UTEROMSNORMER I PRAKSIS

1. Uteromsnormene i praksis
‐et eksempelstudie
Kjersti Prytz Cederkvist
Landskapsarkitekt

2. Oslo vokser
• Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca. 200 000.
• Dette vil gi behov for 80‐100 000 nye boliger.
• Ca. halvparten av boligene forventes å bli realisert i indre by.

3. Masteroppgave ”Barn i den fortettede byen”
• Undersøker sammenhengen mellom fortetting og oppvekstvilkår for barn i
Oslo.
• Hvordan blir barn ivaretatt i nye boligprosjekter?
• Kan det nye plangrunnlaget fra PBE representere en forbedring med hensyn til
å sikre gode uteområder for barn?
• Vurdert tre boligprosjekter i forhold til kravene som stilles.

4. Fortetting som strategi
• St.mld. nr. 31
”Den regionale planleggingen og arealpolitikken”
‐ anbefaler fortetting som strategi for utbygging av byer og
tettsteder. Dette begrunnes med sammenhengen mellom
arealbruk og miljøbelastning.
• Kommuneplan 2008 ”Oslo mot 2025: Bærekraftig utvikling”
‐ bærekraftig utvikling skal nås ved fortetting innenfor
eksisterende byggesone.

5. Bærekraftig fortetting
• Bærekraft = kun reduksjon av klimagasser?
• ”en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å
ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få
dekket sine behov”.
• vil intensjonen i et utvidet bærekraftbegrep ivaretas når krav
om kvalitet blir satt opp mot ønsket om betydelig fortetting?
• Mål: en by som er brukbar for alle, og som er robust og
fleksibel nok til å tilpasse seg endringer i framtiden.

6. Politisk virkelighet
• Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen (H), Aftenposten
18.mars 2010:
”Boliger i byen må ha gode uteoppholdsområder, med muligheter
for lek”.
”Det er viktig at vi bygger for barnefamilier i indre by. Da er det
avgjørende at de har trygge oppholdsrom ute”.
• Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen (H), Aften, 8.juni
2011. Punkt nr.4 i 5‐punktsplanen for å øke boligbyggingen:
”ikke legge like mye vekt på alle krav til miljøvennlig utforming og
kulturminnevern”

7. Uteromsnormene
”Normer for felles leke‐og uteoppholdsarealer for boligbygging i indre
Oslo”
• Normforslaget dekker den tette byen, tilsvarende
planavgrensningen for ”forslag til kommunedelplan for byutvikling
og bevaring” (KDP‐BB).
• Områdetypene i utearealnormene er samkjørt med områdetypene i
KDP‐BB.
• Normforslaget gjelder felles leke‐ og uteoppholdsarealer til boliger.
• Normen forutsettes lagt til grunn ved behandling av
reguleringsplaner og byggesøknader i indre Oslo.

8. Normene differensieres ut fra tetthet og bytopologi i fire
områdetyper i indre by:
• Tettest: Kvadraturen, Sentrum, Strøksgater, Institusjoner.
400‐700% BRA
• Tett: Sentrumsranden, Knutepunkter . Inntil 450 % BRA
• Mindre tett: Sammensatte områder, Tett kvartalsbebyggelse,
Akerselva og andre områder. 350‐400% BRA.
• Åpnere: Lamellbebyggelse, Frittliggende bebyggelse,
Områder knyttet til ytre by. Inntil 250 % BRA

9. Områdekart for normene

10. Normene stiller krav til:
• Minstestørrelse på leke‐ og oppholdsarealer.
• Fordeling av arealet på terreng/lokk.
• Rommelighetskrav i forhold til lys og solinnfall +
høyde/breddeforhold.
• Utformingskrav til brukbarhet, vegetasjon og lekeareal.

11. Eksempelstudie

12. Pilestredet Park

13. Tomteareal: ca 70 000 m2.
TU: 213 %.
Områdetype ihht. normene: Tett. Inntil 450 %
• Maksimal utnyttingsgrad i dette området iflg. KDP‐BB er betydelig
høyere enn tettheten i Pilestredet Park.
• PP innfrir kravene til uteareal sett under ett – tett på
delområdenivå, men det kompanseres av store, felles uterom.
• Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin
• Lekearealer for små og større barn er prioritert.
• Krav til ballekeplass ikke innfridd – skolegården på Katta.

14. Marienlyst Park

15. Tomteareal: Ca 13 500 m2.
TU 184 %.
Områdetype ihht. normene: Åpnere. Inntil 250 %
• KDP‐BB tillater en høyere utnyttelse av tomta enn dagens situasjon.
• MP har mindre felles uteareal enn de nye normer krever, men
høyere bebyggelse og smalere mellomrom enn normene tillater.
• Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin.
• Lekearealer for de minste barna er prioritert (1‐3).
• Krav til ballekeplass ikke innfridd – Tørteberg.

16. Sjølyststranda

17. Tomteareal: Ca 36 500 m2.
TU 340 %.
Områdetype ihht. normene: Tett. Inntil 450%
• KDP‐BB tillater en høyere utnyttelse av tomta enn dagens situasjon.
• Sjølyststranda har betydelig mindre felles uteareal enn normkravet
, bare ca. 40%.
• Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin.
• Avstanden mellom blokkene er ca. halvparten av det normene
krever.
• Lekearealer for de minste barna er prioritert (1‐3)
• Krav til ballekeplass ikke innfridd – Ferd stadion, Bygdøy.

18. Sentrale funn
• Bare PP innfrir mht. størrelsen på utearealet.
• Krav til opparbeiding av lekearealer for større barn ble ofte
gitt dipensasjon fra.
• Alle prosjektene har lavere arealutnyttelse enn maksimal
tillatt tetthet i KDP‐BB.
• Kombinasjonen høy tillatt tetthet og krav til boligandel i
prosjektene er vanskelig å forene med normkravene.

19. Planlegg store områder
• ”Sikring av tilstrekkelige utearealkvaliteter i de tetteste
byområdene må skje gjennom områderegulering eller andre
områdestrategier.”(normene).
• Store arealer gir større fleksibilitet mht. å strukturere
bebyggelsen hensiktsmessig.
• Disse kvalitetene bør være mulig å overføre til mindre
prosjekter ved at man inkluderer dem i mer overordnede
planer, der trafikksanering vil være et viktig tiltak.

20. Prioriter kravet om minste, sammenhengende
uteareal
• PBE understreker at man vil måtte gjøre avveininger mellom
to hensyn ; å sikre boligfortetting, og gi akseptable
oppvekstvilkår for barn i byen.
• Normgiverne anbefaler at prosjektet sjekkes i prioritert
rekkefølge, der kravet til felles uteareal veier tyngre enn f.eks
høyde‐breddefaktor der det ikke er mulig å innfri begge deler.

21. Still krav om ”lekedekning”
• Uteromsnormene understreker at for å dekke de større
barnas behov for areal i prosjekter på over 300 % BRA ”må
behovet for større utearealer dekkes ved trafikktrygg
tilgjengelighet til eksisterende parker, grøntområder og
plasser i bystrøket”. (PBE 2009a:25).
• Krav om lekedekning utenfor prosjektet tilsvarende
parkeringsdekning, vil kunne motvirke overbeiting på
offentlige friområder.

22. Vurder maksimumstak på tillatt tetthet
og blandet bruk
• ”Kommunedelplan for byutvikling og bevaring for indre Oslo
2009 – 2025” (KDP‐BB) angir maksimal tomteutnyttelse i ulike
områder av indre Oslo.
• Gode løsninger blir vanskeligere jo høyere man presser
tettheten.
• I prosjekter med TU (tomteutnyttelse) over 250 – 300 % er
det vanskelig å innfri krav til gode uterom, uansett
organisering av bygningene.
• Ved å integrere andre typer bruk i prosjekter reduseres antall
boliger, og det blir mulig å innfri normkravene.

23. Normene kan gjøre en forskjell!
• Krav til leilighetsstørrelser, UU og parkeringsdekning – ikke la
uterommene bli salderingspost
• Signaliserer at kommunen prioriterer gode uterom
• Gir konkret forhandlingskort i den tautrekkingen et
utbyggingsprosjekt ofte er.
• Utbygger vil måtte søke dispensasjon fra noe hvis han ønsker å
redusere kvaliteten i prosjektet – og han må begrunne søknaden.
• Sikrer større forutsigbarhet for utbyggere ved at de klargjør
forventningene til utearealer.

24. Vilje til kvalitet
• man vil måtte gjøre avveininger mellom to hensyn ; å
sikre boligfortetting, og gi akseptable oppvekstvilkår for
barn i byen.
• Det er avgjørende at politikerne tar gode valg, slik at
avveiningen går i favør av kvalitet framfor fortjeneste...