Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

HANDELSHØYSKOLEN BI
J Randers 1J Randers 1
Hvordan kan kommunikasjon bidra
til en bedre verden i 2052?
Jørgen Randers
Professor emeritsu
Senter for klimastrategi
Handelshøyskolen BI
Kommunikasjonsforeningen
Høstkonferansen, Ålesund, 20. oktober 2016

J Randers 2
2052 – A Global Forecast
for the Next Forty Years
En prognose for
verdensutviklingen til
2052. Sier at verden vil
følge forurensnings-
scenariet fra LTG, men
noe forsinket.
Se www.2052.info

J Randers 3
De fem regionene i 2052 prognosen
Region Befolkning
2010
(i milliarder
personer)
BNP
2010
(i 1000 milliarder
$ pr år)
BNP per person
2010
(i 1000
$ pr person-år)
USA 0,3 13 41
Kina 1,3 10 7
OECD-uten-USA (1) 0,7 22 30
BRISE (2) 2,4 14 6
RAV (3) 2,1 8 4
Sum verden 6,9 67 10
Source: Jorgen Randers, 2052, Chelsea Green, Vermont, May 2012
(1) Øvrige industriland - EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand med mer
(2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene
(3) Resten av verden - de øvrige ca 140 land

J Randers 4
Figure 4-1 Population – World 1970 to 2050
Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
0
2
4
6
8
10
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
Birth rate
Death rate
(scale →)
Population
(←scale)
% / yrGpersons
g161007 2052 update GAG 2016
Verdens befolkning vil nå en topp i 2040

J Randers 5
0,0
1,5
3,0
4,5
6,0
7,5
9,0
0
50
100
150
200
250
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
GDP
(←scale)
T$ / yr
g161007 2052 update GAG 2016
Gpersons
Population
(scale →)
GDP per pperson
(scale →→)
30
1000$/yr
40
50
20
10
0
Verdens BNP vil vokse langsommere enn før

J Randers 6
Figure 4-4: Production, Consumption and Investment – World 1970 to 2050
0
50
100
150
200
250
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
BNP
T$ / yr
Forbruk
g161007 2052 update GAG 2016
Tradisjonelle
investeringer
(25% of GDP)
Uunngåelige utlegg for
reparasjon og
tilpasning
Mer uunngåelig reparasjon og tilpasning

J Randers 7
Figure 5-1: Energy Use – World 1970 to 2050
0
100
200
300
400
500
0
5
10
15
20
25
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
Energy use
(←scale)
toe / M$Gtoe / yr
Energy intensity
= Energy use
per unit of GDP
(scale →)
150
T$ / yr
GDP
(scale →→)
200
250
100
50
0
g161007 2052 update GAG 2016
Bruken av energi vil vokse, men langsommere

J Randers 8
Figure 5-2: Energy Uses – World 1970 to 2052
0
2
4
6
8
10
12
14
16
0,0
1,5
3,0
4,5
6,0
7,5
9,0
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
Oil use
Gtoe / yr
Nuclear use
Gas use
Coal use
Renewable
energy use
g161007 2052 update GAG 2016
Fossil use Gtoe / yr
Fossil use
(scale →)
Bruken av fossil energi vil nå en topp før 2040

J Randers 9
Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use – World 1970 to 2050.
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
0
9
18
27
36
45
1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050
CO2 emissions
(←scale)
tCO2 / toeGtCO2 / yr
Climate intensity
= CO2 per unit
of energy
(scale →)
Gtoe/yr
Energy use
(scale →→)
g161007 2052 update GAG 2016
15
20
25
10
5
0.0
Verdens utslipp av CO2 vil nå en topp før 2040

J Randers 10
Oppvarmingen vil passere +2 ̊C før 2050
Source: Randers et al 2016, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100
ESCIMO with 2016
CO2 emissions
History NOAA
°C Temperatur-stigning fra 1850 (i °C)
g161010 2052 - update 2016

J Randers 11
0
6
12
18
24
30
36
1970 1990 2010 2030 2050
USA
OECD
China
World
BRISE
RoW
Forbruk pr person (i 1000 PPP US$ pr person pr år)
Det vil være store regionale forskjeller

J Randers 12
Hovedkonklusjonene fra 2052
♣ Verdens befolkning og BNP
vil vokse langsommere mot 2052
enn folk flest forventer
- men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise
♣ Forbruksveksten vil stoppe opp
fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer
arbeid og kapital på reparasjon og tilpasning
♣ Menneskets kortsiktighet
– reflektert i den korte planhorisonten i
demokrati og kapitalisme –
er hovedårsaken til denne utviklingen

J Randers 13
Er det mulig å skape en bedre framtid?
Ja!
Lettest ved å slutte å bruke kull, olje og gass.
Teknologiene eksisterer og kostnaden er lav.
Innebærer å:
1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med
sol-, vind-, og vannkraft
- Forbudt å bygge nye fossil kapasitet etter 2018?
2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm
- Forbudt å kjøpe nye fossilbiler etter 2018?
3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle
med fornybar strøm og varmepumper
- Forbudt å bygge nye fossil-fyrte bygg etter 2018?

J Randers 14
Når det er så enkelt, hvorfor går det så tregt?
1. Å løse verdens klimaproblem vil kreve flytting
av 2 % av verdens arbeidskraft og kapital
fra “skitten” til “ren” aktivitet
2. Men denne løsningen møter motstand fra dem
som arbeider i, og eier, den “skitne” aktiviteten
3. Og motstand fra dem som misliker en sterk stat,
mer regulering og høyere skatter

J Randers 15
Er det mulig å akselerere responsen?
Ja!
Det fins tre metoder:
1. En høyere karbonpris (pris på utslipp)
2. Forbud mot skitne løsninger
3. Subsidiering av rene løsninger
Løsning 1 har vist seg umulig å få på plass.
Løsning 2 har lyktes i noen situasjoner.
Løsning 3 er enklest, men økonomene liker ikke subsidier
- fordi det ikke er kostnadseffektivt i deres modeller.

J Randers 16
Karbonprisen har forblitt (alt for) lav
Source: http://www.sightline.org/2014/07/02/four-carbon-pricing-pitfalls-to-avoid/
Man trenger 100 €/tCO2 for
at en elektrisk bil skal være
billigere enn en fossilbil

J Randers 17
Hva betyr dette i Norge?
1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med
sol-, vind-, og vannkraft
- Vi har allerede nok vannkraft, men selger den til
utlandet (i form av opprinnelsesgarantier)
2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm
- Vi er godt i gang og har 10 % av verdens elbiler
3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle
dem fornybar strøm og varmepumper
- Vi er i gang, godt hjulpet av byggeforskriftene
4. Alle andre tiltak, unntatt avfallsbehandling, møter så
sterk motstand i jord- og skogbruket at det trolig ikke
er verdt kampen i første runde

J Randers 18
Hva betyr dette for deg?
1. Betal opprinnelsesgaranti for din strøm
2. Kjøp elektrisk bil
3. Fyr med strøm og varmepumpe – ikke olje og ved
4. Sorter ditt søppel
5. Spis litt mindre storfe og lamm, mer kylling og gris
6. Kjøp dyre kvoter i EU’s kvotesystem for dine
flyreiser.
7. Stem på partier som vil øke skatten og bruke
pengene til å løse klimaproblemet

J Randers 19
Hva bør kommunikasjonsnæringen gjøre?
1. Kommunisere min enkle løsning til folk,
politikere og næringsliv
2. Hjelpe kunder med å få vedtatt klimavennlige
forbud og subsidier, og med å tjene på dem
3. Overtale kunder til å flytte seg ut av fossilt
basert aktivitet i tide
4. Gjøre denne innsatsen til kommunikasjons-
næringens samfunnsansvarsprosjekt i årene
som kommer – pro bono
«Lykkelig fossilfri»

J Randers 20
Pro bono naturvern – by O&M
What will it take before we respect the planet?

J Randers 21
Pro bono naturvern – by O&M
Don’t buy exotic animal souvenirs

J Randers 22
Vi trenger ekstraordinære tiltak. Nå!
jorgen.randers@bi.no www.2052.info

Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

Recomendados

Recomendados

Más contenido relacionado

Destacado

Destacado (20)

Similar a Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

Similar a Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers (20)

Más de Norsk kommunikasjonsforening

Más de Norsk kommunikasjonsforening (20)

Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers