2. Oppgave digitale mapper
Planlegg og gjennomfør et prosjekt med bruk av digital
mappemetodikk
• Elevmedvirkning i planlegging
• Planlegge mål - hvilke mål kan nås her? Utforme
kriterier/kjennetegn på måloppnåelse
• Planlegge produkter/oppbygging av mappe
• Planlegge veiledning, vurdering og godkjenning underveis
– Egenvurdering, hverandrevurdering, lærervurdering
• Frist 15. februar
• Mappeoppgave
Moss 15.02.2011 2
3. Oppgave digitale mapper
Refleksjonsnotat
• Hva har du gjort?
• Erfaringer fra opplegget
– Hva fungerte – hva vil du fortsette med?
– Hvordan kan opplegget utvikles?
• Teori som kan belyse erfaringer
• Ca Levere på fronter innen 7. mars
Moss 15.02.2011 3
4. Skrive en akademisk oppgave
• Innledning
– Tema
– Problemstilling
• Hoveddel
– Hva er gjort/prøvd ut?
– Teori som begrunner tiltak
– Hvilke erfaringer er gjort?
– Teori som belyser erfaringene?
– Hva fungerte?
– Hva kan utvikles?
• Avslutning
– Problemstilling
– Konklusjon
– Hva har jeg lært?
Moss 15.02.2011 4
7. Digitale medier
Paradigmeskifte eller bare det samme på nytt?
Sosiale medier (SoSo)
Terminal uavhengig
Konvergens
Visuell formidlingskultur
Fra konsument til
produsent
Teknokultur
12. Medier og undervisning
Mediesosialisering Undervisning med Mediedidaktikk
digitale verktøy
•Medienes rolle i barn og •Undervisning med •Undervisning i mediefag
unges oppvekst teknologi,
•Medier som sosialt og •fjernundervisning
kulturelt fenomen •nye læreprosesser
Erstad 2010:27
Moss 15.02.2011 12
16. ITU monitor 2009
• Grunnskole henger etter videregående
• Data best integrert i Norskfaget
• Digitale skiller vises
• Sammenheng mellom ledernivå og digital komp
• IKT ansatt i full stilling
• Prøve i digital kompetanse
• Kollegaveiledning
Moss 15.02.2011 16
18. Digitale medier i undervisning
Lærer
• Undervisningshjelpemidler/verktøy
• Digitale læringsressurser
Elever
• Uttrykke seg muntlig med digital støtte
• Uttrykke seg skriftlig med digitale medier
• Multimodale tekster
• ”Storyline” med tekst, lyd, film og bilde
Dokumentere læring
• Oppgaver
• Prosjekter
• Refleksjonsnotater/dagbok
Moss 15.02.2011 18
19. Mediepedagogikk
• For å formidle/spre informasjon/kunnskap
brukes spredningsmedier.
• For å utvikle forståelse og innsikt brukes
forståelsesmedier.
• For å fremme praktisk anvendelsen av
kunnskapen brukes effektmedier
Moss 15.02.2011 19
20. Mediepedagogikk
• Farer og muligheter med ”nye” medier
• Digital kompetanse (literacy)
• Medier som UV verktøy
• Medier som kulturuttrykk
Moss 15.02.2011 20
21. Digital remediering
• Remediering
– Hypertekst/hypermedier
– Transparens
• Sammensatte medier/mediekonvergens
• Nye terminaler
– Mobil
– Digital TV Bolter, J. D. and Grusin, R. 1999
– Automater Remediation understanding new
media, Cambridge, Mass.: MIT Press
• Visuell refrasering Bolter, J. D. 2001
Writing space : computers,
hypertext, and the remediation
of print, 2nd Edition, Mahwah,
N.J.: Lawrence Erlbaum
Moss 15.02.2011 21
22. Retorikk
Tale/påvirknings/formidlingskunst
• Etos - troverdighet, personlighet, kan vi stole på teksten? Kildekritkk
• Patos - emosjonelt, hvordan innholdet vekker følelser hos mottakeren,
– metaforer
– overdrivelser
– repetisjon eller
– ledende spørsmål
– Såkalt ”skjult argumentasjon” virker også inn under patossiden i retorikk.
• Logos - ”saklige” det logiske, faktiske forholdet.
• Troper
– Metonymi – nærhet i betydning
– Simile – eksplisitte bilder
– Metaforer – språkbilder Moss 15.02.2011 22
23. Digitale læringsressurser (DLR)
• Brukerorientering:
– Grenseflaten mellom bruker og ressurs
• Den digitale ressursen egenart:
– Muligheter og begrensninger ved digitale
ressurser
• Faglig og pedagogisk orientering:
– Lærings og vurderingspotensialet
Moss 15.02.2011 23
24. Implementering av IKT/e-læring
• Teknologi
– Infrastruktur
– Digital kompetanse
• Personell/kompetanse
– IKT didaktiske kompetanse
– Ressurser
– Ressurspersoner /nøkkelpersonell - egen stilling
– Lavterskel hjelp
• Organisering
– Ledelsens initiativ og støtte
– Administrative systemer
– Ressursstyring
– Insentivordninger
Andersen, E S
Moss 15.02.2011 24
25. Faser i implementering
• Utprøving/opplæring
– Enkelte lærere, team
• Konsolidering
– Hva har vi lært? Hva kan vi? Hvilke behov har vi for maskinvare,
programvare, kompetanse, tilpassing av administrative systemer og
org.
• Opplæring
– Utdanning, kurs, veiledning
– Kollegaveiledning
• Organisering
– Tilpasse adm system, insentiv ordninger, støtte og prosjekt
ordninger, organisering og arbeidsdeling, tidsregnskap og
Moss 15.02.2011 25
28. Dannelse og opplysning – medienes
rolle
• Bygdekino, riksteater, rikskonserter og
riksutstilling
• Norsk rikskringkasting
• Europeisk opplysningsprosjekt fra 1700 tallet
• Pressestøtte
• Statstilskudds for kultur
• Innkjøpsordningen og momsfritak for
skjønnlitteratur
29. 16.02.2011
Treenigheten
Forhold til seg Forhold til verden Forhold til
selv samfunnet
Selvbestemmelse Humanitet To perspektiver
Frihet Menneskehet
Emansipasjon Menneskelighet
Autonomi Verden
Myndighet Objektivitet
Fornuft Allmennhet
stein.laugerud@uvett.uit.no
selvaktivering
30. To retninger
Menneskets forhold til
samfunnet
Demos Etnos
• Kant, Rousseau Herder, Humboldt
• Fornuft Språk og kultur
• Selvbestemmelse
• Hvordan kultivere frihet ved tvang? Dannelse som innføring i kulturen
• Moralsk oppdragelse
• ”Man bør handle slik at begrunnelsen
for handlingen skal kunne bli gjort til en
allmenngyldig lov. ”
• Subjektiv dannelse
• Forfatning – frihet – dannelse
• Habermas – fornuft, argumentasjon,
forhandling
16.02.2011 stein.laugerud@uvett.uit.no
32. 16.02.2011
Kritisk dømmekraft
• Refleksjon – indre dialog
”kritisk dømmekraft har som forutsetning innsikt i de ulike kunnskapsformene og de
standarder disse er bygget over”
• Kunnskapsformer
Empirisk/metodisk – gyldighetskriterier - kanon
• Autonomi
Autentisitet – reflektert – viljestyrke
stein.laugerud@uvett.uit.no
• Aktørrollen
Handling – hendelse
Grunner – årsaker/
emosjoner
33. Formidlingskultur
Ca 3000 f.Kr Ca 550 f.Kr 1452 1876 1894 1925…
Digital
Digitale
remediering
medier
Moss 15.02.2011 33
34. Offentligheten endres
• Utvikling fra 1800 tallet – fremdeles aktiv
• Staten regulerer den private og økonomiske sfære
• Offentligheten styres av kommersielle krefter
• Journalistikken får et melodramatisk preg
• Fra abstrakte samfunnsmessige og politiske til
hverdagspsykologiske og moraske termer
Taboidisering
• Fra meningsdannelse til meningsutstilling
• Fra opinionsdannelse til publisitet PR bransjens
inntog
35. Sosialisering – økologisk modell
Nærmiljø
Makronivå
Eksonivå
Mesonivå
Mikronivå
Individ
Storsamfunn
Lokalsamfunn
Moss 15.02.2011 35
Uri Bronfenbrenner
36. Hva vil det si å være menneske?
Menneske – Dyr
Menneske – Maskin
Menneske – Sam funn
Moss 15.02.2011
36
37. danning
• Selvets forhold til seg selv
• Initiering i kulturen
• Utvikling av rasjonalitet – gode
grunner
• Begrunne påstander og
handlinger
• Kritisk tenkning
– Hva påvirker meg selv – selvkritisk
– Hva er kriteriene for …
Moss 15.02.2011 37
38. Kritisk dømmekraft/rasjonalitet
• Refleksjon – indre dialog
”kritisk dømmekraft har som forutsetning innsikt
i de ulike kunnskapsformene og de
standarder disse er bygget over”
• Kunnskapsformer
– Empirisk/metodisk
– gyldighetskriterier
– kanon
• Autonomi
Autentisitet – reflektert – viljestyrke
• Aktørrollen
Handling – hendelse
Grunner – årsaker/emosjoner
Moss 15.02.2011 38
39. Dannelse – prosess
• Indoktrinering?, betinging?,
trening?, …
• Påvirkning gjennom overtale –
overbevise (jfr. Skjervheim)
• Metabegrep eller samlebetegnelse
• Verdi i seg selv vs. Instrumentalisme
• Positiv stillingtagen
• Positiv verdi
• Innhold, form
Moss 15.02.2011 39
40. Teknokultur
• Mennesket og
teknologi
• Organisering av
kunnskap
• Fra kunnskapshierarki
til flat kaotisk
organisering
• Hva er kriterier nå?
• Kunnskapsnomaden
Moss 15.02.2011 40
41. Kyborg
• Utfordrer den kartesianske
forståelse av menneskets plass i
verden
• Menneske – dyr distinksjon
• Menneske – maskin distinksjon
• Kunstig intelligens
• Maskin - forlengelse av
mennesket
• Bioteknologi
Moss 15.02.2011 41
Donna Haraway (A Cyborg Manifesto)