7,8
7,8
7,8
5,6
6,8
8,1
6,4
7,7
8,5
8,1
7,8
6,4
7,1
8,4
7,4
7,4
8,6
8,0
8,1
6,7
6,6
8,0
7,3
7,3
8,0
7,4
8,1
5 6 7 8 9 10
Restauranter og spisesteder
Attraksjoner og severdigheter
Servicenivået
Overnattingsstedet
Norge
(n=1452-1790)
Sverige
(n=174-235)
Tyskland
(n=275-465)
Nederland
(n=161-223)
Øvrige Europa
(n=251-329)
Øvrige Asia
(n=129-150)
Øvrige utenfor
Europa
(n=125-135)

Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 50
Overnattingsstedet er den viktigste driveren for norske turister. Attraksjoner
og severdigheter er viktigst for øvrige skandinaviske turister
Driveranalyse for norske turister: Betydning for overordnet tilfredshet
Min. n=1398
Driveranalyse for øvrige skandinaviske turister: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=240
 En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige
parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se
nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av
de enkelte parameterne påvirker den overordnede
tilfredsheten med feriereisen.
 De to figurene til høyre viser at det er likheter og
forskjeller i hva som påvirker norske og andre
skandinaviske turisters totale tilfredshet.
 For de norske turistene er overnattingsstedet den
viktigste driveren for overordnet tilfredshet.
Servicenivået, attraksjoner og severdigheter er også
viktig.
 De øvrige skandinaviske turistene vektlegger
attraksjoner og severdigheter, pris i forhold til
kvalitet samt restauranter og spisesteder mest.
 Tilgangen på WIFI vurderes lavt på skalaen, men har
liten innvirkning på overordnet tilfredshet.
 Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med
faktorene, og deres betydning for den overordnede
tilfredsheten, vises på sidene 49-50.
Overnattingsstedet 17%
Servicenivået 15%
Attraksjoner og severdigheter 15%
Tilfredshet med
feriereisen Informasjon og skilting 13%
Restauranter og spisesteder 13%
Aktivitetsmuligheter 12%
Pris i forhold til kvalitet 12%
Tilgang på gratis WIFI 6%
Tilfredshet med
feriereisen Aktivitetsmuligheter 13%
Servicenivået 13%
Informasjon og skilting 9%

Ikke-skandinaviske turisters tilfredshet drives først og fremst av
attraksjoner og severdigheter
Driveranalyse for turister fra det øvrige Europa: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=1234
Driveranalyse for turister fra land utenfor Europa: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=448
 En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige
parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se
nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av
de enkelte parameterne påvirker den overordnede
tilfredsheten med feriereisen.
 De to figurene til høyre viser at det kun er svært
små forskjeller i hva som påvirker øvrige europeiske
og ikke-europeiske turisters totale tilfredshet.
 De øvrige europeiske turisters tilfredshet drives
først og fremst av attraksjoner og severdigheter,
overnattingsstedet og servicenivået. Tilgang på WIFI
samt pris i forhold til kvalitet har liten innvirkning på
overordnet tilfredshet.
 Ikke-europeiske turister legger mest vekt på
attraksjoner og severdigheter samt
aktivitetsmuligheter.
 Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke
har den store betydningen for turistenes tilfredshet
med feriereisen.
 Sammenhengen mellom oppgitt tilfredshet med de
angitte dimensjonene, og deres betydning for den
overordnede tilfredsheten, vises på sidene 51-52.
Servicenivået 17%
Tilfredshet med
feriereisen Aktivitetsmuligheter 14%
Tilfredshet med
feriereisen Servicenivået 14%

52
Prioriteringskart – hvilke faktorer kan mest effektivt øke den totale
tilfredsheten?
TILPASS
RETT OPPOVERVÅK
Litenbetydning
StorbetydningLav tilfredshet
Høy tilfredshet
FASTHOLD
OG PRIORITÈR
Tilfredshet: Høy
Betydning: Lav
Elementer i dette feltet kan
nedprioriteres uten store
konsekvenser for den totale
tilfredsheten.
Tilfredshet: Høy
Betydning: Høy
Innsatsen ift. elementer i dette
feltet kan med fordel fastholdes
og utvides, da et fall forventes å
ha stor betydning for den totale
tilfredsheten.
Tilfredshet: Lav
Betydning: Høy
Disse elementene har stor
betydning for tillfredsheten, men
turistene er misfornøyde– derfor
må det rettes opp med det
samme.
Tilfredshet: Lav
Betydning: Lav
Elementer i dette feltet kan med
fordel overvåkes, og prioriteres
hvis betydningen øker.
Et prioriteringskart innordner de
forskjellige elementene for den totale
tilfredsheten i fire bokser etter den
gjennomsnittlige tilfredsheten og
elementets betydning for den totale
tilfredsheten.
Gjennomsnittlig tilfredshet er utregnet på
en skala fra 1 – Meget misfornøyd til 10 –
Meget fornøyd.
Punktene i boksene til venstre har lav
betydning for den totale tilfredsheten,
mens punktene i boksene til høyre har
stor betydning for den totale
tilfredsheten. De forventede
konsekvensene av en reduksjon eller en
økning i tilfredsheten med punktene i
hver av boksene, fremgår til venstre.
Prioriteringskartet fokuserer kun på
områdenes betydning for den totale
totale tilfredsheten. Punkter med lav
betydning i prioritetskartet kan derfor
være viktige i andre sammenhenger.
Hva er et prioriteringskart?

Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
Min. n=1398 53
For de norske ferieturistene er det særlig tilfredshet med
overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheder som
bør fastholdes
 Figuren til venstre viser at norske
turister er fornøyd med tre av de
faktorene som har stor betydning for
den totale tilfredsheten:
Overnattingsstedet,
aktivitetsmuligheter samt attraksjoner
og severdigheter.
 Det bør gis prioritet å øke
tilfredsheten med servicenivået samt
restauranter og spisesteder, da det er
lavere tilfredshet med dette, samtidig
som det har stor betydning for den
totale tilfredsheten.
 De norske turistene er ikke så fornøyd
med pris ift. kvalitet, tilgang på WIFI og
informasjon og skilting. Dette har
likevel ikke så stor betydning for
turistenes totale tilfredshet med
reisen, men bør overvåkes og
prioriteres dersom betydningen skulle
stige i fremtiden.
Norske ferieturisters prioriteringer
RETT OPP
TILPASS FASTHOLD
OG PRIORITÉR
Stor betydning for den
totale tilfredsheten
Liten betydning for den
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet

Min. n=240 54
For øvrige skandinaviske ferieturister peker analysen i retning av at
restauranter og spisesteder samt pris i forhold til kvalitet bør prioriteres
 Figuren til venstre viser at
skandinaviske turister er mest
fornøyd med den faktoren som har
størst betydning for deres totale
tilfredshet: Attraksjoner og
severdigheter.
 Til gjengjeld er skandinaviske turister
mindre fornøyd med pris i forhold til
kvalitet og restauranter og
spisesteder. Dette er faktorer som har
stor betydning for den totale
tilfredsheten.
 En bør også overvåke tilgangen på
WIFI og informasjon og skilting.
Samtidig bør det også fokuseres på å
fastholde nivået på
aktivitetsmuligheter, servicenivået og
overnattingsstedet.
Øvrige skandinaviske ferieturisters
prioriteringer
TILPASS
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITÉR

Min. n=1234 55
For ferieturister fra det øvrige Europa peker analysen primært i retning av å
fastholde tilfredsheten
 Figuren til venstre viser at turister
fra de øvrige europeiske landene
er mest fornøyd med de områdene
som har størst innvirkning på den
totale tilfredsheten: attraksjoner og
severdigheter, servicenivået,
overnattingsstedet,
aktivitetsmuligheter samt
informasjon og skilting.
 Faktoren med den klart laveste
tilfredsheten – pris ift. kvalitet –
betyr interessant nok ikke så mye
for utenlandske turisters
overordnede tilfredshet med
feriereisen. Det samme kan sies
om tilgangen på WIFI og
restauranter og spisesteder.
Ferieturister fra de øvrige
europeiske landenes prioriteringer
TILPASS
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITÉR

Min. n=448 56
Ferieturister fra land utenfor Europa er mest fornøyd med attraksjoner og
severdigheter, noe som har størst betydning for den overordnede
tilfredsheten
 Figuren til venstre viser at turister fra
land utenfor Europa er mest fornøyd
med attraksjoner og severdigheter,
som også er den faktoren med størst
betydning for den overordnede
tilfredsheten.
 Utover dette er turistene fra land
utenfor Europa også fornøyd med
servicenivået, informasjon og skilting
samt aktivitetsmuligheter. Disse
faktorene har samtidig høy innflytelse
på det overordnede tilfredshetsnivået.
 Faktorene med den laveste
tilfredsheten – pris ift. kvalitet – synes
derimot ikke å bety så mye for
utenlandske turisters overordnede
tilfredshet med feriereisen.
 Restauranter og spisesteder bør
prioriteres da dette området har stor
innvirkning på overordnet tilfredshet,
samtidig som det scorer lavt.
Ferieturisters prioriteringer fra land
utenfor Europa
TILPASS
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITÉR

57
Aktiviteter i ferien
I dette avsnittet behandles et annet sentralt aspekt: Hvilke aktiviteter er det
turistene deltar på i ferien?
I 2013 ble det gjennomført analyser av hvordan aktivitetene fordeler seg og
hvilken påvirkning det har på turistenes forbruk om de deltar i forskjellige typer
aktiviteter. Disse er ikke tatt med i denne rapporten

2%
0%
6%
10%
34%
8%
9%
15%
5%
2%
22%
28%
8%
36%
16%
70%
49%
55%
15%
19%
7%
5%
52%
65%
56%
33%
43%
46%
84%
21%
65%
1%
1%
1%
4%
4%
5%
5%
7%
7%
7%
9%
9%
10%
13%
13%
15%
17%
19%
19%
19%
20%
21%
25%
29%
40%
44%
45%
49%
52%
55%
64%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%
Kjøre alpint /stå på snowboard
Oppleve nordlyset
Teste mine grenser
Padle kajakk/ kano
Gå toppturer
Oppleve nattelivet
Være med på idrettsarrangement
Fiske i ferskvann
Fiske i saltvann
Oppleve fjordene
Sightseeing
Oppleve fjellene
Sykle
Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.)
Shoppe
Gå på restaurant
Ha det moro
Oppleve naturen
Være sammen med andre
Slappe av
Norske turister (n=1797) Utenlandske turister (n=2571)
aktivitetene i figuren til venstre de planla å gjøre
oftest på denne reisen. Figuren viser de norske
og utenlandske turistenes fordeling på disse
aktivitetene.
 En stor del av turistene skal slappe av på ferien.
Dette gjelder for 6 av 10 turister, både blant de
norske og de utenlandske.
 De utenlandske turistene ønsker først og fremst
å oppleve naturen, fjordene og å besøke
historiske bygninger/steder.
 De norske skal først og fremst slappe av og
være sammen med andre.
 På de neste sidene kobles aktivitetene sammen
med forbruket, ettersom det er stor forskjell på
forbruket blant dem som tar del i forskjellige
aktiviteter.
58
Norske ferieturister ønsker først og fremst slappe av, mens utenlandske i
høyere grad vil oppleve naturen
Foretrukne aktiviteter blant ferieturister i Norge
n=3627

-34%
-31%
-30%
-17%
-13%
-10%
-10%
-7%
-7%
-7%
-6%
-5%
-5%
-5%
-4%
-4%
-2%
-1%
2%
3%
4%
5%
6%
12%
12%
21%
23%
26%
-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%
Fiske i saltvann (n=253)
Sykle (n=253)
Fiske i ferskvann (n=162)
Besøke fornøyelsesparker (n=350)
Sightseeing (n=306)
Være sammen med andre (n=884)
Padle kajakk/ kano (n=85)
Slappe av (n=1167)
Besøke nasjonalparker (n=113)
Gå turer på over 2 timer (n=434)
Ha det moro (n=869)
Gå toppturer (n=151)
Oppleve naturen (n=991)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=221)
Oppleve nordlyset (n=55)
Gå på konserter/ festivaler (n=272)
Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.)…
Shoppe (n=720)
Gå på restaurant (n=855)
Oppleve fjordene (n=397)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=81)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=779)
Oppleve lokal historie og legender (n=200)
Oppleve nattelivet (n=106)
Besøke historiske bygninger / steder (n=579)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=291)
Være med på idrettsarrangement (n=69)
Teste mine grenser (n=83)
59
Norske ferieturister som planlegger å teste sine grenser, og være med på
idrettsarrangementer, bruker mest penger
Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk, fordelt etter planlagte aktiviteter
Norske turister
 Figuren til høyre viser forskjellene i norske
ferieturisters gjennomsnittlige forbruk, fordelt
etter planlagte aktiviteter. En norsk turists
gjennomsnittlige forbruk ligger på ca. 1265 kr.
pr. overnatting.
 Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyere
blant de norske turistene som svarer at de
skal teste sine grenser og være med på
idrettsarrangementer.
 Det gjennomsnittlige forbruket er lavere blant
norske turister som planlegger å fiske eller
sykle, men overraskende nok også for dem
som planlegger å besøke en fornøyelsespark.
 Figuren viser at det er en spredning i
turistenes gjennomsnittlige forbruk alt etter
hvilke aktiviteter de planlegger. Altså er det
gjennomsnittlige døgnforbruket for en turist
som har angitt ønske om å teste sine grenser,
ca. 1590 kr., mens det ligger på ca. 830 kr. for
en turist som har angitt «fiske i saltvann». Som
man kan se på forrige side, er begge disse
segmentene relativt små.
1265 kr.

-43%
-38%
-33%
-32%
-27%
-27%
-17%
-16%
-16%
-13%
-12%
-10%
-10%
-2%
-1%
0%
0%
3%
4%
7%
12%
12%
13%
13%
15%
15%
19%
20%
20%
21%
-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%
Fiske i saltvann (n=235)
Sykle (n=274)
Teste mine grenser (n=185)
Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,osv.)…
Fiske i ferskvann (n=122)
Padle kajakk/ kano (n=190)
Gå turer på over 2 timer (n=1242)
Gå toppturer (n=368)
Oppleve fjellene (n=1403)
Slappe av (n=1546)
Ha det moro (n=1181)
Oppleve fjordene (n=1817)
Oppleve naturen (n=2175)
Være sammen med andre (n=589)
Besøke nasjonalparker (n=840)
Besøke fornøyelsesparker (n=85)
Besøke historiske bygninger / steder (n=1735)
Oppleve nordlyset (n=184)
Besøke kunstutstillinger /museer (n=932)
Sightseeing (n=1264)
Oppleve lokal kultur og levemåte (n=806)
Oppleve lokal historie og legender (n=652)
Gå på konserter/ festivaler (n=168)
Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1544)
Shoppe (n=914)
Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=41)
Være med på idrettsarrangement (n=40)
Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=289)
Oppleve nattelivet (n=132)
Gå på restaurant (n=1159)
60
Man ser også stor spredning i utenlandske ferieturisters forbruk, basert på
hvilke aktivitetstyper de deltar i
Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk fordelt etter planlagte aktiviteter
1.600 kr.
 Figuren viser forskjellene i de utenlandske
ferieturistenes gjennomsnittlige forbruk fordelt
etter aktivitet. En utenlandsk turists
gjennomsnittlige forbruk ligger på omkring
1630. kr. pr. overnatting.
 Utenlandske turister som planlegger å oppleve
nattelivet, gå på teater, ballett, opera, delta i
andre kulturopplevelser, gå på restaurant eller
shoppe, har naturligvis et større forbruk enn
gjennomsnittet.
 Utenlandske turister som planlegger å fiske,
sykle, utøve sportsaktiviteter eller oppleve
natur, fjell, gå toppturer o.l., har et lavere
døgnforbruk.
 Blant utenlandske turister er det dermed også
en markant spredning i det gjennomsnittlige
forbruket, på tvers av aktiviteter. Mens en
utenlandsk turist som planlegger å oppleve
nattelivet, har et gjennomsnittlig døgnforbruk
på ca. 1930. kr., har en som planlegger fisking i
saltvann, et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca.
915 kr.
Utenlandske turister

61
Forretningsreise
I dette avsnittet endres fokus fra turistene som er på privat feriereise i Norge,
til de forretningsreisende.
For de forretningsreisende ser man nærmere på om de har vært fornøyd med
oppholdet samt hva som har betydning for om de er fornøyd. De
forretningsreisendes tilfredshet sammenlignes med sommeren 2013.

 Forretningsreiser kan ha mange
forskjellige formål. I figuren til høyre
ser man fordelingen for
forretningsreisende fra forskjellige
land.
 Daglig arbeid og annen
forretningsreise (kundebesøk) er
generelt de to dominerende
formålene.
 De er langt flere norske
forretningsreisende med daglig
arbeid som formål i år enn i fjor.
Tendensen er den motsatte for
utenlandske forretningsreisende.
 Konferanse eller firmamøte er også
et hyppig formål blant de
utenlandske. Hver femte oppgir
dette som reisens formål.
62
De fleste forretningsreisende reiser pga. daglig arbeid – en stor del reiser
også av andre årsaker
Forretningsreisens formål fordelt på innen- og utenlandske turister og årstall
4%
4%
6%
7%
9%
37%
33%
0%
1%
13%
22%
10%
33%
21%
1%
1%
6%
10%
20%
19%
36%
1%
1%
5%
7%
10%
25%
50%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Messe/utstilling, som
besøkende
Messe/utstilling, som
utstiller
Kongress
Konferanse eller
firmamøte
Kurs/utdannelse
Annen foretningsreise
Daglig arbeid
Norske 2014 (n=339) Norske 2013
(n=570)
Utenlandske 2014 (n=237) Utenlandske 2013
(n=288)

De forretningsreisende er mer fornøyd med sitt opphold i Norge i år enn i
fjor
 Turister som er forretningsreisende, har
også vurdert hvor fornøyd de totalt sett er
med forretningsreisen så langt.
Svarskalaen går fra 1 – Meget misfornøyd
til 10 – Meget fornøyd.
gjennomsnittet av besvarelsene for
henholdsvis norske og utenlandske
turister.
 Generelt er turistene relativt godt fornøyd
med forretningsreisen, med et
gjennomsnitt på ca. 8 på skalaen.
Tilfredsheten er imidlertid lavere enn hos
feriegjestene.
 De norske turistene er dessuten litt mer
fornøyd enn de utenlandske.
 På de følgende sider ser man nærmere på
underdimensjoner knyttet til tilfredsheten,
og analyserer de forskjellige
dimensjonenes betydning for den totale
tilfredsheten.
Gjennomsnittlig tilfredshet med forretningsreisen i Norge fordelt på norske og utenlandske
forretningsreisende og årstall
7,7
8,0
8,0
8,4
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Utenlandsk
(n=227/282)
Norsk (n=273/454)
2014 2013
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd

De forretningsreisende er mest fornøyd med overnattingsstedet og minst
fornøyd med pris i forhold til kvalitet
 Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten med syv
forskjellige dimensjoner for både norske gjester og
utenlandske gjester. Skalaen går fra 1 – Meget misfornøyd
til 10 – Meget fornøyd. Ikke alle dimensjoner er relevante
for alle, og de som har svart «ikke relevant», er sortert ut i
gjennomsnittsberegningen. For å illustrere forskjellene
vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.
 De norske forretningsreisende er mer fornøyd med
restauranter og spisesteder, aktivitetsmuligheter og pris i
forhold til kvalitet enn de utenlandske forretningsreisende.
Omvendt er de utenlandske forretningsreisende mer
fornøyd med servicenivået, informasjon og skilting samt
tilgang på WIFI.
 Pris i forhold til kvalitet er igjen den dimensjonen med den
klart laveste tilfredsheten blant både norske og
utenlandske forretningsreisende. Faktisk ligger de
utenlandske forretningsreisende her helt nede på 5,5,
nøyaktig på skalaens midtpunkt, noe som indikerer at disse
er vel så misfornøyd som fornøyd.
Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner fordelt på
årstall og norske og utenlandske forretningsreisende
5,0
6,8
6,8
7,2
7,4
7,5
7,6
5,5
7,3
7,3
6,7
7,2
7,5
7,7
7,5
5,7
7,3
6,6
6,5
6,8
6,8
7,7
6,4
7,1
7,8
7,2
7,1
7,5
7,1
7,6
5 6 7 8 9 10
Pris i forhold til
kvalitet
Tilgang på Wifi
Restauranter og
spisesteder
Informasjon og
skilting
Attraksjoner og
severdigheter
Servicenivået
Overnattingsstedet
Norsk 2014 (n=258-314) Norsk 2013 (n=331-464)
Utenlandsk 2014 (n=169-227) Utenlandsk 2013 (n=173-282)
Meget
misfornøyd
Meget
fornøyd

Overnattingsstedet har stor betydning for norske forretningsreisendes
tilfredshet Driveranalyse for norske forretningsreisende: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=235
Driveranalyse for utenlandske forretningsreisende: Betydning for overordnet
tilfredshet
Min. n=167
 En ting er hvordan forretningsreisende vurderer de
forskjellige parameterne ved reisen, men det er også
verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig
vurdering av de enkelte parameterne påvirker den
overordnede tilfredsheten med oppholdet.
 De to figurene til høyre viser at det er visse
forskjeller i hva som påvirker norske og utenlandske
forretningsreisenes totale tilfredshet.
 For norske forretningsreisende har
overnattingsstedet størst betydning for den totale
tilfredsheten, mens tilgang på WIFI, informasjon og
skilting, samt pris i forhold til kvalitet, er av mindre
betydning.
 For utenlandske forretningsreisende har
servicenivået, attraksjoner og severdigheter samt
overnattingsstedet størst betydning for den
overordnede tilfredsheten. Også her har tilgang på
WIFI og pris i forhold til kvalitet mindre å si for den
overordnede tilfredsheten.
 På de påfølgende lysbildene plasseres parameterne
etter betydningen de har for tilfredsheten. Dette
gjøres for å fremheve mulige innsatsområder.
Servicenivået 16%
Tilfredshet med
forretningsreisen Pris i forhold til kvalitet 13%
Servicenivået 15%
Tilfredshet med
forretningsreisen Informasjon og skilting 13%

Min. n=235 66
Norske forretningsreisende er godt fornøyd med flere områder som har stor
innvirkning på overordnet tilfredshet
 Figuren til venstre viser at det er
en noenlunde positiv sammenheng
mellom betydningen av en gitt
underdimensjon og hvor positiv
vurderingen av nettopp denne
underdimensjonen er.
 Tilfredsheten med
overnattingsstedet, attraksjoner og
severdigheter samt restauranter
og spisesteder er relativt stor og
har samtidig forholdsvis stor
betydning for den totale
tilfredsheten.
 For servicenivået og pris i forhold
til kvalitet er imidlertid bildet
motsatt. Der er tilfredsheten ikke
fullt så høy. Disse områdene har
også relativt stor innvirkning på
overordnet tilfredshet.
Norske forretningsreisendes
prioriteringer
TILPASS
totale tilfredsheten.
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITÉR

Min. n=167 67
Innsatsområder for andre utenlandske forretningsreisende er Restauranter
og spisesteder
 De utenlandske
forretningsreisende er godt
fornøyd med det meste. De fleste
områdene har også stor
innvirkning på overordnet
tilfredshet. Servicenivået scorer
spesielt godt og er også den
viktigste faktoren for overordnet
tilfredshet.
 Tilfredsheten med restauranter og
spisesteder scorer spesielt lavt og
er også viktig for overordnet
tilfredshet. Sånn sett peker dette
seg ut som det åpenbare
innsatsområdet.
Utenlandske forretningsreisendes
prioriteringer
TILPASS
OVERVÅK
Høygjennomsnittlig
tilfredshet
Lavgjennomsnittlig
tilfredshet
Overnattingsstedet
Servicenivået
Attraksjoner og
severdigheter
Restauranter og
spisesteder
RETT OPP
FASTHOLD
OG PRIORITÉR

68
Metode
I dette avsnittet forklares metoden bak analysene og estimatene i denne
rapporten. Dessuten diskuteres datagrunnlaget og de begrensningene som
finnes i dette.

 Fordelingen av de i alt 5 362 respondentene på markedene
som brukes i analysene, vises i figuren til høyre.
 Turistenes resultater er fordelt på de tolv hovedmarkedene
som vises i tabellen, samt markedene øvrige Europa og
øvrige utenfor Europa. Japan og Sør-Korea ble slått sammen
til ett marked. Dessuten inngår 7 respondenter i en annet-
kategori der man ikke har nærmere angivelse av
opprinnelsesland.
 Som man ser i tabellen, var det dessverre for få
respondenter til å kunne bryte ned resultatene for
forretningsreisende på samme måte som resultatene for
feriegjester. Derfor ble resultatene for forretningsreisende
kun brutt ned på norske og utenlandske forretningsreisende.
69
Datagrunnlaget
Ferie Forretning Total
Norge 1 954 348 2 302
Sverige 254 38 292
Danmark 113 17 130
Tyskland 500 31 531
Nederland 235 12 247
Storbritannia 95 28 123
USA 119 12 131
Frankrike 205 13 218
Spania 188 6 194
Italia 135 7 142
Kina 165 2 167
Sveits 135 1 136
Øvrige Europa 362 47 409
Øvrige Asia 161 16 177
Øvrige lande
utenfor Europa
142 13 155
Andre ukjent 7 1 8
Total 4 770 592 5 362

 Kartet til høyre viser fordelingen av de
gjennomførte intervjuene, pr. region
og fordelt på turisttype (forretning
eller ferie). Ved manglende angivelse
av intervjutype har man gått ut i fra at
det er snakk om ferieturister.
70
Geografisk fordeling av intervjuer
Geografisk fordeling av gjennomførte intervjuer
Østlandet
Ferie: 1052
Forretning: 113
Sørlandet
Ferie: 437
Forretning: 48
Vestlandet
Ferie: 1236
Forretning: 229
Trøndelag
Ferie: 375
Forretning: 40
Nord-Norge
Ferie: 1218
Forretning: 152

 Da det ikke er mulig å skille mellom ferie- og forretningsreisende i
overnattingsstatistikkene på stratanivå innenfor nasjonalitetene,
brukes en samlet vekt for både ferie- og forretningsreisende. 11%
av intervjuene er foretatt med forretningsreisende, mens 89% er
foretatt med feriegjester. Direkte sammenligninger av forretnings-
og feriereisende i denne undersøkelsen avspeiler derfor dette
forholdet i stikkprøven og ikke nødvendigvis det faktiske forholdet
mellom de to reisegruppene innenfor de enkelte strata, selv om
stikkprøvefordelingen ligger tett på den overordnede
populasjonsfordelingen i reiselivsstatistikken.
 Det kan derfor ikke utelukkes at en over- eller underrepresentasjon
av en av gruppene kan føre til at de samlede estimatene blir
forskjøvet av denne gruppen. Det er likevel ikke mulig ut fra denne
undersøkelsen å avgjøre hvorvidt dette er et problem.
 Det ble gjennomført totalt 5 362 intervjuer. Disse ble i etterkant
vektet opp mot det faktiske antallet overnattinger registrert av
Statistisk Sentralbyrå. Populasjonen er stratifisert etter
overnattingsstedets type og beliggenhet samt respondentens
nasjonalitet, og hver av disse kombinasjonene utgjør en celle i
vektingen. Dataene ble derfor vektet etter antall overnattinger.
Epinion har transformert vekten til individnivå ved å multiplisere
individets overnattingsantall med vekten, som er forholdet mellom
totalt antall overnattinger i cellen i stikkprøven og i
overnattingsregisteret. Vektingen brukes i alle analyser, og
andelene representerer dermed overnattinger.
 Nytt av året er at vi også tar hensyn til forholdet mellom
forretningsreisende, ferieturister som overnatter på hotell og
ferieturister som ikke gjør dette på bakgrunn av tall fra SSB. Det er
også foretatt korrigeringer i beregningen av forbruket for
sommeren 2013 slik at estimatene er sammenlignbare med
forbrukstallene for 2014. Det vil derfor være avvikende estimater
fra fjorårets rapport.
 Alle analyser er gjennomført med en vekting der den enkelte
respondents svar er vektet etter nasjonalitet og strata. Dette gjør
at svarene er representative for turistenes overnattinger totalt
sett. For å unngå at enkelte respondenter får uforholdsmessig stor
betydning, er antall overnattinger i utregningen av vekten satt til
maks. 30 overnattinger. På den måten veier gjester med mange
overnattinger fortsatt tyngre enn gjester med få overnattinger,
men uten at enkelte gjester kan påvirke gjennomsnittene
uforholdsmessig mye.
71
Vekting av data

 For å oppnå et gyldig forbruksestimat er det fortsatt nødvendig å
erstatte manglende svar ift. forbruk samt de relaterte målene for
reisefølgets størrelse og antall overnattninger.
 Manglende besvarelser ble erstattet med medianen innenfor det
enkelte marked ved pris på pakkereise og forbruk utover
pakkereise såfremt feriegjesten har angitt å ha kjøpt en
pakkereise, samt forbruk på transport til og fra destinasjonen,
forbruk på overnatting, samt øvrige utgifter for alle reisende som
ikke har angitt å ha kjøpt en pakkereise. Erstatningen er foretatt
etter at det er justert for reisefølge og overnattinger.
 Manglende besvarelser er også erstattet med medianen når det
gjelder reisegruppens størrelse og antall overnattinger.
 For kinesiske pakkereiser har vi korrigert beløpet brukt på
pakkereise for gjennomsnittlig antall overnattinger de typisk
tilbringer i Norge. Kinesere med pakkereise tilbringer typisk 7 netter
på reisen, og Norge har i gjenomsnitt minst 4 overnattinger.
 Forbruket er beregnet per overnatting ut fra det totale antall
overnattinger respondenten har angitt, da det er denne variabelen
som brukes for å vekte til faktisk antall overnattinger. Da det har
vært mulig å angi forbruket i ulike valutaer, er disse blitt omregnet
til norske kroner ved å bruke gjennomsnittlige valutakurser fra
Norges Bank fra mai til august 2014.
 Der er dessuten tatt høyde for reisegruppens størrelse og antall
overnattinger i beregningene av forbruket. Det ble gjennomført
relativt få intervjuer med forretningsreisende i 2014. Det er derfor
tatt høyde for fordelingen av feriereisende og forretningsreisende
under vektingen. Resultatene for forbruket i 2013 er korrigert slik
at de er sammenlignbare med resultatene fra 2014.
 Uteliggere er generelt håndtert slik at hvis svaret ligger mer enn
20 ganger over medianen innenfor det enkelte marked, er verdien
erstattet med høyeste tillatte verdi innenfor markedet.
Erstatningen er gjort etter at det er tatt høyde for reisegruppens
størrelse og antall overnattinger.
 Det er foretatt enkelte erstatninger for respondenter med svar
som ligger over 20 ganger over medianen for reisefølge, samtidig
som svaret ligger over 20 ganger under medianen for forbruk. Det
er i tillegg foretatt enkelte erstatninger for respondenter med svar
som ligger over 20 ganger over medianen for overnattinger på hele
reisen i Norge samtidig som svaret ligger over 20 ganger under
medianen for forbruk.
72
Estimert forbruk og erstatning av manglende svar

EPINION OSLO
BISKOP GUNNERUS GATE 2
0155 OSLO - NORWAY
T: +47 90 17 18 99
E: SM@EPINION.NO
W: WWW.EPINION.NO
EPINION STAVANGER
KLUBBGATEN 4
4006 STAVANGER - NORWAY
T: +47 90 17 18 99
E: SM@EPINION.NO
W: WWW.EPINION.NO
AUSTRIA DENMARK GERMANY GREENLAND NORWAY SWEDEN UNITED KINGDOM VIETNAM

Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014

Recomendados

Recomendados

Más contenido relacionado

La actualidad más candente

La actualidad más candente (20)

Similar a Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014

Similar a Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014 (20)

Más de Innovation Norway

Más de Innovation Norway (20)

Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014