6. Petroleumsvirksomheten En bærebjelke i norsk økonomi Bruttonasjonalproduktet (BNP) 26,9% Statens inntekter 37,0% Samlede bruttoinvesteringer Samlet eksport 1) 23,1% 51,7% Kilde: SSB og Finansdepartementet 1) Omfatter olje, gass og rørtransporttjenester
7. Olje- og gassindustriens på norsk sokkel: Står foran betydelige utfordringer Kilde: OD ressursregnskap 2008 1) inklusiv Oseberg Vest 21% 51% 66% 97% 23% 6% 6% 100% Mill. Sm 3 oljeekvivalenter
13. Investeringsprognose for norsk sokkel fordelt etter type påløpt kostnad Milliarder 2009-kroner Kilde: Econ Pöyry/OLF November 2009
14.
15.
Notas del editor
Den eneste landsforeningen med hovedkontor utenfor Oslo.
Men først litt bakgrunn… Prosentandeler 2008
De store oljefeltene, elefantene, tømmes Figuren viser De syv største på norsk sokkel Goliat er tatt med for å illustrere at de feltene vi bygger ut nå er betydelig mindre enn tidligere utbygginger Oljeproduksjonen har falt med ca 30 prosent Økt gassproduksjon og høy oljepris har kamuflert dette Nå faller også totalproduksjonen Myndighetene ambisiøse mht produksjon i 2030
Til tross for internasjonal lavkonjunktur og større usikkerhet har aktivitetsnivået på norsk sokkel holdt seg høyt også i 2009 Det illustreres ikke minst ved en rekordhøy leteaktivitet. Hittil i år er 64 (61) brønner ferdigboret, mens 7 (8) er under boring. Allerede nå kan vi konstaterer at dette er det høyeste antall letebrønner som har blitt boret i et kalenderår på norsk sokkel
Vi gjør stadig nye funn på norsk sokkel. Funnraten har vært økende over tid, og de siste årene har vi gjort funn i mer enn halvparten av letebrønnene som bores. Problemet ligger i at funnene vi gjør blir stadig mindre, noe denne figuren illustrerer. Gjennomsnittsstørrelsen siste tiår er på 6 millioner Sm3, mot et snitt på 77 millioner det første tiåret på sokkelen. I siste 10-årsperiode har ressurstilveksten fra nye funn utgjort under 30 prosent av det vi har tatt ut fra norsk sokkel Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at det ikke har vært åpnet nye områder for leting på norsk sokkel de siste 15 årene (siden 1994) I Tillegg: Små funn er vanskelig å kommersialisere (små ressurser, kort driftstid). Mange små funn blir derfor ikke bygd ut. Små funn er sårbare for endringer i rammebetingelser (for eksempel fall i oljeprisen)
Oljenæringen gis tilgang til areal gjennom de såkalte TFO-rundene (siden 2003) og de ordinære konsesjonsrundene De årlige TFO-rundene (tildeling i modne områder) er viktig for å sikre at ressursene hentes ut innenfor infrastrukturens levetid. Har vært et viktig ”innsteg” for nye selskaper på norsk sokkel Interessen blant selskapene er fortsatt god, og i årets runde søkte 44 selskaper (mot 47 året før) Det søkbare arealet ble imidlertid ikke utvidet sammenliknet med fjorårets runde 21. Konsesjonrunde har nylig blitt utlyst, og vi er fornøyd med at utlysningen (vs 20.runde) følger timeplanen. Vi er mindre fornøyd med at utlysningen ikke gir tilgang på nye arealer sammenliknet med forrige runde, og at hvert selskap bare kan nominere 15 blokker
Denne figuren illustrerer noe av den utfordring vi står overfor på norsk sokkel Den illustrerer produksjonsprofilen for norsk sokkel etter hvilken tidsperiode funnene er gjort Vi vil kunne holde dagens produksjonsnivå fram til rundt 2020, før vi går inn i en fallende trend. Fra midten av neste tiår vil vi produsere mer gass enn olje. Også det neste tiåret vil funn gjort fram til slutten av 1980-tallet dominere produksjonen, og så sent som i 2030 vil produksjonen fra disse funnene utgjøre 35% av samlet produksjon. Myndighetenes produksjonsprognose utgjør også en viktig parameter for statens inntekter fra oljevirksomheten, og fra 2020 vil disse inntektene i økende grad være avhengig av funn som vi ennå ikke har gjort I 2030 anslås funn gjort etter 2008 å utgjøre hele 42% av produksjonen fra norsk sokkel Erfaringen fra norsk sokkel viser at det i gjennomsnitt har tatt 15 år fra tildeling av nye utvinningstillatelser til produksjon. Det haster dermed med å gjøre nye, helst større funn, dersom aktivitetsnivå og inntektsstrøm skal opprettholdes
Kostnadsnivået på norsk sokkel utgjør en utfordring, men vi har så langt savnet gode tall for utviklingen i makro. Ønsket bedre kunnskap om den historiske utviklingen og ha et redskap for å kunne si noe om framtidig utvikling. Har i samarbeid med ECON Pöyry utviklet en kostnadsmodell for norsk sokkel. Vi presenterer resultatene fra denne i rapporten, og foretar for første gang en splitt av investeringsanslag på pris- og volumeffekter Modellen viser at at den samlede kostnadsveksten på norsk sokkel har vært på nær 80% fra 2004 til 2008. Vi har for prognoseperioden gjort beregninger basert på 3 ulike scenarier: (Oljepris 50,75,110) (IMF global BNP og norsk lønnsvekst) Forventet bane innebærer at det samlede kostnadsnivået går noe ned i 2009, før det igjen stiger svakt fram mot 2013 Høy bane: +20 Lav bane: -15-20
Det har i den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt investeringsutsiktene på norsk sokkel, utsatte prosjekter, og slanke ordrebøker i leverandørindustrien I den prognosen vi nå presenterer (i samarbeid med ECON) har vi så langt mulig forsøkt å sette sammen de signalene som kommer både frå oljeselskaper og leverandører, men det vil fortsatt gjenstå usikkerhet knyttet til infasing av nye prosjekter 2009 vil bli et rekordår for investeringer på norsk sokkel, med et anslag på 129 milliarder kroner. Investeringene ser deretter ut til å kunne falle i 2010 (118 mrd) til en bunn i 2011 på 105 mrd. Investeringene vil deretter kunne ta seg noe opp igjen i 2012 (120) og 2013 (113). De neste par årene er det i første rekke aktivitet knyttet til nye feltutbygginger som vil falle, mens vi gjennom hele perioden vil se gradvis lavere leteinvesteringer. Aktivitet knyttet til felt i drift vil holde seg bedre oppe Oppsummert: Et fortsatt høyt investeringsnivå i perioden, men særlig de neste par årene vil bli krevende for en samlet petroleumsnæring
Gjennom 40 år har fellesskapet nytt svært godt av fruktene av petroleumsvirksomheten. De politiske beslutningene som skal tas i nær fremtid vil være avgjørende for hvordan petroleumsvirksomheten vil bli neste 40 årene. Sammenhengen mellom tilgang til nye og attraktive arealer OG videreføring av Norges viktigste industri kan ikke understrekes nok. Det kan til tider virke som om enkelte tror vi kan drive butikk uten å ha noe å selge. Det kan vi ikke. Industri er basert på fakta og forvaltning av tilgjengelige ressurser, ikke ønsketenkning. Færre drivverdige funn medfører etter hvert lavere produksjon. Lavere produksjon får direkte konsekvenser for arbeidsplasser, statlige inntekter samt utviklingsmuligheter for våre kompetansemiljøer. Alt henger nøye sammen. Vi har også et viktig ansvar for å formidle verdens reneste petroleum til verdensmarkedet. Markedet er blindt og kjøper fra produsentene som tilbyr olje og gass uten nødvendigvis se på hvor ren produksjonen faktisk er. Norge er derfor den selvsagte tilbyder og må opprettholde produksjonen. Som energinasjon står vi overfor en rekke store utfordringer, men ikke så store at det ikke kan løses gjennom dialog og åpenhet. Tilgang til nytt og attraktivt leteareal er selvsagt svært viktig, både på kort og lang sikt. Det samme er en langt tydeligere politisk strategi enn det vi har sett de siste årene. Det er ganske greit å forholde seg til rødt eller grønt lys, men når det over lang tid viser gult blir situasjonen meget uforutsigbar. Derfor knytter jeg store forventninger til både forvaltningsplanen og petroleumsmeldingen som er lovet. Det er nå 40 år siden funnet av Ekofisk, et funn som ble startskuddet på Norges oljehistorie. Det krevde politisk mot og fremsynthet for å få dette på plass. Historien gjentar seg. Vi står igjen ved et veiskille hvor det kreves tydelige valg. Mitt håp er at norske politikere tør å ta modige valg, at de ikke stenger døren til fremtiden.