Dene siden er laget for elever i ungdomsskolen

1. PIETISMEN

2. Reformasjonen ble innført i Norge i 1537. Pietismen oppstod på 1700-tallet. De mente at den enkelte kristne skulle ta kristenlivet sitt på alvor. Pietismen kom fra Tyskland. Hver enkelt kristen skulle vite hva han trodde på. De hadde kristne møter og husandakter hjemme. Misjon var viktig for pietistene. Det ble viktig med andaktsbøker

3. UNDERVISNING Undervisningen fikk en viktig rolle i samfunnet. I 1736 ble konfirmasjonen innført i Norge for at folk skulle få undervisning i kristendommen. Erik Pontoppidan skrev en bok om konfirmasjonsundervisningen – Sannhet til gudfryktighet. Konfirmasjon betyr bekreftelse eller styrking. Den første skoleloven i Norge ( 1739 ) er et resultat av pietismen.

4. ERIK PONTOPPIDAN

5. Det skulle opprettes skoler i alle bygder. Elevene skulle få undervisning i kristendom og lesing fra syvårsalderen. Det viktigste lærestoffet var Bibelen, Luthers lille katekisme, salmeboka og Pontoppidans spørsmål og svar.

7. FORNUFTEN PÅ FRAMMARSJ Rasjonalismen spredte seg også på 1700-tallet Rasjonalismen betyr fornuftskristendom. Perioden kalles også for opplysningstida. Det ble gjort oppdagelsesreiser og det ble gjort mange nye oppfinnelser. Opplysningstida gjorde at mange forandret syn på kristendommen. Det som kunne bevises, ble regnet som sant. På slutten av 1700-talet var det mange prester i Norge som var rasjonalister.

8. MISJON BLANT SAMER OG INUITTER

9. HANS EGEDE Hans Egede var født i Harstad ( 1686 – 1758). Etter at han var ferdig med presteutdanningen i København, så ville han drive med misjon blant eskimoene på Grønland. Egede skrev et brev til kongen i København der han bad om tillatelse til å drive misjonsvirksomhet. Kongen gav ham ikke økonomisk støtte til misjonsarbeidet. I stedet reiste Egede til Bergen der han samlet inn penger til misjonsvirksomheten. I 1721 reiste Egede til Grønland.

10. HANS EGEDE

11. MØTE MED ET FREMMED SPRÅK Hans Egede bosatte seg i Godhåb. Han satte i gang med å lære seg språket til eskimoene. Sønnen Paul var til mye hjelp. Han lærte seg språket mye raskere enn faren. Hans Egede fikk hjelp av Albert Topp i misjonsarbeidet. Egede døpte sin første eskimo i 1728.

12. INNSATS OG PROBLEMER Egede utarbeidet også kart over Grønland. Han gjorde flere utforskningsreiser på Grønland. Egede skrev også mye om eskimoenes kultur og levekår. I 1728 bestemte danskekongen at han skulle kolonisere Grønland. Han sendte straffanger som skulle bosette seg på Grønland. De gav alkohol til eskimoene og det gav seg ville utslag. I 1733 brøt det ut en pest som tok livet av 2-3000 mennesker. I 1735 døde kona Gjertrud av sykdom, og Hans Egede reiste tilbake til Grønland. Sønnen Paul tok over misjonsarbeidet på Grønland.

14. FORTSETTELSEN I 1737 opprettet Hans Egede en presteskole som skulle utdanne prester og misjonærer som skulle til Grønland. Fra 1776 ble Det kongelige grønlandske handel som skulle drive handel og misjon på Grønland. Selskapet fikk enerett på å drive handel og misjon på øya. Omkring 1800 var alle eskimoene på Grønland døpt. I 1814 ble Grønland dansk.

15. THOMAS VON WESTEN I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet av Kong Fredrik 4. De skulle drive med misjon hjemme i Danmark og i utlandet. I 1715 ville Misjonskollegiet starte misjon blant samene. Nordmannen Thomas von Westen meldte seg frivillig til å misjonere blant samene.

16. THOMAS VON WESTEN

17. Norge og Sverige var uenige om hvor grensene gikk i sameland. Danskene hadde planer om å bygge skoler og kirker i samenes områder. Etter hvert ville dermed disse områdene bli danske.

19. URBEFOLKNINGEN I NORD Samene er urbefolkningen som bor i Sapmi. Dette området utgjør deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. I dag finnes det 50 – 80 000 samer. Halvparten av dem snakker samisk. Man tror at samene allerede på 1000-tallet kom i kontakt med kristendommen. Men de fortsatte likevel med å dyrke sin naturreligion. Det var svensker og russere som gjorde kristendommen kjent for samene.

21. SAMISK RELIGION Den gamle samiske religionen var en naturreligion. I samenes verdensbilde spilte naturen en viktig rolle. De tilbad sola, tordenen, vinden, månen, fjell, innsjøer og steinblokker. De døde tok bolig i åndeverdenen saiva der de kunne ha innflytelse på livet til de levende. Åndene hadde også stor påvirkning på jakt og fiske.

22. TUNNSJØGUDEN

23. En sjaman er en person som er en mellommann mellom åndeverdenen og vår verden. En sjaman eller noaide kan påvirke åndene. Han bruker en runebomme ( tromme) for å komme i kontakt med åndene. Åndene kunne påvirkes gjennom offer. Spesielle steder i naturen hadde forbindelse med åndene. Her ofret samene deler av reinen. Bjørnen ble regnet som et hellig dyr.

24. RUNEBOMME

25. MISJONSARBEIDET Thomas von Westen gjennomførte tre store misjonsreiser til Nord Norge Westen la vekt på personlig omvendelse. Det vil si at de skulle vende seg bort fra den gamle religionen og vende seg til den nye. Når Westen kom til et område, så måtte samene møte opp. Westen brukte ofte flere dager på å omvende en person. Westen klarte omvende flere tusen samer til kristendommen.

26. HANS NILSEN HAUGE HANS NILSEN HAUGE

27. KONVENTIKKELPLAKATEN I 1741 fikk Norge en lov som ble kalt Konventikkelplakaten. Konventikkel betyr et privat kristent møte. Plakat betyr lover og påbud fra kongen. Loven bestemte at prestene skulle ha kontroll med alle kristne møter. Loven gjorde det vanskelig for folk som ikke var utdannet prester å holde kristne møter.

28. KONVENTIKKELPLAKATEN

29. BONDEGUTTEN FRA ØSTFOLD Noen år før 1814 ble en ung gutt fra Østfold kjent over hele landet. Han reiste rundt i landet og holdt kristne møter. Mannen het Hans Nilsen Hauge. Han fortalte at folk måtte ta kristenlivet alvorlig. De som trodde på Gud skulle hjelpe andre.

30. EN MERKELIG OPPLEVELSE. Hans Nilsen Hauge ble født i 1771 og han døde i 1824. Han hadde fått en kristen oppdragelse. I 1796 ble Hauge utsatt for en merkelig opplevelse mens han var ute på åkeren. Han fikk et syn fra Gud som sa at han skulle være god mot sine medmennesker og spre Guds budskap. Det var et kall fra Gud.

31. INDUSTRI OG LITTERATUR Hauge mente at tid, krefter og penger tilhørte Gud. Når han gikk langs landevegen, så brukte han å strikke. På Vestlandet og i Nord Norge handlet han med fisk. I Nedre Eiker drev han en papirfabrikk. Han hjalp flere kjente med å starte egen virksomhet.

33. Hauge skrev også mange bøker. Han ble faktisk sin tids største forlegger. Hauge kjøpte også et trykkeri i Kristiansand. Han laget en egen salmebok, bønnebok, en katekismeforklaring og flere andre bker. Hans Nilsen Hauge skrev til sammen 35 bøker og hefter. De ble trykt i til sammen 500 000 eksemplarer.

34. HUSMØTER OG VEKKELSE Når Hauge kom til en bygd, så brukte han å holde kristne møter i heimen til Folk. Han talte til dem, folket sang salmer og bad. Etter at Hauge dro videre, så fortsatte lokalbefolkningen med å holde møter. Andre folk begynte også å reise omkring å holde møter. Kvinner talte også i forsamlingene.

35. HAUGIANERNE

36. ARRESTASJON Hauge mente at at kristne skulle få lov til å samle hvor som helst og når som helst. Hauge mente også at alle skulle få forkynne Guds ord. Det var sjelden at Hauge hadde tillatelse til å holde kristne møter. Han måtte sitte over 10 år i fengsel fordi han hadde brutt konventikkelplakaten.

38. KONVENTIKKELPLAKATEN I 1842 ble Konventikkelplakaten opphevet.

39. LÆSTADIUS OG LÆSTADIANISMEN

40. LARS LEVI LÆSTADIUS Lars Levi Læstadius var prest i Karesuando i Nord Sverige. I 1844 hadde han en åndelig opplevelse som forandret måten hans og forkynne på. Det førte til en vekkelse ( mange blir kristne ) i menigheten hans. Denne vekkelsen spredte seg til Norge. Læstadius var en meget god taler.

41. KAUTOKEINOPPRØRET I 1852 Samene i Kautokeino kom i konflikt med øvrighetspersonene i bygda etter å ha hørt Læstadius preke. De kritiserte presten for ikke å leve etter Guds ord. Presten var venn med folk som stjal landområder fra samene og med brennevinshandleren. Brennevinet skapte store problemer blant samene.

42. Presten ble utskjelt for å løpe djevelens ærend, og en gudstjeneste i Skjærvøy ble forstyrret. Flere av samenes ledere ble arrestert, og et stort antall rein ble tatt. Konflikten toppet seg i 1852 da et stort antall samer gjorde opprør. Lensmannen og brennevinshandleren ble drept, mens presten ble pisket.

43. Fem samer fikk dødsdom, mens andre samer fikk lange fengselsdommer. Aslak Hætta og Mons Somby ble halshogd.

44. LÆSTADIANERNE Læstadianismen spredte seg til bygder i Troms og Finnmark.