7. •Husarbeidet var tungt
•Mangel på strøm og
innlagt vann på bygda.
• Mangel på hus og
trangboddhet i
storbyene.
•Mange på vaskemaskiner
og kjøleskap
8. • Forbedre husmødrenes
arbeid.
• Økt kunnskap om husstell.
• Skolekjøkken, husmorskoler,
husmortimen på radio osv.
• Husmora gjorde livet bedre
for barn og ektemann.
• Lettelse å slippe arbeid for
mange kvinner.
9. • Husmora var økonomisk
avhengig av ektemannen.
• Sårbar ved en skilsmisse.
• Arbeiderpartiet hadde en
politikk som sa at en familie
kunne leve på en inntekt.
• Skattepolitikk.
10. •Da barna ble store,
ville mange husmødre
ut i arbeidslivet.
•Tjene penger.
•Kvinnelønningene var
lave.
11. • I mange år etter 1945 ble
mange varer rasjonert.
• Melk, ost og egg ble
rasjonert til 1949.
• Kjøtt, kaffe og te ble
rasjonert til 1952.
• Luksusvarer ble rasjonert
til 1960.
12. •Varemangel i Norge
etter 1945.
•Mangel på det meste.
•Godt utvalgt på alle
varer i Sverige.
•Svenskehandel.
13. • Mangel på
husholdningsmaskiner.
• Importrestriksjoner.
• Kollektive løsninger –
fellesvaskerier og
fellesfryseri.
• Importert små mengder
symaskiner, vaskemaskiner
osv.
14. • Tilrettelegge for produksjon
av norske
husholdningsmaskiner.
• Importrestriksjoner gav
fordeler for norske industri.
• I Sarpsborg produserte KPS
komfyrer og kjøleskap.
• Evalet i Oslo produserte
komfyrer.
15. •I 1957 – Bokreditt som
var det første norske
kredittkortet.
•Lån til møbler og
hvitevarer.
16. • 1960 – salget av biler
frislippes og fjernsynet
innføres.
• Tidlig på 60-tallet bruker folk
penger på fjernsyn og bil.
• Norge blir med i Efta – stor
konkurranse or industrien,
mens et stort antall
utenlandske varer innføres
til Norge.
17. •Rundt 1970 var det
mange utdannede
kvinner som ville ut i
arbeidslivet.
•Fødselstallene begynte å
gå nedover.
•Samfunnet trengte
kvinnenes arbeidskraft.
18. • Mange ekteskap endte i skilsmisse.
• Hvert tredje barn ville oppleve en
skilsmisse før 16 år.
• Like etter krigen ble de fleste barn
født innenfor ekteskapet.
• På 1990-tallet ble over halvparten
av barna født utenfor ekteskap.
• Samboerskapet erstattet
ekteskapet.
19. • PÅ 1980-tallet ble samboerskap et
vanlig alternativ til ekteskapet.
• 5% av kvinnene var samboere på
slutten av 70-tallet.
• På begynnelsen av 90-tallet var
over 20% av kvinnene samboere.
• En del samboere giftet seg etter
hvert.
• Men mange samboerskap har endt
i brudd.
20. • Mange fraskilte kvinner ble
enslige forsørgere.
• Antallet enslige har også økt
sterkt.
• Når fraskilte flyttet sammen ble
det blandede familier – dine,
mine og våre barn.
• Antallet familier uten barn har
økt sterkt.
21. • På 1990-tallet var det mange
kvinner som studerte på
universitetene.
• Kvinner var også de som fikk de
beste resultatene på videregående
skole.
• På 1970-tallet var det mennesker i
storbyene som var best utdannet.
• PÅ 1990-tallet hadde folk på
landsbygda også fått seg god
utdannelse.
22. • Rundt 1970 var mindre enn 50%
av norske kvinner i arbeid.
• Mange kvinner arbeidet deltid.
• Kvinnelønnen var lavere enn
mennenes.
• Etter hvert ble det vanlig at gifte
kvinner begynte å jobbe.
• Småbarnsmødre med
utdannelse søkte seg ut på
arbeidsmarkedet.
23. • Organisasjonen Kvinnefronten ble
startet i 1972.
• Kvinnefroneten hadde 3-4000
medlemmer.
• Den kjempet for kvinners
rettigheter.
• Bladet Sirene kom ut i 1973 og
hadde 35000 abonnementer.
• De arbeidet for å kombinere familie
og arbeid, bestemme selv når de
skulle ha barn og politisk
representasjon.
24. • I 1978 ble det første krisesentret
for kvinner startet i Oslo.
• Det skulle bekjempe vold i
familien.
• Juridisk rådgiving for kvinner (
JURK) ble startet i 1974.
25. • Loven om selvbestemt abort ble
vedtatt i 1978.
• Loven ble vedtatt etter hard
politisk kamp.
• Kvinnene organiserte seg i
Kvinneaksjonen for selvbestemt
abort.
• Motstanderne organiserte i
Folkeaksjonen mot abort.
