Argumenter med statistikk
•Descargar como PPTX, PDF•
0 recomendaciones•276 vistas
Presentasjon om hvordan du kan argumentere med tall og hvilke statistikkverktøy som finnes på bibliotekfeltet. Presentert på fagdag for BF Finnmark.
Recomendados
Recomendados
Más contenido relacionado
La actualidad más candente
La actualidad más candente (7)
Similar a Argumenter med statistikk
Similar a Argumenter med statistikk (20)
Más de Jannicke Røgler
Más de Jannicke Røgler (16)
Argumenter med statistikk
- 1. Argumentér med statistikk Presentasjon på årsmøtet til BF Finnmark 8. mars 2018 Jannicke Røgler, forbundsleder Bibliotekarforbundet
- 2. Egen fag- og yrkesbakgrunn › Master i bibliotekfag fra HIOA › IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 11 årene › Prosjektleder for ulike digitale tjenester som e-bøker, Norsk bibliotekindeks og nettkursene 23 ting › Folkebibliotek – Ullensaker bibliotek, Kongsberg bibliotek › Fagbibliotek – Etablert to bibliotek, Forsvaret og Husbanken › Privat virksomhet - Hydro, Aker Engineering, Statoil › Nasjonalt nivå – Statens bibliotektilsyn, ABM-utvikling › Org. arbeid - IFLA, Samstat, NBF, BF Buskerud
- 3. Buskerudgeriljaen, en del av Buskerud fylkesbibliotek. På kasseringstokt siden 2007
- 4. Stikkord › Fylkesbibliotekets nettsider › Storbyundersøkelsen › Bibliotekutvikling.no – statistikkrapportering › Omløpsbegrepet › Bibliotekindeks › Google site: Statistikk i praksis • Lærebok om statistikk • Trafikktelling › KOSTRA – ny løsning våren 2018
- 5. Fylkesbibliotekets nettside om statistikk
- 9. Tall for Finnmark i KOSTRA 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Finnmark Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebiblio tek 260 850 250 674 266 567 233 162 221 879 208 665 191 679 190 166 126 983 Besøk i folkebiblio tek, totalt antall besøk 318 030 340 591 341 653 353 163 308 321 307 983 276 702 281 078 290 601 Bokbesta nd, total bokbesta nd i folkebiblio tek 573 537 588 600 585 480 582 687 581 466 534 704 514 061 485 302 470 818 OBS! 2016 er første år med 1. gangsutlån i KOSTRA
- 18. Artikkel om omløp i NTIK
- 19. Omløpsbegrepet › Omløpstallet er utlånet delt på bestanden › Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en samling › Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes ut to ganger i året › Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes som en forlenget utlånsperiode › Omløpstallet kan betraktes som et operativt signal for kvaliteten på drift og samlingsutvikling i det enkelte bibliotek › Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør settes inn
- 20. Anbefaling for hele boksamlingen Minimum Tilfredsstillende Utmerket Storbyer 1,0 1,5 2,0 Over 20 tusen 0,8 1,3 1,8 10-20 tusen 0,6 1,1 1,6 • Terskelverdiene er basert på skjønn • Beregnet av dagens netto omløpstall • Faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år • Forslaget er basert på faste avstander mellom kommunegrupper og mellom ambisjonsnivåer
- 21. Anbefaling barn/voksen fag/skjønn Innbyggere Barn skjønn M-T-U Voksen skjønn M-T-U Barn fag M-T-U Voksen fag M-T-U Storbyer 1,5 - 2,0 - 2,5 1,0 - 1,5 - 2,0 0,8 - 1,3 - 1,8 0,6 - 1,1 - 1,6 Over 20 tusen 1,3 - 1,8 - 2,3 0,9 - 1,4 - 1,9 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4 10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2 0,8 - 1,3 - 1,8 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4 M – Minimum T – Tilfredstillende U - Utmerket
- 23. Hvorfor måle bruken av nettsider › Mål - monitorere over tid › Analyser - forstå brukerne og deres atferd › Utvikle - forbedre dine nettsteder og tjenester › Resultat - økt brukervennlighet og relevans
- 24. Hvorfor måle på nasjonalt nivå? › Skape økt bevissthet om betydningen av nettsidene › Return of Investment › Sammenligninger med andre bibliotek og land › Måle effekten av felles kampanjer › Måle utvikling over tid › Profesjonalisering av digitale tjenester
- 25. Norsk bibliotekindeks består av følgende deler: › Hovedsiden for indeksen og admin › Piwik brukes til å samle inn data og som analyseverktøy for det enkelte bibliotek
- 30. Referanser: › http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/- /asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for- sakprosa › Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf › Bilder fra kasseringer: https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/ › SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/ › Jakten på det unike – statistikk https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/ › https://trangtihylla.wordpress.com/
Notas del editor
- Det har frem til nå vært få bibliotek med en plan for samlingsutvikling. I økonomisk vanskelige tider er dette ekstra viktig. Planen brukes både som en dokumentasjon på samlingens utvikling og som et arbeidsverktøy hvor informasjon hentes for de beslutningen rundt samlingspleien som til enhver tid taes, enten det gjelder innkjøp, kassering eller økt profilering av en delsamling.
- Hver underklasse har fått utregnet: Bestand, tilvekst, årgang, førstegangsutlån og fornyelser. Delsamlingens alder er også tatt med.
- OBS! Unntaket er bruk av samlingen i bibliotekets lokaler. Brutto og nettoutlån er viktig. Nå risikerer vi å lure oss selv litt ved å plusse på fornyelser.
- Vi har analysert nasjonal og internasjonal bibliotekstatistikk for å komme frem til anbefalinger for omløpstall i folkebibliotek. De norske omløpstallene ligger svært lavt. Skal normtall bli brukt, må de oppleves som realistiske. Vi har derfor ikke foreslått en felles internasjonal standard, men normer som norske bibliotek bør kunne realisere i løpet av en femårsperiode. Normene varierer med boktypen og med bibliotekets størrelse. Terskelverdiene er basert på skjønn og ikke (som i Texas) på empiriske parametre. Problemet med slike parametre er at de skaper nullsums-spill. Halvparten av alle bibliotek vil alltid ligge under medianen. Dersom et bibliotek klarer å krysse medianen, vil et annet bibliotek nødvendigvis synke ned. Vi har i stedet observert dagens netto omløpstall og valgt faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år. Forslaget er dessuten basert på faste avstander mellom kommunegrupper og mellom ambisjonsnivåer.
- Hvorfor skal vi måle effekten av nettsteder? Bibliotekene bruker både penger og tid på våre web-tjenester. For å få avkastning på investeringen vi har å måle, analysere og handle på våre funn. Bibliotekets nettsider er ment å være dynamisk. De er i arbeid.
- Hvorfor måle på nasjonalt nivå? Nasjonalbiblioteket statistikk samle trafikkdata fra bibliotekets nettsider gang i året. Dataene de samler er: Antall besøk, antall sidevisninger og antall unike brukere. En årlig rapport for denne type data er ikke veldig nyttig hvis du ønsker å utvikle dine tjenester eller sammenligne dere med andre lignende biblioteker. Vi er flinke til å samle inn statistikk i Norge, men vi er ikke så veldig flinke til å bruke den.
- Tjenesten består av følgende deler: Indeksen hovedsiden og administrasjonssiden . Piwik er brukt for å samle inn data og som analyseverktøy for de deltakende bibliotekenes. Jeg har også begynt å utvikle hjelpesider med tekst og video-tallet. Tjenestene har ingen kostnader for bibliotekene.