Recomendados
Más contenido relacionado
Más de nucleusas
Más de nucleusas (20)
Ingrid johnsen, Osloregionen
- 1. Dato: 2/5/2018 Innovasjonsmiljøer og -politikk på Østlandet: Hvilke fortrinn og muligheter har vi, og hva er de største utfordringene? Ingrid H. G. Johnsen, Osloregionen
- 2. • Kartlegge sterke nærings-, og innovasjonsmiljøer • Analysere innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet • Indentifisere spesielle mulighetsområder og lovende felt for innovasjon og ny næringsutvikling Et felles kunnskapsunderlag for å styrke Østlandet som verdiskapingsregion 2
- 3. Østlandet er en allsidig region med hensyn til næringsstruktur og geografi 3 Østlandets 32 funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner og regionstyper
- 4. Handler om å • Identifisere lovende innovasjons- og vekstfelt med utgangspunkt i regionale fortinn • Stimulere nye lovende felt i «mellomrommene» til de sterke miljøene • Prioritere sterkere noen utvalgte «lovende» områder Smart spesialisering: strategi og metode for en tilpasset regional innovasjonspolitikk 4
- 5. Størst vekst i sysselsetting innenfor tjenesteytende næringer (2008-2016) 5 Vekst og nedgangsnæringer på Østlandet målt i absolutte sysselsettingstall
- 6. Mangfoldet av klynger og relaterte forskningsmiljøer er et regionalt fortrinn 6 Fylkesvis lokalisering av klynger/nettverk gruppert etter kompetanse- og teknologifelt:
- 7. Mange av virkemidlene er på plass, men det er utfordringer knyttet til • Koordinering av virkemidler • Finansielle rammer • Manglende støtte til klynge-til- klynge samarbeid Fragmentert innovasjonspolitikk og virkemiddelapparat 7
- 8. En helhetlig og koordinert innovasjonspolitikk vil kunne styrke Østlandets kapasitet og evne til innovasjon og ny næringsutvikling 8
- 9. Lovende områder for smart spesialisering på Østlandet (I) Bio- og sirkulærøkonomi Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi IKT-produkter/tjenester/systemer for nye anvendelser i andre næringer/sektorer/markeder 01 02 03 9
- 10. Lovende områder for smart spesialisering på Østlandet (II) Miljøteknologi, fornybar energi og lavutslippstransport, og bærekraftige bygg og anlegg Bærekraftig opplevelsesnæring og kreative næringer Smarte byer og regioner 04 05 06 10
Notas del editor
- Første rapport som ser hele innovasjonssystemet under ett. Danner et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi kan styrke verdiskapingen i regionen, ikke minst sett i lys av trender som økende globalisering, digitalisering, det grønne skifte og så videre.
- Rapporten er utarbeidet av NIBR og Oxford Research på oppdrag fra Osloregionen, Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor. Formål: å få frem et felles kunnskapsunderlag som kan brukes i arbeidet med å styrke Østlandet som verdiskapningsregion. I oppdraget ønsket man å kartlegge sterke nærings- og kunnskapsmiljøer, og å få en analyse av innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet, og en vurdering av mulighetsområder og lovende felt for innovasjon og ny næringsutvikling. Kunnskapsunderlaget vil kunne brukes til å vurdere veien videre for hvordan man jobber med innovasjonspolitikk på Østlandet, og om man eventuelt skal lage en innovasjonsstrategi for hele Østlandet basert på smart spesialisering som strategi og metode – jeg kommer tilbake til hva dette innebærer.
- Østlandet er en allsidig region både med tanke på næringsstruktur og geografi. Regionen har 2,5 millioner innbyggere og 245.000 bedrifter. Kartet viser Østlandets 32 bo- og arbeidsmarkedsregioner og regionstyper. I generelle trekk kan vi si at Østlandet har tre hovedtyper av regioner: hovedstadsregionen (Oslo BA), små og mellomstore byregioner og distrikter. Det følger også en nærings-differensiering basert på regiontypene. Hovedstadsregionen Oslo er dominert av tjenesteytende sektor, mens byregionene og distriktene er spesialisert innen industri og jordbruk. Dominans av tjenesteyting i Oslo kan forklares i stor grad av at Oslo er landets hovedstad og dermed et administrativt senter.
- Innledningsvis nevnte jeg at S3 er en mulig strategi for å styrke verdiskapingen på regionalt nivå. Så hva innebærer egentlig det? Hovedideen bak S3 er å ta utgangspunkt i en regions komparative fortrinn når man utvikler innovasjonspolitikken. Det vil si at i stedet for å følge en slags beste praksis tankegang hvor man kopierer andre suksessrike regioner, så tar man utgangspunkt i de sterke nærings og innovasjonsområdene i egen region når man utformer innovasjonspolitiske virkemidler. En måte å for eksempel få til radikale og nye innovasjoner ligger i å finne nye koplinger mellom etablerte miljøer. Klynge-til-klynge samarbeid er et eksempel på et virkemiddel som er i tråd med S3 tankegangen, og vi vet at Innovasjon Norge til en viss grad allerede jobber med dette. S3 kommer fra EU. Ble lansert etter finanskrisen. Målet var growth and jobs. EUs regioner er pålagt å utvikle S3 strategier for å få tilgang til strukturfondsmidler. Norske regioner er ikke pålagt å utarbeide s3 strategier. Men KMD oppfordrer regionene til å bruke S3 metodologi. Utarbeider også en veileder.
- Østlandet er som sagt en allsidig region når det gjelder både næringsstruktur og geografi. Denne grafen viser vekst- og nedgangsnæringer målt i absolutte sysselsettingstall i perioden 2008-2016. Som dere ser så kom den største veksten innenfor tjenesteytende næringer i denne perioden. Den grønne sirkelen markerer de næringene som vokste mest i denne perioden. Og som dere kan se kom stort sett hele veksten i sysselsetting innenfor tjenesteyting. Den røde sirkelen viser nedgangsnæringene i samme periode finner vi først og fremst innenfor industri og varehandel. Finansnæringen så en nedgang i årene rett etter finanskrisen i 2008. I tillegg har vi sett en nedgang i olje-relaterte næringer de siste årene som følge av oljeprisfallet.
- Et viktig regionalt fortinn på Østlandet er knyttet til mangfoldet av sterke klynger og relaterte forskningsmiljøer. På Østlandet finner man over 40 klynger og nettverk som er lokalisert i ulike deler av regionen. Kartet viser fylkesvis lokalisering av klynge- og nettverksmiljøer som er gruppert i 10 ulike kompetanse- og teknologifelt. Et område som særlig peker ser ut er feltet som omfatter grønne næringer, det vil si fornybar energi/miljøtekonologi/sirkulærøkonomi. Innenfor dette feltet har man klynge og nettverk lokalisert i alle 8 fylkene i regionen. Bioøkonomi er også et felt hvor man har mange miljøer som er geografisk spredd i regionen. Andre sterke områder er livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi og kreative næringer og reiseliv. Som sagt har regionen også sterke universitets og forskningsmiljøer som produserer kunnskap av høy relevans for næringslivet i regionen. Men i FoU samarbeid er NTNU og SINTEF i Tr.heim vel så viktige samarbeidspartnere som regionale kunnskapsaktører. Mange bedriftene er også knyttet opp mot spesialiserte miljøer internasjonalt, gjennom det man på fagspråket kaller «global pipleines». Dette tyder på at bedriftene er vel så integrert i et nasjonalt som et regionalt innovasjonssystem, og dette er viktig å ta høyde for når man utvikler innovasjonspolitikken.
- I rapporten har man også analysert innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet. Et hovedfunn er at selv om mange av virkemidlene er på plass, så er det visse utfordringer knyttet til koordineringen av innsatser. Dette skyldes i hovedsak at det er mange ulike aktører som er med på å forme politikken, sånn som Innovasjon Norge, SIVA og fylkeskommunene. Det er også visse utfordringer knyttet til finansielle rammer. Det som spesielt trekkes frem er tilgang på tidligfase kapital og midler til kommersialisering av forskning. Støtte til klynge til klynge samarbeid er også et område som burde styrkes. Klynge-til-klynge samarbeid er noe som også fremheves som viktig i S3 tankegangen, hvor ideen er å skape radikale innovasjoner gjennom synergier på tvers av sterke miljøer.
- Så for å konkludere: Østlandet har mange fortrinn som legger til rette for at man kan gjøre det bra i den globale konkurransen. Men det finnes også noen utfordringer. Fortrinn er knyttet til mangfoldet av sterke næringsmiljøer og relaterte forsknings- og universitetsmiljøer i regionen. Utfordringene handler først og fremst om manglende koordinering når det gjelder innovasjonspolitiske virkemidler. I denne sammenheng kan det å utvikle en felles innovasjonsstrategi for hele Østlandet som baserer seg på S3 metodologien være en måte å styrke verdiskapingen i regionen. I en slik prosess vil de nye fylkeskommunene spille en avgjørende rolle når det gjelder å samarbeide på tvers av geografiske inndelinger, og ikke minst i å sette næringsutvikling på Østlandet på agendaen!
- I rapporten trekker man også frem seks lovende områder for S3 på Østlandet som kan danne grunnlaget for en mer langsiktig innovasjonspolitisk innsats. Disse seks områdene vil også være representert på ekspertkafeen som vi arrangerer nå etterpå. De seks områdene er: 1. bio- og sirkulærøkonomi 2. Livsvitenskap- helse og velferdsteknologi 3. IKT produkter/tjenester og systemer
- 4. Miljøteknologi, fornybar energi og lavutslippstransport, og bærekraftige bygg og anlegg 5. Bærekraftig opplevelsesnæring og kreative næringer 6. Smarte byer og regioner Her er det viktig å nevne at disse områdene ikke må ses i isolasjon, men at man også i stor grad må tenke på mulige synergier tvers.