Jeg holdt foredrag for masterstudentene i audiopedagogikk januar i år (2015).

1. Nasjonalt senter for hørsel og
psykisk helse
Psykologspesialist/Ph D
Katharine Cecilia Williams

2. Psykososiale konsekvenser?
Hvilke psykososiale
konsekvenser kan hørselstap
medføre?

3. “Dine, personlige,
negative konsekvenser”
Irritabel
Utmattet om kvelden
Mister kontroll – angst, stress
Vanskelig å samtale ved middag - misforståelser
Dårlig samvittighet
Stress, hjertebank, svette
Jeg blir lei, irritert
Dette orker jeg ikke
Dette klarer jeg ikke
Jeg blir til bry for andre hvis jeg ber om gjentakelse
Jeg kommer ikke til å høre noe
Jeg kommer til å bli oppfattet som overlegen og rar
Jeg kommer til å grue meg
Andre vil ikke ha meg
Jeg er kjedelig
De vil si nei

4. Jeg er en dårlig mor (som ikke orker at barna støyer)
Jeg har ikke kontroll
De tror jeg er overlegen
Herregud, hvordan skal dette ende?
Unngår å bli med ut
Stressfølelse
Jeg blir sosialt isolert
Nettverket rakner
Utsetter å ringe venninne
Forlater lunsjen (støy)
Samvær med barnebarn vanskelig (lyse stemmer)
Ber ikke om gjentakelser
Sosial tilbaketrekkingstendens
Mister utfordringer på jobben

5. Får ikke etablert nye, faglige kontakter (nettverke)
Ødelegger stemningen for de andre (misstemning)
Blir til bry – skamfølelse
Sykemelding
Utmattelse
Søvnvansker
Søvnig på ”feil” tid av døgnet
Usikker, blir småparanoid (”hvorfor var ikke jeg innkalt til dette møtet?”)
Holder talestrømmen gående
De andre ser meg ikke som jeg er
Ekspert på mitt felt, hører for dårlig til å fungere
Ikke faglig oppdatert
Mister kanskje andres tillit
Hører ikke beskjeder som gis over høytaleren når tar offentlig transport

6. Table 1: Conversation Tactics Checklist –AVOID items
Item Description
3: Give up to understand and switch off
9: Pretend to understand what the talker is saying
19: Make the minimum amount of effort and withdraw to your own thoughts
24: Try to look interested when you are not hearing clearly
32: End the conversation if the other person looks irritated
34: Avoid having the conversation altogether if you think it will be difficult
36:Decide that what you are saying is not important enough to keep repeating it
45: Give up and leave if conversation is too difficult
47: Just keep on talking so you don’t have to listen
49 :Keep quiet to avoid the effort of conversation
Vi skal se litt nærmere på kommuniasjonsvansker og kommunikasjonsstrategier...

7. Er ensidig
hørselstap/døvhet
et problem?
Hvorfor/hvorfor
ikke?
Unilateral Deafness in Adults: Effects on Communication
and Social Interaction
Wie, O.B.; Pripp, A.H.; Tvete, O.

8. Det antas at unilateral hørselstap vil medføre:
• redusert mulighet for binaural summering
• redusert mulighet til å nyttiggjøre intensitets-, tids- og/eller fasevariasjoner som
ville være lettere tilgjengelig dersom signalene nådde begge ørene
• følgelig: vansker med taleoppfattelse, lokalisering av lydkilder, vansker med å
kompensere i støyfylte omgivelser
Det er gjort lite studier på denne gruppen, særlig blant voksne. Det er funnet at
endisig døvhet gjør skolesituasjonen særlig utfordrende for barn.
Studiens mål:
1. I hvilken grad oppleves ensidig hørselstap som et handikap av pasienten og
hva er det psykososiale konsekvenser?
2. I hvilken grad benytter personer med ensidig hørselstap strategier for å
kompensere for hørselstapet?
3. Er det en sammenheng mellom self-rapportert taleoppfatning og målt
taleoppfatning i støyende omgivelser?
4. Er det mulig å “lære” å høre bedre etterhvert som manblir mer erfaren med å
høre dårlig på det ene øret?

9. • Sammenliknet kommunikative konsekvenser av ensidig
hørselstap blant 30 individ
• Alder 14-75 år
•16 kvinner, 14 menn
•Det ble gjennomført hørselstest på alle deltakerne
•Øvrig data ble samlet ved intervju
•Blant strategiene som ble mål: Avoidance strategies

10. Resultat:
• Ingen opplevde vansker med å oppfatte tale i strukturerte eller én-til-én
samtaler i stille omgivelser
•93% oppgav at hørselstapet hadde innvirkning på kommunikasjon
•87% oppgav å ha vansker med taleoppfattelse i støyende omgivelser
•At samtalepartner var kjent, spilte en positiv rolle
• Lys- og siktforhold var av stor betydning (70% oppgav seg avhengig)
• Gruppestørrelse spilte en rolle: 90% fikk vansker i grupper større enn 4
•Andre problemer som ble rapportert:
- følelsen av å bli ekskludert
- redusert velbefinnende
- utstrakt bruk av taleoppfattelsesstrategier, feks 40 % brukte unnvikende
strategier
• Signifikant forskjell i taleoppfattelse ved audiovisuell betingelse (80.5%) og
ved kun auditiv (24.8%)!

11. Resultat:
• Det var ingen korrelasjon mellom grad av kommunikasjonshandikap og resultat av
taleoppfattelsestesten
•Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom opplevd kommunikasjonshandikap og grad av
hørselstap
Oppsummert: Det er ikke noe lineært forhold mellom grad av hørselstap og grad av
psykososiale vansker - pasientens helhetlige problemstilling må vurderes individuelt

12. Døvhet vrs lettere
hørselstap?
Hvilke kliniske implikasjoner får lettere hørselstap som er
forskjellige fra store hørselstap/døvhet:
• kommunikativt?
• psykososialt?

13. Case #1
Male, 42 years
Rubella syndrome
Fluent signer
Referred for treatment of
anxiety and depression
Panic attacks
Episodes of aggression
Guilt

14. •Relationship with offspring
•Feelings of alienation towards close
relatives that doesn’t sign
•Difficulties in adjusting to the deaf
community in fear of wicked rumours
(social phobia concerns fear of other
peoples scrutiny)
•strong feelings of mistrust leads to
painful isolation
•Vocational difficulties and economic
worries
Case #1:
Concerns raised in therapy

15. Case #2
Male, 59 years
Morbus Meniere
Relucant signer
Referred for treatment of
depression and
aggression

16. •Handling traumatized spouse
•Complex grief, loss, crisis
•Feelings of alienation
•Identity crisis
•Isolation; there is no natural
community to join and it is difficult
to explain to others the variations
in level of functioning
Case #2:
Concerns raised in therapy

17. Studiens mål: å belyse situasjonen mht
mental helse blant døve, sammenliknet med
hørende kontroller
Setter en sammenheng med økt risiko for økt
sårbarhet for å utvikle mentale
helseproblemer med den tilleggsbelastningen
funksjonsnedsettelsen medfører:
Hard of Hearing and Deaf Individuals are
Vulnerable
- er mer utsatte for seksuelle overgrep
- de som mistet hørselen etter fyllte 3 år ser
ut til å streve mer, noe som settes i
sammenheng med tapsreaksjoner
- fant større forekomst av symptomer på
stress enn for befolkningen for øvrig
“Mental health in Deaf Adults: Symptoms of Anxiety and Depression
Among Hearing and Deaf Individuals”
Kvam, M.H.;Loeb, M.; Tambs, K.

18. Kan vi oppsummere noen kliniske
«knagger»?

19. Communication strategies
Relationships
Close family
Employment