Denne siden handler om Berlinblokaden.

1. berlinblokaden

3. Blokaden av Berlin var et forsøk fra sovjetisk side for å tvinge det alliertkontrollerteVest-Berlin til å bli en del av den østlige sovjetiske okkupasjonssonen. Blokaden fant sted mellom 24. juni 1948 og 11. mai 1949 og var kulminasjonen av den økende motsetningen mellom de tidligere allierte fra 2. verdenskrig på den ene siden, Sovjetunionen og på den andre siden, de vestlige allierte landene USA, Storbritannia og Frankrike. Som sådan var krisen en av de aller første store konfliktene i den kalde krigen.

5. BAKGRUNN Ved utgangen av 2. andre verdenskrig var Hitlers motstandere blitt enige om å dele et beseiret Nazi-Tyskland i fire okkupasjonssoner. Den østlige delen av landet, som senere skulle bli den kommunistiske staten DDR, kom under Sovjetunionen, mens den vestlige delen av landet, som senere skulle bli Vest-Tyskland, ble delt mellom de vestlige allierte.

7. Tysklands tidligere hovedstad Berlin kom dermed til å ligge dypt inne i Sovjet-kontrollert område. Men byen var fortsatt delt i en østlig del kontrollert av Sovjetunionen, og en vestlig del kontrollert av de allierte.

9. Det var meningen at de fire okkuperte sonene skulle være et fellesskap. Men det viste seg ganske snart at forskjellene mellom det vestlige systemet og det kommunistiske Sovjetunionen ble for store til at de ble enige om en felles politikk i de okkuperte områdene.

10. Etter forhandlingenes sammenbrudd med Sovjetunionen i 1947 besluttet de tre vestlige allierte og Tysklands naboer, Luxembourg, Belgia og Nederland på London-konferansen i juni 1948 å støtte dannelsen av en tysk, demokratisk stat. Dette var en kilde til sovjetisk irritasjon, men den utløsende årsaken til den sovjetiske blokaden kom med introduksjonen av en ny valuta, Deutschmark, i de vestlige regioner, 20. juni 1948.

12. BLOKADENS BEGYNNELSE Natten mellom 23. og 24. juni 1948 ble lyset i hele Vest-Berlin med ett slått ut. Kraftverket Golpa-Zschornewitz, som lå i Sovjetkontrollert territorium, hadde i mange år levert strøm til den vestlige delen av byen, men var nå på sovjetisk ordre blitt stengt. Dagen etter oppstod det trafikkproblemer, da sovjetiske styrker sperret tilgangen av veiene til Vest-Berlin.

13. Vest-Berlins matforsyningen var avhengig av veiene som hadde blitt godkjent for bruk fra Vest-Tyskland til Vest-Berlin. Da de lå i Sovjet kontrollert område, så ble de nå fullstendig avsperret. Vest-Berlin kom i en meget prekær situasjon, uten mulighet til å forsyne bydelens 2,2 millioner innbyggere. Men de vestlige allierte hadde ventet en skarp reaksjon fra den sovjetiske siden, men var helt uforberedt på dette drastiske skrittet.

14. DEBATT BLANT DE ALLIERTE De vestlige allierte sto overfor et vanskelig dilemma. De ville gi opp Vest-Berlin til Sovjetunionen, eller de ville true dem til å oppføre seg? Det første valget var uakseptabelt, siden de bare et år tidligere hadde godkjent Trumandoktrinen og ville ikke gi etter for sovjetisk press allerede i begynnelsen av den nye kalde krigen. Og det andre alternativet hadde potensialetil å utvikle seg til en ødeleggende 3dje verdenskrig, noe som vil gå utover den europeiske befolkningen.

16. Begge alternativene ble derfor ikke godtatt, men det syntes ikke å være særlig mange andre muligheter. Det første alternativet ble eksemplifisert ved den engelske militære guvernøren i Vest-Berlin, Sir Brian Robertson, som foretrakk en oppgivelse av byen, fordi det lengden ville være for farlig og vanskelig å holde på den og det andre alternativet hadde sin sterkeste støttespiller i den amerikanske general Lucius D. Clay.

18. I fravær av andre alternativer valgte Lucius D. Clay å prøve og forsyne millionbyen Vest-Berlin fra luften. I motsetning til veiene på land, så hadde de allierte sikret en kontraktsmessig rett til luftrommet mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Allerede, 25. juni gav Clay ordre om å starte Berlin-luftbroen.

20. 26 juni. 1948, to dager etter starten av blokaden, landet den første amerikanske Douglas C-54 maskinen med mat på FlughafenTempelhof. Det viste seg fort at man måtte finne en måte å optimalisere operasjonen, fordi den var rett og slett for treg.

22. General William H. Tunner fant opp en måte fly på slik at flygerne kunne fly i formasjon, slik at de kunne gli inn og ut etter hverandre på rullebanen. En vanskelig manøvre som krevde god koordinering, men det lyktes.

24. I luftbroens begynnelse hadde man vært i stand til å forsyne 750 tonn last om dagen. Allerede i slutten av juli hadde man nådd opp imponerende 2000 tonn om dagen. Det landet et fly med last hvert tredje minutt.

26. Piloter fra USA, Storbritannia, Frankrike, Australia ble elsket og beundret av en takknemlig vestberlinsk befolkning. Noen av pilotene lagde fallskjermpakker med godterier og sjokolade for barna i byen. Pakker som de kastet ut av vinduene når de fløy over Vest-Berlin. Det var annen type bomber enn Berlin hadde opplevd noen få år før, og flyene fikk raskt kallenavnet "Rosinbomberne".

28. TIDEN ETTER BLOKADEN Vest-Berlins kamp for sin frihet ble en propagandakatastrofe for Sovjetunionen. Vest Berlins befolknings vilje til å stå i mot, til tross for sult og nød på grunn av at en begrenset mengde gods kunne transporteres inn i byen, var et symbol på den frie verdens motstand mot et kommunistisk ufritt og umenneskeliggjørende system.

30. Hele verdens øyne var rettet mot Berlin, og mange likte ikke måten Sovjetunionen behandlet de sivile i Vest-Berlin. Det moralske nederlag reflekterer det faktum at byen faktisk så ut til å lykkes på tross av blokaden.

32. Etter nesten et år etter at den sovjetiske blokaden startet, kunne de første lastebilene og vognene rulle inn i byen igjen. 12. mai 1948 - Blokaden var over. Vest-Berlin hadde gjennom seig vilje symbolisert seg i den karismatiske og mektige SPD borgermesteren Ernst Reuter. Berlinblokadenvar forløperen for de neste 50 årene med historisk utvikling, på lokalt og globalt nivå.

34. På lokalt nivå ble det klart at Berlin for fremtiden etter all sannsynlighet vil igjen være i sentrum av stormaktenes tvister. I verden var det nå helt klart at stormaktene ville begynne en inndeling av verden i Sovjet-vennlige og pro-amerikansk områder. Den kalde krigen kan på mange måter sies å ha startet med blokaden av Berlin.