Innføring ny vergemålslov - Del 1: Hva, hvem og hvorfor?
•Descargar como PPTX, PDF•
0 recomendaciones•928 vistas
Innføring i ny vergemålslov
Recomendados
Recomendados
Más contenido relacionado
Destacado
Destacado (20)
Innføring ny vergemålslov - Del 1: Hva, hvem og hvorfor?
- 1. 1 INNFØRING NY VERGEMÅLSLOV Kristine Enger, fagdirektør DEL 1: Hva, hvem og hvorfor?
- 2. 2 Vergemålsreformen • Ny vergemålslov ble vedtatt av et enstemmig Storting våren 2010 • Ikrafttredelse 1. juli 2013, Fylkesmannen tok over. • Verdigrunnlaget i loven: • Verdighet, integritet og minste inngreps prinsipp MÅL: Styrke rettstryggheten og rettlikheten for de som ikke kan ivareta sine egne interesser.
- 3. Fra forarbeidene til loven Ot.prp.nr. 110 (2008-2009) side 7: «Alle mennesker har evnen til å ha rettigheter og plikter, men ikke alle har evnen til å selv foreta handlinger som stifter rett eller pådrar ansvar. Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet.» 3
- 4. 4
- 5. 5 Fire reformer i en reform Regelverks-reform Holdningsreform Kvalitets-reform Organisasjons-reform
- 6. 6 Hva er Fylkesmannen? • Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringen sine vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp i Rogaland. Oppgavene er i hovedsak veiledning, tilsyn og klagebehandling rettet mot enkeltpersoner, kommuner og bedrifter. • Fylkesmannen i Rogaland er ein organisasjon med ca. 160 tilsette.
- 7. 7 Hvem er fylkesmannen? • Også til teneste for deg .... "Vi tar vare på Rogaland ved å leggje til rette for utvikling og medverke til å samordne statleg verksemd i fylket. Fylkesmannen arbeider til beste for alle som bur i fylket. Det gjer vi ved å behandle sakene rett og raskt og ha ein open og imøtekommande haldning til alle som vender seg til oss." Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa
- 8. 8 Litt om holdningsreformen Framtidsfullmakter – autonomi… • Personens verdighet og integritet i sentrum for vergemål: • Samtykket står sentralt – både knyttet til oppretting av vergemål, mandat, valg av verge og om midler skal forvaltes (§ 20 + § 48) • Vergens plikt til høre (§ 33) • Vergens plikt til å gjøre… (§33) • Vergen skal ivareta interessene til personen (§ 31)
- 9. 9 Litt om kvalitetsreformen • Ny organisasjon – profesjonalisering av alle ledd • Fylkesmannen førstelinje • Spesialisert og sentralisert klage- og tilsynsorgan • Faste verger • Datastøtte, vergemålsportalen www.vergemal.no
- 10. 10 Birkebeinerne – en vergehistorie?
- 11. 11 Hvem gjelder loven for • Mindreårige, 0-18 år • Voksne • med rettslig handleevne og samtykke kompetanse • faktisk sett uten samtykkekompetanse • fratatt rettslig handleevne
- 12. 12
- 13. 13 Ikke bare vergemål… Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte: • legalfullmakt (nærståendes representasjonsrett) • framtidsfullmakt • vergemål Mer selvråderett for den enkelte, avlaste og derved frigjøre tid i vergemålsmyndigheten til de tunge sakene.
- 14. 14 Litt om legalfullmakten • Sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred, ikke i stand til å ivareta sine økonomiske interesser • Økonomiske disposisjoner knyttet til bolig, daglig underhold og skatter/avgifter • Ektefelle/samboer, barn, barnebarn og foreldre
- 15. 15 Litt om framtidsfullmakten • Opprettes av personen selv, utføres av utnevnt fullmektig. • Sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred, ikke i stand til å ivareta sine økonomiske interesser • Bistand på de områdene som følger av fullmakten – kan være mer omfattende enn et vergemål
- 16. Framtidsfullmakt: eksempel • ”Framtidsfullmakt 29.05.14 • Jeg vil at min sønn Hans skal være min framtidsfullmektig og styre mine saker 16 i økonomiske forhold. • Jeg vil at alt skal ordnes slik jeg pleier, og at alle mine barnebarn skal få kr 1000,- til jul og bursdag, samt kr 10 000 til dåp, konfirmasjon og bryllup. • Ett år etter at min kone og jeg har fått varig opphold på pleieinstitusjon el., ønsker jeg at mine verdipapirer og faste eiendommer skal selges og at verdiene skal fordeles likt mellom mine arvinger, om arvingene ønsker dette.” • Peder Ås (egenhendig underskrift i to vitners nærvær) • Vitner: Marte Svenneby og Ola Nordmann (underskrift)
- 17. 17 Litt mer om vergemål • Offentlig - delvis offentlig finansiert, mange må betale for sin egen verge • Vedtak istedenfor avtaler • Hjelpe og støtte –sikre verdier og interesser på det økonomiske og personlige området
- 18. 18 Samspillet vergemål og fullmakter vergemål legalfullmakt vergemål fremtidsfullmakt
- 19. 19 Oppstart av en vergemålssak melding eget tiltak begjæring Fylkesmannen/ lokal vergemålsmyndighet
- 20. 20 Begjæringsrett § 56 • Personer med begjæringsrett: • -personen selv • -ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken • -behandlende lege/tilsynslege Bortsett fra legen, så blir den som begjærer vergemål part i saken.
- 21. 21 Meldeplikt for institusjoner mv. § 57 • Plikt for: -institusjon der personen er innlagt -boform med heldøgns omsorg og pleie -ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester uten for institusjon
- 22. 22 Nærmere om meldeplikten – f §14 • Skal begrunnes som begjæringen, i tillegg: • vurdering av behov for fratakelse av rettslig handleevne • om mulig forslag til en eller flere personer som anses egnet til å være verge Gjelder også ved endring av vergemålet.
- 23. 23 3 grunnvilkår for vergemål § 20 Vilkår knyttet til personens medisinske tilstand • Sinnslidelse – herunder demens • Psykisk utviklingshemming • Rusmisbruk* • Alvorlig spilleavhengighet* • Alvorlig svekket helbred • Ikke er i stand til å ivareta sine interesser, konkret behov - årsakssammenheng
- 24. 24
- 26. 26 Enslige, mindreårige asylsøkere • mindreårige – stort sett mellom 15 og 18 • enslige, dvs. uten foreldre • asylsøkere: • får en representantordning, dvs. en forsterket og tilpasset vergeordning for den første fasen de er i landet. • flyktninger: fått opphold, bosettes og får verge
Notas del editor
- Erstatter umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Å bygge opp en effektiv forvaltning er også formålet med reformen. Forslag til forskrifter har vært på høring, men forskrifter er ikke fastsatt. (Omtale av «forskrifter» vil referere til dette forslaget. Disse kan bli endret. Litra f foran en paragraf henviser til dette forslaget.)
- Hvorfor synes jeg den første setningen her er så flott? Jo, det er fordi den peker på menneskeverdet, på at vi er like mye verd uansett om vi har evnen til å ivareta oss selv eller ikke på ulike områder.
- Summegruppe: Kan du tenke deg situasjoner i ditt liv der du vil kunne bli verge?
- Dette er Knut Bergliens kjente maleri fra 1869. Gutten er Håkon Håkonsson, uekte sønn av Håkon 3 Sverreson, barnebarn til Kong Sverre og arving til den norske tronen. Det er vinteren 1205 – 1206 og det er borgerkrig i Norge. De to birkebeinerne Torstein Skeivla og Skjervald Skrukka, tok kongesønnen på to år over i sikkerhet til Østerdalen. Hans mor kom i et større følge etter. Sammen med sin mor nådde han Nidaros der den regjerende kongen Inge Bårdsson styrte. Han ønsket gutten og moren velkommen. Da Kong Inge Bårdsson døde i 2017, ble hans halvbror Hertug Skule Håkon sin formynder (og senere svigerfar). Den tolv år gamle og umyndige Håkon kunne ikke da overta noen selvstendig styring av hær eller rike. Håkon Håkonsson ble Norges konge og hersket lengre enn noen konge før ham og over det største kongeriket landet noensinne har vært (både Færøyene, Island og Grønnland lå under kronen).
- Summegruppe: Når vil du selv kunne få behov for en verge?
- Tenk at du jobber på en institusjon med mange eldre/demente personer eller i hjemmetjenestene? Hvilke tegn skal du se etter for å vurdere om det er behov for en verge og dermed for å melde i fra til Fylkesmannen? Svar inspirert av mangeårig helse- og sosialsjef i en kommune i Rogaland som også jobbet tidligere i overformynderiet: Får personen det han eller hun trenger? Er det en ordning der noen tar seg av de økonomiske forholdene som familien er omforent om, uten noen konflikter? Er svaret JA på begge disse spørsmålene er trolig ikke behovet for verge tilstede. Er svaret NEI på ett av disse spørsmålene kan behovet for verge være tilstede. HUSK: Ikke alle demente trenger en verge – nærståendes representasjonsrett kan være tilstrekkelig. Informasjon til pårørende om vergeordningen likevel viktig – egne brosjyrer. Sårt å få kunnskap om en slik ordning i etterkant.